johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Jan Thoresen, som er redaktør, på Klikk.no-nettstedet Kvinneguiden.no


    Gmail – Til redaktør Jan Thoresen, Klikk.no






    Gmail

    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>






    Til redaktør Jan Thoresen, Klikk.no






    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Jul 18, 2013 at 11:53 PM



    To:
    firmapost@egmonthm.no






    Hei,
    Jeg så på Wikipedia at du er redaktør for Klikk.no:

    jeg har en blogg, (johncons-blogg: http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/).
    Og min blogg blir stadig nevnt, på deres Klikk.no-nettsted Kvinneguiden.no.

    Jeg har et tracking-cookie program, på bloggen min, som heter StatCounter:
    Og der kan jeg se det, at deres nettsted, sender trafikk, til bloggen min.
    Og dette har skjedd hundrevis av ganger nå.

    Og det er noen som utgir seg for å være meg, når de skriver om bloggen min.
    Så andre på deres nettsted, (Kvinneguiden.no), blir forvirret, og tror at jeg skriver der.
    Hva har dere tenkt til å gjøre med dette problemet, lurer jeg.
    Jeg mener at dette blir som identietstyveri og æreskrenkelse og det som verre er.
    Erik Ribsskog
    PS.

    I denne linken så kan man se det, at dette, (at folk trakasserer meg, på deres nettsted), har skjedd mange ti-talls ganger nå: http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/search/label/Kvinneguiden.no

  • Min Bok 5 – Kapittel 234: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VII

    Når jeg ikke jobba, sommeren 2004.

    Så satt jeg for det meste hjemme og fulgte med på fotball-EM, (som ble arrangert i 2004 da), husker jeg.

    (For jeg hadde jo fått skada trynet og overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’).

    Og jeg husker at jeg også begynte å gamble litt, på fotball-resultater.

    (Siden jeg kjeda meg litt, den her sommeren, da.

    Siden jeg bare satt hjemme, liksom).

    For jeg var ganske aktiv på VGD, (under nicket ‘cons’).

    (Som jeg vel har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Og da var jeg mest på fotball-forumet.

    Og noen tipset om at man burde vedde en hundrelapp på at Milan Baros kom til å bli toppscorer, i fotball-EM.

    (Husker jeg).

    Nå var jo han en Liverpool-spiller, og jeg holdt jo med Everton.

    Men jeg tenkte hvorfor ikke, det var gode odds, og jeg syntes ikke at en hundrelapp var så mye penger, liksom.

    (Siden jeg jo jobba heltid, som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, denne sommeren, da).

    Og Milan Baros ble jo toppscorer, i fotball-EM, i 2004.

    Så jeg vant over 6.000 kroner da, (var det vel).

    Men jeg strevde fælt, for å få utbetalt de pengene, fra Ladbrokes i England, (husker jeg).

    Jeg tok en nærmest endeløs rekke av telefoner, (husker jeg).

    Fra mobilen min.

    For å få ordnet med den overføringen, da.

    Og Ladbrokes klarte ‘aldri’ å få det riktig, da.

    Før de etter mange oppringinger klarte å overføre disse pengene, til min norske konto, hos Ladbrokes.

    Og derfra klarte jeg å overføre disse pengene selv, til min bankkonto, (hos DNB da, var det vel).

    Men all denne ringinga, til England.

    Fra mobilen min.

    Den kosta meg nok muligens nærmere tusen kroner, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Ihvertfall en del hundrelapper, vel.

    Og jeg måtte prate mye med folk som ikke var engelske, (men fra den tredje verden, hørtes det ut som), da.

    Og da ble det litt problematisk, (å få ordnet dette over telefon), siden jeg heller ikke hadde engelsk som morsmål, da.

    Så det var som et strev, å få overført de pengene, som jeg vant, på det nevnte veddemålet da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 233: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen VI

    Det var også sånn, at en del uker, før jeg skulle flytte til England, for å studere, ved University of Sunderland.

    Så dro jeg innom Sentrum politistasjon.

    (Den ganske nye, som holder til like ovenfor gamle Sentrum kino der, blir det vel.

    Ikke så langt unna Youngstorget).

    Og jeg fikk meg et nytt pass, (igjen), da.

    Og jeg hadde jo fått meg et nytt pass, sommeren før også.

    (Nemlig sommeren 2003).

    Og det var fordi at passet mitt hadde blitt borte.

    (Mens det hadde ligget, i leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Må det vel ha vært).

    Og sommeren 2004, så hadde altså passet mitt blitt borte igjen da, (husker jeg).

    (På en eller annen merkverdig måte.

    Må det vel ha vært).

    Og jeg hadde jo ikke likt de ‘biffete’ og ‘cowboy-aktige’ politifolka, som hadde laget nytt pass for meg, på Grønland politistasjon, sommeren 2003.

    Så sommeren 2004, så dro jeg til Sentrum politistasjon, for å få meg nytt pass, da.

    Og jeg husker at jeg tok passbilde, i en fotoautomat, som stod i rolig del, av politistasjonen der.

    Og at ei ganske stille dame, (var det vel), tok imot min bestilling på nytt pass, da.

    Og passene, de hadde blitt en del dyrere, fra 2003 til 2004.

    Men det hadde det stått en del om i nettavisene, hva kom av.

    Og det var fordi at det siden sommeren 2003 hadde kommet en ny type pass, med en slags microchips i, (eller noe sånt).

    Og denne typen pass, hadde også et slags innebygget visum, til USA, husker jeg, at det stod skrevet om, i nettavisene, på den her tiden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så hva som kan ha vært grunnen, til at passene mine ble borte, ‘hele tiden’, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Det veit jeg ikke.

    Hm.

    Men jeg fikk meg ihvertfall et nytt pass, (som kosta cirka tusen kroner vel), i posten, (var det vel), i ganske god tid, før jeg flytta, til Sunderland, da.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.