Forfatter: Erik Ribsskog

PS.

Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

Og de har bygget ut mer og mer.

Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

(Som jeg mener at jeg har hevd på.

For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

Men men).

Men der har altså Jensen Møbler bygget.

Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

Så det her er maktmisbrukt og det som er.

Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

PS 3.

Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

PS 4.

Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

For farfaren min bygde der på 60-tallet.

Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

(Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

Det var vel ganske så rart vel.

Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

Men han har ikke svart.

Men men.

Så vi får se hva som skjer).

Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

Et hyttefelt, som heter Krok.

Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

Og farmora mi var nærmeste nabo da.

Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

Det jordet var fint å se på.

Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

Så sånn var det.

Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 5.

Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

PS 6.

Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

(Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

Men men).

Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

Men men.

Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

Men men.

F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 7.

Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963: