johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Jeg skrev en ny kommentar på YouTube, om Ole I’Dole-sangen ‘Hvis jeg var Gud’

    kommentar på youtube

    http://www.youtube.com/watch?v=R453zcNrGYY&feature=email

    PS.

    Her er den videoen:

    PS 2.

    Det Ole I’Dole-albumet ‘Blond og Billig’, ble gitt ut i 1983, står det her:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Blond_og_Billig

    Så dette var nok antagelig noe Cecilie Hyde kjøpte i plateforretningen på varemagasinet Lyche, i Drammen, (eller et annet sted), før hun ble ‘fjortiss’, til og med.

    (For jeg fylte 13 år i 1983, og Cecilie Hyde gikk i parallellklassen min, første året på videregående, så hun var nok også født i 1970, vil jeg tippe, som meg).

    Så hvorfor Cecilie Hyde dro med noe av Ole I’Dole, til Sand, (hvor jeg bodde hos farmora mi), i 1989, som hun antagelig kjøpte, (eller ihvertfall ble gitt ut), i 1983, altså seks år tidligere.

    Det kan man kanskje lure på.

    Var dette noe lureri av noe slag fra Cecilie Hyde, lurer jeg på nå.

    Vi får se om det er mulig å skjønne mer av dette senere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev om den mulige nedleggelsen av Berger skole, på Facebook




    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Del 5:

    Og en ting til, som jeg kom på.

    Det var at etter skolen, så gikk jeg bort på Sand, til farmora mi Ågot, som bodde i et hus ved siden av Strømm Trevare, (der det nå heter Berger bil, eller noe sånt).

    Så jeg mener at en ny kommunegrense, mellom Svelvik og Berger, måtte gått nord for Strømm Trevare.

    For de jentene fra Høyen, (Gøril og de), de gikk på skole i Svelvik, mener jeg.

    Så Jensen Møbler ville da havna i Berger kommune, så jeg tror en ny Berger kommune kanskje kunne ha fått mye inntekter fra Jensen Møbler, siden de har bygget ut fælt, ser jeg, på det jorden til Lersbryggen, som vi kalte det, som tidligere lå mellom Strømm Trevare og Jensen Møbler.


    for ca. ett minutt siden · · · Rapporter


    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Del 4:

    Man behøver ikke å akseptere alt som Svelvik kommune og Vestfold fylke og regjeringa bestemmer.

    Man har til syvende og sist valget å ordne opp selv og, mener jeg.

    Selv om jeg kanskje ikke burde blande meg for mye, fra England.

    Så jeg bare tenkte å si fra hva jeg mener om det her, at man behøver ikke bare å akseptere alt som myndighetene utenfor Berger og Svelvik og Vestfold sier.

    Men det skjønner vel folk fra før av.

    Så jeg skriver det her, siden dette vel er den eneste Berger-siden, med en del folk på.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    for 12 minutter siden · · · Rapporter


    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Del 3:

    Bergen kan jo starte sin egen Berger-liste, i kommunevalget, som kjemper for egen kommune, ved navn Berger, og som da kan bruke pengene som de vil, og da sikkert til skole.

    For det rådhuset i Svelvik, det koster vel mye penger, til drift og avskrivninger osv., som Berger kan slippe unna, f.eks. ved å bare leie etkontor i Drammen, eller andre steder, til kommunestyre-møter, f.eks.

    Og hvis Berger ble egen kommune, så kunne Berger kjøpt tjenester, som skole og helse, fra kommuner som Sande, Svelvik og Drammen.

    Men det er kanskje enklere å bare slå seg sammen med Sande kommune?

    Men det er mange muligheter, mener jeg da.

    Hvis folk på Berger er engasjerte, så kan man beholde skolen, hvis man vil, det er bare å være litt kreative og tenke litt utradisjonelt og stå på, mener jeg.


    for 15 minutter siden · · · Rapporter


    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Del 2:

    Jeg tenkte på her i England, at hvis ikke Berger får beholde skolen, og sin identitet da.

    Så er det jo en mulighet, at Berger blir en egen kommune.

    For det finnes vel en kommuner i Norge, med færre innbyggere, enn på Berger og Bergeråsen og Sand, tilsammen.

    Eventuelt kan Berger bli med i Sande eller Hurum kommune.

    (For Berger har jo vært i Hurum før, det het Strømm formannskap og kommune vel, som lå i Buskerud vel. Det var derfor farfaren min, Øivind Olsen, kalte firma for Strømm Trevareindustri, for da het kommunen Strømm, og ble så slått sammen med Svelvik, og fikk så navnet Svelvik og Strømm, og siden bare Svelvik. Og farfaren min var også Hurum, så kanskje det også hadde noe å si, at han kalte firmaet for Strømm og ikke Sand eller Sandbu).


    for 19 minutter siden · · · Rapporter


    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Nå bor jeg i England da, så jeg burde kanskje ikke blande meg for mye.

    Men jeg er jo fra Berger må jeg si, jeg bodde på Berger fra 1970 eller 71, (da Bergeråsen ble bygd), til 1973 og fra 1979 til 1989.

    Og oldefaren min, Hans Otto Olsen vel, han var fisker i Drammensfjorden, og bodde i Holmsbu, og da snekra de fiskekasser, så farfaren min, Øivind Olsen, han ble snekker på Berger-fabrikkene, for Jebsen, og siden starta han Strømm Trevare, som bl.a. lagde køyesenger og leverte elementer til Jensen Møbler, som da lå i Svelvik, ved Svelvik Kroa, og ikke var naboen til gamle Strømm Trevare, på Sand, som de er nå.

    Så både jeg og faren og farfaren min sin slekt er fra Berger.

    (Men jeg har overhørt i Oslo, hvor jeg har jobba og studert, siden 1989, at jeg er forfulgt av noe 'mafian' der, som jeg ikke hørte om på Berger, hva var, ihvertfall, så jeg har dratt til England).


    for 27 minutter siden · · · Rapporter








    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2348696867&ref=ts

  • Ansiktet mitt ser så fint ut, så nå har jeg fått 200 ekstra poeng av Dagbladet







    Gmail – [Dagbladet.no] Profilbildet ditt er moderert og du har fått ekstrapoeng







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [Dagbladet.no] Profilbildet ditt er moderert og du har fått ekstrapoeng





    Redaksjonen i Dagbladet.no

    <support@dagbladet.no>





    Wed, May 26, 2010 at 12:06 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hei,

    Profilbildet du har lastet opp gir deg 200 ekstrapoeng i debattene!

