johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Norsk Presseforbund

    Erik Ribsskog


    Enda en oppdatering/Fwd: vedr din klage på en blogg

    Erik Ribsskog Thu, Feb 18, 2016 at 8:02 PM

    To: Norsk Presseforbund

    Cc:
    Gunnar Stavrum , post , fmoapostmottak@fylkesmannen.no,
    postmottak@fmoa.no, Postmottak Sivilombudsmannen , juridisk

    Hei,

    jeg fikk en e-post her, uten noen ordentlig referanse.

    (Og da piper ‘nerde-radaren’ min litt, for å si det sånn).

    Er dette noe fra PFU og/eller Nettavisen.

    (For jeg leste på Wikipeida, at kona til Nettavisen-redaktør Stavrum er sjef for PFU.

    Så piper ‘andedam-radaren’ også, må jeg si).

    Uansett, så anmeldte jeg denne bloggen, for æreskrenkelser, (se tidligere e-post), i 2010.

    Nå har den stått oppe, med disse æreskrenkelsene, i mange år.

    Så dette må også være en erstatningssak.

    (Selv om den bloggen, nå er slettet).

    Det er noe, som heter tort og svie, osv.

    Og man kanskje si, at jeg burde ha sendt til PFU tidligere når politiet svek.

    Men
    jeg har blitt utsatt, for mange tusen nettmobbing-saker, (noe
    Datatilsynet blant annet, har blitt informert om), og jeg får ikke fri
    rettshjelp, (eller lignende), til å ordne, med dette.


    dette er nesten mer enn man kan forlange, at et menneske, skal makte, å
    ha oversikt over, (alle disse æreskrenkelsene/nettmobbinen).

    Så jeg sender kopi til blant annet fylkesmannen i Oslo og Akershus, som nekter meg fri rettshjelp.

    Venter
    å høre tilbake fra PFU, så kan vi ta det praktiske rundt erstatningen,
    etter at det er bestemt, hvor mye penger, (det må bli en god del, synes
    jeg), dette skal være snakk om, (i erstatning), i kroner og øre.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Synes også dette ‘bootstrap.no‘, blir som et rart navn.
    Hva skal dette bety.
    Jeg sender til Nettavisen, og får noe lugubre greier tilbake, virker det som.
    ———- Forwarded message ———-
    From: Kjetil Manheim <kjetil@bootstrap.no>
    Date: 2016-02-18 19:01 GMT+01:00
    Subject: vedr din klage på en blogg
    To: eribsskog@gmail.com

    Hei,
    Bloggen er nå fjernet ut fra at den bryter med vårt regelverk.
    Mvh
    Kjetil
    Kjetil Manheim
    Grensen 17 | 0135 Oslo  I  Pb 9386 Grønland | 0135 Oslo
    cid:C3428743-E497-4AB5-A1D9-D7603454BD90
    FERSKE NYHETER. FRISKE MENINGER.
  • Andedam

    Nå sendte jeg en klage, på en Nettavisen/Gunnar Stavrum-blogg, til PFU:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/02/jeg-sendte-en-e-post-til-pfu.html

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/02/jeg-sendte-enda-en-e-post-til-pfu.html

    Men så tenkte jeg, hvem er egentlig denne Gunnar Stavrum, som er ansvarlig, for å publisere, denne dritten, om meg.

    Og så søkte jeg, om han, på nettet.

    Og det er visst sånn, at kona hans, er sjef, i Norsk Presseforbund, (som driver PFU).

    Så det blir jo, som folk sier, at Norge, er en andedam.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    kona til stavrum sjef

    https://no.wikipedia.org/wiki/Kjersti_L%C3%B8ken_Stavrum

    PS 2.

    Stavrum driter meg ut, (i den nevnte bloggen), fordi at han ikke synes, at jeg har fine nok møbler.

    (Noe sånt).

    Men da må vi nekte flyktninger, som ikke har et lastebil-lass med møbler, å komme inn, i landet, da.

    For da er de verdiløse som mennesker, hvis de ikke har minst 40 møbler, (og noen millioner på bank-kontoen).

    Så sånn er nok det, (i Stavrum sin verden, ihvertfall).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette må være møbelindustrien, (muligens Ikea), som Stavrum lar angriper meg, (på sine blogger).

    Siden at disse bloggerne, tydeligvis ønsker, at nordmenn skal bruke, alle pengene sine, på møbler osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte enda en e-post til PFU

    Erik Ribsskog


    Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av æreskrenkelser

    Erik Ribsskog Thu, Feb 18, 2016 at 5:15 PM

    To: Norsk Presseforbund

    Cc: Gunnar Stavrum , post

    Hei,

    dette, (som jeg klagde på, i den forrige e-posten), var noe jeg
    anmeldte, i 2010.

