Forfatter: Erik Ribsskog

Nå ringte jeg grandonkelen min, Idar Sandersen, i Holmsbu, igjen.

Det var litt dårlig linje, så han hørte ikke alt jeg sa.

Jeg kjenner ikke han omtrent i det hele tatt egentlig, så jeg sleit litt med å finne tonen.

Men men.

Han var også litt ordknapp, synes jeg, og svarte bare på akkurat det jeg spurte om da.

Han forklarte ikke noe mer liksom.

Han svarte bare et eller to ord, på hvert spørsmål liksom.

Så det var liksom sånn at jeg ikke var sikker på om jeg kunne ringe.

Men men.

Det eneste han våkna litt av, det var da jeg fortalte at bestemor Ågot var kristen, og stemte Kristelig Folkeparti.

Men men.

Men han sa det gikk greit, når jeg spurte hvordan det gikk, så han var ikke sjuk, eller noe sånn, sånn som jeg kunne skjønne ihvertfall.

Men men.

Jeg spurte om hvordan utdannelse, som farfaren min Øivind hadde, og det var Folkeskolen, (eller førskolen som det het nå), sa han.

(Det heter vel kanskje ikke førskolen men.

Han mente nok Grunnskolen.

Noe sånt).

Han sa det var kaldt i Norge, det var 15 kuldegrader, og frostrøyk på Drammensfjorden, (som dem har panoramautsikt til der, over til Sand og Bergeråsen, osv).

Men men.

Jeg sa det var kaldt i England også.

Øivind hadde gått ‘alminelig’ skole.

Og han var ikke kjent for å være dum, for å si det sånn.

(Da jeg spurte om Øivind var klok, eller lærd, eller hva man skal si).

Jeg fortalte at Ågot hadde sagt at Øivind var slem, da han døde.

Men Idar Sandersen sa at Øivind ikke gikk for å være slem.

Øivind kunne være skøyeraktig, og kom med morsomheter.

Så sånn var det.

Jeg spurte om det faren min skrev, om at han gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

Idar Sandersen fortalte at hans mor, (som var fra Svelvik), hadde en bestemor, fra Hurum, som gikk tilbake til Iver Huitfeldt.

Idar Sandersen kjente ikke noe til noen malerier av Kittelsen, sa han.

Selv om han svarte litt uklart først, men det var kanskje på grunn av at han ikke forstod hva jeg spurte om.

Jeg sa ‘malerier’, og han svarte ‘mange ja’.

Men jeg får nok tolke det som at han ikke hadde noen malerier fra Kittelsen.

Men maleren Henrik Sørensen hadde vært innom hos dem, fortalte han.

Flere ganger, synes jeg det virka som på han.

Da heva han røsten litt, når han forklarte om det.

Broren hans Gunnar Bergstø, hadde ikke vært elev av Henrik Sørensen.

Men han hadde fått litt undervisning, i maling, av Henrik Sørensen, noen få ganger vel.

Det stemte at Gunnar Bergstø, grandonkelen min, hadde malt en altertavle, i en kirke nordover.

Det var visst i Buskerud, sa han Idar Sandersen.

Henrik Sørensen bodde i Støa, som var et sted like ved der.

Så det var ikke sånn som jeg trodde, at Henrik Sørensen hadde bodd på Bergstø.

Men faren min kaller Bergstø for Støa, tror jeg, så jeg blanda litt der.

Jeg spurte om han Idar Sandersen kunne sende kopi av noe slektsforskning, som han hadde liggende.

(Som han fortalte meg om, forrige gangen jeg ringte).

Men, han hadde ikke tilgang til kopimaskin der, sa han, så det kunne han nok ikke fått ordna.

Så sånn var det.

Jeg spurte om hu budeia fra Eggdal igjen, som var en av formødrene til faren hans.

Hu kom til Filtvedt, til Røed gård.

Da spurte jeg, om Rødtangen, (som er like ved der han Idar Sandersen bor), om det kommer fra Røed gård.

Men det gjorde det ikke, kunne han Idar Sandersen fortelle meg.

Det kom av at det var noe rød granitt, osv., der borte, på Rødtangen.

Stedet Bergstø, hvor han Idar Sandersen bor, det ligger vel nesten midt i mellom Rødtangen og Holmsbu, hvis jeg husker det riktig.

Eller, kanskje litt nærmere Holmsbu enn Rødtangen da.

Det ligger rett overfor Sand/Bergeråsen, (der hvor Teskjekjærringa bor/bodde), på Berger-sida, mener jeg å huske.

Det ligger altså rett over fjorden fra Strømm Gamlehjem, (eller det tidligere gamlehjemmet i Strømm), som kanskje fler veit hvor er.

Men men.

Så det er ikke så langt fra Rødtangen, for å si det sånn.