    Vi går manuelt gjennom alle profilbildene som lastes opp, fordi vi mener at meninger blir aller best med et ansikt. Det har du, og derfor får du ekstrapoeng når du kommenterer hos oss.

    Takk for at du gjør DB.no til et meningsfylt sted!

    Med vennlig hilsen

    Redaksjonen i Dagbladet.no






  • Christell er neanderthal

    Jeg skrev jo på bloggen igår om at min stesøster, Christell Humblen, nok er neanderthal.

    (Fordi hun hadde en ganske så skrå og lav panne).

    Men det var vel kanskje mest på skøy, i starten, at jeg skrev om det.

    Men nå har jeg jo tenkt mer på det her, siden igår da.

    (Siden jeg begynte å skrive om det).

    Nå sa jeg at jeg skulle være litt snillere mot Christell, og ikke skrive så mye om henne.

    Men jeg må jo bli ferdig med det her neanderthal-greiene først da.

    Jeg får finne det bildet av Christell igjen:

    litt lavpannet

    Man kan se at Christell holder seg bra, synes jeg, selv om hun kun er to år yngre enn meg, og jeg fyller 40 år i sommer, så Christell fyller 38 år til høsten da.

    Og hu har også vært på jorda rundt-reiser, og sånt.

    Og har en flokk med barn, (eller hva det heter for neanderthal), og har vært gjennom mange mer eller mindre vellykkede kjæresteforhold og sånt da.

    Så sånn er det.

    Så jeg vil si det sånn, at man kan se at de peneste neanderthalerne, de overlevde, ved å blande seg med Homo Sapiens, det tror jeg man kan si, av å se på Christell.

    Så noen neanderthalere overlevde faktisk møte med det vanlige mennesket.

    Men men.

    Hvordan kan man se på Christell, at hun er neanderthal, kan man lure på.

    Jo, det er den skrå, (eller lave), pannen, det er det viktigste kjennetegnet.

    Dette medfører dessverre, at det blir mindre plass til hjernen, til neanderthal, så det kan være grunnen til at Christell måtte gå på Bjørknes privatgymnas, i Oslo, i et forsøk på å få artium, etter tre år på videregående, allmennutdanning.

    (Hu fikk vel bra karakterer på ungdomsskolen, av de mannlige lærerne, kan jeg tenke meg.

    Og hun leste lekser sammen med søstra mi, som var adoptert av Christells mor, Haldis Humblen, og klarte da faktisk å komme seg inn på allmenn, på tross av at hun er neanderthal.

    Så det var veldig bra.

    Jeg hjalp henne med å skrive inn særoppgave om Australia, på skrivemaskin da, (som jeg hadde siden jeg gikk på Handel og Kontor).

    Og da fikk hun M- på særoppgaven i norsk eller samfunnsfag, eller hva det var.

    Så jeg hjalp henne litt å komme inn på allmenn, vil jeg si.

    Selv om Christell ikke kom inn i Sande, men måtte dra en halv time ekstra med bussen nesten, til Holmestrand.

    For hun hadde ikke gode nok karakterer til å komme inn på førstevalget, naturlig nok, neanderthal, som hun var.

    Men men.

    Så dette var litt om den skrå pannen, som nok er neanderthalenes største ulempe.

    Dette førte også som sagt til, at Christell var veldig treig med å lære seg å lese undertekster på TV.

    Hun var nok den siste i klassen, som lærte seg det, og endte da opp med å terrorisere de andre som bodde nede hos Haldis, husker jeg, fra da ganske sjeldne gangene, som jeg var på besøk der.

    (Hun sa/skreik hele tida sånn, ‘hva stod det nå’, osv).

    Men men.

    Ja jeg får ta en pause og lese gjennom hva jeg skrevet hittil.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og hva mer, er det som kjennetegner at Christell er neanderthal?

    Jo, hu har noen tomler, som kan bøyes på en helt spesiell måte, som ikke vanlige mennesker klarer.

    Tommelene kan liksom bøyes feil vei også.

    Sånn at det ytterste leddet av tommelen nesten står ut, i rett vinkel, fra resten av hånda.

    Men men.

    Dette trodde jeg først var noe innavla greier, siden Christell er fra noen sånne steder på Vestlandet, som jeg mistenkte at kanskje var litt ‘innavla’.

    Men nå skjønner jeg jo det, at forklaringen nok må være, at dette med de rare tomlene, det er nok istedet et neanderthal-kjennetegn.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    PS 3.

    Faren min ble jo sammen med moren til Christell, i 1980, da jeg var ni og et halvt år.

    Og Christell var syv og et halv år.

    Så jeg har kjent Christell, fra hun var 7-8 år, til jeg flytta til Oslo, for å studere og jobbe, i 1989, da jeg var 19 år og Christell var 16-17 år da.

    Så jeg kjente Christell fra hun var 7-8 år til hun var 16-17 år da.

    De årene jeg bodde på Bergeråsen.

    Og jeg har bare møtt henne sånn en gang annenhvert år, eller noe, etter 1989.

    Noe sånt.

    Og da Christell var 8-9 år, og jeg var 10-11 år.

    Så var vi jo blitt litt vant til hverandre da, siden faren min bodde nede hos dem, og vi var på ferie sammen, (alle fire, min far, hennes mor, og Christell og meg), i Jugoslavia, sommeren 1980, blant annet.

    Og søstra mi flytta ikke til Berger før jeg var nærmere 13 år.

    Og Christell var nærmere 11 år.

    Og søstra mi var 11 og et halvt år da.

    Så fra jeg var 9-10 år, og til jeg var 12-13 år, så var jeg nesten som broren til Christell, noen ganger.

    Før søstra mi flytta dit, og mer eller mindre tok over min rolle som broren til Christell da, eller storesøster, eller hva man skal kalle det.

    Men Christell hadde jo to brødre, som het Jan og Viggo og, (og en halvbror og en far på Vestlandet), men de var kanskje ikke like neanderthale?

    Hva vet jeg.

    Og hun hadde jo faren min og.

    Men mora hennes var visst ikke så nærme, tror jeg.

    (Kanskje fordi hun også var neanderthal, dvs. Haldis)?

