johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 265: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVIII

    Da jeg bodde i Norge, så ble jeg noen ganger påvirket, av det som stod i avisene, om hva som var moderne og populært, osv.

    Rundt årtusenskiftet, så stod det, i avisene, at det var så populært, å ha ‘pornopung’, osv.

    (Nemlig å barbere testiklene, da).

    Så jeg prøvde det en gang, bare for moro skyld, (husker jeg).

    Men det var ikke sånn, at det var noe for meg, (husker jeg).

    For det klødde så fælt, (husker jeg), når disse hårene vokste ut igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At etter at ‘Bjørndal-Hilde’ slutta, å jobbe, på Rimi Bjørndal.

    (Etter at hu flytta, til ‘Gokk’, liksom).

    Så begynte ei annen Hilde, å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg jobba jo sammen med ganske mange Hilde-er, i Rimi.

    Det var først ei assistent-dame, på Rimi Munkelia, (som seinere begynte å jobbe, på et eller annet kontor).

    Så var Hilde fra Rimi Hellerud, (som jeg jobba sammen med, på Rimi Lamberseter, i 1993 og 1994).

    Så var det ‘Bjørndal-Hilde’, (som flytta til ‘Gokk’), som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, vel.

    Og det var også seinere ‘Nordstrand-Hilde’, som jeg jobba sammen med, på Rimi Lambertseter, i 1998 og 1999, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hu her ‘ekstra-Hilde’, da.

    Hu var det et eller annet problem med, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Sommeren 1998, (eller noe sånt), vel.

    Angående noe som butikksjef Kristian Kvehaugen også sa noe om, vel.

    (Og jeg måtte vel ringe han, vel.

    For å få han til å si, hvordan ditt og datt var, da.

    Når det var noe, med hu ‘ekstra-Hilde’, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu ekstra-Hilde, hu var også innom, på Rimi Lambertseter.

    Etter at jeg ble butikksjef der, høsten 1998.

    (Sammen med en gjeng gutter, på hennes alder, da).

    Og jeg overhørte at hu ‘babla’ om det, til den gjengen sin.

    At hu ikke visste det, at jeg hadde begynt å jobbe der, (på Rimi Lambertseter), da.

    (Noe sånt).

    Og at hu kanskje ikke burde ha dratt innom der, (siden jeg jobba der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter 11. september, (i 2001), så var folk veldig opptatt av islam, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg skrev noen debatt-poster, om islam, på VGD, (under nicket ‘cons’, var det vel), den siste tida, som jeg bodde, i Norge, da.

    Og det var noe, i forbindelse med at en irakisk forfatter, (var det vel).

    Hadde skrevet i en bok, at det ikke fantes moderate muslimer liksom, da.

    Men at alle liksom var islamister, da.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg vel, (på VGD), om dette stemte, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg gikk, (for andre eller tredje gang vel), til Bentesbrugata Legesenter.

    (I deres nye lokaler, noen steinkast unna Bentsebrugata, vel).

    Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i 2003.

    Så fikk jeg jo en resept, på noe slags krem, (som jeg liksom skulle bruke i trynet), da.

    Og dette var ikke en resept, som jeg fikk, av han fastlegen min, (husker jeg).

    Men det var en yngre kollega av han, som skrev en sånn resept, til meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så dro jeg på St. Hanshaugen senter, (heter det vel).

    (Det senteret som ligger i Waldemar Thranes gate.

    Cirka midt mellom Uelands gate og Ullevålsveien.

    Et senter som på den her tida, var ganske nytt, vel).

    Og da lagde ei dame, som jobba, på det private apoteket, (jeg husker ikke hvilken apotek-kjede, som dette var, igjen), en slags mikstur, til meg, da.

    Og blandet dette i en slags mix-master, vel.

    Og så helte hu denne ‘salven’, oppi en plastkrukke, (eller noe sånt), da.

    Men jeg syntes det, at hu apotek-dama, hadde sett litt rar ut, i trynet.

    Mens hu lagde den her miksturen, da.

    Så jeg brukte nesten ikke noe av den.

    For jeg mistenkte at det bare var noe tull, da.

    For jeg likte ikke han yngre kollegaen, av fastlegen min, noe særlig, da.

    Så jeg lurte på om det var noe ekkelt, (eller grisete), oppi den kremen, som han skrev en resept på, da.

    (Etter at jeg hadde gått tilbake, til legekontoret der, og mast, (må jeg vel si).

    Etter at jeg ikke fikk noe hjelp liksom, den første gangen, som jeg dro dit, den dagen, da).

    Siden apotek-dama, så så rar og anstrengt ut liksom, (i tryne), mens hu dreiv å lagde den kremen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er jeg ferdig, med det første arket, med stikkord-notater, som jeg skriver disse ‘ekstra-kapitlene’, til Min Bok 5 fra.

    Det er fortsatt to ark, med stikkord, igjen.

    Men de fleste av disse stikkordene, har jeg vel skrevet om allerede, i Min Bok 5, (tror jeg).

    Så jeg må se over disse to arkene, og klusse over de stikkordene, som jeg husker, at jeg allerede har skrevet om, da.

    Så får vi se hvor mange stikkord, som blir igjen, etter at jeg har gjort det.

    Og så får vi se, hvor mange fler ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.

    Det tørr jeg ikke så si helt nøyaktig nå, dessverre.

    Men vi får se hvor mange fler sånne ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.

    Vi får se.

  • Er Svelvikstrømmen menneskeskapt, tro? Kunne dette ha vært noe for Larvik?

    menneskeskapt hm

    http://svelviksposten.no/kultur/svelvikstrommen-fra-lufta-1.8085886

    PS.

    Nå har jeg laget johncons-strømmen, (som går der Farriselva går nå), og innerst i Larviksfjorden, så har jeg bygget Norges nye hovedstad johncons-by, sånn at vi får hovedstaden litt lenger unna Sverige, (for eksempel):

    johncons by

    PS 2.

    Det er nok også mulig, å koble på Numedalslågen, til denne nye ‘johncons-fjorden’, som man da får, der hvor Farris er nå.

    (Så hadde det nok blitt litt mer som oppi Drammen der, mener jeg).

    Spørsmålet er vel da, om det blir mangel, på drikkevann.

    Det har jeg ikke helt oversikt over, (må jeg innrømme).

    Men jeg husker det, at min onkel Martin, (som hans samboer Grete Ingebrigtsen sa om, (i 2005), at var ‘uhygenisk’), han har bada, i Farris.

    Så det vannet, det er vel antagelig uegna, som drikkevann nå, (må man vel regne med).

    (For å skøye litt, mener jeg).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis Lågen hadde gått cirka sånn her.

    Så hadde det nok blitt litt mer fart, på både Farris og Farriselva.

    Så da behøver man kanskje ikke å jobbe så mye, med å utvide Farriselva/johncons-strømmen.

    Det er mulig.

    Og så kunne muligens danskebåten, ha gått helt til Telemark, da.

    (Og kanskje helt til Kongsberg.

    Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    nytt løp lågen

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.