johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    facebook ingunn brekke

    PS.

    Her er mer om dette:

    Du og Ingunn Brekke har ikke kontakt på Facebook
    Jobber for Citycon Norge
    Bosted: Drammen, Norway
    • Samtale startet 28. desember 2009
    • Erik Ribsskog
      28.12.2009 05:23
      Erik Ribsskog

      er du kusina til Viggo?
      Jeg hørte at søstra mi, Pia Ribsskog, sa for noen år siden, at Viggo var i USA som en gigolo.
      Er du sikker på at alt står bra til med Viggo?
      Jeg har ikke noe kontakt med familien, spesielt ikke søstra og faren min, men jeg tenkte jeg kunne si fra, mens jeg hadde sjangsen.
      Stemmer det at faren din er bussjåfør eller?
      Er du fra Bergen?
      Jeg hadde en sjef fra Bergen, her i Liverpool, som var forfærdelig, og het Vivian Steinsland.
      Hu skrev fæle e-poster osv.
      Her er mer om dette:
      http://www.scribd.com/doc/4744433/scan162
      Hun var som en slavedriver, vil jeg si, men det står mer i den gruppen på Scribd, eventuelt.
      Bare tenkte jeg skulle sende en advarsel-melding angående søstra mi, Pia Ribsskog og Viggo.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      14:24
      Erik Ribsskog

      Hei igjen,
      så nå, i Drammens tidende, at du er samboer, med ordføreren, i Drammen.
      Har jeg forresten møtt deg, i bryllupet til Viggo Snoghøj, (min fars eldste stesønn), og flyvertinne Greta, (fra Danmark), i Køge, på midten av 80-tallet?
      Bare lurte.
      Jeg er sønn av Arne Mogan Olsen som er samboer med din tante Haldis.
      Jeg har bedt ei tingrettsdommer Høisæther, om å oppløse et sameie, som jeg er deleier i, i 2011.
      Men hu har fortsatt ikke gjort en ‘dritt’, (som de sier).
      Jeg lurte på om du har mulighet til å purre litt, på henne, for meg.
      (Siden at du bor i Drammen, mener jeg).
      Jeg har ikke så mye kontakt med faren min, Haldis og Christell, osv.
      Jeg har også vært såvidt innom Unge Høyre, i Oslo, i 1991.
      En Magne Winnem fra Røyken, dro meg med, på kurs og møte, i Høyres hus, i Stortingsgata.
      Og Jan Tore Sanner var kursleder, (sånn som jeg husker det), og han dro også med Winnem og meg, til et møte, i en slags valgkamp-komite, (før skolevalget, det året).
      Jeg har omsorgssvikt-sak, mot min far, (som lot meg bo alene, på Bergeråsen, fra jeg var ni år), så har ikke så mye kontakt med han.
      Jeg visste ikke at Christell sine søskenbarn hadde flytta etter henne, til Drammen.
      Jeg gikk et år, på en samarbeidsavtale, i Drammen, (på Gjerde), 88/89.
      Og jobba også deltid, det året, på CC Storkjøp, (som vel seinere har blitt til Rimi, blant annet).
      På forhånd takk for eventuell hjelp!
      Mvh.
      Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    asbjørg leknes facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    Du og Asbjørg Leknes har ikke kontakt på Facebook
    Bosted: Bergen, Hordaland
    • Samtale startet i dag
    • Erik Ribsskog
      10:56
      Erik Ribsskog

      Hei,
      bare lurte på, om det var du og Jan Leknes, som var i middagsselskap, på Gulskogen, (hos min far og Haldis), skoleåret 1988/89.
      (Dere sa til meg og min søster Pia at vi burde bare røyke og drikke så mye vi orka.
      Noe sånt).
      Det er nemlig også et annet mysterium.
      Hvem var det som lagde høl i vannsenga mi?
      Var det Christell sin halvsøster Linda Humblen, (med kavaler), eller var det Christell sin halvbror Bjørn Humblen, (med frue).
      Bare lurte på hvem jeg hadde på besøk.
      Det ble litt mye for meg, denne helgen.
      For din yngre søster Haldis, som vanligvis aldri var, i Leirfaret, (hvor jeg måtte bo aleine, fra jeg var ti år), hu var oppe hos meg, (sammen med min far), på fredagen, og lagde noe slags suppe, som stod og putra, på komfyren ‘min’, i mange timer, (av en eller annen grunn).
      Og så var det med vannsenga.
      Og hvorfor skulle jeg nå i dette middagsselskapet med folk jeg ikke kjente, (for jeg bodde jo ikke nede hos Haldis engang).
      Og hvorfor skulle jeg i middagselskap, når ikke Christell skulle det.
      Og Haldis hadde også satt, en fryser, foran varmovnen, på mitt andre soverom.
      Og jeg var vant til å ligge, i en varm vannseng, så jeg var frøsen og nærmest i sjokk, denne lørdagen, da.
      Så derfor dro jeg ikke på jobb, på CC Storkjøp.
      Noe jeg er litt flau over nå.
      Men det ble for mye for meg, rett og slett, og jeg ble også, litt uggen, av å sove, på det kalde rommet.
      Men dere hadde også butikk, husker jeg, at dere sa, (og jeg har lest, i en bygdebok, at dette var en forretning i Fridalen, i Bergen).
      Og jeg har seinere jobba som butikksjef, i Rimi.
      Så jeg veit at det kan være vanskelig å komme fra, noen ganger.
      Men dere hadde kanskje betrodde medarbeidere, som passa butikken.
      Hvis ikke dere hadde stengt på lørdager, da.
      Var dette en matbutikk, forresten.
      Hvis det er lov, å være nysgjerrig.
      For er litt interessert, i butikker, (etter at jeg begynte som butikkleder, på 90-tallet, for å si det sånn).
      Jeg jobba også sammen med ei Viviann Steinsland, fra Bergen, hos Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, i 2006.
      Og hu var en pest og en plage, å ha som sjef, må jeg si.
      (Jeg har arbeidssak).
      På forhånd takk for eventuelt svar, på dette.
      (Har ikke noe særlig med min far og Haldis, som liksom er hans tredje familie, må man vel si, som jeg ikke egentlig er i dag).
      Men hadde vært artig, å funnet ut mer om, hvem jeg hadde på besøk, (80-tallet), og hvem jeg var i middagsselskap sammen med, liksom.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Onkel Runar kunne ikke ha bodd, på Svalbard. For han drakk en kasse øl i uka og en kasse øl i helga, (husker jeg at han sa, da han bodde, på Pepperstad, i Vestby, på begynnelsen, av 80-tallet, (en gang, jeg var med, min far dit)). Og min far, drikker vel dobbelt så mye, som Runar igjen. Så min far kunne heller ikke bodd, på Svalbard, (vil jeg si). Noe sånt

    kunne ikke bodd på svalbard

    http://www.dinside.no/okonomi/her-har-nordmenn-en-manedlig-drikkekvote-pa-alkohol/61560313

    PS.

    Jeg tror ikke, at onkel Runar løy, da han snakka om, hvor mye han drakk.

    (Den gangen, på Pepperstad).

    For jeg husker, at jeg noen ganger var, borte hos bestemor Ågot, på Sand.

    Under noen av Runar og dem, sine helgebesøk der, (på 70/80-tallet).

    Og da, var det sånn, (husker jeg).

    At onkel Runar ganske ofte, (mens han satt, i stua, til Ågot), ville ‘kommandere’, sine unger, (som oftest sin eldste sønn Ove, sånn som jeg husker det), til å hente, en kald øl til han, (en 0.33 liters flaske, av et eller annet merke, muligens Ringnes), i kjøleskapet, (til Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men når det gjelder min far, så er det mye vanskeligere å si, hvor mye han drikker, (i løpet av en uke), vil jeg si.

    Jeg husker at bestemor Ågot, noen ganger kommenterte, om dette, (på 80-tallet).

    Og da sa hu, at min fars samboer Haldis Humblen, (som hadde jobba, på en kro, i Danmark vel, da hu var gift, med Søren Snoghøj, på 50/60-tallet, var det vel antagelig).

    Hu fylte opp, i glassene, (til sine gjester), før glassene var tomme.

    Så folk mista oversikten, over hvor mye de drakk, (klagde Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og en gang, på den tida, som jeg studerte, det første året, på NHI, (i Oslo), studieåret 1989/90.

    Så dro jeg innom faren min og dem, (i Tordenskioldsgate, i Drammen), på vei, til et helgebesøk, hos bestemor Ågot.

    Og da, så stod det, noen stillaser, utafor vannsengbutikken, (til faren min og Haldis), i Tordenskioldsgate, (husker jeg).

    Og det var sånn, at ingen åpna, da jeg ringte på.

    Men jeg, (som da fortsatt var tenåring vel), bestemte meg for, å prøve å klatre opp, på dette stillaset.

    For å se, om det var noen hjemme.

    (Og at de ikke hørte ringeklokka).

    For jeg hadde liksom tenkt, å besøke faren min og Haldis, (av en eller annen grunn), da.

    Og jeg kan kanskje ha vært, litt sur, siden at min søster Pia, hadde sagt til meg, at min far, ikke lenger ville støtte meg, med så mye husleie-penger lenger, inne i Oslo.

    (Noe sånt).

    Og da var faren min sin regnskapsfører, (fra Olleveien, på Bergeråsen), på besøk, (i Tordenskioldsgate), husker jeg.

    Og da, så ble jeg også, servert øl der, (etter at jeg hadde hoppa inn, på kjøkkenet, hvor min far og dem satt), husker jeg.

    Og da var det sånn, (husker jeg), at Haldis serverte øl, på akkurat den måten, som min farmor hadde forklart om, noen år tidligere.

    Så det var vanskelig, å holde oversikten, over hvor mye øl, som man drakk, (husker jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og jeg husker også, fra det året, som jeg var utvekslingselev, i Drammen, (skoleåret 1988/89).

    (For da satt jeg på, med min far og Haldis, tilbake til Bergeråsen, en del ganger).

    At min far drakk øl, (fra grønne 0.7 liters-flasker, var det vel, som oftest), både på jobb, (i vannsengbutikken).

    Og også i bilen, (mens han kjørte), på vei hjem, til Bergeråsen.

    Men mest drakk han nok, nede hos Haldis, (hvor han bodde, fra 1980), vil jeg nok tro.

    Og der var sjelden jeg.

    Så det er vanskelig for meg, å gjette på, nøyaktig hvor mye, min far drakk/drikker, (iløpet av en uke).

    (For det er ikke sånn, at min far, har forklart, om dette.

    På samme måte, som onkel Runar gjorde, (for eksempel), den gangen, på Pepperstad).

    Men min far drakk/drikker nok, minst like mye, som onkel Runar, (hvis jeg skulle tippe).

    Så min far, kunne nok heller ikke ha bodd, på Svalbard, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her kan man se, at Haldis sin første ektemann, (Søren Snoghøj), var en dansk hotelldirektør, (og Haldis fløy visst da rundt, (ifølge bestemor Ågot), og helte øl, i glassene, til alle gjestene, (mens de åt osv.), eller noe i den duren):

    dansk hotelldirektør

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html

    PS 6.

    Jeg har skrevet om, på bloggen tidligere, (blant annet), at de, (fra Vestlandet), som var med, på middagsselskap, (som jeg måtte være med på), i Gulskogen, skoleåret 1988/89.

    Var Haldis sin eldre bror Rasmus Brekke og hans kone Aagoth Wille, (fra Bergen).

    Men dette kan også ha vært, Haldis sin storesøster Asbjørg og hennes ektemann Jan Leknes, (fra Fana), tenker jeg nå, (når jeg ser på bildet, i PS 5).

    (For dette var, noen ‘butikk-folk’, (husker jeg).

    Og det står, (på bildet, i PS 5), at Jan Leknes, har/hadde forretning, i Fridalen).

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    • Samtale startet 18. desember 2015
    • Erik Ribsskog
      18.12.2015 18:42
      Erik Ribsskog

      Hei,
      er det dere som bor på Granum, (i Rømminga, i Vestmarka)?
      Vi leide Urdheim av dere, på 70-tallet.
      Der det er skolemuseum nå, vel.
      (Hvis jeg ikke surrer, i ‘slektsforskinga’ mi, (eller hva man skal kalle det), da).
      Var det dere som eide det, på 70-tallet og?
      Hvordan var det mora mi fant det?
      Hadde dere annonse i Aftenposten, eller kjente dere min morfar Johannes Ribsskog kanskje?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
      PS.
      Jeg var han som satt ut grøt til nissen, ved vedskjulet, (eller hva det var), til den gamle skolen, på julaften, i 1973.
      Var også en tur, og hilste på budeia, (mens hu måkte møtt), på Rømminga gård, som lå cirka hundre meter unna, vel.
    • I dag
    • 15:45Elisabeth Aske har godtatt forespørselen din.
    • Elisabeth Aske
      15:47
      Elisabeth Aske

      Hei. Meldingen din forsvant for meg, men fant den igjen nå.
      Vi kjøpte Vestmarkveien 381 høsten 2011, så vi vet ikke så mye om historien bak. Veldig gøy å høre litt om det.
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      21:57
      Erik Ribsskog

      Hei,
      takk for svar!
      Jeg var bare tre år, da jeg bodde der.
      (Vi flytta til Østre Halsen, (og Storgata), like før, jeg fylte fire år, vel.
      Noe sånt).
      Vi bodde visst, i Vestmarkveien 279, (får jeg det til å bli, når jeg ser, på Seeiendom.no nå).
      Men disse husene, lå bare noen få meter, fra hverandre.
      Og jeg husker fortsatt vagt, han karen som bodde, i Vestmarkveien 281.
      Jeg trodde lenge, at vi leide, av dem i 281.
      Men hvis jeg husker riktig, så leide vi, av et vel, (eller noe i den duren).
      Og der vi bodde, så het det Urdheim, (har jeg funnet ut).
      Og det var visst tidligere, en skolebygning.
      Og der er det visst skolemuseum nå, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Jeg husker at min søster og jeg, hadde noen slags gammeldagse senger der, (noe vi ikke hadde, på Bergeråsen).
      Og jeg lærte min lillesøster Pia, å ta ut bunn-plankene, under madrassen, på senga.
      For da var det bare, å klatre under senga, om morgenen.
      For ellers så ble de sengene, som noe slags fengsel, (må man vel si), husker jeg.
      Jeg husker at det var ei dame, (i vel-foreningen vel), som viste mora mi, disse sengene, i forbindelse med at vi flytta dit.
      Min søster og jeg, hadde soverom, innerst i første etasje.
      Og min mor i andre etasje.
      En dag, (høsten 1973 muligens), så fant Pia og jeg, en mus, som løp rundt i sirkel, i den første stua, (var det vel), i første etasje.
      Og den tok jeg med opp, og viste, til mora mi.
      Som kasta musa ut av vinduet, (og hu skreik vel også, tror jeg).
      Og Pia og jeg, syntes synd, på musa.
      Så vi forsvant ut døra, for å leite etter musa, da.
      Men det er mulig, at vi leita, på feil side, av huset.
      For vi fant ikke noen mus, da.
      Og da gikk han i 381 forbi, (hvis jeg husker riktig).
      Men jeg husker ikke, hva de het.
      Så artig hvis du/dere husker hva de som bodde der, før dere, (og muligens i 1973/1974 het).
      Etterhvert så dro mora mi, på noen byturer, til Larvik.
      (Hu gikk eller tok drosje, tror jeg).
      Og hu traff en nordlending, ved navn Arne Thormod Thomassen, på et utested som het Hansemann.
      Og han ble etterhvert vår stefar, da.
      På nyåret, i 1974, vel.
      (Etter at Pia, mora mi og jeg hadde feira jul sammen, (og jeg satt ut grøt til nissen, i et skjul, som muligens hørte til stua vår), jula 1973).
      Og Arne Thomassen flytta også inn, i huset vårt etterhvert, husker jeg.
      Og Pia og jeg hadde noen omgangsvenner/barnepiker, som alle gikk, i strikkegensere, (sånn som jeg husker det).
      Dette var noen jenter, som var, litt eldre enn meg, (husker jeg).
      Og de pleide, å noen ganger dra med Pia og meg, til et hus, litt nærmere Larvik sentrum, (i Vestmarkveien).
      Men jeg husker ikke, hva disse ‘strikkegenser-jentene’ heter.
      (Jeg lurer på om hun ledersken kan ha vært hu Anne-Britt Hansen, (i nr. 326 vel.
      Men jeg er ikke sikker).
      Jeg holdt også på, å bli overkjørt, av brøytebilen, en gang, påsken 1974.
      Pia og jeg, hadde vært på besøk, hos vår far, på Berger.
      Og vi kjørte forbi brøytebilen.
      Men min far stoppet bilen, i Vestmarkveien.
      Og så bar han Pia opp, (i snøen), og snakka litt med mora mi.
      Mens jeg stod foran bilen, (som min far hadde sagt).
      Og så kom brøytebilen nærmere og nærmere.
      Men den så meg, i snøværet.
      Ellers så var det sånn, at min far stoppa den.
      (Noe han muligens drøyde litt med, vel).
      Så det var ikke noe artig, husker jeg, (å se den brøytebilen, komme nærmere og nærmere).
      Jeg vurderte om jeg skulle prøve å komme meg over autovernet, (eller hva det var).
      Men jeg var også litt redd for, å få all snøen/isklumpene, over meg.
      Så jeg fikk ikke bestemt meg, for hva jeg skulle gjøre.
      Så det var bra, at brøytebilen stoppa, (for å si det sånn).
      Jeg ser at dere har hatt konflikt der, med hu med hundene.
      (Som har satt opp skilt der).
      Hu med hundene, (som er fra Sandefjord/Gokstad vel), har også sendt meg, noen meldinger, på Facebook, (etter at jeg først sendte vel).
      Men jeg har ikke bodd, i Vestmarka, på mer enn 40 år nå.
      Så det er vanskelig, for meg, å følge med ordentlig, på hva som skjer der, (for å si det sånn).
      Men det var artig, å få svar, fra de som bor, i nabo-huset nå liksom, (for å si det sånn).
      Igjen mange takk for svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Elisabeth Aske
      22:41
      Elisabeth Aske

      Bygningen er et skolemuseum nå ja, lite aktivitet der i grunn. Det bodde ei dame her før oss, grunnboka har vel mer info.
    • Erik Ribsskog
      00:07
      Erik Ribsskog

      Hei,
      ja, jeg burde kanskje tatt meg en tur, til det skolemuseet, for å dobbeltsjekke, at det virkelig var der, som vi bodde.
      Det høres kanskje rart ut, at vi bodde, i et tidligere skolehus.
      Men jeg var bare 3-4 år, da jeg bodde der, så jeg fikk ikke med meg, alt som hendte.
      Min mor flyktet fra min far, (på Bergeråsen), våren/sommeren 1973.
      Og hu rømte da, (med Pia og meg), til sine foreldre, i Sætre, (over fjorden, fra Bergeråsen), husker jeg.
      Og det må vel antagelig ha vært hennes far Johannes, som ordna, med denne boligen, i Rømminga.
      (Johannes sin onkel, var Bernhof Ribsskog, som var mannen bak normalplanen/mønsterplanen, for grunnskolen, i sin tid.
      Så det kan kanskje ha vært noe med det).
      Det var også en historie til, fra Vestmarka.
      Min far bodde hos sine foreldre, på Sand, (hvor de hadde slektsbedrift), etter at min mor, flytta fra han.
      Og min mor og Arne Thomassen, skulle en uke til syden, våren 1974.
    • Erik Ribsskog
      00:09
      Erik Ribsskog

      (Noe sånt).
      Og da hadde ikke jeg lyst til å være med tilbake, til Vestmarka, (muligens på grunn av Arne Thomassen).
      Men jeg kunne jo ikke låse meg inn, på doen, hele kvelden.
      Så jeg ga meg til slutt, for min mor sa også, at vi hadde fått hund.
      Og da vi kom fram, så var det masse ‘kukaker’, over hele gulvet, (i den første stua), i Urdheim.
      Og en liten schaferhvalp, som het Cora.
      (Noe sånt).
      Så det hendte en del, de månedene, som vi bodde, i Vestmarka.
      Det er visst ikke alltid, at det står så mye ‘forståelig’, i grunnboka.
      Men jeg får eventuelt kikke der.
      Igjen takk for svar.
      (Beklager at det blir mange meldinger).
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Mer fra Facebook

    Du og Elisabeth Aske har ikke kontakt på Facebook
    • Samtale startet 18. desember 2015
    • Erik Ribsskog
      18.12.2015 18:42
      Erik Ribsskog

      Hei,
      er det dere som bor på Granum, (i Rømminga, i Vestmarka)?
      Vi leide Urdheim av dere, på 70-tallet.
      Der det er skolemuseum nå, vel.
      (Hvis jeg ikke surrer, i ‘slektsforskinga’ mi, (eller hva man skal kalle det), da).
      Var det dere som eide det, på 70-tallet og?
      Hvordan var det mora mi fant det?
      Hadde dere annonse i Aftenposten, eller kjente dere min morfar Johannes Ribsskog kanskje?
      På forhånd takk for eventuelt svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
      PS.
      Jeg var han som satt ut grøt til nissen, ved vedskjulet, (eller hva det var), til den gamle skolen, på julaften, i 1973.
      Var også en tur, og hilste på budeia, (mens hu måkte møtt), på Rømminga gård, som lå cirka hundre meter unna, vel.
    • I dag
    • 15:45Elisabeth Aske har godtatt forespørselen din.
    • Elisabeth Aske
      15:47
      Elisabeth Aske

      Hei. Meldingen din forsvant for meg, men fant den igjen nå.
      Vi kjøpte Vestmarkveien 381 høsten 2011, så vi vet ikke så mye om historien bak. Veldig gøy å høre litt om det.
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      21:57
      Erik Ribsskog

      Hei,
      takk for svar!
      Jeg var bare tre år, da jeg bodde der.
      (Vi flytta til Østre Halsen, (og Storgata), like før, jeg fylte fire år, vel.
      Noe sånt).
      Vi bodde visst, i Vestmarkveien 279, (får jeg det til å bli, når jeg ser, på Seeiendom.no nå).
      Men disse husene, lå bare noen få meter, fra hverandre.
      Og jeg husker fortsatt vagt, han karen som bodde, i Vestmarkveien 281.
      Jeg trodde lenge, at vi leide, av dem i 281.
      Men hvis jeg husker riktig, så leide vi, av et vel, (eller noe i den duren).
      Og der vi bodde, så het det Urdheim, (har jeg funnet ut).
      Og det var visst tidligere, en skolebygning.
      Og der er det visst skolemuseum nå, (hvis jeg ikke tar helt feil).
      Jeg husker at min søster og jeg, hadde noen slags gammeldagse senger der, (noe vi ikke hadde, på Bergeråsen).
      Og jeg lærte min lillesøster Pia, å ta ut bunn-plankene, under madrassen, på senga.
      For da var det bare, å klatre under senga, om morgenen.
      For ellers så ble de sengene, som noe slags fengsel, (må man vel si), husker jeg.
      Jeg husker at det var ei dame, (i vel-foreningen vel), som viste mora mi, disse sengene, i forbindelse med at vi flytta dit.
      Min søster og jeg, hadde soverom, innerst i første etasje.
      Og min mor i andre etasje.
      En dag, (høsten 1973 muligens), så fant Pia og jeg, en mus, som løp rundt i sirkel, i den første stua, (var det vel), i første etasje.
      Og den tok jeg med opp, og viste, til mora mi.
      Som kasta musa ut av vinduet, (og hu skreik vel også, tror jeg).
      Og Pia og jeg, syntes synd, på musa.
      Så vi forsvant ut døra, for å leite etter musa, da.
      Men det er mulig, at vi leita, på feil side, av huset.
      For vi fant ikke noen mus, da.
      Og da gikk han i 381 forbi, (hvis jeg husker riktig).
      Men jeg husker ikke, hva de het.
      Så artig hvis du/dere husker hva de som bodde der, før dere, (og muligens i 1973/1974 het).
      Etterhvert så dro mora mi, på noen byturer, til Larvik.
      (Hu gikk eller tok drosje, tror jeg).
      Og hu traff en nordlending, ved navn Arne Thormod Thomassen, på et utested som het Hansemann.
      Og han ble etterhvert vår stefar, da.
      På nyåret, i 1974, vel.
      (Etter at Pia, mora mi og jeg hadde feira jul sammen, (og jeg satt ut grøt til nissen, i et skjul, som muligens hørte til stua vår), jula 1973).
      Og Arne Thomassen flytta også inn, i huset vårt etterhvert, husker jeg.
      Og Pia og jeg hadde noen omgangsvenner/barnepiker, som alle gikk, i strikkegensere, (sånn som jeg husker det).
      Dette var noen jenter, som var, litt eldre enn meg, (husker jeg).
      Og de pleide, å noen ganger dra med Pia og meg, til et hus, litt nærmere Larvik sentrum, (i Vestmarkveien).
      Men jeg husker ikke, hva disse ‘strikkegenser-jentene’ heter.
      (Jeg lurer på om hun ledersken kan ha vært hu Anne-Britt Hansen, (i nr. 326 vel.
      Men jeg er ikke sikker).
      Jeg holdt også på, å bli overkjørt, av brøytebilen, en gang, påsken 1974.
      Pia og jeg, hadde vært på besøk, hos vår far, på Berger.
      Og vi kjørte forbi brøytebilen.
      Men min far stoppet bilen, i Vestmarkveien.
      Og så bar han Pia opp, (i snøen), og snakka litt med mora mi.
      Mens jeg stod foran bilen, (som min far hadde sagt).
      Og så kom brøytebilen nærmere og nærmere.
      Men den så meg, i snøværet.
      Ellers så var det sånn, at min far stoppa den.
      (Noe han muligens drøyde litt med, vel).
      Så det var ikke noe artig, husker jeg, (å se den brøytebilen, komme nærmere og nærmere).
      Jeg vurderte om jeg skulle prøve å komme meg over autovernet, (eller hva det var).
      Men jeg var også litt redd for, å få all snøen/isklumpene, over meg.
      Så jeg fikk ikke bestemt meg, for hva jeg skulle gjøre.
      Så det var bra, at brøytebilen stoppa, (for å si det sånn).
      Jeg ser at dere har hatt konflikt der, med hu med hundene.
      (Som har satt opp skilt der).
      Hu med hundene, (som er fra Sandefjord/Gokstad vel), har også sendt meg, noen meldinger, på Facebook, (etter at jeg først sendte vel).
      Men jeg har ikke bodd, i Vestmarka, på mer enn 40 år nå.
      Så det er vanskelig, for meg, å følge med ordentlig, på hva som skjer der, (for å si det sånn).
      Men det var artig, å få svar, fra de som bor, i nabo-huset nå liksom, (for å si det sånn).
      Igjen mange takk for svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Nå har jeg laget en ny versjon, av Jan Graarud-tegneserie