    Så hvor nærme Christell stod disse Jan og Viggo, faren min, hennes far, sin halvbror på Vestlandet, søstra mi, sin mor, osv., det veit jeg ikke.

    Men alle disse kom jo egentlig før meg da.

    Men jeg vet jo ikke hvordan Christell ser på det her.

    Hvem av disse er hun nærmest.

    Det vet jeg ikke.

    Hun er jo gift med en svenske nå så, Matthias Lindblom, eller noe, så nå er vel han nærmest, og hun har masse unger osv., tror jeg.

    Men men.

    Men poenget mitt, var at Christell oppførte seg ikke som jentene jeg kjente fra Larvik, f.eks.

    Christell var som en guttejente, og klorte og beit, bare det var snakk om hvem som skulle sitte hvor i bilen, osv., (hvis vi skulle være med mora hennes på jobb i Drammen, på CC-senteret, på en lørdag, f.eks.).

    Og det trodde jeg kanskje var fordi, at Christell egentlig var lesbisk.

    At hun skulle slåss og krangle og klore og sånn, hele tida, som barn.

    Men nå skjønner jeg jo det, at dette ikke var fordi at Christell egentlig var lesbisk, men at dette nok var neanderthale kjennetegn igjen, ettersom Christell nok er neanderthal da.

    Så da er det enklere å skjønne mer av denne lesbisk-aktige oppførselen til Christell som barn.

    Dette var nok ikke lesbisk oppførsel, dette var nok heller neanderthalt, vil jeg si at jeg synes det virker som nå.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 4.

    Og jeg har skrevet om på bloggen tidligere, at Christell var nesten som Pippi, da hun vokste opp, på Bergeråsen.

    Da hun var 8-9 år, eller noe, så kunne storebroren hennes, Jan Snoghøj, (som er 8-10 år eldre enn henne vel, og har en annen far, enn Christell, en danske ved navn Søren Snoghøj).

    Da kunne Jan Snoghøj, henge Christell i takrenna, til huset deres i Havnehagen.

    Og da ville Christell faktisk ta armhevninger, som om hun var Pippi, eller noe, vil jeg si.

    Mens en del av oss andre ungene på Bergeråsen så på da.

    (Tom Ivar Myrberg og Tore Myrberg og Gry Stenberg, tror jeg kanskje det var, som var der da).

    Dette tror jeg også må ha vært neanderthalt, siden det vel ikke er vanlig, for 8-9-10 år gamle jenter, å være så sterke, vil jeg si, (uten at jeg er noe ekspert på det her).

    (Hvis de ikke heter Pippi da).

    Så sånn var nok det.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg skrev at jeg så Christell sånn ca. en gang annenhvert år, etter at jeg flyttet fra Bergeråsen.

    Noen få ganger, så var jeg hos Christell og faren min og Haldis og dem, i Havnehagen, på julaften, to eller tre ganger, på 90-tallet.

    Og en julaften, (det var kanskje julaften 1994).

    Da sa broren til Christell, Jan Snoghøj, til Christell, med høy stemme, sånn at det nok var meningen at jeg skulle høre det.

    At Christell hadde så mye hår på musa.

    (For han hadde kikka på henne, på badet, eller noe).

    Og da tror kanskje noen at det er maskulint, og at Christell er litt som en mann, siden hun har så mye kjønnshår.

    Hun klagde også på at hvis hun barberte beina, eller om det var under armene, så ble håra hennes mye tjukkere og mørkere, eller noe.

    Og det ville nok kanskje noen synes var ekkelt, for en dame, og si at mora hennes var mann, eller noe.

    Men dette er nok heller neanderthalt da, vil jeg si nå.

    At denne kraftige hårveksten, på musa og andre steder på Christell, (som broren hennes Jan er så glad i å prate om, så andre folk hører), dette skyldes nok det at Christell er delvis neanderthal da, vil jeg nok si nå.

    Og ikke at hu er lesbisk eller ser maskulin ut, som noen kanskje ville ha trodd eller fryktet, hvis de hadde hørt broren henne Jan Snoghøj, starte å prate om kjønnshårene hennes, eller noe, (sånn som han begynte å snakke om, mens jeg var på besøk hos dem, en julaften, litt ut på 90-tallet).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og en annen gang, også på 90-tallet.

    Kanskje i 1994 eller 1995, eller noe.

    (Det må vel ha vært før jeg fikk lappen da).

    Så satt jeg og søstra mi på med Christell.

    Det var vel i forbindelse med en julaften, eller noe, vil jeg tippe på.

    Siden jeg nesten aldri var på besøk hos faren min og Haldis og dem.

    Annet enn på noen julaftener, for da visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg.

    For jeg syntes det virka litt trist, å sitte aleine hjemme på julaften.

    (Selv om man vel også blir vant til det, virker det som for meg, her i England nå).

    Og den gangen da, så sa plutselig Christell noe, som jeg reagerte litt på.

    (Som jeg kanskje syntes var nettopp litt neanderthalt).

    Da sa plutselig Christell at vi tre, (jeg og søstra mi og Christell), skulle dra til kusina mi Lene, (som er døv), sin døve ektemann, og banke opp han.

    Det var vel nettopp pga. ‘lure’ planer som det her, at neanderthalene døde ut, (eller nesten døde ut), vil jeg nok kanskje tro.

    Så jeg stoppa det her.

    (Men på den tida, så mistenkte jeg ikke, at Christell var neanderthal.

    Jeg trodde kanskje at hun hadde fått noen dårlige venner, eller blitt med i noe gjeng, eller noe).

    Men men.

    For Homo Sapiens, ville vel da, først kontaktet min kusine Lene sin far, Håkon.

    Og prata ut med han, om det var sant, at Lenes døve ektemann, var slem mot henne.

    Eller Homo Sapiens ville vel ikke prata om sånt, mens dem kjørte bil.

    Dem ville vel satt seg ned, ved et bord, og tenkt nøye gjennom situasjonen.

    Men så ikke Christell.

    Hun skulle bare kjøre til mannen til Lene der og da, og banke opp en døv mann da, (altså en som ikke kunne høre).

    Det hørtes ikke ut som noe fin plan, syntes jeg.

    Så jeg ble ikke med på det.

    Men hvis man skal være snill.

    Så var det kanskje en fin neanderthal-plan.

    Det kan man kanskje kalle det.

