Erik Ribsskog
| Enda en oppdatering/Fwd: vedr din klage på en blogg |
| Erik Ribsskog |
Thu, Feb 18, 2016 at 8:02 PM | |
|
To: Norsk Presseforbund
Cc:
Gunnar Stavrum postmottak@fmoa.no, Postmottak Sivilombudsmannen |
||
|
||
Erik Ribsskog
| Enda en oppdatering/Fwd: vedr din klage på en blogg |
Nå sendte jeg en klage, på en Nettavisen/Gunnar Stavrum-blogg, til PFU:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/02/jeg-sendte-en-e-post-til-pfu.html
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/02/jeg-sendte-enda-en-e-post-til-pfu.html
Men så tenkte jeg, hvem er egentlig denne Gunnar Stavrum, som er ansvarlig, for å publisere, denne dritten, om meg.
Og så søkte jeg, om han, på nettet.
Og det er visst sånn, at kona hans, er sjef, i Norsk Presseforbund, (som driver PFU).
Så det blir jo, som folk sier, at Norge, er en andedam.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_L%C3%B8ken_Stavrum
PS 2.
Stavrum driter meg ut, (i den nevnte bloggen), fordi at han ikke synes, at jeg har fine nok møbler.
(Noe sånt).
Men da må vi nekte flyktninger, som ikke har et lastebil-lass med møbler, å komme inn, i landet, da.
For da er de verdiløse som mennesker, hvis de ikke har minst 40 møbler, (og noen millioner på bank-kontoen).
Så sånn er nok det, (i Stavrum sin verden, ihvertfall).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Dette må være møbelindustrien, (muligens Ikea), som Stavrum lar angriper meg, (på sine blogger).
Siden at disse bloggerne, tydeligvis ønsker, at nordmenn skal bruke, alle pengene sine, på møbler osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://fusentasten.blogg.no/1265824929_hva_kan_gjres_for_eri.html
PS.
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
PS 2.
(Samme link som ovenfor).
Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.
Jeg hadde ikke så mye penger.
Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).
(For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).
Noe sånt).
Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.
Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).
Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.
Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).
Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.
(Det er mulig, at hu var blakk.
Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.
Hva vet jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.
(Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.
Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).
Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).
Men de pengene fikk jeg aldri.
Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.
Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).
For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.
(På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).
Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.
Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).
Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.
(Noe sånt).
Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.
(Noe sånt).
Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.
(Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.
Noe sånt).
Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.
(Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).
Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).
(Noe sånt).
Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.
Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.
(Noe sånt).
Og det slo jeg til på, da.
Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).
Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).
Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.
Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.
Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.
Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.
Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).
Men det hadde jeg visst ikke fått, da.
(Svarte hu dama).
Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.
Det veit jeg ikke.
Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.
Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.
Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):
PS 2.
Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):
PS 3.
Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):
PS 4.
Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
Etter at jeg kom tilbake, til Liverpool, fra Sunderland/Edinburgh.
Så lurte jeg på, hvor jeg skulle bo, (husker jeg).
Og jeg fant et hotell, som het Lord Nelson Hotel, som lå, ikke så langt unna buss-stasjonen, (til National Express), vel.
Og der bodde jeg, i to netter, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De andre som bodde, på dette hotellet, var unge ‘party-folk’, (fra andre deler av England), sånn som jeg husker det.
Det var for eksempel ikke TV, på rommene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var litt støy, fra unge briter, som skulle ut på byen, og feste, da.
For de dreiv, og drakk, på hotellet også, (sånn som jeg husker det).
Så det var cirka, som å være i syden, å bo, på dette hotellet, (må jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at jeg også, dro en tur, ut på byen, (mens jeg bodde, på dette hotellet).
Jeg husker ihvertfall det, at jeg var, på puben O’Neills, (i Liverpool sentrum), en kveld, på rundt den her tida.
Og da var det sånn, at alle i puben, (hvor jeg forresten, (i fylla, må man vel si), ble litt kjent, med en irsk dame, var det vel), plutselig begynte, å synge, på Beatles-sangen: ‘Hey Jude’, (husker jeg).
Noe jeg syntes, at var litt rart, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde bodd, på dette hotellet, i 2-3 netter.
Så tenkte jeg, at jeg fikk prøve, å komme meg, til Sunderland, på nytt.
(For å liksom prøve, å få fullført, mine studier der).
Og jeg tok, en National Express-buss, til Leeds.
Og mens jeg satt der, og leste, i the Times, (mens jeg ventet, på bussen, til Newcastle/Sunderland).
(En avis, som jeg hadde begynt å lese, mens jeg studerte, i Sunderland.
Siden at min daværende ‘flat-mate’ Iwo, (på the Forge), begynte å klage, hvis jeg kjøpte, aviser som the Mirror, som han hadde, et eller annet nedsettende tysk ord for, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg).
Så overhørte jeg det, at to briter, som også satt, inne på buss-stasjonen, (til National Express), i Leeds.
Sa, (om meg vel), at: ‘He always reads the Times’.
(Noe sånt).
Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).
Og jeg savnet Liverpool, og den muligens litt mer tilbakelente/normale atmosfæren der, da.
(For å si det sånn).
For jeg hadde jo også overhørt, (noen dager før det her, på Metroen mellom Newcastle og Sunderland), at at noen skulle skyte meg, i Sunderland.
(Noe sånt).
Så det endte med, at jeg bare ga opp, å flytte tilbake, til Sunderland, da.
Og så dro jeg heller, tilbake igjen, til Liverpool, (med en annen National Express-buss), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom tilbake igjen, til Liverpool.
Så hadde jeg ikke, så mye penger igjen, (husker jeg).
Så derfor så dro jeg, til et hostell, som jeg hadde lest reklame for, på buss-stasjonen, (i Liverpool), vel.
Og dette herberget, het International Inn, (husker jeg).
Og der, så kjøpte jeg meg, en senge-plass, (i en sovesal), for en del netter, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.