Jeg kan jo ta med, i denne boken, om det jeg har skrevet om, på bloggen min, tidligere i dag, (23. mars 2013).
Nemlig at jeg tilfeldigvis surfet på en nettside, om Breivik, siden det stod i nettavisene, at moren hans var død, i dag.
Og da så jeg det, at Breivik jo hadde jobbet, som telefonselger, i det samme firmaet, (i Klingenberggata), som Axel jobbet i, på midten av 90-tallet.
Jeg selv, jeg jobbet jo noen få måneder, med telefonsalg, (for å spare opp penger, til å ta lappen), våren og sommeren 1995.
Og på den tida, så jobba Axel også med telefonsalg, (husker jeg).
Jeg husker at Axel en gang viste meg, hvor han jobbet, en gang, i 1995, (må det vel ha vært).
Og på det nevnte Breivik-nettstedet, (https://sites.google.com/site/breiviktimeline/locations/oslo/klingenberggata-5), så var det et bilde, av den samme inngangsdøra, som Axel viste meg, i 1995.
(Jeg mener ihvertfall, at jeg kjente igjen den døra, da.
For å si det sånn).
Så jeg er nesten hundre prosent sikker på, at Axel og Breivik, jobba i det samme firmaet, da.
(Nemlig Direkte Respons).
Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, i 1996.
Så husker jeg det, at en gang Axel var på besøk hos meg der, (må det vel ha vært).
Så nevnte Axel det, at en kar, på jobben hans, sa ‘hytten’, (istedet for ‘hytta’).
(Noe sånt).
Og Axel forklarte at han da hadde rettet på vedkommende, da.
Så jeg har i dag lurt litt på, om denne kollegaen, av Axel, kan ha vært Breivik, da.
For Axel jobbet vel, med telefonsalg, i 2-3 år, (eller noe sånt), vel.
(Noe sånt).
Så jeg ser ikke på det som helt usannsynlig ihvertfall, at Axel og Breivik, kan ha jobbet sammen, i dette firmaet, (Direkte Respons), rundt 1997, da.
Hvem vet.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå tenkte jeg litt mer på det her.
Og det var ikke ‘hytten’, som Axel sin kollega sa.
Det var ‘fyllen’.
Axel sin kollega sa ‘fyllen’ istedet for ‘fylla’, husker jeg, at Axel sa, i 1997 en gang, (kan det vel ha vært).
Dette var en som var fra vestkanten, da.
(Mener jeg at Axel sa).
Og Axel sa at vedkommende hadde sagt, noe sånt som, at: ‘Jeg vært på fyllen i helgen’, (eller noe sånt).
Og da hadde Axel retta på vedkommende da, (sa han), og forklart at det het ‘fylla’, (og ikke ‘fyllen’), da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes at det kunne være vanskelig å forstå Axel.
Det var nesten som at vi var to forskjellige generasjoner, (som jeg vel har skrevet om tidligere).
Axel var oppvokst på 80-tallet, i Oslo, med Sky Channel, osv.
Og jeg vokste opp, på 70-tallet, i Vestfold, med kun norsk og svensk TV da, (unntatt de siste par årene, på Bergeråsen, når vi også fikk Super Channel der).
Og Axel hadde jo sagt ting, som at: ‘Dansker er Nordens jøder’ osv., da jeg leide et rom, av faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), til Axel, studieåret 1990/91.
Ting som jeg ikke skjønte noe av, selv om Axel jo var født i 1978, og kun var 11-12 år, dette året, som jeg leide et rom, av foreldrene hans, på Furuset, (eller Høybråten, som Mette Holter vel etterhvert istedet begynte å kalle det, en eller annen gang, iløpet av de månedene, som jeg bodde der).
Så da Axel, på sine besøk hos meg, på St. Hanshaugen, på slutten av 90-tallet.
Kunne si ting som at han ville at han og jeg, skulle flytte fra Oslo.
Mens han så ut som at han var i sjokk, da.
(Eller om han bare lot som om han var i sjokk, eventuelt).
Da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).
Er Axel oppriktig nå?
Eller bare fleiper han?
Noe sånt tenkte jeg nok.
Og når Axel oppførte seg sånn, så oppførte han seg vel cirka, som om jeg var faren hans, (må man vel si).
Men jeg var jo bare broren hans, (for å si det sånn).
Og faktisk bare halvbroren.
Så dette ble jo litt rart, da.
(Når Axel oppførte seg på den her måten, (mener jeg).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som Axel, var på besøk, hos meg, på St. Hanshaugen.
Så sa Axel det, at jeg burde kontakte faren min.
Enda jeg hadde kutta ut faren min, på den her tida.
Det var for eksempel sånn, at faren min ikke besøkte meg en eneste gang, på de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette var fordi at jeg hadde kutta kontakten, med faren min, da.
Siden at faren min, hadde latt meg bo aleine, som barn, da.
Og derfor, så begynte jeg å feire jul, hos Pia.
Istedet for å feire jul, hos faren min, i Drammen.
I årene etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.
Så iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så så jeg kun faren min, fire-fem ganger kanskje, da.
(Noe sånt).
Nemlig i begravelser, (og sånn), da.
Og det samme var det med Christell og Haldis.
Og Christells brødre Jan og Viggo Snoghøj.
Ingen av de, hadde jeg noe kontakt med, iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Så ingen av de, var på besøk hos meg der, da.
(Og heller ikke min fetter Tommy.
Og ikke min tremenning Øystein Andersen.
Var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.
For disse hadde jeg liten eller ingen kontakt med da.
Og heller ingen av mine kusiner, var på besøk der.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Bare for å ta med om det og.
Søstera mi og mora mi, de var på noen få besøk hos meg, på St. Hanshaugen.
Men bestemor Ingeborg, hu var ikke på besøk der.
Og bestemor Ågot, hu besøkte meg heller aldri, i Oslo.
Men Ågot, hu begynte vel muligens å bli senil, på rundt den tida, som jeg flytta, til Oslo.
(Siden hu kalte meg for Runar, osv).
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Axel, han gliste vel, mens han sa det, at jeg burde kontakte faren min.
Men jeg forstod meg ikke så mye, på Axel.
Så jeg tok ikke Axel så alvorlig da, (må jeg innrømme).
Så jeg hørte ikke på Axel.
Så det ble ikke til at jeg kontakta faren min, etter at Axel hadde rådet meg, til å kontakte han.
Og Axel, han gliste vel stygt, (må man vel si), mens han sa dette.
(At jeg burde kontakte faren min).
Men jeg hadde jo kutta ut faren min.
Så det skulle jo litt til, at jeg kontakta faren min, igjen.
(For å si det sånn).
Og jeg forstod meg heller ikke på Axel, (som sagt).
Så jeg var ikke helt sikker på, hvor seriøst jeg skulle ta, den ‘bablinga’ hans da, (om å kontakte faren min), for å være ærlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som Axel var på besøk hos meg.
Så spurte Axel om planene mine framover da, (eller noe lignende).
Ihvertfall så husker jeg det, at jeg svarte Axel, noe sånt som, at: ‘Jeg må vel finne på noe mer å gjøre, [med livet mitt]. Jeg er jo 33 år nå. Se bare på Jesus, hvor mye han fikk gjort, iløpet av livet sitt, og han ble bare 33 år. Når jeg tenker sånn, så synes jeg ikke at jeg har fått til så mye, liksom’.
Noe sånt var det vel, at jeg prøvde å si, til Axel, da.
Før han sa noe sånt, som at: ‘Hva sa du?’.
(Eller noe).
Og så avsluttet besøk sitt hos meg, vel.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men da, så mente jeg vel bare det.
At jeg hadde ikke lyst til å hvile på laubærene mine, liksom.
Jeg hadde jo blitt butikksjef, og vunnet Rimi Gullårer, osv.
Og jeg hadde blitt op på #quiz-show.
Og jeg hadde fått meg lappen og klart å komme meg gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Og nedlagt masse damer, (og sånn), da.
Og stått på gjestelistene, på masse kule fester, overalt i Oslo sentrum, sammen med David Hjort og Toro, (fra Rimi Bjørndal).
Og jeg hadde jo blitt invitert til å spille, for fire bedriftsfotball-lag, i Oslo og omegn.
Og jeg hadde jo til og med startet opp et bedriftsfotball-lag, (som butikksjef, på Rimi Langhus).
Og jeg hadde hatt min egen chattekanal, (på irc), nemlig #blablabla.
Og jeg var også blitt valgt ut, til å være med, i Heimevernet.
(Og mye mer, som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene).
Men jeg hadde fortsatt ambisjoner, i livet, da.
Og jeg ville fortsatt prøve å komme meg videre fram, i livet mitt, liksom.
Det var nok dette, som jeg prøvde å forklare, til Axel, da.
(Selv om jeg ikke er sikker, på om Axel skjønte dette.
Eller om han trodde at jeg hadde religiøs, kanskje.
Siden Axel har gått på spesialskole, mener jeg.
Så er det kanskje ikke alltid, at han skjønner, hva jeg mener, da.
Hva vet jeg).
Ved å begynne å prate om, hvor mye Jesus hadde fått gjort, i livet sitt, da.
Siden jeg jo var nettopp 33 år.
Som jo var nettopp den alderen, som Jesus klarte å oppnå, (før han døde), da.
Så denne ‘Jesus-preikinga’ mi.
Den kom ikke av at jeg hadde blitt religiøs, (eller noe sånt).
(For å si det sånn).
Men jeg var kanskje litt inne i en slags 33-års krise, (eller noe sånt), da.
Og jeg hadde kanskje sett meg litt bakover, på hva jeg hadde fått ut, av livet mitt, da.
Og tenkt at nå var ‘prøvetida’ mi over, liksom.
Og nå skulle jeg skikkelig prøve å få suksess, i livet, her.
Noe sånt, var det vel, at jeg hadde tenkt.
(Noe sånt).
At nå skulle jeg liksom prøve skikkelig, å få noe ut av livet mitt, da.
Istedet for å bare konkurrere mot Magne Winnem, liksom.
Som jeg vel delvis hadde drevet litt med, fram til da.
(Siden jeg ofte vel sammenlignet meg, med nettopp Magne Winnem.
Når jeg prøvde å prestere, på jobb og i idrett osv., da.
Og jeg slo jo Magne Winnem, i de fleste idretter, (må jeg vel si).
(Som i fotball og 800 meter-løping, osv).
Og jeg klarte også å bli butikksjef, som jo Magne Winnem ble før meg.
Så jeg følte at jeg klarte meg brukbart da, sammenlignet med Magne Winnem.
Selv om jeg ikke hadde fått meg en kone, som han.
Men jeg syntes ikke at kona til Magne Winnem, (nemlig Elin fra Skarnes), var noe særlig fin, da.
(For å være ærlig).
Og Magne Winnem, han hadde jo villa.
Men han bodde jo ute på landet, da.
(Og jeg bodde jo i byen, da).
Og jeg var jo i Heimevernet osv. også, da.
Så jeg syntes at jeg gjorde det ganske greit, sammenlignet med Magne Winnem, da.
Men jeg hadde jo ikke så mange andre, å sammenligne meg med.
(For å si det sånn).
Axel, han hadde jo ikke artium engang.
Og Glenn Hesler, han hadde jo ikke noe høyere utdannelse.
Og det hadde jo heller ikke Pia.
Så jeg brukte nok Magne Winnem litt, som målestokk, på om jeg gjorde det greit, i livet, da.
Men Axel, han presset meg litt videre da, (må jeg nok si).
(Av en eller annen grunn).
For Axel, han sa en gang til meg det.
(Under enda et av sine mange besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).
At jeg burde få meg en jobb, hvor jeg tjente, cirka 600-700.000, i året, (eller noe sånt).
(Dette må vel ha vært på begynnelsen av 2000-tallet, en gang.
Noe sånt).
Og dette var vanskelig, å få til, i Rimi.
(Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).
Så det var en av grunnene, til at jeg slutta, i Rimi, da.
Men en sånn lønn, det kunne jeg nok ha tjent, etter tre år, ved ingeniørhøyskolen.
Men så overhørte jeg det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, det andre året, som jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, da.
Så derfor flykta jeg til England, da.
Istedet for å fullføre utdannelsen min, (ved ingeniørhøyskolen), liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
