![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint/Fwd: RBS.co.uk Website: Complaint
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 1, 2012 at 12:41 PM | |
|
To: support@spexhost.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Complaint/Fwd: RBS.co.uk Website: Complaint
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 1, 2012 at 12:41 PM | |
|
To: support@spexhost.com | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: RBS.co.uk Website: Complaint
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 1, 2012 at 12:34 PM | |
|
To: ~ RBS Customer Relations <Customer.Relations@rbs.co.uk> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Henvendelser til Finanstilsynet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 1, 2012 at 12:10 PM | |
|
To: Anders Hole <anders.hole@finanstilsynet.no> | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
RE: RBS.co.uk Website: Complaint
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Feb 1, 2012 at 12:02 PM | |
|
To: ~ RBS Customer Relations <Customer.Relations@rbs.co.uk> Cc: support@spexhost.com | ||
| ||
Rick Hudson og den naboen, som også hadde språkstudenter, de bygde et skjul, i hagen til Rick Hudson, denne sommeren, husker jeg.
Øystein og jeg måtte hjelpe til litt, husker jeg.
Og naboen ba Øystein om å hente en hammer, husker jeg.
Naboen ble så irritert på Øystein og sa så ‘get boom-boom’, (husker jeg), istedet for ‘get hammer’, da.
Så naboen syntes kanskje at Øystein prata dårlig engelsk da.
Det er mulig.
Selv om han naboen, (en ganske høy kar med mørkt hår), vel kanskje ikke var så særlig høflig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg var jo vant med å være den eldste, i både søsken og søskenbarn-flokken, hjemme i Norge.
Så jeg gikk vel ganske automatisk inn i rollen som en slags storebror, for de her ungene til Tina og Rick Hudson også da.
Og jeg husker at jeg dro de ungene, med til en bookmaker, i Shoreham, for å vedde på at England, (som jeg holdt med da, siden jeg hadde holdt med de i Mexico-VM, i 1986, siden det var så mange Everton-spillere, på det laget), skulle vinne over Tyskland da.
Noe England ikke gjorde.
Så det var vel ikke så veldig smart kanskje.
Og jeg husker at han karen som jobba i det bookmaker-butikken så litt rart på meg vel, siden jeg lot alle disse ungene vedde et pund hver på at England skulle vinne, og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De hadde også en nabojente ofte på besøk der, i stua, denne sommeren, husker jeg.
(Hu var vel muligens sammen med den eldste sønnen i huset, Richard Hudson, lurer jeg på).
Men selv om hun jenta, (som hadde lyst hår), var veldig ung, så la jeg merke til det, at hu hadde et pent ansikt og sånn da.
Og det var litt overraskende for meg.
For blant andre norske, (som Øystein Andersen og Siri Rognli Olsen), osv., som jeg prata med, på rundt den her tida, på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
Så pleide vi å si, oss imellom, (sånn som jeg husker det), at engelske jenter ikke var så pene som de norske.
Men hu nabojenta var veldig pen da, (sånn som jeg husker det), selv om hu var veldig ung da.
Så dette var litt overraskende for meg, husker jeg.
Siden engelske jenter ikke gikk for å være så særlig pene da, i Norge ihvertfall.
Så det kan tenkes at jeg tenkte sånn at hu jenta var så pen, at hu nesten var norsk liksom.
Eller noe.
For hu satt liksom på gulvet i stua der, og så pen ut da, og liksom gjorde seg til litt kanskje og liksom.
Og da var det vanskelig å ikke legge merke til henne, siden hun var ganske pen da, syntes jeg.
(Noe som engelske jenter ikke pleide å være da, sånn som jeg hadde skjønt det, ihverfall).
Og det er mulig at Rick Hudson, ikke likte det, at jeg la merke til at hu nabojenta var pen da.
Det er mulig.
For jeg syntes nemlig ikke at de døtrene i Hudson-familien, nemlig Vicky og Kelly, var så særlig pene da.
Så de reagerte jeg ikke noe på, for å si det sånn.
Jeg var jo vant til å ha en stesøster, i Norge, (nemlig Christell), som var ganske pen, osv., da.
Så det var sjelden at jeg reagerte på noen jenter egentlig.
Men hu nabojenta deres var veldig pen da, syntes jeg, (selv om hu var veldig ung da).
Så det er mulig at jeg så litt for mye på henne da.
Selv om ingen sa noe.
Det er mulig.
Hu minte meg kanskje litt om hu rimelig pene fjortiss-jenta, fra Abildsø, som Henning og han pakistanske tenåringsgutten, hadde hatt sex med vel, på ungdomsklubben Tjaller’n der, på Abildsø skole, en gang den ungdomsgjengen på Abildsø, dro meg med dit, (noen måneder før det her), siden Henning hadde nøkkelen til det stedet da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg kjøpte også et postkort, med bilde av et par, som gikk langs stranda der, i Brighton.
