Forfatter: Erik Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 78: Fler erindringer fra Sunderland VIII
Jeg husker at jeg gikk rundt på the Bridges-senteret, (i Sundeland), mot slutten av oppholdet mitt der, (var det vel).
Og jeg hørte en bra sang, (på høytaleranlegget), av enten Keane eller Coldplay, (husker jeg).
Jeg skal se om jeg klarer å finne ut hvilken sang det var igjen.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Det var vel muligens ‘Bedshaped’, med Keane, tror jeg, (etter å ha søkt litt, på Google, Wikipedia og YouTube nå).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på begynnelsen av oppholdet mitt, på the Forge.
Så var det sånn, at da jeg skulle steike en pizza, (eller om det var noen kylling-nuggets).
(Noe sånt).
Så begynte plutselig aluminiumsfolien, (som jeg hadde lagt oppå en rist, inne i komfyren), å brenne.
(Etter at jeg hadde skrudd på steikovnen, da).
Men det var ikke sånn, at Nelufer, (som også var inne på kjøkkenet, da dette hendte), liksom fikk sjokk.
Hu var veldig rolig og fattet, (sånn som jeg husker det).
Og hvordan kunne dette mystiske hende?
Dette må da ha vært en slags ‘practical joke’, (eller noe lignende)?
For aluminiumsfolie, som man kjøper, i dagligvarebutikken.
Den er vel ment å tåle det, å være inne i en steikovn, uten å begynne å brenne, liksom.
Så her var det muligens noe tull, (fra mine ‘flat-mates’), mistenker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hvis man går rundt, i Sunderland, så er det ikke så mange store byggverk, (som katedraler og lignende), å kikke på.
(Som det for eksempel er, i nabobyen Newcastle, som har en god del gamle og fine bygninger da, (må man vel si).
Inkludert blant annet en katedral, (og to universiteter), da).
Så man skulle vel kanskje tro det, at Newcastle liksom er ‘storebroren’, til Sunderland, da.
Men jeg lærte en ting, (om dette), mens jeg bodde, i Sunderland.
(Jeg husker om det var noen på universitetet, som fortalte dette.
Eller om jeg leste det, i en lokalavis.
Noe sånt).
Og det var, at de faktisk har fler innbyggere, i Sunderland, enn i Newcastle.
Så det er ikke sånn, at Sunderland er lillebroren, til Newcastle, på alle ‘områder’, liksom.
Sunderland er faktisk den største byen, (ihvertfall hvis man ser på innbyggertall), mener jeg å huske, fra den tida som jeg bodde, på the Forge.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Da blir det vel feil at staten skal grafse til seg skatten vår og da? Burde ikke skatten vår gå til forskjellige korps osv., istedet? Penger som går til staten, de går jo i teorien, til de som trenger de mest. Noe sånt
PS.
Dette, (at herreløs arv går til korps, osv.).
Det kan vitne om, manglende respekt, for den avdøde, (mener jeg).
For hva hvis den avdøde hatet korps?
Nei, da vil det være mangel på respekt, for den avdøde, å gi arven etter personen, til det lokale korpset, (som vedkommende kanskje hatet), mener jeg.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en ny e-post til Vernepliktsverket
Gmail – SV: Soldat som ble mor/Fwd: Anne Margrethe Huitfeldt/Fwd: slekt [VPV149901]

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
SV: Soldat som ble mor/Fwd: Anne Margrethe Huitfeldt/Fwd: slekt [VPV149901]
-

Jeg sendte en ny e-post til Skatt Sør
Gmail – Påminnelse/Fwd: Oppdatering/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Oppdatering/Fwd: Skifte av navn til Erik Løvenbalk Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Vernepliktsverket
-
Min Bok 6 – Kapittel 77: Fler erindringer fra Sunderland VII
Litt ut i 2005, da mange av utvekslingsstudentene, avsluttet sitt opphold, i Sunderland.
(Rundt midten av januar, vel).
Så var det sånn, at Julian, (var det vel), hadde liksom villet besøke meg, (en eller flere ganger), inne på rommet mitt, (av en eller annen grunn).
(Mens jeg satt foran PC-en min, om kvelden, da).
Og Julian, han skreiv opp e-post-adressen sin, på et ark jeg hadde, inne på rommet mitt, (siden jeg hadde printer der).
(Noe sånt).
Og etterhvert, så ble det til, at jeg spurte de folka, som jeg bodde i samme leilighet som.
Om de også kunne skrive opp, sine e-post-adresser, på det samme arket, da.
(Mens de likevel var innom rommet mitt, for å si hadet, liksom.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Dörte, hu skreiv opp en e-postadresse, som het noe med ‘black lady’.
Og det var jo rimelig rart, (må man vel si).
For Dörte var jo hvit, (for å si det sånn).
Men Dörte var jo også tysk.
(Hu var jo fra det tidligere Øst-Tyskland, (mener jeg å huske, at hu fortalte)).
Og hu var jo noen år yngre enn meg.
Så jeg kjente ikke henne, (og kulturen hennes), så bra, da.
Så hvorfor hu skreiv noe med ‘black lady’, i e-post-adressen, det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Federica, (fra Italia).
Hu skreiv også opp adressen sin, på det arket, (husker jeg).
(Enda jeg nok bare ba om e-post-adressen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På begynnelsen, av oppholdet mitt, på the Forge.
Så ble jeg en gang litt overrumplet, av Dörte, (husker jeg).
For hu spurte meg plutselig en dag, (på kjøkkenet/lounge-en vel), om hu kunne få se på magen min, (husker jeg).
Og det er det aldri noen som har spurt meg om før, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare, (husker jeg).
Men det endte med, at jeg bare løfta opp t-skjorta mi, og viste Dörte magen min, (må jeg innrømme).
Og jeg mener å huske, at Dörte så fortalte om, til en eller flere av våre kvinnelige ‘flat-mates’, at jeg hadde så mye hår, på magen, osv.
(Noe sånt).
Og Iwo svarte vel ingenting, (til Dörte), tror jeg.
Da hu fortalte han det, at hu hadde sett, på magen min, da.
(Noe sånt).
Og hvorfor Dörte spurte meg, om det her, det skjønner jeg vel fortsatt ikke, (må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.











