Forfatter: Erik Ribsskog
-
Enda mer fra Facebook
Du vet du er ifra Svelvik når hjemstedet en’s omdøpes til “Norge’s Hellas” på riksnyhetene og når vi som desverre og uheldigvis har behov for å søke støtte hos NAV og alle som plutselig mottar regninger for ting man aldri har betalt for tidligere samt økte gebyrer og nyinnført eiendomskatt, vann avgift, måleapparater osv, vi må ta straffen for at noen få politikere har ledet hele kommunen ut i økonomisk uføre. Feks barnehaven flyttes til Berger noe som ikke bare er tungvint for folk flest men som også resulterer i at hvis man har barn og også har jobb så MÅ man nødvendigvis også ha førerkort og bil hvis det skal gå opp tidsmessig, dyr kirke gård på Ebbestad, dyr demningen på Ebbestadvannet, dyrt og unødvendig oppkjøp av barnehave / skole eiendom på Tangen osv osv. Kan en by hete “by” uten å ha en bank? På NAV nektes man hjelp og bo stønad man har krav på etter norsk lov og det spørres og graves som om man var kriminell og lystløgner imens politikerne som egentlig har skylden i å ha kjørt Svelvik Kommune “på rævva” økonomisk pga. egen mangelfulle kompetanse, uproffesjonelle og urealistiske holdning til yrket sitt fordi de etter alt å dømme ikke selv har bena på bakken lever akkurat like fett som før det økonomiske misbruket fordi…. “de gjorde jo kun jobben sin”. Finnes det ett minstekrav til politikere? At politikerne og kommune bestyrerne som direkte har forårsaket “Norge’s Hellas” går fullstendig uanklaget og ustraffet for sin inkompetanse og skjødesløshet i tagningen av egne “burde ha vært” profesionelle avgjørelser uten krav om selv å rette opp etter seg uten selv å måtte stå til ansvar for egne avgjørelser er på en lokal og mye mindre skala tro det eller ei en situasjon som faktisk er nokså lik situasjonen bak den verdensomspennende økonomiske krisen som startet i 2008, nermere bestemt forholdene imellom bankene på Wall Street og resten av USA hvor krisen startet og hvor også de få hovedaktørene som forårsaket det hele går fri uten å bli anklaget eller straffet for noe som helst. De beskytter hverandre og beskyttes av systemet, har anledning til å gjemme seg bak paragrafer og proffe advokater og kan fortsette sine liv i sus og dus imens de som lider av deres bedrifter er de resterende 99% av folket. Prosessen gjenspeiles utrolig nok i “Norge’s Hellas”, Svelvik.Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 19 minutter siden
Christin Grilstad Prøis Å være lokal politikere er ikke et yrke. Politikerne i Svelvik er helt vanlige folk fra alle mulige yrkesgrupper som gjør sitt beste for Svelviks beste. Svelvik er ikke kjørt i grøfta med vilje eller for egen vinnings skyld. Det er mange grunner til at Svelvik er der vi er nå. Mangt skulle vært gjort annerledes, men det letteste er jo å være etterpåklok. Du får stille til valg sjøl i neste runde da, veit’u.
Erik Ribsskog Husker det var noen som lo, (og sa at politikerne hadde blitt gærne, eller noe sånt), da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, (fra 1983 til 1986), fordi at dem skulle bygge et så dyrt rådhus.
Det var kanskje da det begynte.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
Frankendalsveien 9 A-G under bygging. Noen som vet når?
Liker · · Ikke følg innlegget lenger · Del · for 6 timer siden
3 personer liker dette.
Marianne Rosvold Rundt 1950 kanskje.
Tor Odberg Hansen Husene du ser ferdige på bildet var ferdige 1953 så desverre er nok 1950 for tidlig.
Marianne Rosvold Nei det tok vel noe lenger tid å bygge seg opp etter krigen. Byggebransjen i må ha hatt travle tider på 50 tallet.
Roy Olsen Men bildet er, ifølge Per Nyhus, tatt i oktober 1951, så da har det ikke gått fort med bygginga. Et eller annet sted på nettet leste jeg tidligere at disse ble satt opp av et selvbyggerlag i LABO-regi. Hadde vel neppe gått i dag.
Tor Odberg Hansen Ifølge LABO så er de ovenstående hus ferdige i 1953.
Marianne Rosvold Det foregikk her i Trøndelag iallfall fram til 1980. Etter det var det mer at det gikk sammen et lag med samme type hus. De lagde hver sin grunnmur,men fikk typehuset tilkjørt og satt opp. Så gjorde de alt innvendig. Og utvendig maling og satte inn vinduer etc selv. Det foregikk iallfall til på 90 tallet her.
Marianne Rosvold Det var jo datidens måte å spare mye penger på.
Dagfinn Werner Ellefsen På folkemunne: Den røde plass.
Gunnar Gundersen Den røde plass ble område kalt p.g.a. Alle kommunistene som bygde her. Kjekke folk de fleste og gikk ikke av veien for å gi ei hand til naboen.
Marianne Rosvold Er det ikke det kommunisme egentlig skal gå ut på da. Likestilling for alle,og alle hjelper hverandre. Ideen er ikke dum den,men er jo aldri blitt gjennomført.
Tor Åge Barth Vi flytta inn i Labo 4 mannsbolig Frankendalsveien 13 C rett ovenfor i 1950/51. Jeg ble født mars 1951 og da bodde fam. min der.
Tor Odberg Hansen Sitter her boka fra LABO og der står det Byskogen II bygget 1953, Byskogen III bygget 1952, Byskogen IV bygget 1953, eneste borettslag som ble bygget før disse var Strandgt 57 i 1949.
Erik Ribsskog Stefaren min Arne Thomassen jobba med noe bygningsarbeid, i Kongegata, (tror jeg), rundt 1978.
Men det var vel noen eldre bygårder?
Stefaren min hadde en kamerat eller kompanjong, som bodde i Byskogen, (som innlosjerte oss, i en uke eller to, mens vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, i mai 1978).
Kompanjongen hadde en sønn som het Morten, som var på min alder, (og jeg er født i 1970).
Morten gikk ikke på Torstrand skole, (som meg), men han kunne noen ganger leke utafor Fru Landhjems butikk, i Karlsrogata, (husker jeg).
Morten dro med søstera mi og meg, på å leke ‘Kappe land’, (noe som faren hans ville vel), og Morten dro meg også med på Larvik Turn-kamper.
For det var gratis å komme inn, etter at første omgang var ferdig.
Og Larvik Turn vant 4-1, (eller noe sånt), husker jeg.
Noen som vet hvem Morten er?
Mora hans ville at jeg skulle hjelpe henne med tipping, men norske kamper var vanskelige å tippe, og hu fikk få riktige.
Mvh.
-
Min Bok 5 – Kapittel 205: Enda mer fra desember 2003
Tirsdag etter julebordet, var vel den siste dagen, som jeg jobba, på Rimi Bjørndal.
(Hvis jeg husker det riktig).
Jeg overhørte nemlig at hu ene lubne, pakistanske søstera.
(Som var i begynnelsen eller midten av 20-åra, vel).
Sa det, (til ei annen pakistansk dame), at Songül Özgyr hadde blitt sammen med en mafia-kar.
Og hu pakistanske dama, sa også det.
(Til hu andre pakistanske dama, (i området rundt posten der).
Som antagelig må ha vært Fiza, vel).
At hu skulle hjelpe hu Songül Özgyr, (med et eller annet), da.
Og Songül Özgyr ringte butikken, (på en trådløs telefon, som jeg hadde i beltet mitt vel, (eller om det var i lomma), og ba om å få prate med hu pakistanske dama da, (husker jeg).
Og jeg mener at jeg overhørte det, at hu pakistanske dama, sa det, til Songül Özgyr, at medarbeider-permen, var låst inn, i safen.
(Noe sånt).
Så jeg lurte på om Songül Özgyr prøvde å finne ut hvor jeg bodde, (eller noe sånt).
Og jeg hadde jo overhørt, denne dagen, (eller om det var dagen før), av to kunde-damer, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så jeg tenkte til slutt, at jeg måtte gjøre noe, da.
Så jeg bare sa til min leder-kollega Fredrick.
At jeg dro hjem, for jeg følte meg dårlig.
(Jeg sa at jeg hadde vondt i magen, (eller noe sånt).
For jeg kom ikke på noe annet å si, da).
For vi var litt overbemannet, denne dagen da, (må man vel si).
Og Fredrick, han skjønte nok det, at jeg ikke kom til å dukke opp, på jobben igjen, på Rimi Bjørndal.
(Virka det som for meg, ihvertfall).
For han ba om å få nøklene mine, (til butikken), før jeg dro hjem, da.
Og så gikk jeg ut der kundene går inn, i butikken, da.
Og de pakistanske damene, i posten, de så vel på meg, da jeg gikk ut.
(Mener jeg å huske).
Og det er mulig at jeg overhørte at de sa noe også.
Det husker jeg ikke nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde vel ringt etter en drosje, (fra mobilen min), før jeg gikk ut av butikken, (tror jeg).
(Noe sånt).
Men jeg var litt i sjokk, siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av mafian.
Så jeg prøvde liksom å gjemme meg litt, inniblant noen juletrær, da.
(Var det vel).
Som noen dreiv og solgte, utafor Rimi Bjørndal der, (husker jeg).
(Mens jeg venta på drosjen).
Og mens jeg stod der, (inni en slags kunstig skog, var det vel), så så jeg det, at min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Khaldoon gikk forbi, sammen med en kamerat, (husker jeg).
Og jeg tror at Khaldoon la merke til meg.
Og sa noe, (om meg da antagelig), til sin kamerat.
(Noe sånt).
Men jeg sa ikke noe, da.
(For hvis jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.
Så ville jeg ikke stolt på Khaldoon, tror jeg.
For han var så rar, da han insisterte på at jeg måtte låne en Jackie Chan-film, av han.
En gang, (noen uker før det her vel), som Khaldoon hadde bedt meg hjem til seg, (på Bjørndal), for å hjelpe han, med noe PC-greier.
For den filmen tilhørte en annen kar, vel.
(Var det vel, at Khaldoon sa).
Så det ble rimelig rart da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da drosjen kom, så ba jeg drosjesjåføren om å kjøre meg til Statoil-stasjonen på Kiellands Plass.
(For jeg var litt i sjokk, da.
Så jeg ville ikke at drosjesjåføren skulle vite hvor jeg bodde, da).
Og drosjesjåføren visste hvem jeg var, (tror jeg).
For jeg mener å huske at han spurte meg noen spørsmål, om Rimi, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom til Statoil Kiellands Plass.
Så tenkte jeg at jeg måtte gå en ‘rar’ vei hjem, da.
(Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av mafian).
Så derfor, så gikk jeg de trappene, opp forbi der leiligheten til Haldis lå.
(I Uelands gate der).
Der hvor jeg hadde bodd, de første par ukene, etter at jeg flytta, til Oslo.
(Før jeg flytta til Abildsø, rundt 1. september 1989, vel.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Og så gikk jeg noen slags sidegater, på grensen mellom Ila og St. Hanshaugen der, (blir det vel).
Til jeg var like i nærheten av Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5, da.
Og så gikk jeg hjem, og prøvde å finne ut mer, om hva jeg skulle gjøre, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Mer fra England
I dag ettermiddag, så var han i nummer ni på døra mi igjen.
Han lurte på hvor mye klokka var igjen.
Han ville at jeg skulle åpne døra og.
Jeg er lei av masinga hans.
Så jeg ba han bare om å ‘go away’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så var jeg i tre butikker, for å finne det jeg skulle ha.
Jeg skal ikke gå i detalj.
Men det virket som at det var ‘street theatre’ i alle de tre butikkene, som jeg var i.
Hva faen skal det her bety?
-
