Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS.
Nå er det jo sånn, at Pia og jeg, har en eldre fetter, ved navn Joakim (som visst er død nå) som er/var utviklingshemmet.
Og Joakim bodde i Sveits (hvor min mors yngre søster Ellen bodde, på 70/80/90-tallet).
Og det var sånn, at min far, sendte Pia og meg, for å besøke Ellen og de (i Sveits) sommeren 1987.
Muligens for å være med på Joakim sin atten års-dag (tenker jeg nå).
Og da var det sånn (husker jeg) at ingen sa fra ordentlig til meg.
Så jeg gikk i butikken, i Aesch (hvor Ellen og hennes datter Rahel bodde, sammen med Ellen sin afrikanske samboer Dieter).
Og så kjøpte jeg noe brus og noe sjokolade/snacks.
(For jeg har alltid syntes (ihvertfall siden sommeren 1980) at det var artig, å kjøpe godteri/mat i utlandet.
Hvor de andre slag enn i Norge.
For å si det sånn).
Og så gikk jeg tilbake til der Ellen bodde (i Industrie-Strasse).
Og da var det sånn, at når jeg skulle gå inn i stua.
Så fikk jeg litt bakoversveis.
(Husker jeg).
For Joakim var der.
Og han fløy/hoppa rundt i stua, og han basket og lekte med Pia og Rahel (som var ni år yngre enn Joakim) husker jeg.
Og Rahel og Pia frydet seg.
(Sånn som jeg husker det).
Og jeg ble bare stående i dør-åpningen, og nesten måpe (husker jeg).
For det var nesten som tre apekatter, som hoppa/lekte/spratt rundt der (i stua til Ellen) husker jeg.
Så Pia fikk kanskje sansen, for å jobbe, med utviklingshemmede, etter denne dagen.
(For å si det sånn).
Og dagen etter, så lurte jeg på, om det skulle bli det samme kaoset/bråket/styret igjen.
Men da var ikke Joakim der.
(Sa Ellen).
Så det er mulig, at denne herjinga, bare var noe med Joakim sin atten års-dag.
(For å si det sånn).
Selv om han bare var på tre års-stadiet (og knapt nok det).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
Man kan kanskje si, at Joakim, var litt som en orangutang.
Og så skulle Rahel og Pia liksom passe på Joakim.
Og derfor måtte de løpe rundt som gale (i stua til Ellen) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Onsdag 15. februar, så gikk jeg bort til Esso Haslum, for å hente en ny mobil fra OneCall.
(Ettersom at Esso Haslum (og deres Deli de Luca-butikk) var utleveringssted for PostNord.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg hadde jo vært hos tannlegen Smil Nydalen, i romjula.
Og mens jeg satt og venta litt, i resepsjonen der.
Så prøvde jeg å surfe litt, på min Alcatel-mobil (som jeg kjøpte under pandemien).
Men det visste seg at den bare hadde 3G (eller noe i den duren).
Så blant annet derfor, så ønsket jeg å få tak i en 5G-mobil, da.
(For å si det sånn).
Og det var sånn, at for å handle mobil fra OneCall.
Så måtte man ha OneCall-abonnement.
Men de hadde noen sim-kort/abonnement som de sendte ut gratis (og som man fyller på etterhvert som bruker de).
Og da kunne jeg bestille ny mobil også (på avbetaling).
(Viste det seg).
Men det var muligens noe lignende, av da jeg bestilte vaskemaskin (på avbetaling).
Nemlig at jeg måtte ‘kåle’ fælt, med kreditt-sperrene (hos D&B og Experian) før jeg bestilte.
For å si det sånn.
Etter at jeg hadde bestilt).
Og jeg hadde muligens ikke trodd, at jeg skulle få kjøpe mobil, på avbetaling.
(Siden at det er noen nett-troll, som bestiller masse ‘dritt’, i mitt navn (på nettet) fra firmaer med dårlige rutiner.
Og det har også gått ut over min credit-score.
For å si det sånn).
Så når jeg åpna mobil-esken, så fikk jeg litt bakoversveis.
For mobilen hadde masse bra ting (som 5G og kamera med bilde-stabilisator, osv.).
Men mobilen var mye større, enn Alcatel-smart-telefonen (og Huawei og Nokia-smart-telefonene, som jeg hadde før den igjen).
Og Nokia-smart-telefonen hadde jeg i baklomma en gang.
(Dette var da jeg tvanginnlagt på Blakstad sinnsykehus, den andre gangen (etter å ha rømt til Danmark (for å komme bort fra ‘lobotomi-trusler’) og så blitt ‘fanget’ igjen).
Og da var det sånn, at bukselommene mine foran, fikk hull, mens jeg levde som flaskesamler i København (og sov på en nattcafe drevet av Kirkens Korshær) våren/sommeren 2015.
(Dette var et par bukser fra Marks & Spencers, vel.
Som selger ganske billige klær, i Liverpool og andre steder.
For å si det sånn).
Og jeg kjøpte da et par nye bukser på Føtex (i Vesterbrogade).
(Hvor de har budsjett-klær.
Som til og med flaskesamlere kan ha råd til (hvis de er flittige).
For å si det sånn).
Så de nye buksene fikk jeg ikke med meg, når de ‘transporterte’ meg til Norge/Blakstad sinnsykehus.
Og derfor hadde jeg mobilen i baklomma, mens jeg var der.
Og ei advokat-dame (som ligna på Jenny Skavlan) ville prate med meg, på biblioteket der (var det vel muligens).
(Dette var min advokat, som liksom skulle få meg fri, da.
Noe sånt).
Og når jeg satt meg ned (for å prate med hu ‘advokat-Jenny Skavlan’) så knuste skjermen (på Nokia-smart-telefonen).
(Husker jeg).
Så å ha mobilen i baklomma, det slutta jeg med, etter at jeg slapp ut fra Blakstad sinnsykehus (rett før min 45 års-dag, sommeren 2015) og fikk kjøpt meg noen nye bukser (på Dressmann XL Oslo S, blant annet).
(Noe sånt).
Og den Samsung-mobilen (A23) var så stor, at den stakk opp av lomma, osv.
Så den ble litt for stor og klumpete, synes jeg (som ikke liker å ha mobilen på baklomma).
(Så det har blitt til at jeg bruker den mobilen, som 5G-ruter.
Og det funker greit.
Selv om det er en ulempe med det.
Og det er at når Samsung kommer med nye system-oppdateringer (noe som skjer hver måned, hadde jeg nær sagt) så må mobilen restartes (sånn at jeg må logge meg på irc igjen, osv.).
Og det slipper man med 5G ruter/dongle.
Vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
PS 4.
Det var også litt tomt i hyllene, her og der (la jeg tilfeldigvis merke til):
PS 5.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 8.
Mer om denne mobilen (og de nevnte system-oppdateringene):
PS 9.
Samsung-mobilen var også en del tyngre, enn Alcatel-mobilen, osv.
(Vil jeg si).
Dette var vel ikke topp-modellen (innen A-serien).
(Jeg mener at de har en mobil (A33) som er litt lettere og.
Sånn som jeg husker det).
Og det er også sånn, at denne mobilen ble jo umoderne, med en gang.
For omtrent samtidig med at jeg kjøpte denne mobilen.
Så kom Samsung med sin hypede ‘S’-serie.
(Eller noe i den duren).
Den selger mest skrot, da.
(Vil kanskje noen si).
Men 5G er 5G.
(Vil kanskje andre si).
Hvis man ikke har råd til å betale 20.000, for en Samsung S-mobil.
Så kan man kjøpe fjorårets modell, på avbetaling, for en snau hundrelapp i måneden.
(For å si det sånn).
Og det at den mobilen er litt tung.
Det er bare bra, hvis man skal bruke den som ruter.
For da faller den ikke ned fra bordet.
(For å si det sånn).
Og sånt får den forresten ikke skjermen en skramme av.
Siden at den har Gorilla-glass (som er kjemisk forsterket glass) osv.
Så skjermen tåler mye juling.
(Vil jeg si).
Selv om det er mulig, at resten av mobilen, ikke er like solid.
(Så det er kanskje ikke noen god ide, å teste dette.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er de buksene, som jeg ikke fikk med meg tilbake til Norge (fordi at Kirkens Korshærs nattcafe (en ny medarbeider, som minnet litt om min lillesøster Pia) liksom samlet de inn, rett før jeg ble arrestert/tvangsinnlagt, av fire politifolk):
Jeg hadde egentlig tenkt til, å spare til nytt pass (som vel kosta cirka 400-500) da jeg levde som flaskesamler i København (våren/sommeren 2015).
For jeg var liksom fanget, i en catch 22 der.
Men måtte ha dansk bank-konto, for å få sosial-støtte.
(Sånn som jeg forstod det).
Og for å få dansk bank-konto, så måtte man ha dansk personnummer.
(Ble jeg fortalt, hos en Nordea-filial).
Og for (som nordmann) å få dansk personnummer, så måtte man ha norsk pass.
(De (ei negerdame ved navn Carolina) var ikke fornøyd med, at jeg kun hadde med meg førerkort.
Selv om Norden er en pass-union, så forlangte de, at jeg måtte ha pass (for å få dansk person-nummer).
Det er mulig at de ble litt surrete, av at Danmark både var i Schengen/EU og i Norden/den nordiske pass-union.
Den nordiske pass-unionen, gikk litt for lut og kaldt vann der (hos det internasjonale jobcenter (som det het) i Gyldenløves gade).
(Virka det som for meg).