    Ikke så værst til å være neanderthal.

    Så Christell er ikke så ille egentlig, (til å være neanderthal).

    Det er bare det at hun blir sammenlignet med vanlige mennesker, (Homo Sapiens), hele tiden.

    (Noe som kanskje kan være litt urettferdig).

    Så da er ikke det så enkelt.

    Det skjønner man vel.

    Så sånn er vel det.

    Så jeg synes at ganske mye tyder på at min stesøster Christell er neanderthal, vil jeg si.

    (For det der, (om å banke opp han døve mannen, til kusina mi Lene, en som jeg ikke visste hvem var engang), det virka akkurat som noe en neanderthal kunne ha funnet på å si, synes jeg.

    Jeg husker jeg reagerte på noe lignende måte, som om Christell var neanderthal, da hu sa det.

    Men da hadde jeg jo ikke prata noe særlig med Christell, på mange år, så jeg kjenner jo ikke henne så bra egentlig.

    Det er ikke så lett å komme på bølgelengde med henne liksom, synes jeg.

    Men det er kanskje forståelig.

    Hvis det er sånn, at Christell er neanderthal, mener jeg.

    Så sånn er nok det).

    Så nå vil jeg gjerne ha mange Nobel-priser og sånn, siden jeg har klart å spore opp neanderthalene.

    (Som mange nok trodde var utryddet).

    Det kan jeg vel sikkert bare drømme om.

    Det er vel noen andre som tar æren, for det, kan jeg vel forestille meg.

    Jeg er nok ikke riktig versjon av Homo Sapiens, mistenker jeg, til å bli gitt de vanlige rettighetene, som man egentlig skal ha, ifølge Norges lover osv.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her er Viggo Snowhill, som vel er den eldste storebroren til min stesøster Christell.

    (Hvis ikke han på Vestlandet, Bjørn Humblen, som var i Johanitterordenen, er eldre enn Viggo da.

    Han Bjørn Humblen har jeg aldri møtt, (kun sendt noen e-poster med, nå de siste ukene), så jeg husker ikke i hue hvor gammel han er.

    Men han er ikke i familie med Viggo.

    For Bjørn Humblen og Christell, hadde samme far, Oddbjørn Humblen.

    Mens Viggo Snoghøj/Snowhill, og Christell har samme mor, Haldis Humblen f. Brekke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Man kan vel se det, synes jeg litt, at det er noe litt sånn spesielt med kroppen til Viggo.

    At han virker litt sterkere, enn vanlige mennesker, eller hva man skal si.

    Jeg vil tippe at de andre bodybuilderne i Skandinavia, de var nok skikkelig furtne, på Viggo, siden han var neanderthal, og nok hadde mye bedre anlegg for å legge på seg muskler, enn de andre folkeslagene i Skandinavia.

    Så det var kanskje derfor at Viggo flyttet så mye omkring, og endte opp i USA?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Her er mer om dette:

    også neanderthal

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=18859439949&ref=search&sid=an0XiHK_T9vh3QduIvAQqA.2996210912..1

    PS 8.

    Her kan man se at Viggo har lynne som en neanderthal, vil jeg si:

    erneringsekspert

    PS 9.

    Men det blir feil at Viggo jobber som trenings-rådgiver og ernærings-rådgiver, mener jeg.

    For det som gjelder for neanderthal, det gjelder ikke nødvendigvis for homo sapiens, mener jeg.

    Og sikkert visa versa.

    Og hun Christell, hun hendte det, at ikke følte seg så bra overens med kroppen sin, eller noe, da hun var i tenårene.

    (Selv om hun aldri var noe feit, eller noe, men var slank og aktiv vel, alle årene, under oppveksten).

    Men broren hennes, Jan Snoghøj, han sa at Christell måtte ta kurer da.

    Jan jobber som naturmedisiner og kinesolog.

    Sånne ting.

    Han har mørkt hår, og er kanskje illuminist, eller noe, har jeg mistenkt før ihvertfall.

    Hvem vet.

    Men kanskje Christell måtte ta kurer, siden hun er neanderthal, har jeg lurt på.

    Alle disse tre barna til Haldis, Christell, Jan og Viggo.

    Alle de tre, ser veldig fine ut, må man vel si.

    Så neanderthal, de ser kanskje ofte fine ut.

    Så det var ikke så lett for meg, som en vanlig gutt fra Larvik.

    Som bare spilte fotball, og ikke løftet vekter.

    Og som vokste opp aleine, i min fars leilighet, i Hellinga og Leirfaret.

    (Faren min flytta ned til Haldis og de andre ‘neanderthalene’, eller neanderthalene).

    Så det var ikke så lett for meg, å komme overens med de andre i familien, og å se like bra ut som disse neanderthalene, det hadde jeg vel ikke noen sjangs til.

    For jeg fikk jo heller aldri nye klær omtrent heller så.

    Men men.

    Så jeg gikk nok best overens med farmora mi, Ågot Mogan Olsen, f.eks., som kalte Viggo for Hugo, osv.

    Av en eller annen grunn.

    (Kanskje hun bare ikke klarte å huske navnet hans?).

    Viggo jobba noen ganger nede på snekkerverkstedet til faren min og onkelen min og farfaren min.

    Og da jobba Viggo dårlig, selv om han var svær, sa faren min.

    At han ble fort sliten, eller noe.

    Så det kan kanskje ha vært noe neanderthal-greier.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 10.

    Her kan man se at Jan, (som er lillebroren til Viggo og storebroren til Christell), også ser fin ut vel.

    Han husker jeg fra oppveksten og tenårene, som en slags ‘pikenes Jens’.

    Men jeg må igjen ta med det, at jeg nesten ikke har hatt noe med de her ‘neanderthalene’, eller neanderthalene, å gjøre, siden 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, og var i tenårene.

    Og da bodde jeg også i mitt eget hus.

    (Som min far flyttet fra, han bodde først sammen med meg, da jeg var ni år, og flyttet så ned til de fire neanderthalene).

    Så jeg kjenner ikke disse her neanderthalene, (og faren min), så bra egentlig.

    For jeg bodde jo aleine jeg.

    Og søstra mi bodde også flere år i Larvik, og nede hos neanderthalene og faren min, (mens jeg bodde aleine, et annet sted, på Bergeråsen).

    Så jeg kjenner egentlig ikke neanderthalene, faren min og søstra mi så bra.

    For jeg har jo vokst opp alene jeg, fra jeg var ni år, til jeg ble 18 år.

    Men jeg har bodd noen år, sammen med søstra mi, og halvbroren mins familie, og i bofelleskap osv.

    Så jeg kjenner vel søstra mi og broren min litt fra 90-tallet.

    Men vi var for forskjellige alle tre, så vi gikk ikke så bra sammen.

    Og min mors slekt, hadde jeg ikke så mye med å gjøre, etter at jeg flytta til Berger.

    For mora mi hadde nerveproblemer, og jeg gikk ikke så bra med min mormor, og søstra til mora mi bodde i Sveits, og broren hennes, Martin, han var en attpåklatt, som bare var ti år eldre enn meg ca., så han ble jeg ikke så kjent med, under oppveksten, for han hadde ungdomstida si da.

    Så sånn var det.

    Bare for å prøve å forklare om det igjen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Her er mer om Christell og Viggo sin bror Jan (Snoghøj, eller Snoghoj som han også kaller seg, for å være mer internasjonal vel):

    pikenes jan

    PS 11.

    Det her er Christells kusine, fra Vestlandet, Ingunn Brekke:

    christells kusine

    Hun er datter av Christells mor, Haldis Humblen f. Brekke, sin bror, (Lars Brekke, mener jeg han het), som jobber som bussjåfør, på Vestlandet.

    Og hun har jeg lagt merke til før.

    (Når jeg har drivi med slektsforskning, osv.).

    At jeg har syntes at kanskje har sett litt tom ut i blikket, (eller litt spesiell ut, ihvertfall), på det bildet der.

    Så jeg lurer på om hun kan være med på å styrke den teorien jeg har skrevet om i denne bloggposten.

    At Haldis sin slekt, nok er fra noe neanderthal.

    Om det er fra mora eller faren til Haldis, det vil jeg ikke spekulere på.

    Men jeg er jo arbeidsledig, og har mye fritid, så kanskje jeg har tid til å tenke mer på det her seinere og.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Men jeg synes dette virker som et neanderthal-scoop, må jeg si.

    Så følg med på johncons-blogg, for flere nyheter, som avisene ikke tørr skrive om.

    Eller hva grunnen er til at de ikke skriver.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 12.

    Her er hu andre kusina til Christell, Anne Kate Brekke, (søstra til hu Ingunn Brekke i PS-et ovenfor der).

    (Dem er visst ikke gift).

    Men men.

    Her er mer om dette:

    her er hu andre kusina til christell

    PS 13.

    Jeg synes de kusinene til Christell ser litt spesielle ut.

    Kan det være at jeg tolker det her riktig, og at både mora og kona til faren deres, heter Onarheim?

    Er dem både innavla og neanderthal, lurer jeg litt på nå.

    (Ikke for å være slem altså, men bare for å prøve å finne ut hva som foregår, mener jeg).

    Men men.

    Her er mer om dette:

    bussjåfør

    PS 14.

    Hu tredje kusina til Christell, (som er datter av Lars Brekke), var visst gift.

    Men hu hadde vett til å stå litt lenger fra kamera, så hu er nok minst neanderthal, av de tre søstrene, (vil jeg tippe på).

    Selv om hun også liker Gullars.

    (Bare tuller).

    Men men.

    Her er mer om dette:

    tredje kusina

    PS 15.

    Jeg sendte en Facebook-melding, til hu ene kusina til Christell, (av de etter Lars Brekke):




    Hei,

    Erik Ribsskog 26. mai kl. 17:03

    jeg er stebroren til Christell, som har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', og har flyktet til England.

    Jeg vet at Christells halvbror, etter Oddbjørn Humblen, Christells far, er i Johanitterordenen, noe korsfarer-greier, som jeg ikke skjønner noe av.

    Jeg synes det virker som at det er litt neanderthal, i Christell, Viggo og Jan.

    Etter Haldis da.

    Er det noe neanderthal, i Brekke eller Onarheim-slektene, tror du, foreldrene til Haldis sine slekter.

    Jeg driver litt med slektsforskning:

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

    (Det var sånn jeg fant ut at du var niese av min tidligere stemor, eller min fars samboer, Haldis Humblen).

    Er det noen i slekta deres som driver med slektsforskning?

    Hvorfor har ikke Haldis byttet tilbake til Brekke, vet du det?

    Christells bror, Bjørn Humblen, sier at da Haldis ble delvis lam i armen, så løp hun gjennom en glassdør.

    Men han forklarte ikke hva som egentlig skjedde, i noe mer detalj.

    Det er vel rart å løpe gjennom glassdører.

    Vet du hva som egentlig skjedde?

    Jeg er fra Berger og Larvik, så jeg tenkte jeg kanskje kunne sende melding, siden du bor i Tønsberg, så jeg, hvor jeg kjenner noen, men ikke så mange folk.

    Jeg har ingen kontakt med min far og hans nye familie lengre, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt.

    Bare for å ta med om det og.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Familietre i webstedet Ribsskog Web Site på MyHeritage.com. MyHeritage.com er det beste stedet for familier på nettet.








    PS 16.

    Her er han Hans Tore Brekke, (som er fetteren til Christell), som er broren til de tre søstrene, som jeg har skrevet om i PS-ene ovenfor.

    Han her ser vel ikke så spesiell ut, (selv om kanskje øynene hans er litt langt fra hverandre, som jeg mener å huske, at Christell prata om, i 1989, da vi var i bryllup, i slekta til Haldis, i Kristiansand, og bodde på hotell Norrøna der, var det vel. Noe sånt).

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    fetteren til christell

    PS 17.

    Vi kan se at Brekke er et sted i Sogn og Fjordane.

    (I Ytre Sogn, leste jeg her:

    http://home.online.no/~kgroenha/slekt.htm ).

    Her er mer om dette:

    brekke er et sted i sogn og fjordane

    http://no.wikipedia.org/wiki/Brekke

    PS 18.

    Var det til Ytre Sogn, at neanderthalene rømte, da homo sapiens kom til Europa, for mange tusen år siden?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 19.

    Den engelske Wiki-siden var bedre.

    Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det.

    De som bor i Brekke, er vel enten ikke så flinke til å reklame for stedet sitt.

    Eller så er de kanskje ikke interessert i det?

    Hvem vet.

    Det var jo ikke noe bilde engang, på den norske Wiki-siden for Brekke.

    Men men.

    Gudene vet hvorfor det er sånn.

    Man kan jo ikke vite alt.

    Her er mer om dette:

    engelsk wiki side bedre

    http://en.wikipedia.org/wiki/Brekke

  • Er det sånn at kortskallene tuller med pizzaene til langskallene?

    Nå er jeg nesten som Åpen Post her, for nå har jeg gjort research, om kortskaller og langskaller.

    Her står det at langskallene har lyst hår, og bor på Østlandet.

    Og at kortskallene har mørkere hår, og bor på Vestlandet:

    langskallene bor på østlandet

    http://home.online.no/~sveilund/sami/od.htm

    PS.

    Og her er det en som sier at han/hun er kortskallet og lavpannet, og dermed antagelig er fra Møre:

    lavpannet og kortskallet er fra møre

    http://bloggarkiv.sol.no/content/langskaller-eller-kortskaller

    PS 2.

    Og hva ligger i Møre, (eller Sunnmøre)?

    Jo, Pizza Grandiosa-fabrikken, til Orkla Stabburet, hvor jeg har mistenkt at det har foregått ulumskheter.

    (Bruk av menneskekjøtt i Pizza Grandiosa kjøttblandingen, f.eks.

    Dette har jeg skrevet mye om før).

    Krig fra de mørkhårede mot de lyshårede, synes jeg dette virker som.

    Som jeg mener å huske å ha sett om i Roald Dahl sin film ‘Heksene’.

    Når min tremenning Øystein Andersen, dro meg med for å se den filmen, i Brighton, sommeren 1990.

    Enda det var året jeg fylte 20 år, og Øystein fylte 18 år.

    Så vi var egentlig alt for gamle til å se den filmen.

    Så jeg lurer på om han dro meg med på den, for å liksom forklare om hva som foregikk?

    Ikke vet jeg.

    Jeg har prøvd å finne det avsnittet, i den filmen, hvor hun bestemoren til han gutten, sier at de med mørkt hår er slemme, og de med lyst hår er snille, men jeg har ikke klart å finne det.

    Det er kanskje ikke så enkelt.

    Men noe er det nok som foregår, ihvertfall, vil jeg si at det virker som.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis det er noe i det her med kortskaller og langskaller, så finnes det også blonde kortskaller.

    Og langskallene på Østlandet, de er beslektet med befolkningen i Midt-Sverige.

    Og vi vet at folk på Østlandet og i Sverige veldig ofte ikke er kristne.

    Så hvis det er noe i det her, så er det antagelig sånn, at det er en krig, mot ‘langskallene’ da, på Østlandet og i Sverige, fra kristne folk, som amerikanere og vestlendinger osv.

    Uten at jeg skal si at det er akkurat sånn.

    Men man kan jo lure.

    Nå har ikke jeg fått sett det ‘Hjernevask’-programmet, til Harald Eia, men jeg skal se om det går ann å få sett fra England.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    hovedsakelig blond lang og kortskallet

    http://www.gd.no/kultur/article5084995.ece

    PS 4.

    Her kan vi da se på stesøstra mi, Christell, igjen.

    Jeg vet ikke om vi kan si at hun er kortskalle, (men hun er kanskje i grensetilfelle-land).

    Men jeg synes det kan se ut som at hun kanskje er litt lavpannet?

    Her er mer om dette:

    litt lavpannet

    PS 5.

    Og det kan stemme med at faren til Christell er fra Møre da, (Ålesund), som det stå i det første PS-et i denne bloggposten, at noen skriver, at i Møre-traktene, så er det vanlig å være både kortskallet og lavpannet.

    (Hvis man kan stole på det den personen skriver da).

    Men Christell er også veldig glad i Vestlandet eller ihvertfall Hardangervidda osv., hvor klassen hennes dro på klassetur, i niende klasse.

    Hu pleier å nevne den vidda støtt og stadig.

    Ihvertfall sånn som jeg husker det, fra da vi var i tenårene.

    Men men.

    Hvis man ser på han øverst til venstre her, som skal være nordisk da, så ser man det, at Christell nok ikke har en sånn høy panne, som på plansjen, og kanskje også søstra mi, Pia Ribsskog, (som jeg synes det kan se ut som), i bakgrunnen på bildet i PS-et ovenfor, har:

    skaller

    http://en.wikipedia.org/wiki/File:Europaeid_types.jpg

    PS 6.

    Christell har vel kanskje en mer sånn alpinsk skalle kanskje, (selv om hun har blondt hår), hvis man kikker på plansjen, i PS-et overfor.

    Det er mulig.

    Selv om hun kanskje er litt ubestemmelig, det er mulig.

    Så jeg skal ikke si det her for sikkert.

    Men jeg får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her ser vi hvorfor Christell er et håpløst tilfelle, å få til å passe.

    Her er nemlig Christells slektning, Neanderthal-mannen.

    Her kan vi se at panna skrår tilbake, på som samme måten, som på Christell:

    neanderthal

    Da blir det lettere å forstå hvorfor Christell var den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene, på TV-en, for eksempel.

    Det blir enklere å forstå hvorfor hun ikke er den skarpeste kniven i skuffen, for å si det sånn.

    Men jeg får prøve å finne noen andre å plage nå.

    Nå har jeg vært litt slem mot Christell, og skrevet mye om henne.

    Så jeg får se om jeg klarer å finne noen andre å skrive mer om framover da.

    Vi får se om jeg ikke klarer det.

    Jeg skal prøve ihvertfall.

    Vi får se.

  • Denne var ganske gammel, så jeg vet ikke hvorfor de hadde den. Det var nok fra de første månedene på Matland/OBS, året jeg hadde et friår, fra NHI

    img070

    img071

    PS.

    Det skoleåret, (1990/91), så leide jeg egentlig et rom, hos faren og stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.

    Men jeg hadde ikke noe skrivebord og sånn der.

    Så jeg fikk ikke rota meg, til å bytte adresse, til Høybråtenveien 25D.

    Så hos Folkeregisteret, så bodde jeg på Abildsø i to år vel.

    Men egentlig så bodde jeg der bare i et år.

    Og da jobba jeg ikke, for jeg fant ikke noe ekstrajobb.

    Ved siden av studiene, førsteåret på NHI.

    Men jeg leste mye science fiction-klassikere osv., som 1984 av George Orwell.

    Og gikk i platebutikker osv.

    Jeg var litt udisiplinert, det første året jeg studerte.

    Jeg var sjelden på forelesninger osv.

    Jeg var nesten litt bohem kanskje, hva nå egentlig det ordet betyr igjen.

    Jeg hadde så lett for å lære data, så jeg tok ikke forelesningene så nøye.

    Jeg var vel mest opptatt av damer på den tida der, må jeg vel innrømme.

    Og musikk og pub til pub-runder og sånn.

    Men men.

    Men jeg skjerpa meg litt etterhvert.

    For økonomien min gikk underskudd, så jeg måtte gå på sosialen, i 2-3 måneder, våren 1990, var det vel.

    Men som man ser, så fikk jeg meg jobb, høsten 1990.

    Så etter den ‘kræsjlandinga’, det første året jeg bodde i Oslo, med egen økonomi, så tok jeg meg sammen da.

    Jeg jobbet også i en praksisplass, for Norsk Hagetidend, det året der, høsten 1990, før jeg begynte på Matland/OBS Triaden.

    Men der fikk jeg bare 4.000 i måneden i lønn.

    Mens jeg fikk over det dobbelte, på OBS Triaden.

    Så derfor ville jeg heller jobbe i butikk.

    For jeg var ikke garantert videre jobb, hos Norsk Hagetidend, når den tre måneders praksisplassen var ferdig.

    Så derfor satset jeg heller på å få meg jobb.

    For 4.000 i måneden, var litt lite for meg.

    For søstra mi hadde påvirka meg litt, så jeg røyka 10 sigaretter om dagen, eller noe.

    Og sånne ting da.

    Så 3.000 til mat og røyk og klær og månedskort, det var litt lite.

    Og jeg skulle liksom spare, til det neste året på NHI.

    Så derfor var jeg ikke fornøyd med den jobben hos Norsk Hagetidend, siden den jobben var så dårlig betalt.

    Så da begynte jeg heller å jobbe på Matland/OBS Triaden, da jeg fikk tilbud om jobb der, etter å ha jobbet hos Norsk Hagetidend/Det Norske Hageselskap, i kanskje ca. to måneder da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå tror jeg at jeg skjønner det.

    Det må ha vært fordi jeg spurte om kopi av selvangivelse, for 1990, i den første e-posten.

    Det er antagelig derfor, at hun på skattekontoret sendte det skatteliste-skjemaet, (eller hva det heter), for 1990.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Kanskje jeg kan få sånne, for årene 1991 til 1999.

    Vi får se.

    Det blir artig i såfall.

    Vi får se.

    PS 3.

    Kanskje de er så snille, at de kan sende sånne skattelister, for resten av årene på 80 og 90-tallet også?

    Vi får se.

    Her er mer om dette:







    Gmail – Skatteliste for 1990







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Skatteliste for 1990





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 25, 2010 at 12:55 PM





    To:

    "Nordby, Lise Pernille" <lise.nordby@skatteetaten.no>



    Hei,

    tusen takk for alle selvangivelsene, som jeg fikk i posten her i England igår!
    Jeg så at jeg også fikk noe som het Skatteliste, for året 1990.
    (Pluss selvangivelser med lønnsoppgaver for årene 2000 til 2005).

    Men jeg tenkte på det.
    Jeg driver å skriver en slags selvbiografi, på blogg, fordi jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Og en lege i Helgeroa, som kanskje ble litt forvillet av min onkel Martin Ribsskog, har skrevet på en journal, om meg, at jeg kun har jobbet ved siden av skolen.
    (Og det kan man jo se, i selvangivelsene du sendte, at jeg tjente over 300.000 i året, (med frynsegoder), i 2001, f.eks. som butikksjef i Rimi).

    Så det var veldig fint å få dokumentasjon, på det her.
    For Rimi nekter også å sende meg attest og kursbevis, enda jeg har jobba i Rimi, fra 1992 til 2004, dvs. i 12 år.
    Og min slekt i Norge, de nekter å sende meg mine papirer, så jeg har ingen papirer fra Rimi, enda jeg vant en driftskonkurranse, i 2001, som butikksjef på Rimi Langhus, og fikk brev og en penn i premie, fra Rimi-Hagen.

    Så jeg lurte på om jeg kunne være så snill å få sånne skatteliste-skjemaer også, fra årene 1991 til 1999.
    Og fra 1988 og 1989, (da jeg jobba i Drammen).
    Og fra 1984, 85, 86 og 87, da jeg plukka jordbær, ihvertfall to somre.

    For jeg driver å skriver om det her på blogg osv., i et forsøk på å få rettighetene mine.
    Så på forhånd takk hvis dere har muligheten til det!
    Det haster ikke da, det er ikke noe stress liksom.

    Men hvis dere har tid å ordne det, en dag det ikke er så mye å gjøre, så hadde det vært kjempefint, eventuelt!
    Igjen tusen takk for alle de selvangivelsene, det var veldig bra!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/18 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    OK

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent

    – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 12. mai 2010 17:04

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    ok, er det sånn det fungerer.

    Jeg har ingen papirer på at jeg har jobbet på Rimi, for de vil ikke sende.

    Så hvis du har mulighet, mens du holder på med det her, så kan du

    kanskje sende selvangivelsene fra år 1999 til 2005?

    For da får jeg noen papirer som viser hvor mye jeg jobba i Rimi osv.,

    som jeg evt. kan bruke i en arbeidssak, som jeg har hos LO, mot Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/5/12 Nordby, Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Selvangivelsene for 1990 er makulert. Vi har kun de 10 siste år av

    selangivelsen liggenes i henhold til loven.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 11. mai 2010 17:51

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: Re: Skatteliste for 1990

    Hei,

    men kanskje dere

    har kopi av selvangivelse da.

    For det står jo på selvangivelsen hvilke firma man jobbet i.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Fødselsnummeret mitt er 250770 30568.

    2010/5/11 Nordby,

    Lise Pernille <lise.nordby@skatteetaten.no>

    Hei

    Beklager det sene svaret.

    Når det gjelder utskrift fra protukollen for inntektsåret 1990 må

    vi ha fødselsnummeret ditt for å vite at vi gir det riktige opplysninger.

