Det var også sånn, at en gang, som jeg kom hjem, (enten fra butikken eller jobb), til Mandeville Street.
Så var Janine England i lag, med ei pen blondinne, i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene, vel.
I gangen, (i andre etasje), like ved rommet mitt, (husker jeg).
Dette var ei som het Kayleigh, (som i Marillion-sangen), forklarte Janine England.
(Noe sånt).
Og jeg syntes, at det var et artig navn, (siden at jeg likte, den nevnte sangen).
Så jeg spurte Kayleigh, om hu ville ha en øl, (som jeg hadde, i et av kjøleskapene, i første etasje).
(Noe sånt).
Men Kayleigh sa, at: ‘I only drink Stella’.
(Noe sånt).
Og Stella var et spesielt ølmerke, (som egentlig het Stella Artois), fra kontinentet, da.
Så hu Kayleigh, var kanskje litt sær da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten sånn, at hu Siv, (fra Røyken/Sætre), som min søster Pia, hadde ‘dratt med’, på besøk til meg, på the Forge/University of Sunderland, (i jule/nyttårsferien), studieåret i 2004/05.
Hu Siv, var også glad, i det ølslaget, (Stella), da.
(Husker jeg).
For noen invandrere solgte, dette øl-slaget, fra en Off Licence/alkoholbutikk, like ved Aldi Millfield, (hvor de forresten ikke solgte sigaretter), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, som jeg kom hjem, (fra jobb), til Mandeville Street.
At Melissa M’Betsa, hadde en homo, (som var hennes sjef vel, i inkassobyrået), på besøk, (i det kombinerte stue/kjøkken-rommet, i første etasje), husker jeg.
Og jeg husker, at han homo-en, (som vel var en del eldre, enn Melissa), sa til Melissa, at hu var litt ‘slem’ liksom, mot meg.
Siden at hu satt, med puppene sine, nesten ute, av den dype utringingen sin.
Sånn at det ble vanskelig, for meg, (som jo er hetero), å konsentrere meg, om hva som ble sagt liksom, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Puppene til Melissa M’Betsa, var forresten, nesten et kapittel, for seg.
For ikke bare, var disse puppene, ganske perfekt formet, (i samme ‘melkesjokolade-brune’ farge, som resten av Melissa M’Betsa, må man vel si).
Men de var også store, (og faste).
Og Melissa M’Betsa, var i begynnelsen, av 20-åra, vel.
Og hu hadde også veldig myk og deilig hud, (må man vel si).
(Husker jeg, fra en gang, som hu banka på døra mi, (i andre etasje).
Og ba meg om, å ta igjen glidlåsen, i ryggen, på kjolen hennes.
En gang, som hu skulle, på en fest, med noen fotballspillere, (eller om det var med jobben), like før jul, i 2005, (var det vel).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
(Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.
I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.
Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.
Noe sånt).
Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).
(Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.
Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.
Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.
Det veit jeg ikke.
Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.
Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.
Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.
(Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.
Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).
(Noe sånt).
Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.
Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.
Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.
For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.
(Noe sånt).
Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.
(Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).
Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).
(Han sa: ‘You have to clinck’.
Noe sånt).
Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.
(Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren
Noe sånt).
Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.
(Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).
Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).
Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.
(Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.
En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).
Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.
Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).
Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.
(Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).
Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.
(Et området som heter Concert Square.
Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn). (Som jeg skrev om ovenfor).
De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).
Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).
Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.
(Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.
Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.
Noe sånt).
Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).
De virka ganske tøffe da, (må man vel si).
Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.
(Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).
Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.
(Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.
De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da. (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).
Bare var, en musiker-kollega, av henne.
(Fra LIPA, for eksempel). Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida. Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.
Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.
Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).
Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.
En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.
Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).
Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).
Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).
Om hvem hu Anna Nordmark var.
(Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).
Men aldri jobba der, liksom).
Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.
At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.
(For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).
Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).
At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).
Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).
Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.
Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).
Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).
Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.
(Noe sånt).
Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).
Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.
(Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.
Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.
For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.
De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).
Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.
Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).
Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.
En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).
(Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.
Hm).
Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.
Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.
(Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.
Da jeg starta, en arbeidssak).
Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).
(Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.
Noe sånt).
Og hu ‘nye’ finska.
Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.
Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).
Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.
Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.
(Noe sånt).
Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.
(Noe sånt).
Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.
Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.
Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.
(Noe sånt).
Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.
Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).
Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.
(For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.
Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.
Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.
Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).
Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.
(For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.
Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).
Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.
Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.
Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.
Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.
Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.
Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.
Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.
Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).
(Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.
Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).
Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).
Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.
Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).
(Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).
Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).
Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).
Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.
Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.
(Selv om de hadde, Fishermans Friend.
Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.
Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.
Så fant jeg ikke ut årsaken til det.
Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.
Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.
Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.
Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).
Det er mulig.
Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.
Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.
(Noe sånt).
Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.
Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.
Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).
Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.
Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).
Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.
(Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).
Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.
For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).
Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.
(Sånn som jeg forstod det).
Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.
Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.
(LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).
Cc:
“post@sivilombudsmannen.no” ,
nav.baerum@nav.no, Akademikerforbundet
, Politikk Høyre
, “sande.vgs” , Lars
Aasen , postmottak@asd.dep.no, LO Postkasse LO , “HRET (postmottak)” ,
amnestyis , HRW UK ,
tilsynsutvalget@domstol.no, Postmottak@domstoladministrasjonen.no,
“post@inkassoklagenemnda.no”
Hei,
jeg viser til et brev, (se vedlegg), som jeg mottok, fra politiet, i dag.
Jeg må klage på dette.
Det strider mot min rettferdighetsfølelse, at jeg, skal straffes, for dette.
Dette var noe, jeg gjorde i nødverge, når Nav nektet meg penger til mat og drikke osv., (i sommervarmen).
De sendte kun husleie-penger for juni, (av en uforståelig grunn).
Og jeg skulle visst bare leve, av luft og kjærlighet, i juni.
Og dette er ikke første gang, at noe lignende skjer, (se videresendt e-post).
De bare kødder og kvemer, på Nav, må jeg si.
Jeg fikk snakke med ei Mary i resepsjonen, (og ei kollega av henne, i resepsjonen), og det var alt.
Jeg må få prate med en saksbehandler, når jeg drar til Nav, mener jeg.
Så her er det Nav som tuller og provoserer.
De vil ikke høre på meg, men begynner bare å finne på grunner, til å nekte, å gi meg penger.
Nav
ønsker meg nok død, siden at de tulla, når jeg bestilte
pensjonsbeholdningen min, mens jeg bodde, i Leathe Lane, (hvor jeg
bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Da kvema bare Nav og sendte ikke pengene.
Og
dette som skjedde, (at hu Mary ‘babler’ om at de skal ringe innen 48
timer, noe som er forkastelig, mener jeg, for man kan vel ikke gå med
mobilen teipet til øret, i 48 timer, og det uten mat og drikke, nei her
må Nav hjelpe folk når de drar til deres kontor, mener jeg).
Det minner om noe som skjedde, i England, for noen år siden.
Så
her har noen bokstav-gjenger, eller lignende, lest på min blogg, og så
kvemer og plotter de og spiller gate-teater, ut fra at de har på uetisk
måte spionert på meg, via å lese min blogg, virker det som.
Dette må jeg klage på.
Her
må Nav sende min pensjonsbeholdning, (som jeg bestilte, for mange mange
år siden), og slutte med sine provokasjoner, mener jeg.
Jeg har også flere titalls politiklager, fra før, hos Spesialenheten.
Og disse klagene blir bare ignorert.
Så dette er som at dere ikke eier skam, vil jeg si.
Spesialenheten er korrupte og nekter å gjøre jobben sin, virker det som.
Jeg
ringte Kripos i 2005, og forklarte at jeg hadde overhørt, at jeg var
forfulgt av mafian, (på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet), i 2003.
Og så har nok politiet istedet begynt å tulle med meg, istedet for å gjøre jobben sin.
For de synes kanskje det er enklere å tulle med en vanlig borger istedet for de skumle kriminelle da.
Så både Nav og politiet ønsker meg død, mistenker jeg.
Og da må jeg nesten kaste en stein, for å få penger til mat og drikke.
Jeg har gått handel og kontor, og alt mulig, men Nav bare kødder med meg.
Så dette er som noe fra bak jernteppet, før muren falt, mener jeg.
Så her må dere skjerpe dere.
Politiet skriver også på brevet, at jeg bor, i leilighet 100.
Men det har jeg aldri sagt.
Så
det er tydelig, at politiet er korrupte, (som korrupte
sørstats-politi-folk, som man vel noen gang hører om), og ikke ville, at
jeg skulle få, dette brevet.
Så disse korrupte og sleipe politi-folka må jeg klage på.
De skriver også: ‘Stien’ istedet for: ‘Stein’.
Og ‘vindus_a_rute’, istedet for: ‘Vindusrute’.
Min
grandonkel Øivin Ribsskog var lensmann i Aurskog, og han skrev en bok,
som het hemmelige koder og tegn, (eller noe i den duren).
Og
dette forbryterspråket, (som min grandonkel skrev om), har nå politiet
selv begynt å bruke, synes jeg, at det virker som, fra disse nevnte
skrivefeilene.
Og det er også rart at det tsåt noe om politimesteren i Oslo, i brevet.
For dette skjedde i Sandvika.
Og såvidt jeg vet, så ligger Sandvika i Bærum og ikke i Oslo.
(Selv om Sandvika for meg, egentlig er en strand, ved Berger, i Vestfold.
For jeg er ikke fra Bærum, men ble sendt hit, fra Nav Grunerløkka og Skullerud.
Da jeg flyttet tilbake til Norge, etter ti år, i England, i 2014.
Og
igjen ble jeg sendt til Bærum, av Nav St. Hanshaugen, (på Bislett), da
jeg flyttet tilbake igjen til Norge, (fra Danmark), i fjor.
Og
her i Bærumsbygda blir jeg bare tulla med, av tingretten og namsfogden
osv., som er korrupte, vil jeg si, og sender meg til forliksrådet og alt
mulig, og gir meg betalingsanmerkninger og den slags, selv om dette er
saker, som er til behandling, hos Inkassoklagenemda.
Noe jeg har forklart disse ‘bygde-domstolene’ om.
Så dette må jeg klage på.
Jeg er snart 46 år gammel, og derfor, så er det ikke sunt for meg, å gå uten mat og drikke, tror jeg.
Og
jeg har aldri vært i fengsel, og aldri fått bot, (kun en parkeringsbot,
en gang jeg handla, på Rema Ila vel, hvor det nå er treningsstudio).
jeg
har gitt Nav Bærum mitt nye mobilnummer flere ganger, (seinest til ei
Mary der på torsdag), men de later som at de ikke har fått det
telefonnummeret, virker det som.
Og de pleier å stoppe livsopphold-pengene, uten grunn.
Da må jeg vanligvis gå dit.
Og da begynte ei Anita der, å si noe med ‘kjøringa’, som for å mobbe meg, for at jeg ikke kjørte, (virker det som).
Og jeg har hatt problemer med en røykvarsler som står over kjøkkenbenken, her jeg bor.
Og
har av den grunn ikke laget kjøttdeig-retter, på mange måneder, (jeg
har jobbet som tømmerhogger blant annet, og trenger en del mat).
Og da har jeg fått jernmangel, virker det som.
Og forrige måned, kjøpte jeg jerntabletter, og ble da bedre igjen, (etter å ha vært dårlig, i påsken).
Og jeg har også begynt å trene.
Men jeg tror at jeg trenger ordentlig med mat osv., på grunn av det at jeg var dårlig, i påsken.
Og når Nav da bare stopper pengene, uten grunn, og når jeg da går dit.
Så må jeg få snakke med en saksbehandler.
Jeg har gått handel og kontor.
Og hvis man sender et brev, så skal man få svar per brev, osv.
Og det må også gjelde, når jeg går til Nav.
Da må jeg få snakke med en ansvarlig der.
Men de begynner med noe telefon-surr.
Og det var greit, når de ringte, innen stengetid, og ryddet det opp.
Men på torsdag, så gjorde de ikke det.
Og i den varmen.
Så
hvis jeg ikke hadde knust den ruta, (i et anfall av solstikk, må jeg
si, for jeg måtte sitte i sola, mens jeg ventet på at de ikke ringte,
(for å si det sånn), for på biblioteket, så står det noe om, at det er
en times frist, (selv om jeg vanligvis går på Nasjonalbiblioteket, for
jeg er egentlig ikke fra Bærum, men Nav Grunerløkka og Nav Skullerud
sendte meg til Bærum da jeg flyttet tilbake fra England i 2014, og Nav
Bislett det samme, da jeg flyttet tilbake fra Danmark, ifjor).
Og på et brev jeg har, så står det, at de skal sende pengene, den siste dagen, i måneden.
Men de sender aldri før neste måned, (untatt hvis den siste er en fridag).
Så
da jeg var på Nordea Sandvika i dag, for å høre om jeg hadde fått
penger, så klagde ei nordlending-dame på at kontoen hadde vært
overtrukket.
Men det blir den hver måned, for Nav
sender pengene til livsopphold etter at Nordea belaster gebyrene for
kortbruk, på slutten av hver måned.
Og jeg har jobbet i
Rimi/Hakon-gruppen i tolv år, så jeg er vant med der, (for min kollega
Irene Ottesen visste sånt, husker jeg), å vite, at pengene kommer inn på
konto, den siste i måneden.
Men sånn gjør ikke Nav det, for å si det sånn.
Men denne måneden, så var ikke det problemet.
For da tenker jeg bare sånn, at jeg får pengene den første.
Men det fikk jeg ikke, denne måneden.
Så jeg gikk til Nav, den andre.
Men da ble jeg bare tulla med, må jeg si.
Og jeg spurte om hva Nav Bærum-sjefen het, men hu Mary bare unnlot å svare.
Så jeg blir ikke møtt med respekt, fra Nav.
Jeg er et menneske, som trenger mat og drikke, som andre mennesker.
Og dopapir, hadde jeg ikke mer igjen av nå.
(Siden at jeg ikke hadde fått livsopphold-pengene, som jeg er avhengig av).
Min
stesøster Christell Humblen, fortalte en gang, (på 90-tallet), at hu
hadde vært, på jorda rundt reise, og i ørkenen, så måtte hu bruke den
venstre hånda, som ‘toalett-hånd’.
Men jeg har ikke vært i ørkenen, så det har ikke jeg lyst til å gjøre, for å si det sånn.
Så det må jeg klage på.
Da jeg snakka med Mary, rett før klokken 15, (den andre gangen jeg snakka med henne), på torsdag.
Så stod det en Securitas-vekter, (med grått og svart ‘OJ-skjegg’, må man vel si), rett bak meg.
Så det blir svett og klamt der, mener jeg.
Og han ropte også etter meg, etter at jeg på vei til Rema, (etter å ha knust ruta).
Og han sa at jeg skulle sette meg ned.
Og beklagde seinere at han hadde skreket til meg.
Og Nav-sjef Bøhn, som dukka opp der, snakket om følelser, med en pakistansk Securitas-vekter.
Som svarte at han ikke ‘klarte’ noen.
Var det baksnakking av meg, lurte jeg.
Jeg ble litt fremmedgjort der, må jeg si.
Før han ene fra politiet, (ikke hu afrikanske, men han norske), lurte på, om jeg ville være med, på et eller annet vagt.
Det ble som noe rart, må jeg si.
Og hu afrikanske politidama, stod litt nærme.
Så jeg ble tørr i munnen, og fikk nesten et illebefinnende.
For jeg er snart 46 år, og har ikke trent så mye, de siste årene, (før jeg begynte igjen, når for en drøy måned siden).
Så det er helt håpløst, må jeg si.
Det er som at Nav, ikke vil mitt beste, eller at de liksom tester meg.
Og at jeg liksom må ‘klikke’, for at de skal være brydd med, å ta meg, på alvor.
Så dette må jeg klage på.
Dette er helt uholdbart, mener jeg.
Jeg forstår at det er feil, å knuse, en sånn rute.
Og jeg er glad for, at ingen ble skadet.
Men hva skal en stakkar gjøre, når en blir tullet med sånn.
Som jeg sa til de to politifolka, de to vekterne, Bøhn og gårdeieren.
Så er det for mye forlangt, mener jeg, at man skal gå, uten mat og drikke, i 48 timer, (spesielt i denne varmen).
(For
hvis jeg drikker sånn vanlig vann fra springen, (som hu afrikanske
politidama sa, hu ville visst at jeg skulle leve på vann og brød, eller
noe sånt), så får jeg mye luft i magen, (som fra før er litt tjukk),
virker det som.
Og det er ikke bra for helsen min, tror jeg.
Og heller ikke det, å ikke spise ordentlig mat, er bra, tror jeg.
Og
ei Janniche Fjellhaug, fra Bergen, (som bor i Rykkinn vel), som jeg har
chatta med, på nettet, på 90-tallet, har advart meg, mot å drikke
vannet, i springen.
Selv om hu ikke ville si hvorfor.
Men jeg er ikke så ‘fanatisk’, når det gjelder det.
Men å _bare_ drikke vann fra springen.
Det er jeg ikke sikker på, om er så lurt, (ihvertfall ikke hvis man er litt tjukk, som meg).
Så dette må jeg klage på.
Erik Ribsskog
PS.
Dessuten,
så bestilte jeg, min pensjonsbeholding, (som nå er på cirka en
million), da jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
Jeg har nemlig jobbet, i England, og har pensjonsrettigheter der.
Hvis jeg hadde fått disse pengene, så hadde nok min virksomhet der gått bra, og jeg hadde nok kunnet leve av den etterhvert.
Så disse pengene venter jeg fortsatt på.
Og det leste jeg om, på et nettforum, for norske ‘ex-pat-folk’, at man kunne bestille, når man bodde, i utlandet.
Men Nav begynte bare å ‘kveme’, når jeg ba, om disse pengene.
PS 2.
Dessuten,
så var jeg arbeidstager, og hadde opp til 300.000 i inntekt, (det var
vel i 2002), i årene før jeg flytta, til England, (i 2004).
Og da måtte jeg flykte, fra England, for jeg ble tullet med, av britiske myndigheter.
Og da fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd.
Det
lurer jeg på om jeg skulle hatt, for jeg flyktet til England, (i 2004),
etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi
Bjørndal, i 2003.
Og da jeg bodde i Danmark, i fjor,
så fikk jeg ikke arbeidsledighetstrygd der, (enda jeg hadde sagt til
Ingrid Øyen, hos Nav, at jeg hadde blitt jobbsøker, etter å ha studert).
Så jeg måtte pante tomflasker, før danskene fikk meg ‘transportert’ tilbake til Norge.
Så Nav har bare tulla, i ‘alle år’, må jeg si.
Så dette må jeg klage på.
Her må jeg få min pensjonsbeholdning pluss en stor erstatning for ‘tort og svie’, mener jeg.
Vi har forsøkt å få tak i deg pr telefon på tlf.
93667792. Vi har kommet til en telefonsvarer og vil derfor informere deg
pr e-post.
Med bakgrunn i hendelsen i går er du utestengt fra
NAV Bærum i perioden 02.06.16 – 01.09.16. Du får beslutningen skriftlig
pr post. Du kan henvende deg til NAV Bærum skriftlig.
