 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Oppdatering/Fwd: Klage på Nordea |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Sep 1, 2012 at 12:02 PM | |
|
To:
post <post@finanstilsynet.no> | ||
| ||
Forfatter: Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Finanstilsynet
Gmail – Oppdatering/Fwd: Klage på Nordea
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Klage på Nordea
-
Jeg sendte en påminnelse til Forliksrådet
Gmail – Påminnelse/Fwd: Problemer med CIty Self-storage/Fwd: Problemer med City Self-storage/Fwd: [Ticket#2012072610555000187] E-post adresse til Forbrukerrådet?/Fwd: Klage på City Self-s […]
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påminnelse/Fwd: Problemer med CIty Self-storage/Fwd: Problemer med City Self-storage/Fwd: [Ticket#2012072610555000187] E-post adresse til Forbrukerrådet?/Fwd: Klage på City Self-s […]
-
Min Bok 5 – Kapittel 11: Mer fra St. Hanshaugen
Jeg kom på noen ting, som jeg tror at jeg har glemt å ta med, i de tidligere bøkene.
Og det var, fra en gang, som jeg dro, for å besøke Frode Kølner og dem, i Larvik.
(Antagelig den gangen, som jeg feira 17. mai, i Larvik, mens jeg gikk i fjerde klasse, nemlig våren 1981, vel).
Og når jeg dro for å besøke enten mora mi eller Frode Kølner og dem, i Larvik.
Så pleide jeg å ta toget fra Drammen, (fordi Sande stasjon var stengt på 80-tallet, mens den var åpen på 70- og 90-tallet).
(Fordi faren min ville det, av en eller annen grunn.
Selv om det ville vært billigere å tatt buss til Holmestrand, (som på den tiden var stasjonen etter Drammen, når man kjørte sørover, på Vestfoldbanen), og så tatt det samme toget derfra.
For Holmestrand lå i samme retning som Larvik, (nemlig sørover).
Mens Drammen lå motsatt vei, (nemlig nordover), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Drammen, så hang det plakater, rundt om i hele byen.
Om at på puben Dickens, (var det vel), så kunne man få gratisbilletter, til privatkampen Strømsgodset – Bayer Leverkusen.
(Noe sånt).
Så jeg fant den puben da, og gikk inn der.
Og spurte om jeg kunne få en sånn gratisbillett, da.
Og det fikk jeg og.
Men han som ga meg den billetten, han sa noe sånt som at ‘kom tilbake når du blir atten, da’.
(Med en litt tøff tone, vel).
Og det likte ikke jeg, da.
For jeg syntes at det var som at han kjefta, da.
Så det her klagde jeg på til faren til Frode Kølner da, (mener jeg å huske).
Eller, jeg viste dem ihvertfall den billetten da, (husker jeg).
Men det var ikke sånn, at jeg dro på den kampen.
For jeg syntes vel at det var som at jeg hadde gjort noe galt, da.
Og fått kjeft, siden jeg spurte om den billetten, da.
(Og det passet vel kanskje ikke inn i reiseplanene mine heller, å gå på den kampen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg så, i nettavisene nå, at Vidar Theisen, var død.
Så kom jeg på det, at på en fest, (som Magne Winnem hadde dratt meg med på), i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 90-tallet.
(På den tida, som Magne Winnem bodde der, da).
Så tulleringte jeg, til familien, til Vidar Theisen, (husker jeg).
Og jeg fikk prate med datteren hans, (eller noe), som satt hjemme på lørdagskvelden da, husker jeg.
Og grunnen til at jeg tulleringte, fra den festen.
(Som var hos en av naboene til Magne Winnem, (i Rimi-leilighetene der), sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Det var det, at Magne Winnem først tulleringte selv, vel.
Han ringte nemlig til sin butikksjef, (Magne Winnem jobba på den her tida, som assisterende butikksjef, i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som han bodde i, (og som denne festen var i), nemlig den i Waldemar Thranes gate 5, da), Steinar Ohr, vel.
Magne Winnem lot som om han var en dame, og snakket med damestemme da, til butikksjefen sin.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall.
For jeg jobba jo ikke i Rimi selv, på den her tida, så det er mulig at jeg har bomma litt, på hvordan det her egentlig var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk meg lappen og bil.
Så hendte det, en eller to ganger, at Wenche Berntsen og Marianne Hansen, ville sitte på med meg hjem, etter jobben.
(For det var plass til tre foran, i HiAce-en min, da).