    Vedrørende hva som kan forventes å få ut at protukollene så vil det

    kun være skatteklasse, brutto formue, brutto inntekt, netto inntekt, skatter med

    noe mer. Det står ikke i våre protukoller hvor du jobbet hen eller navnet på

    firmaet.

    Med hilsen

    Lise Nordby

    Førstekonsulent – publikumsservice

    Gruppe 4, avd. Oslo

    Skatt Øst

    Telefon: +47 22 66 18 41




    Fra: Bautz, Wenche

    Sendt: 25. mars 2010 08:18

    Til: Nordby, Lise Pernille

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Hansen, May Britt

    Sendt: 25. mars 2010 08:16

    Til: Skatt øst – fellespost

    Sentralarkiv

    Emne: VS: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. mars 2010 01:06

    Til: Skatt øst – fellespost

    Emne: må eventuelt tas av

    skattelister i OSLO Ligningsattest for 1990

    Hei,

    jeg jobba på OBS

    Triaden, i Lørenskog, men bodde i Oslo, i 1990, for jeg leide et rom, hos min

    tidligere stefar, fra da jeg bodde i Larvik, Arne Thomassen, og hans samboer

    Mette Holter, på Furuset, (men året før bodde jeg på Abildsø, og

    kontormulighetene mine var ikke så bra på Furuset, så jeg fikk vel ikke skifta

    adresse, de var vel ikke så blide, hvis jeg brukte telefonen mye, f.eks. Men

    men).

    En fredag, som jeg

    kom hjem fra jobben på OBS, og skulle ha helgefri, så ble jeg mer eller mindre

    mot min vilje, dratt med, av min stefar, Arne Thormod Thomassen, for å rydde et

    lager hos Forsvarets overkommando, som sjauer, ved St. Olavs plass vel.

    For han jobba innen sjauing, som leder, og mangla folk.

    Så da hadde jeg

    ikke noe valg, fikk jeg høre, 'jo da, du skal bli med å jobbe', fikk jeg høre.

    Og jeg var vel litt redde for dem, siden hu Mette Holter hadde vært i den

    italienske mafiaen, og hadde tre barn med en i Ancona-familien, i USA.

    Jeg måtte

    sikkerhetsklareres, sa min tidligere stefar, da vi kom til Forsvarets

    overkommando der.

    Og det gikk greit, jeg ble sikkerhetsklarert.

    Men jeg husker

    ikke hva det firma het.

    Vi jobba fredag, hele lørdag utover kvelden, og også lenge på søndagen, med å

    tømme det lageret da.

    De andre syntes at jeg var morsom, siden jeg var ny, og jeg var nesten som en

    maskott der, og de lot meg kjøre en truck inne i gangene hos Forsvarets

    overkommando, og jeg var så trøtt og sliten, for jeg hadde hatt full

    arbeidsuke, allerede på fredagen, så jeg sovna nesten og kræsja i en dørkarm,

    helt til slutt på søndagen.

    Men han tidligere

    stefaren min døde nesten, for jeg og han måtte stå oppå trucken, og holde fast

    noe greier, og da kom det en stålbjelke, som hverken sjåføren eller Arne

    Thormod så, så jeg måtte klappe han på hue, og da så han bjelken og dukka.

    Hvis ikke så hadde han nok blitt alvorlig skada eller død, er jeg redd, for å

    få en sånn bjelke rett i hue, i 10-20 km/timen, eller hva det var, det er nok

    ikke så artig.

    Så jeg lurer på om

    de folka i det firma var lugubre, for jeg synes at de foreldra til halvbroren

    min kunne være litt lugubre da.

    Jeg var jo bare 20 år, og prøvde å oppføre meg høflig, siden jeg fikk leie et

    rom for 1000 i måneden, hos dem, men det var jo ikke så bra da, synes jeg, at

    de omtrent tvang meg til å jobbe.

    Det likte jeg egnetlig ikke, men jeg var litt sånn fastlåst, siden jeg leide av

    dem.

    Men hadde det vært mulig å fått tak i en ligningsattest, fra 1990, hvor det

    burde stå hva det firmaet heter, hvor jeg jobbet som sjauer, hos Forsvarets

    overkommando.

    På forhånd takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Adresse:

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia






  • Her kan man se at jeg ikke tuller angående at jeg har jobbet som butikksjef. Men Rimi nekter å sende meg ting som attest og kursbevis, osv.

    img067

    PS.

    I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.

    Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.

    Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.

    Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.

    Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.

    For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.

    Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.

    Så sånn var det.

    Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.

    Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.

    Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.

    Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.

    Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.

    Men men.

    Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.

    Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.

    Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.

    For da jobba jeg tre dager i uka.

    Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.

    Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.

    Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.

    Og på Rimi Langhus på fredager.

    Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.

    Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.

    Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.

    (Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.

    Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.

    Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).

    Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.

    Og problemer på Rimi Kalbakken.

    Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    img068

    PS 2.

    Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.

    Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.

    Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.

    Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.

    Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.

    (For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.

    Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.

    Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.

    (Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).

    Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.

    Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.

    Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.

    Virker det som for meg.

    Noe sånt).

    Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.

    Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.

    Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.

    Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).

    Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.

    For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.

    Men det kom aldri.

    Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.

    Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.

    (Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.

    Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.

    Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.

    Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.

    Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.

    Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.

    Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.

    Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.

    Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.

    Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.

    Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.

    Det var mye mer kronglete.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.

    Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.

    Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.

    Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.

    Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.

    Ikke i oktober og november.

    Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.

    Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Her er mer om dette:

    img069

  • Jeg sendte en ny klage til Utenriksdepartementet







    Gmail – Klage på at Merseyside-politiet kaller meg for 'Miss Erik Ribsskog'







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på at Merseyside-politiet kaller meg for ‘Miss Erik Ribsskog’





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, May 25, 2010 at 9:06 AM





    To:

    post@mfa.no



    Hei,

    har dere mulighet til å se på det her, at Merseyside-politiet kaller meg 'Miss Erik Ribsskog', på et brev?
    (Jeg synes fortsatt at dette er litt ubehagelig, selv om det er noen år siden nå.

    Jeg har tenkt å begynne på universitetet her i byen, muligens, men jeg synes det er så flaut/pinlig å tenke på at politiet her i Liverpool har kalt meg for 'Miss'.
    Jeg tenker at de andre på universitet sikkert kommer til å le av dette, bak ryggen min).

    Har dere noe mulighet til å se på dette.
    (Jeg er jo norsk statsborger).
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    DSC00103.JPG
    16K




    PS.

    Her er vedlegget:

    DSC00103