Forfatter: Erik Ribsskog

Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.

De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.

Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.

Det var bare 5-10 minutter med bussen.

Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.

Nemlig i desember 1990.

Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).

At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.

At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.

så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.

Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).

Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.

(Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).

Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.

Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.

Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.

Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.

At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.

Uten at det skjedde så mye der.

Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.

Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.

Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.

Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.

Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.

Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.

Og studert media der.

Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.

Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.

Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.

Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.

Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.

Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).

Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.

Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.

Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.

Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.

Alt var bare MTV for meg liksom.

Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.

Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.

Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.

På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.

Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.

Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.

Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.

Det er mulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.

Og sa at det gjorde også broren hennes.

Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.

Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.

Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.

Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.

Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.

Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.

For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.

Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.

Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.

Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).

Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.

(Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.

Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.

Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.

Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.

De jobba på lørdagene, var det vel.

Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.

At det tok seg bra ut da.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.

Og det var ei blond og ei mørkhåra.

Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).

Jeg husker ikke hva hu heter.

Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.

Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).

Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).

Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.

Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).

Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.

Og da hadde jeg jobba der, en stund.

Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.

Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.

At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.

For å få med seg tingene sine.

Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.

Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.

Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.

Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.

Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.

(Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).

Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.

Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.

Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.

Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.

Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.

Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.

At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.

Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.

Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.

Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.

Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.

(Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.

Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.

Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.

Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.

Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.

Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.

For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.