Og det er ikke i Holmsbu sentrum.

Og det er ikke i det stedet som heter Støa heller.

Selv om det visst er like ved.

(Jeg er ikke så kjent der.

Jeg har bare kjørt dit en gang.

Og det var i begravelsen til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, i 2001 vel.

Og da fikk jeg ikke kjørt innom hverken Rødtangen eller Holmsbu, så jeg fikk ikke orientert meg helt da, på landjorda liksom.

Jeg hadde nok enklere funnet det stedet, Bergstø, hvis jeg hadde kjørt båt på Drammensfjorden, enn hvis jeg skulle kjøre bil på Hurumlandet, for å si det sånn.

Men men).

Han Idar Sandersen, han kjente ikke noe til historia til Ågot, om spritflaska, som fabrikkeier Jebsen bestilte på rasjoneringskortet hennes, under krigen.

Og som hu hadde tatt med ned til ‘n Ola.

Men Idar Sandersen, han kunne fortale at Ola, det var broren, til a Ågot.

Så sånn var det.

Øivind hadde begynt som snekker, på den gamle skolen, (på Berger sikkert), i 1954.

(Etter først å ha jobba i mange år, for fabrikkeier Jebsen.

Siden før krigen ihvertfall, tror jeg).

Idar Sandersen, visste ikke hvem ØA var.

Jeg trodde at kanskje Idar Sandersen var i slekt med tremenningen min Øystein Andersen.

Som er adoptert fra Korea.

Og som bor rett over fjorden, fra Bergstø, nedafor Teskjekjærringa, (eller Solveig, som jeg sa til Idar Sandersen. For hu Teskjekjærringa/Solveig, er venninne av min fars samboer, Haldis Humblen, så jeg har faktisk vært på besøk der en gang, hos Teskjekjærringa. Selv om jeg har tulla mye med hu og, og en gang som barn ropte ‘jævla teskjekjærring’, og en annen gang, så kjørte jeg radiostyrt bil, med en fæl sirene festa på, bort til huset hennes, (på det som hu alltid kom ut og sa var privat vei, hvis noen ville kjøre ned til stranda der), når jeg var i tenårene. Men men), på Sand.

Eller de bor i Lørenskog.

Men de har sommerhus der, som vel er den gamle boligen/gården til foreldrene til mora til Øystein.

Så sånn var det.

De navna, (Kai, Reidun og Øystein Andersen), de var ikke noe kjent for han Idar Sandersen.

(Selv om de bor tvers over fjorden, fra han.

Men men).

Det snekkerverkstedet, som farfaren min, Øivind, bygde, på Sand.

Jeg spurte om det var noe der før.

Men han Idar Sandersen, trodde ikke at det var noen bygninger der før.

(Ikke noe bondegård, eller noe sånt, altså).

Men men.

Men Idar Sandersen visste ikke noe om hvordan det var med tomta.

Han Idar Sandersen, visste ikke hvem han Lersbryggen var, som eide tomta, og hvordan det greiene rundt tomta der var.

Så sånn var det.

Arnestø, det var der dem bodde før, han Idar Sandersen, og de.

Det var på det samme området, (ihvertfall mer eller mindre).

Arnestø, det var nede ved stranda der, sa Idar Sandersen.

Men det huset, det hadde brent ned.

Så da bygde de nytt oppå fjellet.

Jeg prøvde å høre, om faren min, (som heter Arne), var oppkalt etter den eiendommen som het Arnestø.

Men Arnestø, det hadde det visst hett, fra før Idar Sandersen og farfaren min Øivind sin familie, flytta dit.

Noe sånt.

Så sånn var visst det.

Jeg spurte også, ganske tidlig i samtalen, om farfaren min Øivind, var kristen.

Men nei, Øivind var ikke noe spesielt kristen, sa Idar Sandersen.

Ikke noe mer enn alle andre, eller som var vanlig, ihvertfall.

Det var da jeg sa at Ågot var kristen.

Og at hu stemte Kristelig Folkeparti, osv.

Og det visste ikke han Idar da.

Men men.

Så sånn var det.

Så jeg får sende noen e-poster til Tingretten i Drammen nå, tror jeg.

For faren min har jo sagt at han Idar Sandersen, og brødrene, hadde mange malerier etter Kittelsen.

Men, det var visst ikke sant da, ettersom jeg skjønte på han Idar Sandersen.

Så det får jeg kanskje sende til politiet om og.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og under krigen, (det spurte jeg også om), så var ikke Øivind med i noe greier, hverken på den ene eller andre sida.

Sa han Idar Sandersen.

(Han sa det vel ikke ordrett sånn, men det var vel ihvertfall meninga, i det han sa.

Sånn som jeg skjønte det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.