Forfatter: Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Lindorff
Erik Ribsskog
Klage/Fwd: Re: FW: ‘Uforståelig’ kredittopplysnings-brev
Erik Ribsskog Sun, Dec 27, 2015 at 11:22 AM To: Lindorff Kundesenter
Cc:
“Hilde I. Slevigen”, post@finkn.no,
post, juridisk
, Forbrukerombudet , Politikk Høyre , Intrum Justitia Nova
, Akademikerforbundet , “sande.vgs”
2 attachments img114.jpg
301Kimg115.jpg
143KPS.
Her er vedlegget:
-
Vivian Steinsland, (fra Arvato), har visst begynt å jobbe, på Spar. Noe sånt
http://www.dagbladet.no/2015/12/25/nyheter/butikk/humor/innenriks/42532332/
PS.
Hu driver visst også, med musikk:
https://www.facebook.com/steinslandsong
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 8 – Kapittel 46: Mer fra Løvås
Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).
(Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.
For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.
Noe sånt).
Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.
(Noe sånt).
Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.
(Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.
Noe sånt).
Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).
(Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.
(Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.
Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.
(Mer eller mindre automatisk, vel).
Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).
Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn.
At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.
(Eller om det var snakk om sykepenger.
Noe sånt).
Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.
En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.
(Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.
Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.
Noe sånt).
Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).
(Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).
Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.
Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.
Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.
(Noe sånt).
Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.
(Noe sånt).
Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.
For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).
Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.
For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.
(Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.
For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).
Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.
Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.
Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.
Og jeg var vant til, å delegere.
Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.
For å si det sånn).
Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.
For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det som skjedde var.
At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.
(Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).
Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.
(Noe sånt).
Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.
(Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).
Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.
Men jeg skulle ikke begynne å ta de.
(Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).
Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.
At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.
Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.
Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.
Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.
(Noe sånt).
Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 45: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn, mens jeg bodde, på Løvås.
At en gang, som onkel Martin og jeg, dreiv med øvelsesskyting.
(Noe Martin, hadde dratt meg med på, vel).
Så hadde jeg visst fått, en inner-tier, (husker jeg).
Og da, så ble onkel Martin imponert, (husker jeg).
Så dette nevnte han, for Thor Borgersen, (mener jeg å huske).
(En gang, som onkel Martin, hadde dratt meg med, bort til hytta hans, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sommeren 2005, så var det også sånn, at Thor Borgersen, en gang sa til meg.
(Mens Martin, han og jeg var, på Løvås, vel).
At: ‘Hva synes du om Isa, hun kommer til å bli en killer’.
(Noe sånt).
Og da, så svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).
For Isa hadde jo ikke, fått pupper enda engang, (for å si det sånn).
Og hva Thor Borgersen, mente med: ‘Killer’, i den sammenhengen.
Det skjønte jeg ikke helt, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin hadde, en stor Smith & Wesson-tønnerevolver, (heter det vel).
Og den skøyt vi også litt med, borte på Enga, (husker jeg).
Og da, så var det sånn, at jeg skøyt, mot to halvtomme brus-flasker, (som jeg hadde brukt, som vannflasker), som lå, borte ved Enda, (hvor jeg dreiv og jobba der, den her sommeren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Og etter det, at Thor Borgersen, prata til meg sånn, om hu unge Isa, (som ikke hadde fått pupper enda engang, for å si det sånn).
Så var det vel, at jeg syntes, at jeg måtte si til onkel Martin, (under en av ‘øl-drikkings-seansene’ våre, bak låven, var det vel).
At jeg ikke var pedo heller liksom, (siden at Thor Borgersen, hadde prata, så rart, (til meg), om hu lille Isa, da).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 44: Enda mer fra Løvås
Det var også sånn, at onkel Martin, etterhvert ble så imponert, over mine tømmerhugger-ferdigheter, (må man vel kalle det).
Så Martin ville, at jeg skulle begynne å jobbe, for Løvenskiold-Vækerø, (var det vel han sa), i nabo-skogen, til Løvås.
(For Martin, hadde sett en annonse, for en sånn jobb, i Østlands-Posten, da.
Noe sånt).
Men så sa Martin også det, at det jobba, en albaner, for dem.
Og jeg lurte jo på, det som ble sagt, på Rimi Bjørndal, (i 2003).
(Nemlig at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Kunne være noe, med albansk mafia.
Og jeg skulle jo egentlig bare bo, på Løvås, til jeg hadde funnet ut, hva jeg skulle gjøre, fremover.
Så det med at jeg skulle begynne, å jobbe, som skogsarbeider, (eller noe sånt).
(For en større skogeier).
Det var bare, et av onkel Martin, sine luftslott da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når Martin sa Løvenskiold-Vækerø, (som jeg mener å huske, at han sa).
Så må han ha tulla, (mener jeg).
For jeg har jo funnet ut, (på Kartverket sitt nettsted Seeiendom.no), at det er Mille-Marie Treschow, som eier, nabo-skogen, til Løvås.
Så Martin må ha ment Treschow-Fritzøe, (eller noe sånt), tror jeg.
Og å jobbe, for Mille-Marie Treschow.
Etter at jeg nettopp, hadde slutta å jobbe, for hennes daværende ektemann Stein Erik Hagen.
Nei, det ville vel, ha blitt som noe dumt, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, dro meg med, en del ganger, ut til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
(Og også, til doktor Næss, i Helgeroa).
Og da, så pleide Martin, å stoppe, på en bensinstasjon, som lå, like ved Langestrand, (mener jeg at det heter).
(Dette var den samme bensinstasjonen, (som forresten også ligger, like ved Farris), som Viking, (var det vel), hadde kjørt bilen min til.
Den gangen, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, (våren 2001, eller noe sånt), husker jeg.
For da var det, noe feil, på bilen, da jeg skulle kjøre tilbake igjen, til Oslo, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den bensinstasjonen, så pleide onkel Martin, å kjøpe is, (husker jeg).
Og like etter den bensinstasjonen, (på veien, til Nevlunghavn/Helgeroa).
Så pleide onkel Martin, å si til meg, at her ligger eiendommen/slottet, til Mille-Marie Treschow.
(Noe sånt).
Men den eiendommen, var ikke så lett, å se, fra veien, (syntes jeg).
Så jeg fikk bare med meg, et glimt eller to, av den eiendommen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg har egentlig ikke, vært noe særlig, i Larvik-bydelen Langestrand, (som jeg skriver om ovenfor).
Men en gang, som min far henta meg, (da jeg hadde vært på helgebesøk, hos min mor), i Larvik.
Så dreiv han liksom, og ‘råna’ rundt, på Langestrand, en stund da, (av en eller annen grunn).
Han tok seg liksom, en avstikker dit da, (må man vel si).
Og en annen gang, (noen år, før det her).
En gang, som faren min henta, Pia og meg, (hos vår mor), i Larvik.
Så tok han seg en avstikker liksom, til Oterøya, (ute på Østre Halsen da), husker jeg.
Og der, så gikk han litt rundt, (til han fant en slags bukt vel), med Pia og meg, på slep da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 43: Mer fra Løvås
Det var også sånn, (husker jeg), at onkel Martin, ønsket å sette opp, noen pil-trær, (eller noe i den duren), hjemme hos bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
(På grensen mellom bestemor Ingeborg og nabodamen sin eiendom, var det vel.
Noe sånt).
Men dette, (med piltrærna), virka ikke bestemor Ingeborg, så klar for da, (mener jeg å huske, fra et besøk, som Martin og jeg var på, (hjemme hos bestemor Ingeborg), våren/sommeren 2005).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås).
At Grete ville det, at jeg skulle finne noen bilder, for hennes yngste datter Isa, på nettet.
For dette var noe, som Isa skulle bruke, til en skoleoppgave, da.
(Noe sånt).
Og dette var bilder, som liksom skulle representere, forskjellige europeiske land, da.
(Noe sånt).
Så for Frankrike, så fant jeg vel for eksempel, et bilde av Eiffeltårnet, (som jeg så printet ut), kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at de etterhvert, også fikk en hvit hest, på gården.
Og det var en hingst, (som ei dame, betalte for, å ha på gården, vel).
Og den hingsten, skulle muligens, liksom parre seg, med en av gårdens hester, da.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at de hadde en hingst og ei hoppe, på gården, (til vanlig).
Og at Dalmann, var en hest, som de hadde hatt der tidligere, (eller noe i duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Grete en gang klipte meg, (på Løvås), husker jeg.
Og da sa Risto det, (mens Grete klipte meg), at jeg ligna, på John Arne Riise, (husker jeg).
Og da ble jeg litt skuffa, (husker jeg).
For jeg syntes kanskje ikke det, at John Arne Riise, så så veldig kul ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i den neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 8 – Kapittel 42: Og enda mer fra Løvås
Det var også sånn.
(Mens jeg bodde, på Løvås).
At onkel Martin, en dag, plutselig fant fram, en leirdue-maskin, (som stod plassert, på låven, (ikke så langt unna, der hønene holdt til, mistenker jeg)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onkel Martin, hadde nemlig også, en hagle.
(I sitt vapenskap, må det vel ha vært).
Og Martin ville ha meg med, på å skyte, etter leirduer da, (husker jeg).
Problemet var, at jeg aldri, hadde skutt, med hagle før.
Og jeg hadde heller aldri skutt, på leirduer, (eller flyvende fugler), før.
Så jeg fikk bare bom da, (husker jeg).
(Mens Martin traff, på bortimot halvparten, av sine leirduene, vel.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi skøyt, på disse leirduene.
Så stod ‘leirdue-maskinen’, like ved låven.
Og vi skøyt, i retning av Farris, (og Mille-Marie Treschow sin skog da), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at en gang, som Martin, Grete, og ungene til Grete, var i Nevlunghavn, for å besøke bestemor Ingeborg.
(I forbindelse med, at onkel Martin, fylte 50 år, var det kanskje).
Så fikk Martin og Grete, en gammel PC, av noen av Ingeborg sine venner, (var det vel muligens).
Og den PC-en, ble jeg satt til, å prøve å få til å virke, i ‘skuret’ mitt, da.
Og da var det sånn, at PC-en min, fra Sunderland.
Den lå noen deler av, i Sunderland, og noen deler lå, i København.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).
Men i Sunderland, så hadde jeg kjøpt meg, en Windows XP-CD, (i en databutikk), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 6.
(Og den CD-en hadde jeg fortsatt, i kofferten min, på Løvås).
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, og hørte, om jeg hadde lov til, å bruke den Windows-versjonen, på den ‘skrot-PC-en’, som Grete og Martin, ville at jeg liksom skulle få til, å virke, da.
(Noe sånt).
Og det var vel også sånn, at Grete og Martin, hadde en annen PC der.
(Som de hadde hatt, før de fikk laptop-en.
Noe sånt).
Som de også ville, at jeg skulle fikse, da.
Så jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, ihvertfall en gang, fra Løvås, (og ‘skuret’ mitt der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg ringte, til Microsoft sin produktaktivering, (fra Løvås).
Så la jeg merke til det, at han jeg snakka med der, hadde samme navn, (nemlig Erik), som meg.
Og da jeg flytta, til Liverpool, seinere dette året, (i 2005).
Så fikk jeg meg, etterhvert jobb, på denne produktaktiveringen.
(Som jeg har tenkt til, å skrive mer om, i Min Bok 9/10).
Og Erik, det var en kar, i 20-åra, fra Trøndelag, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