Og da kjørte jeg ned Lambertseterveien, og forbi Statoil-stasjonen nederst i bakken der da, (hvor jeg pleide å handle, på søndagene, da jeg bodde, på Abildsø), husker jeg.
Og da jeg kom til krysset Lambertseterveien/Enebakkveien, (for Wenche Berntsen bodde på Manglerud da, og ville vel at jeg skulle kjøre den veien).
Så klagde både Wenche Berntsen og Marianne Hansen på at jeg ikke kjørte, til venstre gjennom krysset, raskt nok, da.
Men jeg huska kanskje det, at jeg nesten hadde kræsja der, den gangen, som jeg bodde på Abildsø, og kjørte Magne Winnem sin Volvo ‘bybil’, i fylla, fra Dumpa og til Statoil-stasjonen, og tilbake, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så det var kanskje derfor, at jeg tok det litt rolig, i det krysset, da.
For noen ganger, så kunne det komme biler, ganske raskt, fra i retning av Bogerud der, da.
Så jeg ville vel gjerne ha oversikten da, før jeg kjørte gjennom det krysset.
For den HiAcen min var litt daff, (eller daukjørt), også da, (må man vel si).
Og det krysset er liksom i en bakke, da.
Så jeg stod liksom i en oppoverbakke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line, (hu høye og pene blondinna, som var ekstrahjelp i kassa, og som studerte ved UIO, vel), hu sa til meg det, (på jobben), like etter at jeg hadde kjøpt den HiAce-en.
At, ‘hvorfor kjøpte du ikke bilen til Pål, da?’.
(Pål, som også jobbet på Rimi Nylænde, var jo Lines kjæreste, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men jeg visste jo ikke engang at Pål skulle selge bilen sin.
Og den HiAce-en, den hadde jo bare kostet fire tusen.
Så jeg svarte ikke noe, da.
(For jeg syntes vel ikke akkurat at det her hadde noe særlig med jobben å gjøre, da).
Og jeg syntes vel også at det var rart, at Pål, skulle selge bilen sin.
For jeg huska jo det, at han ikke så lenge før det her.
Hadde spurt meg, om jeg ikke syntes at det var dyrt, å betale to-tre tusen, for å få installert stereoanlegg, i bilen sin.
(Som en bekjent av han, hadde forlangt, da).
Men da svarte jeg ikke noe, for jeg hadde jo ikke bil selv, på den tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den Danmarksturen, som Rimi Nylænde dro på forresten, (med Stena Saga).
Den må ha vært etter at jeg kjøpte meg bil, (mener jeg).
For jeg husker det, at clutch-wire-en røyk, (var det vel), på den HiAce-en, i Ryen-krysset, (eller noe), en gang, som jeg kjørte hjem fra jobb.
Og jeg klarte akkurat å få kjørt bilen inn på den bensinstasjonen, som er i den samme bygningen, som Rimi Manglerud der, da.
Og der var det også et bilverksted, og der skifta de clutch-wire-en, dagen før vi skulle til Danmark, (eller noe), mener jeg å huske.
Og da skulle de ha så mye penger, (for de tok også service på bilen, i samme slengen).
Så jeg måtte kjøre ut til Kredittkassen sin filial, på Fornebu, for å ta ut penger til Danmarksturen, (mener jeg å huske), siden jeg vel ikke hadde minibankkort, på den her tiden, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg gikk ut fra Fornebu der, (etter å ha tatt ut penger).
Så måtte jeg gå forbi en sjåfør, som stod ved siden av en svær, svart limousin, (på veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen, da).
Og da måtte jeg si noe, syntes jeg.
Så da spurte jeg: ‘Venter du på kongen, eller?’, (husker jeg).
Men det gjorde han ikke da, svarte han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 10: Og enda mer fra Chinatown Expressen
En gang som jeg dreiv og kjørte kinamat, for Chinatown Expressen.
Så klarte jeg forresten å glemme igjen en sånn thermo-dunk, (som maten ble oppbevart i), hjemme hos en kunde-familie.
Også husket jeg det, på veien tilbake til Chinatown Expressen, (var det vel).
Også kjørte jeg tilbake til kunden, og så fikk jeg den dunken tilbake, da.
(Selv om kunden virka litt sur, må jeg vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En kunde, som bodde ut mot Snarøya, (var det vel).
Hu ville bare at vi skulle legge maten, ved postkassa, (som lå nederst i en slags sti, som ledet opp til huset, da).
(Noe jeg syntes at var litt rart, husker jeg).
Og så lå det penger, (inkludert litt driks), i postkassa, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte at jeg fikk litt driks.
Gjerne en femmer eller en tier, vel.
Og noen ganger litt mer, kanskje.
Så selv om lønnen var ganske lav.
Så ble budsjettet mitt mye bedre, av å ha denne jobben, (husker jeg).
For jeg fikk jo ofte billig eller gratis mat, på søndager.
Og jeg jobba jo, så jeg rakk jo ikke å bruke så mye penger, liksom.
Og jeg fikk jo litt lønn og litt driks også, da.
Så jeg trivdes egentlig ganske greit, med den her ekstrajobben.
Men jeg vet ikke om det hadde vært noe særlig, å hatt denne jobben, som en heltidsjobb.
For det var dårligere betalt enn å være assisterende butikksjef, i Rimi, da.
(Ihvertfall for meg som nettopp hadde fått lappen).
Men som ekstrajobb, så var det greit da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også noen bedriftskunder, (husker jeg), nede ved Lysaker, (var det vel).
Og der var det litt kjedelig, å levere mat, (husker jeg).
Det jeg spesielt husker derfra, det var en forretningskvinne, som var litt sånn kald da nesten, (eller hva man skal si).
Og det som var, det var at de bedriftskundene, de fikk man aldri driks av, da.
Så det var ikke så utrolig artig, å levere til de, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leverte også kinamat noen ganger, til taxi-sentralen, i Bærum, husker jeg.
(Langs E18, eller noe, vel).
Og en gang, så spurte hu kinesiske sjef-dama meg, om majones var cirka det samme, som remulade.
(For de hadde ikke remulade, da).
Og så sa jeg at det var cirka det samme, da.
(Siden de ble solgt i de samme pakningene, og var fra samme produsent gjerne, nemlig Mills.
Huska jeg fra Rimi, da).
Men hu dama, (fra taxi-sentralen i Bærum), som bestilte den retten, med remulade.
(Og som fikk majones).
Hu bestilte ikke neste gang da, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så da fikk jeg litt dårlig samvittighet, (husker jeg), siden jeg hadde sagt feil, til hu kinesiske dama, om det med majones og remulade, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Et sted, som jeg leverte kinamat, så hadde de en hest, husker jeg.
Så jeg måtte huske å lukke igjen porten da, (sa han faren i huset), for de hadde en hest der osv., da.
Så svarte jeg bare at jeg skulle gjøre det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det var mange ganske rike folk, som bestilte kinamat, da.
Og et sted, så hadde de vel en sønn, som satt og spilte på piano eller klaver, (mener jeg å huske).
Og et annet sted, så var trappetrinnene så lange, (eller hva det var igjen, det var kanskje mørkt der), at jeg snubla i trappa, da.
Sånn at noe av sausen, på kinarettene, rant ut i trappa, da.
Men de som bodde der, de var hyggelige da.
For jeg begynte jo å prøve å tørke av trappa, med noe tørkepapir, eller noe sånt, da.
For å få bort sausen, da.
Og da gliste han som hadde bestilt kinamat skikkelig, husker jeg.
Så da var jeg ikke sikker på, om jeg dreit meg ut, eller ikke, (husker jeg).
Så da bare slutta jeg å tørke opp sausen, da.
Og de sa vel at det gikk greit.
Og at de skulle plassere om maten på noen tallerkener, (eller noe sånt).
Og jeg har lurt litt på om det her kan ha vært Rimi-Hagen, (eller noe), i ettertid.
For han var vel ikke like kjent, på den her tida, vel.
(Men dette er nok er bare noe jeg innbiller meg).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg følte meg ikke helt hjemme, når jeg kjørte rundt i Oslo Vest og Bærum der.
Men når jeg skulle kjøre bort til Holmenkollveien, (var det vel).
Så pleide jeg ofte å kjøre Stasjonsveien, da.
Selv om den veien egentlig ikke var ment å være gjennomfartsvei, vel.
Men den veien, den gikk like forbi der Solveig, (telegrafisten fra Scandinavian Star-ulykken), på Holmen, bodde, (tror jeg).
Så derfor, så følte jeg meg kanskje litt hjemme da, når jeg kjørte den veien.
For den her jobben, den var ganske stressete, i begynnelsen da, husker jeg.
Men stedsnavn som Blommenholm og Stasjonsveien, de kjente jeg kanskje litt igjen, da.
Siden jeg hadde vært der noen ganger, på 80 og 90-tallet, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Noen ganger, så fikk jeg leveringer, langt oppi Holmenkollveien der.
Og en gang, så fikk jeg en levering, som var liksom lenger enn langt, oppi ‘Hutta-Heita’, bak Holmenkollveien der, da.
Og der, så var det bygget en boligblokk, som så ut, som om den var fra en science fiction-film nesten, (husker jeg).
Langt oppi Hutta-Heita der liksom, da.
Og ei dame kom ned en rulletrapp, (eller hva det var igjen), i den kjempe-science-fiction-aktige bygningen, og henta maten sin, da.
Så da lurte jeg fælt, (husker jeg), på hva slags fancy bygning det her var, da.
Og på hva slags mennesker som bodde der liksom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg leverte jo bare kinamat, i Oslo Vest og Bærum.
Med andre ord, der de rikeste folka, i Norge, bor, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Men det var ikke sånn, at alle bodde i fine villaer og sånn, heller.
Et sted, i Oslo Vest, så så det nesten ut som i Sovjet, (husker jeg).
Med sånne 70-talls betongblokker, og sånn da, (som muligens kan ha vært grå vel).
Og da fikk jeg nesten sjokk, husker jeg.
Siden jeg vel ikke hadde forventet meg det, å se sånne her blokker, på Vestkanten akkurat da, (hvis dette ikke var i Bærum, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (ganske tidlig, på en søndag ettermiddag), så satt jeg i HiAce-en min, utafor Chinatown Expressen Eiksmarka der, da.
Mens jeg så på kartet, (eller noe), for å planlegge hvilken rute jeg skulle kjøre, med den neste leveringen, (eller noe sånt da).
Og da, så kom hu unge kinesiske sjefdama gående, fra Eiksmarka T-banestasjon der da, (husker jeg).
Og så nikket jeg vel til henne, og sa kanskje ‘hei’ da, på en hyggelig måte.
Også var hu så sinna, og sa til meg det, at jeg måtte kjøre fort og sånn da, (husker jeg).
Så det var ikke noe hyggelig møte, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en annen episode, som jeg kom på nå, fra Chinatown Expressen Eiksmarka, der.
Og det var angående det, at han tenåringsgutten, (som jeg skrev om, i et av de forrige kapitlene), som kjørte en bil, som Chinatown Expressen eide, vel.
Han hadde med seg ei dame, (mener jeg å huske), i bilen sin, da.
Og på den vakta, så husker jeg det, at hu unge kinesiske dama, klagde til han distriktsjefen, på at han tenåringsgutten, hadde brukt lang tid da, på å levere bestillingene.
Og så spurte han distriktsjefen, hu kinesiske sjefs-dama, om hvor lang tid, som han tenåringsgutten brukte, på å levere ordrene, da.
Og da husker jeg at hu kinesiske sjefsdama, svarte ‘som Erik’, til han distriktssjefen, da.
Så det var rimelig flaut da, husker jeg.
Så det var vel antagelig på grunn av de her to siste episodene, at jeg bare slutta der, når jeg skulle operere kneet mitt, på Aker Sykehus, i april/mai, i 1996, vel.
For det var ikke så arbeidsmiljø der da, (for å si det sånn).
Så jeg bare sa fra til hu unge kinesiske dama, som var sjef der da.
Om at jeg skulle slutte siden jeg måtte operere kneet, da.
For jeg gadd ikke det, å sykmelde meg der.
For jeg var redd for at de kineserne, (og de andre), som jobba der, kanskje ikke ville like det, da.
Siden de kanskje ikke var vant med norsk kultur, da.
Og kanskje ville ha blitt sinna på meg, hvis de måtte ha betalt sykepenger, for eksempel.
Og det var forresten ikke fast lønn der, (men provisjon), da.
Og jeg hadde bare jobbet der, i 3-4 måneder.
Så jeg bare valgte å slutte da, da jeg skulle operere kneet mitt.
Istedet for å sykmelde meg der.
Siden det kanskje hadde blitt komplisert, (forestilte jeg meg, ihvertfall), hvis jeg skulle sykmelde meg derfra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Det stemte visst at min mors fetter, Ola Øyvin Ribsskog, er død. Men hva betyr det korset igjen? Hm
http://tux.aftenposten.no/personalia/paperadsobi/805716.pdf
PS.
Og hvorfor kaller de Samasati for Margrete?
Her må det være noe ‘tullings’.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://skattelister.no/skatt/profil/samasati-margrete-ribsskog-41770420/
-
Jeg fikk en e-post fra Advokatforeningen
Gmail – Deres ref. 141241
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Deres ref. 141241