    Men det er mulig, at politiet, har vært litt late, (og ikke ryddet opp).

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010-11-09 20:02 GMT+01:00
    Subject: Anmeldelse av æreskrenkelser
    To: post.nord-trondelag@politiet.no

    Hei,

    en ny hat-blogg har dukket opp, som skriver dritt om meg:

    http://fusentasten.blogg.no/

    Det står så mye dritt der, så jeg gidder ikke å gå i detalj engang.

    Jeg vil bare anmelde forfatteren for æreskrenkelse.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sender med skjermbilde fra den aktuelle bloggen


    en ny hatblogg har dukket opp.JPG
    155K
  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog


    Klage på Nettavisen-blogg

    Erik Ribsskog Thu, Feb 18, 2016 at 4:06 PM

    To: Norsk Presseforbund



    Cc: Gunnar Stavrum


    Hei,

    denne Nettavisen-bloggen er dedikert til å skrive dritt om meg,
    (virker det som):

    http://fusentasten.blogg.no/1265824929_hva_kan_gjres_for_eri.html

    Det første jeg legger merke til, er en fornærmelse, om at leiligheten
    min, har få møbler.

    Men i Skandinavia, så er jo ofte boliger minimalistisk møblert.

    Så dette er noe fremmedkulturelt, vil jeg si.

    Antagelig noen islamister, eller noe.

    Min farfar Øivind Olsen, hadde en møbelfabrikk, ved navn Strømm
    Trevare, i sin tid.

    Så dette med møbler, er jeg ikke så veldig opphengt i selv, må jeg si.

    Og så fortsetter bloggen å skrive, (noen gjemmer seg, og er anonyme,
    når de skriver dette ondsinnede), om at jeg er gal, osv.

    Dette var også tema, i Jenny Skavlan sitt TV-program Tweet 4 Tweet, i
    2012, da Jenny Skavlan sa, (om meg og min blogg, var det vel), at:
    ‘Det lukter litt psykose’.

    Det har jeg klagd på, i den sammenhengen, at jeg ikke har hatt noe diagnose.

    Og at dette er æreskrenkelser og det som er.

    Dette er tatt ut av lufta, mener jeg.

    Men dette blir som noe sekundært her.

    Jeg får først ta dette med at de rakker ned på meg, og liksom vil ha
    det til, at jeg er verdiløs, som menneske, siden at de liksom teller
    møblene mine, og ikke er helt fornøyd med antallet.

    Men da er de veldig snusfornuftige og overfladiske, vil jeg si.

    Da må jeg liksom fortelle livshistoria mi.

    Men min blogg er en nød/varsel-blogg.

    (Jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av mafian, på Rimi Bjørndal, i 2003).

    Dette må være noe, for å liksom få meg til å virke som en fjott, for å
    liksom få nordmenn til å mobbe meg, istedet for å ta min
    nød/varsel-blogg på alvor, mistenker jeg.

    Så dette må jeg klage på.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg jobbet i Norge, som Rimi-butikksjef, i flere år.

    Og Rimi hadde bransjens laveste lønninger.

    Så det kan være derfor, at jeg ikke hadde en formue og.

    Men at jeg må fortelle livshistoria mi her da.

    Der jeg bodde før jeg bodde i denne aktuelle Liverpool sentrum-leiligheten.

    (Som lå i utelivs-området, rett rundt hjørnet for nattklubben Passion.

    Så det hang modell-aktige unge damer, i Leather Lane, hvor jeg bodde,
    i helgene, osv.).

    Så leide jeg et rom, i et bofelleskap, i Walton.

    Etter at ei kollega ved navn Marianna Høksaas, fra Bertelsmann Arvato
    sin Microsoft Scandinavian Product Activation, spurte om jeg ville ta
    over, for ei finsk Taru Ojala, som skulle begynne å jobbe, i Irland.

    Og Taru sitt rom, var sånn, at det aldri ble låst.

    For de andre som bodde der, måtte få lov til, å gå inn, på rommet
    hennes, og bruke PC-en hele tida.

    (Og PC-en stod igjen etter henne).

    Så det var jo mye bedre, å ha sin egen leilighet, i Leather Lane.

    Og den var også møblert.

    Det så kanskje litt tomt ut, i et hjørne, av stua.

    Men det var der, hvor jeg pleide, å ha tørkestativet.

    Og jeg hadde aldri noen norsk gjester der.

    (Kun et par britiske gatetøser som jeg dro med hjem).

    I de årene, jeg bodde, i Leather Lane, fra 2006 til 2011.

    Så hvordan noen kan klage over, at jeg hadde det møblert sånn og sånn der.

    Det vet jeg ikke.

    Jeg sluttet som Rimi-butikksjef, i 2002, for å utdanne meg ferdig innen IT.

    Jeg lå ann til, å være ferdig med Bachelor-IT-studie, ved
    ingeniørhøyskolen, i 2005.

    Og da ville jeg ha fått en lønn, på cirka en halv million, i året.

    Og hatt det greit økonomisk.

    Men hva får man av leiligheter, for en halv million, i Oslo?

    Nei, dette er nok folk, som bor et sted, hvor de aldri har sett annet,
    enn leiligheter som er stappa fulle, av folk og gamle skrot-møbler.

    Nei, jeg får bare si, at dette er en fornærmelse, at de skriver om møblene mine.

    Og klage på det.

    Det om sinnsykdom, har jeg klaget på, til Helsetilsynet osv.

    Og i forbindelse med at jeg har blogget, om dette.

    Så har jeg publisert om en _arbeidsdiagnose_.

    Som ei tysk psykolog-dame, i Larvik, dreiv med, etter at min onkel
    Martin Ribsskog lurte meg med, til psykolog, (som jeg har forklart mer
    om, i mine memoarer, osv.).

    Så dette er enkle sjeler, som ikke forstår, at dette er en
    arbeidsdiagnose, de har lest, og som tar den ut av sammenhengen, for
    hu tyska ble beordret av sin sjef, å utskrive meg, siden at jeg rømte
    til England, etter et mordforsøk på Løvås gård, (som jeg har anmeldt
    til politiet i Nederland, Norge og England).

    Så fjern denne hat-bloggen, (Fusentasten.blogg.no), er mitt ønske.

    For det kan være enkle sjeler, på nettet, som lar seg manipulere, av
    dette mølet, (mistenker jeg).

    På forhånd takk for hjelp!

    PS.

    Jeg har nok antagelig, klaget på denne bloggen tidligere.

    Men den er nå der fortsatt.

    Og jeg for fortsatt trafikk sendt til min nød/varsel-blogg, fra denne
    hat-bloggen.

    (Se vedlegg).

    Derfor var det på tide, å sende en ny klage, tenkte jeg.


    2 attachments
    mer nettmobbing.jpg
    253K
    fusentasten nettmobbing statcounter.jpg
    294K

    PS.

    Her er vedleggene:

    mer nettmobbing

    fusentasten nettmobbing statcounter

  • Mer nettmobbing

    mer nettmobbing

    http://fusentasten.blogg.no/1265824929_hva_kan_gjres_for_eri.html

    PS.

    Jeg har et tracking cookie-program, (som heter StatCounter), på bloggen, og der kan jeg se hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:

    fusentasten nettmobbing statcounter

    PS 2.

    nettavisen blogg

    (Samme link som ovenfor).

  • Min Bok 9 – Kapittel 11: International Inn

    Det var sånn, at jeg bodde, i to-tre uker ihvertfall, på International Inn.

    Jeg hadde ikke så mye penger.

    Derfor bestemte jeg meg, for å bo, på herberge, (istedet for, å bo, på hotell).

    (For det er bedre, å ha tak, over hue, i to-tre uker, enn i en uke liksom, (tenkte jeg vel).

    Noe sånt).

    Så pengene, (som jeg hadde igjen, etter at jeg hadde vært, i Leeds), varte, i to-tre uker, da.

    Og jeg ringte min søster Pia, mens jeg bodde, på dette herberget, (husker jeg).

    Og Pia sa, at hu skulle sende penger, til den engelske kontoen min.

    Dette var de pengene, som Pia ønsket, å oppbevare for meg, (av en eller annen grunn), mens jeg bodde, på Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 8).

    Men Pia ville ikke sende alle pengene, (som hu oppbevarte for meg), av en eller annen grunn.

    (Det er mulig, at hu var blakk.

    Og at hu hadde brukt opp, noen av mine penger.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg sendte tekstmeldinger og/eller ringte, til Glenn Hesler, på den samme tida, som jeg ringte, til Pia.

    (Dette var vel, i midten/slutten, av august, i 2005.

    Etter at jeg hadde bodd, på det herberget, (International Inn), i to-tre uker).

    Og Glenn Hesler, skulle sende meg, noen kontanter, i et brev, til International Inn, (husker jeg).