Og jeg kontakta blant annet Nordisk Råd, om dette.
Men de var fullstendig degenererte, på alle måter.
Virka det som).
Men å få pass, fra den norske ambassaden.
For de forlangte (skrev de) at man måtte betalte med plast/Visa/Nets.
Og jeg hadde jo bare norsk (og engelsk) bank-konto.
Så jeg fikk ikke satt inn de pengene, som jeg tjente som flaske-samler, på noen konto.
(Det var sånn, at jeg gikk rundt med 200-300 i sedler, i lommeboka, på det meste.
Sånn som jeg husker det).
Så det ble til, at jeg heller kjøpte nye olabukser.
(Istedet for å fortsette å spare til pass).
Siden at den norske ambassaden, var så vanskelige, og ikke godtok kontant-betaling (som for eksempel det norske konsulatet i Liverpool, som vel fortrakk cash, sånn som jeg husker det, fra da jeg kjøpte en reise-bekreftelse av dem, da jeg måtte rømme tilbake til Norge, høsten 2014).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kunne kanskje ha gått, til Nordea (i København) og funnet ut hvor mye det kosta, å overføre penger, til min norske konto.
Men det er mulig at man da måtte ha dansk konto.
Hm.
(Det vil si en ny catch 22.
For å si det sånn).
Og det var sånn, at den aktuelle Nordea-filialen, hadde ei dame (som også minna litt om min lillesøster Pia) stående i vindfanget, som begynte å forhøre kundene, om hva de skulle der (og noen ganger ba de om å gå igjen, før de hadde kommet inn døra der).
Så det var litt ekkelt.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mer om de danske politifolka som arresterte/tvangsinnla meg (noe jeg ikke har fått erstatning for):
PS 14.
Jeg lurer på om det var hu med mørkt hår i bakgrunnen der (som vel var nyansatt) som liksom konfiskerte den nye olabuksa mi.
Siden at jeg ble transportert (som de kalte det) tilbake til Norge, noen uker seinere).
Dette var noen minutter, før fire politifolk (de var liksom i to grupper) begynte å dra meg ut derfra, og opp en trapp, og inn i en politibil.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Til slutt så ble den norske ambassaden i København så jævlige, som det går an (må man vel si) og de hadde ingen forståelse for min situasjon (som flaskesamler uten dansk personnummer, uten dansk bankkonto, uten dansk sosialstøtte, uten norsk sosialstøtte og med kun ‘Judas-slektninger’ i både Norge og Danmark):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Det var forresten sånn.
(Jeg synes det var vanskelig å sovne.
Og at det var vanskelig å stå opp).
På den tida min far (og hans samboer Haldis) tvang meg til å bo aleine (i en firma-leilighet) på Bergeråsen (fra 1980 til 1989).
Og skoleåret 1987/88.
På Sande videregående).
Så husker jeg at jeg sa til hu Heidi Gulbrandsen (som satt på plassen bak meg i klasserommet, og som visst dreiv et parfymeri i Sande, før hu havna i en bilulykke, og måtte omskolere seg).
At jeg hadde sovet så godt, en bestemt natt.
Og det var fordi, at jeg hadde funnet en lignende pille, i veska til min fars samboer Haldis.
(Som bodde et steinkast unna meg.
På Bergeråsen).
For jeg var i opposisjon, til min far og Haldis.
Og siden at jeg bodde aleine (og ikke alltid hadde mat i huset) så pleide jeg noen ganger å raide huset deres (når de ikke var hjemme).
(De pleide ikke å låse døra.
Av en eller annen grunn).
For iskrem og andre ting.
(Nå og da).
Så det kan muligens ha vært samme type pille.
Og det trodde jeg (på 80-tallet) at var en sove-pille.
(For jeg var så lei av, å ikke få sove.
Husker jeg).
Men nå lurer jeg på om det var en pille, som Haldis fikk, på grunn av smerter i armen (som hu nesten fikk revet av, da hennes eksmann Oddbjørn banket henne opp, på 70-tallet).
Og så har kanskje min far fått sånne piller av Haldis.
Og så har han gitt noen av de til min mor (i Larvik).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Jeg har nevnt denne episoden i ‘Min Bok’ (som jeg skrev i 2011):
Mine danske tippoldeforeldre Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Fog, stod nevnt på den første sida (i slektsfortegnelse-delen) i Dansk Adels Aarbog, i mange år:
PS 2.
Det museet (Marinemuseet) som fikk tak i Cort Adeler sine æresbevisninger (muligens indirekte gjennom min mormor) i 1996, er visst eiet av Forsvaret:
Marinemuseet/Forsvaret fikk visst tak i Cort Adeler sine æresbevisninger gjennom Ulving (som er et auksjonsfirma, som min morfar Johannes (som døde i 1985) pleide å nevne, noen ganger, i forbindelse med en antikk-geskjeft (som han drev i lag med min mormor) osv.):
PS 4.
Jeg synes også, at det muligens kan virke litt tøysete, at Marinemuseet ikke har et ordentlig brevhode, på brevet overfor.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Mer om auksjonsfirmaet Ulving:
PS 6.
Det var forresten sånn.
(Noe jeg har forklart mer om i mailen overfor.
Blant annet).
Så gikk jeg en gang rett på graven, til mine tippoldeforeldre Mary Eva Carla Fog og Anders Gjedde Nyholm (de som stod nevnt først i Dansk Adels Aarbog osv.) en gang jeg gikk rundt, på Garnisons kirkegård, og så litt etter den (og Magna og Holger Adeler sin grav osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Jeg skrev forresten, i mailen overfor.
At grunnen til at jeg ikke kontaktet min yngre halvbror Axel om hjelp (men kun min far og lillesøster) da jeg måtte leve som flaskesamler i København (siden at danske myndigheter nekter å gi meg mine sosiale rettigheter osv.) våren/sommeren 2015.
Det var fordi, at Axel var hatsk og hadde noe lignende av et ungdomsopprør mot meg, i mange år.
Men når jeg tenker mer på det.
Så visste jeg ikke, om Axel var i live (eller ikke) på den tida.
For noen (ei som kalte seg Benedicte på Twitter) hadde kontaktet meg (mens jeg bodde i England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014) og sagt at Axel (som jeg egentlig prøvde å kutte ut) var død.
Og det var sånn, at noe av det første jeg gjorde i Oslo (etter ti år i England) høsten 2014.
Det var å dra innom Axel sin tidligere arbeidsplass (Vertshuset Oskar Braaten, på Torshov).
Og da spurte jeg de som jobba der da, om Axel var på jobb.
Men det var litt tull.
For den restauranten het da: ‘Grisen’.
Og den hadde fått nye eiere.
(Noe jeg hadde lest om på nettet.
Og det var vel sånn, at Axel var restaurantsjef/daglig leder.
For å si det sånn).
Men det ble nesten som da jeg bodde på Ungbo (under ‘Min Bok 4-tida’).
Da jeg gikk jeg rundt i Oslo, og spurte etter Pia (som hadde flyttet inn hos meg, for så å forsvinne) på Jollys osv. (som var hennes stamsted) husker jeg.
Men de på Grisen svarte bare: ‘Nei’ (når jeg spurte om Axel var på jobb).
(Sånn som jeg husker det).
De fortalte ikke hvor Axel holdt hus (eller jobba) for tida.
(Det er mulig at jeg snakka med noen nyansatte, som ikke visste hvem den tidligere kjøkkensjefen/eieren var.
Så det var vel grunnen til, at jeg ikke kontaktet Axel, mens jeg levde som flaskesamler, i København.
(Våren/sommeren 2015).
At han liksom var forsvunnet.
(Jeg har lurt litt på om han kan ha vært i fengsel.
For å si det sånn).
Og om jeg hadde visst mobilnummeret hans.
Så er jeg ikke sikker på om jeg hadde turt å kontakte han, i den situasjonen jeg var i.
Ettersom at Axel er en tøff Groruddalen/Furuset-ramp, da.
(Må man vel si).
Som kanskje har sine egne regler/æres-kodekser osv., rundt sånne situasjoner.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Jeg sendte en klage på denne tweeten/posten til Twitter/X:
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Twitter/X mener også at jeg har brukt en ny enhet til å logge på, men denne PC-en har jeg hatt siden 2017 (så de er på jordet, må jeg si):
Peder Rasmussen Holbøll sin kone Maria Elisabeth Buckholtz (min 5 x tipp-oldemor) var visst fra polsk Preussen:
PS 5.
Dette området kalles visst: ‘Det kongelige Preussen’ på norsk:
Så sånn var det.
Det kan kanskje være onkel Håkon som driver og troller (på nettet).
(Tenker jeg nå).
For det er jo sånn (som jeg har blogget om tidligere) at jeg er eldste av eldste sønn.
Og det kan kanskje være vanskelig, for Håkon, å godta.
(At jeg liksom er grommere, da.
For å si det sånn).
For Håkon var visst (ifølge min farmor Ågot) veldig kjekk og populær (blant damene osv.) under oppveksten.
Det var visst sånn (ifølge Ågot).
At ei jente (visstnok ei Mona Hansen, som seinere flytta til København).
Var så betatt av onkel Håkon, at hu hadde klatra opp i et tre, og sitti der hele natta (i et anfall av kjærlighetssorg).
(Dette var noe min farmor sa til meg (og min lillesøster Pia) på den tida jeg gikk i barnehagen vel (og var på feriebesøk hos min far på Berger).
Så det er mulig at hu forklarte dette, på en litt barnslig måte.
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):