PS.
Hu Celina, (fra Computer People), hu ringte, fra skjult nummer.
Så det er kanskje litt vanskelig å si, om jeg burde ta denne samtalen, for ‘god fisk’.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2013/10/31/nyheter/innenriks/arveoppgjor/arv/lege/30054920/
PS.
Jeg har skrevet mer detaljert om denne ‘loff-kundedame-episoden’, på Rimi Lambertseter, (rundt årtusenskiftet), i Min Bok 5, forresten.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu ‘loff-dama’ hu oppførte seg litt som en distriktsjef, kanskje.
Når man sier at: ‘Kunden har alltid rett’.
Så må vel det være for personer, som spiller rollen som kunde, liksom.
Og en kunde representerer vel bare seg selv, liksom.
Mens denne ‘loff-dama’ hu representerte liksom hele bydelen da, (hadde jeg inntrykk av).
For hu ville vel ikke svare på når hu handla loff.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og hu ville heller ikke at vi skulle begynne å holde av en loff til henne, på en spesiell ukedag, (for eksempel).
(Eller for eksempel ha en ordning, hvor hu dama sa fra noen dager i forveien, for eksempel.
Angående når hu ville at vi skulle holde av den loffen, da).
Hu sa bare at det, at det skulle være ‘gul’ loff hele tida, da.
Så hu hørtes egentlig mer ut som en distriktsjef, enn som en kunde, (må jeg vel kanskje si).
(For distriktsjef Anne-Katrine Skodvin hørtes akkurat sånn ut, når det gjaldt ‘rød’ kneip, da.
På den tida, som jeg var assistent, på Rimi Lambertseter, cirka fem år før hu ‘loff-dama’ dukka opp der, vel).
Og vi lærte jo ikke på handel og kontor, at: ‘Wannabe-distriktsjefen har alltid rett’, liksom.
(Det var: ‘Kunden har alltid rett’, som vi lærte).
Så denne episoden, den husker jeg enda, da.
For jeg syntes at den var litt rar, da.
Og hva som var det riktig å gjøre her, det kan vel muligens fortsatt diskuteres, i det lange og det breie.
Det er mulig.
(Så dette temaet, det er kanskje fortsatt litt interessant/aktuelt, da.
Det er mulig).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det viste seg, at det ble omtrent umulig for meg, å lese noe, (om mine to ‘research-topics’), jula 2004.
Pia og dem, de bodde jo, på to rom, i nabo-leiligheten.
(Pia og Daniel bodde på Brusk sitt rom.
Og Siv og Dennis bodde på Muhammed sitt rom.
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Men Julian, (fra Tyskland), han reiste ikke hjem, i jula.
Så Pia og Siv, de delte ‘sin’ leilighet da, sammen med Julian, (fra Frankfurt i det tidligere Vest-Tyskland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I ‘min’ leilighet, så var det sånn, at Iwo, (som var romensk-tysk vel), ikke dro hjem, i juleferien.
Men Iwo hadde sagt at det var greit, at Pia og dem, spiste sammen med meg, i ‘vår’ leilighet, da.
Så Pia pleide å ha mine nøkler, (i tillegg til Brusk sine nøkler vel), i denne juleferien, da.
Sånn at hun og følget hennes, kunne gå inn og ut, av leiligheten som jeg bodde i, (og som de ganske ofte pleide å spise i), når de ønsket, da.
(For ellers så ville det ha blitt veldig mye mas på dørene, forestilte jeg meg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det eneste, som Daniel og Dennis likte å gjøre, i denne juleferien.
Det var å tegne tegninger, i Microsoft-programmet Paint, på den stasjonære PC-en, som stod, inne på mitt rom.
(For Daniel var vant til å ha en laptop, hjemme hos Pia, i Tromsøgata, vel.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Men de hadde ikke internett der, da.
Så Daniel, han har nok for det meste lært seg å bruke de programmene, som var installert, på den laptopen, da.
(En laptop som vel egentlig var eiet av en norsk dame, mener jeg å huske ihvertfall, fra et av mine besøk, i Tromsøgata, (da jeg av en eller annen grunn prøvde å logge meg på denne laptopen), rundt årtusenskiftet, vel.
Så den laptopen var vel muligens tyvegods da, (uten at jeg tørr å si det hundre prosent sikkert).
Som jeg lurer på om jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Daniel likte forresten også å spille, på et nettsted som het 123 spill, (eiet av Dagbladet vel), mener jeg å huske.
Så Daniel og Dennis, de ‘bodde’ liksom, inne på mitt rom, det meste av tida, som de var, i Sunderland, da.
Mens jeg selv, satt i lounge-en, da.
Men jeg var ikke vant, til å sitte å lese, i lounge-en.
Så det funka dårlig, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Pia hadde bedt meg om å laste ned en film, for dem, før de dukka opp, (i England), da.
Og det var vel muligens en film som het ‘Finding Nemo’, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Det var ihvertfall en Pixar eller Disney-tegnefilm, som var ganske ny, på den her tida, da.
(Noe sånt).
Og den filmen, den satt Siv, Dennis og Daniel, og så på, inne på rommet mitt, en av de første dagene, som Pia og dem var på the Forge, vel.
(Mens Pia og jeg satt i lounge-en, vel.
Eller om dette var mens Pia og jeg var i Newcastle, for å finne de bæreposene, som søstera mi hadde klart å rote bort, på en eller annen måte, da.
Noe sånt)
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia fikk også møte hu Leyla, (fra Tyrkia og London), på the Forge, (husker jeg).
For hu Leyla hadde klart å rote seg inn i leiligheten til Iwo og meg, da.
(Kanskje fordi at det var så få studenter igjen, på the Forge, i jula.
Siden de fleste skulle hjem, til familiene sine, for å feire jul, vel.
Noe sånt).
Og da, så begynte Pia å klage fælt på meg da, (til hu Leyla), av en eller annen grunn, (husker jeg).
(Mens både Pia, Leyla og jeg, (og vel også enda fler folk), oppholdt seg, i lounge-en, i ‘min’ leilighet, da).
Pia sa det, (til hu Leyla), at jeg aldri tok oppvasken, (husker jeg).
Enda jeg jo hadde tatt masse oppvask, den første uka, i Sunderland, (enda jeg selv ikke hadde ‘laget’ denne oppvasken, siden jeg jo brukte engangstallerkener, osv).
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og jeg hadde jo pleid å ta oppvasken, i Mellomhagen, (for mora mi), allerede fra da jeg var fem-seks år gammel.
(Som jeg vel har skrevet om i Min Bok).
Så det at jeg aldri tok oppvasken, det var løgn, vil jeg si.
Det stemmer at jeg nesten aldri tok oppvasken, på den tida som jeg bodde på Ungbo, (etter at jeg lot Pia flytte inn der).
Men det var jo fordi at Pia og jeg hadde en avtale, om at jeg skulle vaske gulvene der, også når det var Pia sin tur til å vaske gulv.
Og så skulle Pia til gjengjeld vaske opp min oppvask også, da.
Så Pia og jeg hadde en samarbeidsordning, (på Ungbo), da.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 4).
Men denne samarbeidsavtalen, den nevnte ikke Pia noe om, til hu Leyla, da.
Pia bare sa det, at jeg aldri tok oppvasken.
(Av en eller annen grunn).
Så Pia jugde og prata dritt om meg, (i Sunderland), vil jeg si.
Og Pia sin engelsk var forresten forferdelig å høre på, (husker jeg, at jeg syntes).
For Pia prata engelsk med en fæl ‘gangster-aksent’ da, (må man vel kalle det), viste det seg.
Så jeg husker at jeg ble paff da, (av denne plutselige klaginga og skrikinga, til Pia).
Og jeg jeg lurte på det, (husker jeg), om denne ‘skrike-gangster-engelsken’, (til Pia), var noe hu hadde lært seg, på den tida, som hu hang sammen med Keyton fra Somalia, (og hans bekjente), i Oslo, (i årene før Daniel ble født, i 1995), da.
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
Noen dager før julaften, i 2004, så dukka Pia, Siv, Daniel og Dennis opp, på the Forge, (husker jeg).
Daniel, (som er Pia sin sønn, med Keyton fra Somalia), er jo født sommeren 1995.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Så han var vel cirka ni og et halvt år, (på den her tida), vel.
(Noe sånt).
Og Siv Hansen, (som er min søsters venninne, fra den tida hu var ‘byvanker’ liksom, (i Drammen), på slutten av 80-tallet), sin sønn Dennis.
(Som jeg hadde sittet barnevakt for en gang, (på den tida, som Siv bodde, liksom like nedenfor Sofienbergparken), da.
(Dette var vel like etter en rep-øvelse, på slutten av 90-tallet).
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Han er cirka like gammel, som Daniel, vel.
(Noe sånt).
Og Siv bodde vel alene, (muligens i/ved Hurum), tror jeg, (på den her tida), sammen med Dennis, (som har asiatisk far, vel).
(Noe sånt).
Og Pia bodde jo på den her tida sammen med Negib fra Etiopia.
(Som hu vel fortsatt bor sammen med, tror jeg).
Og Negib skulle ikke være med, til Sunderland, da.
(Av en eller annen grunn).
Så det var nesten som at Pia og Siv var to alenemødre, (som reiste på ferie, sammen med ungene sine), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Pia ringte meg, (på hustelefonen i leiligheten, eller om det var på Netcom-mobilen min eller ‘Rimi Langhus-mobilen’ min), noen dager, før de skulle dukke opp, i Sunderland, da.
Og Pia sa da det, (på telefonen), at: ‘Når vi kommer fram, så vil vi ha te, marmelade og vin’.
(Noe sånt.
Og det var enda flere ting og, som Pia liksom ‘bestilte’, (av meg), da.
Men dette har jeg glemt hva var nå.
Men en av tingene var noe slags mat til barna, vel.
Noe sånt).
Så Pia var litt uhøflig da, (må man vel si).
Siden hu liksom stilte krav, til hva jeg måtte kjøpe, av mat osv., til henne, (og følget hennes), da.
(Men jeg vet ikke hvorfor Pia tok den tonen der.
Og var så forlangende, liksom.
Jeg gadd ikke å lage noe stort problem, ut av denne ‘bestillingen’ liksom, da.
Jeg bare prøvde å finne, de tingene, som Pia hadde nevnt, på telefonen, da.
Og klagde ikke noe på dette, da.
Selv om jeg syntes at det hørtes rart ut, da.
Men jeg hadde jo fått lov, å være hos Pia, på mange julaftener, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet.
Så jeg syntes nesten ikke at jeg kunne nekte Pia, å besøke meg, i Sunderland, (i juleferien), da.
Siden jeg liksom skyldte henne en del tjenester, på grunn av jeg da slapp å sitte aleine liksom, på julekveldene da, (de årene som jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den dagen, som Pia og dem skulle dukke opp, på the Forge.
Så var jeg urolig, (husker jeg).
For de var så seine, da.
Jeg ringte det ferjeselskapet, som hadde ferja, som søstera mi og dem dro med, fra Kristiansand.
(Eller, jeg sjekka vel nettsiden, til ferjeselskapet, tror jeg.
Og det ferjeselskapet må vel ha vært Color Line, tror jeg.
Selv om jeg så det nå, (når jeg søkte med Google, nå i november 2013), at den ferjelinjen, (mellom Kristiansand og Newcastle), nå er nedlagt.
Av en eller annen grunn).
Og den ferja var litt forsinka, da.
(Mener jeg å huske, ihvertfall.
Selv om jeg syntes at Pia og dem likevel brukte lang tid, da.
For ferja var vel ikke så mye forsinka, liksom.
Selv om jeg ikke husker dette helt nøyaktig nå).
Men plutselig, så stod Pia og dem, og ringte på døra, da.
(Noe sånt).
Og Siv ga meg vel en klem, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia hadde glemt noen bæreposer, på den Metro-stasjonen, som lå like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.
(Av en eller annen grunn).
Så jeg måtte bli med Pia, og ta Metro-en, til Newcastle da, (for å holde henne med selskap, liksom).
(Jeg skulle jo egentlig lese på ‘research-topics’, i denne juleferien.
Så jeg hadde bare gitt Pia adressen, til der jeg bodde, da.
Og forklart at det nok var enklest, å ta Metroen, fra Newcastle til Sunderland.
Jeg regna med at Pia klarte å finne fram, i England.
Siden hu jo hadde vært på språkreise, til Bournemouth, (sammen med blant annet Christell og Bergeråsen-Sylvia sin niese), sommeren 1988.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Men Pia hadde klart å surre, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til den Metro-stasjonen, som ligger like ved jernbanestasjonen, i Newcastle.
Så kontaktet Pia noen Metro-ansatte, da.
Og så fikk hun en eller to bæreposer, (var det vel), fra et slags hittegodskontor, (var det vel kanskje).
(Noe sånt).
Jeg lurer også på om Pia og jeg muligens dro innom den Burger King-restauranten, som ligger, inne på jernbanestasjonen, i Newcastle.
Jeg mener ihvertfall å huske det, at Pia og jeg, også var innom jernbanestasjonen der, en tur.
Men det kan også ha vært, at jeg skulle kjøpe en avis, eller noe, i en kiosk der.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde nesten ikke igjen noe av de cirka 800 pund-ene, som jeg hadde overtrukket DNB-kontoen min med, (en del uker tidligere).
(For jeg hadde fortsatt ikke fått studielånet mitt, da.
Selv om jeg hadde vært mer enn tre måneder, i Sunderland).
Men Pia sa at hu kunne låne meg hundre pund, da.
Frem til jeg fikk studielånet mitt, da.
Og det kunne jeg nesten ikke si nei til.
For jeg hadde rett og slett ikke igjen mer penger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fikk også en helflaske vodka, (av Pia og Siv), husker jeg.
Dette var en flaske, som Pia hadde kjøpt med, på Kristiansand-Newcastle-ferja, vel.
(Noe sånt).
Og Pia og Siv fortalte det.
At det hadde vært en ekkel mann, ombord på båten.
Som hadde glant på Dennis og Daniel, (eller noe sånt).
Og vært skikkelig pedo, da.
(Noe sånt).
Jeg spurte Pia og Siv, om de hadde sagt fra om dette, til noen vakter, (eller lignende), ombord på båten.
Men det hadde de ikke gjort da, (svarte de).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Avtalen mellom Pia og meg.
Den var egentlig sånn, at Pia og dem, skulle ringe meg, fra telefon-kiosken, ved Millfield Metro-stasjon.
(Når de hadde kommet seg dit, fra ferja, da).
Og så skulle jeg gå bort, og hente dem der da, liksom.
Men Pia og dem, de ringte meg aldri, fra den telefonkiosken.
(Av en eller annen grunn).
Men de fant istedet fram, til den the Forge-leiligheten, som jeg bodde i, på egenhånd, da.
(På en eller annen måte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607
PS.
Det var forresten sånn.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.
Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.
Og to andre karer, i klassen.
(Muligens Ronald Lund, og en til, vel.
Noe sånt).
Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.
Med kart og kompass, da.
For å prøve å skjønne noe av det, da.
Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).
Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.
(Fra vår klasse, da).
Og når jeg prøvde å tyde kartet.
For å se om jeg skjønte det.
Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.
(For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).
Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.
Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.
(Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).
Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.
Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).
For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.
Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.
Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).
De bodde på Berger, da.
Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.
(Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).
Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig, hvis de var ekle mot meg, husker jeg.
De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.
Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).
Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.
(For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.
Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).
Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).
De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.
Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.
For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).
Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.
(Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/pages/Berger-Sand-1980-osv/244441625706471
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