    Men de pengene fikk jeg aldri.

    Men jeg fikk pengene, fra Pia, inn på kontoen min.

    Og jeg fikk meg også en jobb, på den samme tida, (i slutten, av august, i 2005).

    For på herberget, så hang det en lapp, fra vikarbyrået Reed.

    (På en oppslagstavle, ved resepsjonen, var det vel).

    Og de skrev, at man kunne kontakte de, om jobb.

    Så jeg dukket opp, på deres kontor, (som lå, rundt hjørnet, for Liverpool Crown Court, var det vel).

    Og jeg hadde et møte der, med en ung brite, (med mørkt hår), ved navn Dave, (eller om det var David), Vaughan.

    (Noe sånt).

    Og han sa, (etter å ha visst meg, sin Liverpool FC-kaffekopp, og vel etter, å ha spurt meg om, hvilket fotball-lag, som jeg holdt med), at han kunne skaffe meg en jobb, innen en uke.

    (Noe sånt).

    Og han sendte meg, til slutt, til vikarbyrået Randstad, (en konkurrent vel), som da holdt til, et steinkast nærmere det gamle rådhuset, (Liverpool Town Hall), må man vel si.

    (Etter at jeg først hadde vært, på et møte, om/med Asda, på Kensington Jobcentre, var det vel.

    Noe sånt).

    Og Randstad skaffet meg jobb, på en Bertelsmann Arvato-avdeling, som het Microsoft Scandinavian Product Activation.

    (Ei veldig flott og pen, britisk Randstad-blondinne, (som het Juliana, mener jeg å huske), fulgte meg ned, til Bertelsmann Arvato, som holdt til, i the Cunard Building, (et ‘katedral-aktig’ bygg, hvor rederiet som kjøpte opp, rederiet som eide Titanic, tidligere hadde holdt til), husker jeg).

    Og jeg fikk jobb der, (etter at jeg hadde, et jobbintervju, hvor en vel svensk-amerikansk dame, (som seinere ble min kollega), ved navn Katarina Murie, (som sjekket mine ferdigheter, innen de skandinaviske språk), sa om meg, (til en leder), at mine skandinaviske språkferdigheter, var gode, men at: ‘He’s not a gentleman’, (eller noe i den duren), som om jeg ikke var der, (må jeg si)).

    (Noe sånt).

    Og etter at jeg hadde jobbet der, (på Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation), i noen dager.

    Så spurte en norsk kollega av meg, ved navn Marianne Høksaas, om jeg ville ta over, vår finske kollega Taru Ojala sitt rom, i et bofelleskap, i Walton.

    (Noe sånt).

    Og det slo jeg til på, da.

    Siden at det var litt upraktisk, (for meg), å bo, på et herberge, mens jeg jobba, for Microsoft sin produktaktivering da, (for å si det sånn).

    Og på den samme tida, (som jeg begynte, å jobbe, på Arvato).

    Så fikk jeg pengene, fra Pia, inn på Barclays-kontoen min.

    Og jeg hadde derfor råd, til depositum osv., for det rommet, til hu Taru, (i Walton), da.

    Og etter at jeg hadde bodd, i det bofelleskapet, (i Mandeville Street, i Walton), i noen dager.

    Så tok jeg, en dag, (etter jobben), en drosje, innom International Inn.

    Og så spurte jeg, ei asiatisk dame, (i 20/30-åra), som jobba, i resepsjonen der, om jeg hadde fått noe brev, (fra Glenn Hesler).

    Men det hadde jeg visst ikke fått, da.

    (Svarte hu dama).

    Så hva som skjedde, med de pengene, (som jeg skulle få låne), av Glenn Hesler.

    Det veit jeg ikke.

    Enten så må det vel ha vært sånn, at Glenn Hesler, ikke sendte, disse pengene.

    Ellers så må det vel ha vært sånn, at noen på International Inn, har stjålet, dette brevet.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var det siste ‘vanlige’ kapittelet, i Min Bok 9.

    Men det blir, en del ekstra-kapitler, (om det som hendte, på International Inn, osv.), også i denne boken.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS.

    Dette er et bilde, som jeg tok, fra rommet til Taru, (et rom jeg overtok, siden at Taru, skulle flytte, til Irland, for å begynne, i en ny jobb der), før jeg flyttet, fra Mandeville Street, sommeren 2006, (TV-en kjøpte jeg, på Tesco Walton, (som da het Sommerfields Walton vel), etter å ha bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder):

    rom taru

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282891556&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 2.

    Dette er fra TV-stua, (i første etasje), i Mandeville Street, (her dukket det opp, en spilleautomat, (av en eller annen grunn), den siste tida, som jeg bodde der):

    loungen i første etasje

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002282931557&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

    PS 3.

    Dette var en lapp, (over hvem som hadde betalt strøm osv.), som hang, på kjøleskapet, i Mandeville Street, (Melissa og Steven, bodde der, før jeg flytta inn, og Janine flytta ut, før meg):

    lapp kjøleskapet

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1005165123610&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 4.

    Det her, er et bilde, som jeg tok, (hvor man kan se elven Mersey), fra the Cunard Building, en gang, i 2006, som jeg var, førstemann på jobb, (på Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling):

    bilde fra cunard building

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228180187&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om utsikt arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1004228220188&set=a.1002341933032.275.1059338080&type=3&theater

    PS 6.

    Det her er et slags ID-kort, som vi måtte ha rundt halsen, den siste tida, på Arvato, (jeg var litt nedfor, på den tida, på grunn av diverse problemer der, som jeg tok opp, i en arbeidssak, som jeg begynte med, noen uker etter, at dette bildet, ble tatt):

    id arvato

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1002338572948&set=a.1002272411294.188.1059338080&type=3&theater

  • Min Bok 9 – Kapittel 10: Leeds

    Etter at jeg kom tilbake, til Liverpool, fra Sunderland/Edinburgh.

    Så lurte jeg på, hvor jeg skulle bo, (husker jeg).

    Og jeg fant et hotell, som het Lord Nelson Hotel, som lå, ikke så langt unna buss-stasjonen, (til National Express), vel.

    Og der bodde jeg, i to netter, (må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De andre som bodde, på dette hotellet, var unge ‘party-folk’, (fra andre deler av England), sånn som jeg husker det.

    Det var for eksempel ikke TV, på rommene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var litt støy, fra unge briter, som skulle ut på byen, og feste, da.

    For de dreiv, og drakk, på hotellet også, (sånn som jeg husker det).

    Så det var cirka, som å være i syden, å bo, på dette hotellet, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at jeg også, dro en tur, ut på byen, (mens jeg bodde, på dette hotellet).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg var, på puben O’Neills, (i Liverpool sentrum), en kveld, på rundt den her tida.

    Og da var det sånn, at alle i puben, (hvor jeg forresten, (i fylla, må man vel si), ble litt kjent, med en irsk dame, var det vel), plutselig begynte, å synge, på Beatles-sangen: ‘Hey Jude’, (husker jeg).

    Noe jeg syntes, at var litt rart, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde bodd, på dette hotellet, i 2-3 netter.

    Så tenkte jeg, at jeg fikk prøve, å komme meg, til Sunderland, på nytt.

    (For å liksom prøve, å få fullført, mine studier der).

    Og jeg tok, en National Express-buss, til Leeds.

    Og mens jeg satt der, og leste, i the Times, (mens jeg ventet, på bussen, til Newcastle/Sunderland).

    (En avis, som jeg hadde begynt å lese, mens jeg studerte, i Sunderland.

    Siden at min daværende ‘flat-mate’ Iwo, (på the Forge), begynte å klage, hvis jeg kjøpte, aviser som the Mirror, som han hadde, et eller annet nedsettende tysk ord for, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok 6), husker jeg).

    Så overhørte jeg det, at to briter, som også satt, inne på buss-stasjonen, (til National Express), i Leeds.

    Sa, (om meg vel), at: ‘He always reads the Times’.

    (Noe sånt).

    Og da fikk jeg litt sjokk, (husker jeg).

    Og jeg savnet Liverpool, og den muligens litt mer tilbakelente/normale atmosfæren der, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde jo også overhørt, (noen dager før det her, på Metroen mellom Newcastle og Sunderland), at at noen skulle skyte meg, i Sunderland.

    (Noe sånt).

    Så det endte med, at jeg bare ga opp, å flytte tilbake, til Sunderland, da.

    Og så dro jeg heller, tilbake igjen, til Liverpool, (med en annen National Express-buss), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg kom tilbake igjen, til Liverpool.

    Så hadde jeg ikke, så mye penger igjen, (husker jeg).

    Så derfor så dro jeg, til et hostell, som jeg hadde lest reklame for, på buss-stasjonen, (i Liverpool), vel.

    Og dette herberget, het International Inn, (husker jeg).

    Og der, så kjøpte jeg meg, en senge-plass, (i en sovesal), for en del netter, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flykta, fra Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 9.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.