Og sendte det til hu Sari Arokivi da, (som jeg hadde gått langs stranda der sammen med selv, sommeren før).
Selv om jeg husker at skriften min på det kortet, ikke ble så fin.
For det var så mange mennesker, som bodde i det huset, i Gordon Road.
Og Øystein kunne også noen ganger være slitsom.
Så jeg var nok litt stressa, denne ferien, vil jeg nok si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også at Øystein og jeg, var på Top Rank, en gang, før dette skjedde, at jeg havna i bråk der.
Og at jeg hadde kjøpt en lighter, i en kiosk der, som ikke var helt bra.
Så da ei dansk tenåringsjente, (mener jeg at hu var, ei pen jente, med lyst hår vel), ba meg om fyr.
Så kom det plutselig den store flammen, ut av lighteren.
Sånn at jeg svidde av luggen hennes litt, for å si det sånn.
Så den lighteren, den tror jeg at det må ha vært noe galt med.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av disse feriene, hvor jeg bodde hos Hudson-familien, i Shoreham.
Så traff jeg også såvidt ei pen svensk jente, som het Madde, og som var fra Uppsala eller Ørebro, var det vel kanskje.
(Ørebro lå midt i Sverige, sa hu forresten, mener jeg å huske).
Jeg møtte hu vel på Top Rank kanskje og også på bussen en gang.
Hvor noen engelske gutter dreiv å prata om meg, og hu svenske jenta da, og sa at ‘he’s good enough for her’, (eller noe sånt).
Så det var litt spesielt da.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Lederen for EF språkkurset, som Øystein og jeg, hadde vært på, i Brighton, to somre før det her.
Nemlig en amerikansk-nordmann, ved navn Paul Wilkie.
Han var også i Brighton, denne sommeren.
Og Øystein hata Paul Wilkie.
De hadde jo hatt en slåsskamp nesten, på den EF-festen, som hadde vært, i Sjølysthallen, høsten 1988, en del uker etter språkreisen den sommeren da.
Og jeg skjønte ikke helt hvorfor Øystein hata Paul Wilkie.
Men vi så Paul Wilkie, fra bussen, et par ganger vel.
Og han pleide å være på Churchill Square, sammen med en gjeng med språkstudenter der da.
En gang, som jeg ble lei av å være med Øystein, i alle spillehallene, i Brighton.
(Jeg likte ikke så mange spill, (jeg hadde vel vokst fra meg det, å spille så mye, i spillehaller da), men jeg digga et spill som het Out Run, et bilspill, som jeg nesten alltid fikk high-score på, og da skrev jeg ‘EFC’, som signatur, siden jeg holdt med Everton da).
Så gikk jeg bort til Churchill Square der.
Og da traff jeg han Paul Wilkie der da.
Og jeg fortalte han det, at Øystein skulle banke han da.
Og da svarte vel ikke Paul Wilkie så mye, tror jeg.
Han stod på Churchill Square der, omringet av mange unge norske språkskole-jenter da.
Og Paul Wilkie var jo dobbelt så høy omtrent, som Øystein.
Så hvordan Øystein hadde tenkt å klare å banke opp Paul Wilkie, det veit jeg ikke.
Men det var nok kanskje mye på grunn av dette.
(Det at Øystein sa at han skulle klare å banke opp svære Paul Wilkie).
At jeg trodde det, at Øystein var super-god til å slåss da.
Og kanskje hadde regna litt med, at han ville rydde opp litt, når jeg begynte å krangle, med noen britiske ungdommer, etter at den røykpakka mi hadde blitt rappa, inne på Top Rank der, noen dager seinere da.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del fler ting som skjedde, på denne ferieturen, til Brighton, sommeren 1990.
Og de tingene, de tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på Kongen/den nord-tyske kongeslekten Oldenburg
PS.
Her er mer om dette:
Øystein drakk ikke, så det ble litt kjedelig for meg noen ganger, i Brighton, sammen med han.
Men en dag, så mente Øystein det, at jeg liksom skulle få lov å drikke meg full da.
Han mente at jeg burde drikke nede ved stranda, i Brighton Sentrum.
Noe det også ble til da.
Jeg kjøpte noen ølbokser i en Off Licence, (alkoholbutikk), da.
Øystein, (som hadde mye mer penger og sånn, enn meg), hadde også gitt meg en genser, med reklame, for en bowling, i Lørenskog.
Det var en hvit genser med svart trykk, husker jeg.
Og han dro meg med på diskoteket Top Rank, etter at jeg hadde drukket opp de ølboksene, nede på stranda der da.
Jeg satt på Top Rank der, husker jeg, i første etasjen, med en røykpakke på bordet.
Mens Øystein gjorde et eller annet da.
Plutselig så hadde noen ungdommer, som løp rundt omkring der, rappa røykpakka mi, husker jeg.
Så jeg ble fly forbanna, og spurte en av dem, om han hadde rappa røykpakka mi da.
(Jeg var nemlig lei av å bli fraranet røykpakker.
En gjeng med afrikanske unggutter hadde jo rappa røykpakka mi, i Oxford Street, i London, sommeren før og).
Men han karen lot som at han ikke skjønte noe.
Og tilbydde meg en røyk da.
Men jeg sa nei da, for det var menthol-sigaretter vel, som han hadde da.
Jeg ble jo stressa av det her.
For fler og fler folk kom til.
Så etterhvert så spurte jeg han karen, om jeg kunne få en røyk likevel.
Men da ville han ikke gi meg en røyk likevel da.
Så det her var jo bare skuespill, skjønte jeg.
Etterhvert så samlet flere og flere britiske tenåringsgutter, som var på det diskoteket seg, rundt meg, (og Øystein), da.
Og jeg fortalte til noen av dem, at noen hadde rappa røykpakka mi da.
Til slutt så gadd jeg ikke å krangle mer.
Men tenkte vel at jeg får bare kjøpe meg en ny røykpakke.
Jeg la liksom armen rundt skulderen til Øystein, etter at jeg hadde snudd meg vekk fra alle de her folka da.
For Øystein han hadde prata om at han kunne så mange slåss-triks og sånn, så jeg trodde at han var super-god til å slåss da.
(Det inntrykket hadde jeg fått ihvertfall).
Det som skjedde så.
(Etter at jeg hadde snudd meg, og skulle gå bort derfra).
Det var at en kar, som var bygd som en tønne, må man vel si.
Han slo et svingslag mot meg, bakfra.
Akkurat mens jeg snudde meg, for å se om noen av dem fulgte etter meg.
Slaget snitta kinnbenet, (tror jeg det heter), mitt.
Men det bare snitta da, så det gjorde ikke noe vondt, eller noe.
Men da skjønte jeg at alle disse britiske ungdommene.
De var ute etter meg da.
Så jeg løp ut av diskoteket der.
Med masse britiske ungdommer i hælene da.
Men jeg hadde på meg jakke, så jeg bare løp ut av diskoteket, og satt meg inn i en taxi, som stod ikke så langt unna inngangen til diskoteket der da.
Og ba taxi-en om å kjøre til Shoreham da.
(Hvor Tina og Rick Hudson holdt til da).
For vakta på Top Rank, han sa til meg det, at jeg skulle bare slappe av.
Også stoppa vel vaktene de ungdommene som løp etter meg da.
Og en kar stod utafor diskoteket, og så stygt på meg, (husker jeg).
Så det er mulig at han var med på det.
Men han prøvde ikke å stoppe meg, eller noe.
(For da jeg var med STS Språkreiser, til Brighton, i 1985.
Så hadde jo hu kursleder-dama, med mørkt krøllete hår.
Fortalt om en norsk gutt, som ble skjært opp, med sånn tapetkniv, utafor Top Rank, etter en lignende episode vel.
Og som måtte sy 100-200 sting, eller noe, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein løp ikke ut av diskoteket.
Så han ble vel bare stående der, tror jeg.
Men jeg fikk inntrykk av at det var meg, som disse britiske ungdommene, var ute etter da.
Men Øystein og jeg, vi hadde lagd en avtale, (som jeg hadde foreslått), noen dager før det her.
Om at hvis en av oss kom opp i noe bråk.
Og vi kom bort fra hverandre.
Da skulle vi møtes på togstasjonen da, i Brighton.
Så jeg ba taxi-sjåføren, om istedet å kjøre til Hove togstasjon, (når jeg kom på denne avtalen).
(Hove lå på veien mellom Brighton og Shoreham da).
Også tok jeg toget, fra Hove og tilbake til Brighton da.
Og der, (på jernbanestasjonen i Brighton), så gikk Øystein rundt og traska, så jeg, nesten med en gang, etter at jeg hadde gått av toget.
Og så tok vi toget tilbake til Shoreham vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein sa seinere at han ikke likte det, at han ble stående igjen der aleine, inne på det diskoteket.
Men hva skulle jeg gjøre da?
Det var jo en gjeng, på 10-12 briter, som skulle ‘ta’ meg der.
Jeg hadde jo ingen sjanse til å klare å handle opp med alle disse selv.
Og Øystein, (som jeg trodde at var super-god til å slåss), han hadde jo ikke gjort noenting, for å hjelpe meg heller.
Så Øystein burde kanskje ha løpt ut, etter meg, det er mulig.
De britene hadde visst løpt etter meg.
Fram til utgangen til Top Rank der.
Også hadde de snudd, i døra.
Også hadde de gått tilbake igjen vel.
Og møtt Øystein da.
Noe sånt.
Men Øystein hadde de visst latt være i fred da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein dro meg også med, for å se filmen ‘Witches’, (basert på en film av Roald Dahl), på en kino der, i Brighton.
Jeg syntes at dette var en litt barnslig film, for to karer, i slutten av tenårene, å gå for å se.
Men Øystein ville gjerne se den, så jeg ble med da.
I filmen så var det en gutt, som hadde en bestemor fra Norge, som sa at alle med svart hår var hekser, og alle med lyst hår var snille da.
Og Øystein spurte meg etter filmen: ‘Hva synes du da?’.
Jeg svarte vel det, at jeg bare syntes at det var noe tull.
En engelsk far med noen unger med mørkt hår, begynte vel å grine mer eller mindre, av dette, at det ble sagt, at alle med mørkt hår var hekser vel.
Noe sånt.
Så det var litt dumt, mente jeg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
De tyske språkstudentene, som også bodde hos Tina og Rick Hudson, i denne ferien.
De ble visst litt lei av det, at jeg sa ‘Auswitch’, osv., hele tida der.
De fikk ihvertfall tak i en komedie-kassett, av en tysk komiker.
Som gjorde narr av Norge da.
De satt i stua der, i Gordon Road, og hørte på en tysker, som vel prata noe om elger og stabbur og sånn da.
Og som gjorde narr av Norge og nordmenn da.
Men hvor de tyske gutta hadde klart å få tak i den kassetten, i England, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje litt rart, at de skulle klare det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var også noen norske jenter, som var på språkkurs, med EF Språkreiser, som bodde hos naboen, i Gordon Road, en av disse tre somrene, som jeg var der.
(Det var jo sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990).
Tina og Rick Hudson ville vel at jeg skulle si hei til en av de, (eller noe).
Hu stod da i hagen, til naboen der.
Mens jeg stod i hagen til Rick og Tina Hudson der da, og spilte fotball, eller noe vel.
Men jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, til hu her norske språkskole-jenta.
Øystein så jo rimelig spesiell ut, (han gikk alltid svart skinnjakke og hadde en spesiell frisyre), og var veldig kul da.
Så det var nesten sånn at vi for kule, til å ta med noen jenter ut på byen og.
Jeg vet ikke hvordan jeg ellers skal forklare det.
Men Øystein og jeg var liksom ikke kamerater da.
Vi var mer to tremenninger enn to kamerater liksom.
For jeg måtte hele tida prøve å stagge Øystein liksom.
For Øystein kunne være veldig dominerende, og han ville liksom ikke alltid høre på fornuft, syntes jeg.
Så det var ofte mer som at vi var i konflikt, enn at vi var kamerater liksom.
Så det var liksom nesten som en evig kamp, mellom Øystein og meg, om hvem som liksom skulle være den mest dominerende da.
Og hvor jeg vel syntes at jeg var den som representerte det ‘vanlige’ synet på ting, ofte.
Mens Øystein kanskje levde mer i en skrekk-film/dataspill/heavy-musikk-verden, hvor skrekkfilm-figurer som Freddy Kruger og Jason, og heavy-musikk-figurer som Eddie, (fra Iron Maiden-plate-coverene), og halvveis hat-figurer som Jostein fra Lauritzen Bokhandel i Drammen, og lederen fra da vi var med EF Språkreiser, til Brighton, to år før det her, Paul Wilkie, var viktige personer da.
(Så Øystein hadde kanskje ikke beina sine så mye på jorda alltid, syntes kanskje jeg da).
Og Øystein var også veldig bestemt da, og skulle alltid ha alt på sin måte da.
Så å begynne å dra inn noen språkskole-jenter, inn i de byturene, til Øystein og meg.
Det hadde kanskje funka dårlig, var jeg redd for.
Siden Øystein var rimelig bortskjemt og umoden og litt slitsom og vanskelig da, (må man vel nesten si).
Så jeg det var ikke sånn, at jeg spurte noen språkskole-jenter, som bodde hos naboen der, i Shoreham, om å bli med Øystein og meg, ut på byen, eller noe.
Nei, jeg var kanskje litt flau over Øystein, som var litt spesiell da.
Det er mulig.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, på denne ferien, til Brighton, sommeren 1990.
Dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Klage på NRK
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 31, 2012 at 3:32 PM | |||||
|
To: info@nrk.no | ||||||
| ||||||
PS.
Her er vedlegget: