Forfatter: Erik Ribsskog

Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

(Og hadde den svarte Sierra-en min).

Så husker jeg det, at butikksjef Arne Risvåg, (fra Rimi Karlsrud), en dag, (muligens en søndag vel,  hvis ikke dette var en helligdag, i en påskeferie, eller noe sånt), inviterte meg hjem, til rekkehusleiligheten sin, på Kolbotn, for å hjelpe han, med noe data eller internett-greier.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg husker ikke nøyaktig hva det var, som Arne Risvåg, spurte meg, om å hjelpe han med.

Men det var noe, som jeg uansett ikke kunne gjøre noe med, akkurat der og da, (husker jeg).

(Men jeg ga han vel noe råd, om hva han kunne gjøre, da.

Noe sånt).

Jeg husker også at jeg syntes det, at  ungkarsleiligheten, til Arne Risvåg, så litt kjedelig ut, (hvis jeg skal være ærlig).

Jeg selv var jo ganske tech-frik, på den her tida.

Og jeg hadde for eksempel PC-en min kobla, til både TV-en og stereoanlegget, da.

Men Arne Risvåg, han hadde vel ikke PC-en sin kobla, til noe annet, enn til en monitor, vel.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Og jeg mener å huske det, at jeg fikk et glass cola, av Arne Risvåg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

(Noe sånt).

Så det var ikke snakk om noe mat-servering der, liksom.

Og Arne Risvåg, han holdt forresten med Liverpool, (når det gjaldt fotball).

(Og ikke med Everton, som jeg har holdt med, siden jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, på 70-tallet.

Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Det huska jeg, fra den første gangen, som jeg var på mitt første butikksjef-seminar, på Storefjell.

Arne Risvåg, (som da allerede var en erfaren butikksjef vel), han hadde vært og sett på en fotballkamp, mellom Liverpool og Everton, som Everton vant, etter scoring av Kevin Campbell, (husker jeg, at jeg prata med Risvåg om, ved et bord, som Irene Ottesen, (som vel introduserte meg for Risvåg, som hun kjente, siden hun selv var ambulerende butikksjef vel), også satt ved, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og en annen gang, som jeg var, på et butikksjefmøte, på Sinsen.

(Like før jeg slutta som butikksjef, tror jeg at dette må ha vært.

Og jeg slutta jo, som butikksjef, sommeren 2002.

Så dette kan vel ha vært våren 2002, (eller noe sånt), vel).

Og da, så var bilen min på verksted, (eller noe sånt), husker jeg.

(Jeg hadde ihvertfall tatt taxi dit da, (eller noe sånt)).

Og etter møtet, så ville gjerne Arne Risvåg og Irene Ottesen, kjøre meg, til en T-banestasjon, da.

(Noe sånt).

Og da, så satt jeg vel på med dem, til Ryen T-banestasjon, (mener jeg å huske).

(Siden de skulle den veien, da).

Og på veien til Ryen T-banestasjon.

Så spurte Irene Ottesen og Arne Risvåg meg.

Om David Hjort brukte narkotika.

(Husker jeg).

Jeg sa vel at jeg ikke visste det, (tror jeg).

(Eller, jeg svarte nok ihvertfall unnvikende, da).

For jeg hadde jo røyka hasj, sammen med David Hjort og kameratene hans.

(En eller to ganger, for å sosial, liksom).

Og hva hadde Arne Risvåg og Irene Ottesen, å gjøre, med dette å gjøre, liksom?

Var disse to Rimi-lederne egentlig sivil-politi, (eller noe sånt)?

Hvem vet.

Jeg husker ihvertfall det, at jeg syntes at det ble noe rart, over denne ‘spioneringa’, til Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

Så derfor svarte jeg ikke ærlig, når disse spurte meg, om jeg visste om David Hjort brukte narkotika osv., da.

For jeg skjønte ikke helt, hvorfor Irene Ottesen og Arne Risvåg, spurte meg, om det her.

Jeg festa jo ganske mye, sammen med David Hjort, på fritida.

(Etter at jeg hadde jobba sammen med han, på Rimi Bjørndal, i 1997 og 1998).

Så jeg så vel på det som et slags tillitsbrudd, da.

(Heter det vel).

Hvis jeg hadde sladret, om at David Hjort brukte narkotika, til Irene Ottesen og Arne Risvåg.

(For jeg mistenkte forresten også, at David Hjort brukte amfetamin.

Fra da David Hjort var på fester, hjemme hos meg.

(Fester som han, (mer eller mindre ihvertfall), alltid tok initiativet til selv, må jeg vel si).

Så hadde jeg lagt merke til det.

At David Hjort, på slutten av nachspielene.

Ofte pleide å gå inn på badet, en stund.

(Muligens sammen med Linn Korneliussen, vel).

Og når David Hjort så kom ut igjen, fra badet, så pleide han å spørre meg, om det var noe, som de kunne hjelpe meg med, i leiligheten..

Når det gjaldt å rydde, osv.

Og da trodde jeg det, at David Hjort hadde brukt amfetamin.

For dette var jo midt på natta.

Og jeg pleide ved heller å rydde, dagen etter, at jeg hadde hatt fest.

(Når jeg var edru osv., mener jeg).

Men jeg hadde vel lest det et sted,  (mener jeg å huske), at når folk brukte amfetamin, så ble de sånn, at de liksom må gjøre noe, da.

(Hvis det ikke var for eksempel Pia som hadde fortalt meg dette, da).

Og dette fleipa jeg også med David Hjort om, en gang seinere, (husker jeg).

Og da freste bare David Hjort ut noen gloser, (for seg selv liksom), mener jeg å huske.

Så David Hjort ble sur, da jeg fleipa, om det her, da.

Så David Hjort, han kan også være litt aggressiv, (eller ihvertfall hissig og temperamentsfull da), må man vel si.

Så jeg valgte å ikke fortelle noe, til Arne Risvåg og Irene Ottesen, om David Hjort sitt narkotikabruk, da.

Når disse spurte meg om dette.

For disse to, de var jo mine butikksjef-kolleger liksom.

Og ikke min overordnede distriktsjef og regionsjef, liksom.

(For å si det sånn).

Og selv ikke min overordnede, (i Rimi), vel hatt noe med dette å gjøre, vel.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så lenge David Hjort sitt narkotikabruk, ikke gikk ut over jobben hans, i Rimi, (mener jeg).

Og da, så måtte vel isåfall hans overordnede, (i Rimi), ha tatt dette, med David Hjort selv da, (mente nok jeg).

(Noe sånt).

Selv om jeg må innrømme at jeg ikke er noen ekspert, på det her, da.

Eller, dette var ihvertfall et spørsmål, som jeg var helt uforberedt på.

Og jeg syntes at dette virka veldig planlagt, fra disse to butikksjefene, da.

Det var liksom som at disse to butikksjefene lurte meg inn i bilen, til Arne Risvåg, for å spionere, på David Hjort, da.

(Noe sånt).

Og det syntes jeg nesten at ble litt ekkelt da, (for å si det sånn).

(For da prøvde vel disse to å utnyttem, sitt kollegiale forhold, til meg, må man vel si.

Noe sånt).

Og Irene Ottesen, hu hadde jeg jo dratt sammen med, til Rimi sitt assisterende butikksjefmøte, på nettopp Rimi sitt hovedkontor, våren 1997.

Så Irene Ottesen, hu visste jo det, at jeg var kjent, i Sinsen-området.

Siden jeg jo hadde ligget, i cirka en uke, på Aker sykehus, da jeg opererte kneet mitt, i 1996, (altså året før det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997, som jeg dro på, sammen med Irene Ottesen).

Så Irene Ottesen, hu visste det, at jeg visste, at det gikk en buss ned til sentrum, som stoppet, like ved Aker sykehus, da.

(Som jo var kun cirka fem minutter å gå, fra Rimi sitt hovedkontor, da).

For Irene Ottesen og jeg, vi tok jo bussen, til nettopp utafor Aker sykehus, da vi skulle på det nevnte assisterende butikksjefmøtet, i 1997.

Så for meg, så ble det hipp som happ, liksom.

Om jeg satt på med dem, til Ryen T-banestasjon.

Eller om jeg gikk i noen få minutter, og tok en buss, ned til sentrum, fra like ved Aker sykehus der, da.

Dette ble liksom hipp som happ, for meg, da.

Men, da disse to butikksjefene spurte meg, om jeg ville sitte på.

Så syntes jeg jo det, at jeg måtte takke ja, til det.

Siden jeg vel syntes det, at jeg måtte prøve å være, litt sosial, da.

(For distriktsjef Anne Neteland, hu klagde jo for eksempel på meg, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en stund på det her.

Fordi at jeg ikke var interessert i å være sosial, med mine butikksjef-kolleger.

Enda dette jo var, fordi at jeg ikke visste hvor utestedet ‘Dattera til Hagen’, (på Grønland), lå).

Og jeg hadde jo sagt ja, til ‘Audi-Monika’ en gang.

Da hu spurte meg, (høsten 1998, må det vel ha vært), om jeg ville sitte på, til Rimi Nylænde, (må det vel ha vært), etter et butikksjefmøte, på Sinsen.

(Dette møtet må ha vært like før jeg kjøpte meg Sierra-en min, da.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Siden hu Audi-Monika jo jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

Som var en butikk, som også lå, oppe på Lambertseter, da.

Og Audi-Monika, hu hadde ikke spurt meg noe, om narkotika.

(Mens hu kjørte meg, til jobben, i Audi-en sin).

Så jeg ble litt satt ut, (må jeg innrømme), da Irene Ottesen, plutselig begynte å spørre meg, om det her, da.

(Altså om David Hjort brukte narkotika).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Men det var forresten heller ikke sånn, at jeg kjente David Hjort, så utrolig bra.

Jeg hadde vel ikke så mye med han å gjøre, på den her tida, (hvis jeg husker det riktig).

Så det var ikke sånn, at jeg sladra, til David Hjort, om at Irene Ottesen, (og Arne Risvåg), hadde spurt meg, om han brukte narkotika.

(Ikke sånn som jeg husker det, ihvertfall).

For det hadde vel også blitt et tillitsbrudd, (denne gang ovenfor min butikksjef-kolleger Irene Ottesen og Arne Risvåg), tenkte nok jeg.

Så jeg sladra hverken på David Hjort.

Eller på Irene Ottesen og Arne Risvåg, da.

Men jeg holdt vel denne episoden, (om den spioneringa, til Irene Ottesen og Arne Risvåg), for meg selv, vel.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Hvis jeg ikke fortalte om dette, til noen, på #blalblabla, da.

Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, (hvis jeg skal være ærlig).

Men jeg skriver ihvertfall om dette nå, i denne boken, da.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Den her episoden.

(Da jeg satt på, med Arne Risvåg, til Ryen T-banestasjon, etter et butikksjef-møte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen).

Det er jo mer enn ti år siden nå.

Så jeg husker ikke helt nøyaktig, hva som ble sagt, under den her kjøreturen, da.

Men da jeg våknet, i dag morges.

(Mandag 25. mars 2013).

Så tenkte jeg det, at sa Irene Ottesen det, at Toro hadde sagt til henne det, at David Hjort brukte narkotika?

Hm.

Det er mulig, at dette var noe, som Irene Ottesen hadde hørt, av Toro aka. Thor-Arild Ødegaard, (fra Rimi Bjørndal), da.

Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

Men ingen av oss fire, (Irene Ottesen, Arne Risvåg, Thor-Arild Ødegaard og meg), var jo David Hjort, sin direkte overordnede.

Så jeg syntes at dette ble litt ‘feil’ da, (for å bruke et uttrykk, som Irene Ottesen, ofte pleide å bruke).

Det å prate om David Hjort sitt narkotika-bruk, under en uformell biltur, (eller hva man skal kalle det), da.

Spesielt siden ingen av oss tre, som satt i denne bilen, (under den her kjøreturen), fra Rimi sitt hovedkontor, (på Sinsen), til Ryen T-banestasjon.

(Nemlig Irene Ottesen, Arne Risvåg og meg).

Jobbet som David Hjort sin direkte overordnede, da.

(Ihvertfall ikke på den her tiden.

Som vel må ha vært rundt våren 2002, (hvis jeg skulle tippe).

For David Hjort, han hadde vel en svensk butikksjef, (som sin direkte overordnede), på Rimi Karlsrud, på den her tiden.

(Mener jeg å huske, ihvertfall).

For David Hjort, han jobbet jo som assisterende butikksjef, (på Rimi Karlsrud), da.

Og jeg hadde vel ikke så mye, med David Hjort, å gjøre, på den her tida.

Før jeg begynte som låseansvarlig, (ved siden av studiene mine, ved ingeniørhøyskolen), på Rimi Bjørndal, sommeren 2002.

Da dukka plutselig David Hjort opp på lageret der, (mens butikksjef Irene Ottesen var på ferie), sammen med sin nye samboer-dame, (som jeg da ikke hadde sett før), Melina Jørgensen.

Og da, så hadde David Hjort både slutta i Rimi, (for å begynne som hjelpepleier, i Groruddalen, der hvor Melina Jørgensen jobba), og han hadde også flytta inn, hos hu Melina da, på Ammerud.

Men hva som hadde skjedd, med David Hjort sin karriere, i Rimi.

Det veit jeg ikke.

For jeg prata ikke så mye, med David Hjort, våren 2002, da.

(Sånn som jeg husker det nå, ihvertfall).

Og David Hjort, han har ofte masse fest-planer, (og sånn), i hue.

Så det ble ikke sånn, at David Hjort forklarte, om hvorfor han slutta i Rimi, (i ettertid), da.

Men han begynte vel heller bare å fleipe, og sa noe sånt, som at han, (eller ihvertfall hans kollega Melina Jørgensen), nå jobba med: ‘Å tørke gamlinger i ræva’.

(Noe sånt)).

Så dette var ikke som noe uformell chatting, (for meg da), må jeg vel si.

Dette ble mer som at Irene Ottesen, (og muligens også Arne Risvåg), liksom prøvde å overvåke David Hjort da,  (syntes jeg).

(Noe sånt).

Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.