    ny versjon graarud 2

    PS.

    Her er mer om dette:

    ny versjon graarud 2 2

    PS 2.

    Jeg har forklart, om festen ovenfor, i Min Bok 5.

    Jan Graarud var nok egentlig ikke, i Oslo sentrum, denne natten, (hvis jeg skulle tippe).

    Men hans assistent, (en ung kar, med tittelen ambulerende butikksjef, vel).

    Han bodde også, i Waldemar Thranes gate.

    Og iløpet av vorspielet, (må man vel kalle det).

    Så gikk han inn, i leiligheten min.

    (Husker jeg, at David Hjort sin samboer Linn Korneliussen sa).

    Og så har han ambulerende, ikke forstått, at det var, en harmløs røykmaskin, (som David Hjort sin kamerat Roger, var opplært i, å bruke).

    Og så har nok han ambulerende sladra, til Jan Graarud.

    Og sagt at jeg hadde gjort noe galt, da.

    Men så har han antagelig ikke forstått, hva som foregikk.

    Og det var sånn, at jeg lo, da Linn, (var det vel), sa, at han ambulerende, hadde vært inne, i Rimi-leiligheten min.

    For han var ikke invitert.

    Så han brøt seg inn, (eller noe den duren da), må jeg si.

    Han snoka ihvertfall, da.

    (Må jeg si).

    For han hadde ikke noe, å gjøre, i min leilighet.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og så var det sånn, en dag, uka etter, (eller noe i den duren).

    At distriktsjef Jan Graarud.

    Han var innom, butikken min, (nemlig Rimi Lambertseter).

    Og så sa han til meg, at jeg hadde røyklagt, hele Waldemar Thranes gate.

    (Noe sånt).

    Men da blåste han det, så opp.

    Så jeg måtte bare le.

    For dette var jo bare snakk om, harmløs damp, som vel må ha oppløst seg, med en gang, som den kom ut, av terrassedøra mi.

    (Noe sånt).

    Og sånt, (om hvordan den røykmaskinen virka, for jeg var kanskje litt skeptisk, til å ha den der), snakka jeg også, med han Roger om, i forkant, av dette vorspielet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og Jan Graarud, han jobbet jo, som distriktsjef.

    (Altså innen drift).

    Så derfor, så var han utidig, (mener jeg).

    Siden at han blandet inn ting, fra fritida mi.

    Og han hadde brukt, en slags spion, som sneik seg inn, i boligen min.

    (Noe sånt).

    Men hvis det hadde vært sånn, at vaktmesteren, i Waldemar Thranes gate 5, hadde kommet på døra mi, (under festen), og spurt meg, om hva som foregikk.

    Da hadde jeg skjønt det.

    Men sånn var det ikke.

    Så derfor, så ble dette, som Graarud sa, bare noe tull, da.

    For jeg har jo vært mye, på diskoteker, (da jeg var på språkreise, i England, på 80-tallet, osv.).

    Så jeg har lagt merke til, at det noen ganger, kommer røyk, på dansegulvene, på noen av diskotekene.

    Så det ble kanskje, som da min tremenning Øystein Andersen, hadde en prosjektor, hjemme på rommet sitt, (i Lørenskog), på 80-tallet.

    At han var den første, som hadde en skikkelig hjemmekino, (med lerret osv.), på rommet sitt.

    Og så var jeg kanskje, en av de første, som hadde røykmaskin, i leiligheten min, (på 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så Jan Graarud dramatiserte veldig og prata ‘piss’, (må jeg si), til den store gullmedaljen da, (som folk vel sier).

    Så derfor, (var det vel), så klarte jeg ikke, å ta Jan Graarud alvorlig, når han begynte, med denne sladringa si, da.

    (For å si det sånn).

    Og Jan Graarud hadde også spionert på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Den første gangen, som han dukka opp aleine, i butikken ‘min’, (Rimi Lambertseter), i 1999.

    Så jeg var litt oppgitt, over Jan Graarud, fra første stund, da.

    (For å si det sånn).

    For å spionere sånn, på ansatte.

    Spionerer han sånn, når han er hjemme, i heimen sin også, liksom.

    På gjester og familiemedlemmer, liksom.

    Sånn oppførsel, er ikke stueren, (vil jeg si), så derfor var jeg, rimelig oppgitt, over Jan Graarud da, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som det står, i den artikkelen, (i Svelviksposten.no), som jeg blogget om, tidligere i dag.

    Så var alt egentlig: ‘I sin skjønneste orden’.

    Og sånn var det også, i leiligheten min.

    At alt var, i sin skjønneste orden.

    Så det var bare Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef, (som det kalles), som var, noen slags ‘dumme sladrekjærringer’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    alt var i sin skjønneste orden

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/sann-her-var-det-da-jeg-ble-beskyldt-av.html

    PS 7.

    Dette var forresten, like etter, at min mor døde, (høsten 1999).

    Så man kan kanskje også, si det sånn, at David Hjort, utnytta denne situasjonen.

    Siden at han trang seg på, (må man vel si), og skulle ha fest, hjemme hos meg, (siden at jeg bodde, mer sentralt, enn han selv gjorde, var vel grunnen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det at Jan Graarud spionerte på meg, fra bak potetgull-hylla.

    Da oppførte han seg ikke normalt, (vil jeg si).

    (Og dette var også, etter at han hadde klaget, på butikksjef Kjersti noe, fra Rimi Ryen.

    Det første gangen, som han var innom, på Rimi Lambertseter.

    En gang, (rundt årsskiftet 1998/99), da han var på Rimi Lamberseter, sammen med hans forgjenger-distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

    Noe sånt).

    Så Jan Graarud var en slags ‘original’, (fra Holmestrand, eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Og Jan Graarud sin ambulerende butikksjef.

    Han var også, som en slags original, (må man vel si).

    For han gikk bare rett inn, i min Rimi-leilighet, (uten å banke på).

    Og han klarte heller ikke, å gjøre rede for seg.

    For han bare sneik seg ut igjen, (etter først å ha sett seg rundt, inne i stua mi, var det vel).

    Så han var som en slags nerd, da.

    (Må man vel si).

    Siden at han ikke klarte, å gjøre rede for seg.

    (Og forklare om, hva grunnen var, til at han hadde gått inn, i Rimi-leiligheten min, (i Waldemar Thranes gate 5, på St. Hanshaugen)).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så det å jobbe, i Rimi.

    Sammen med alle disse ‘originalene’, (må man vel kalle dem).

    Det ble etterhvert, som en slag ‘farse’, eller som ‘komi-kveld’, (som de hadde, på TV, på 70-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og det kan gode hende, at Jan Graarud og hans ambulerende butikksjef.

    Er noen slags nynazister, (eller noe i den duren).

    For den rare oppførselen deres, (når det gjaldt spionering, må man vel kalle det).

    Den var vel, på grensen, til å være militant, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.