Forfatter: Erik Ribsskog

http://www.side2.no/underholdning/article2909405.ece

PS.

Så det var ikke så lett for meg, som er ungkar, når han Michael der, fra Irland, som snakka svensk, ba henne om å sitte foran meg, hele tida.

Og det var også mange andre jenter der, som var mer eller mindre like pene.

Så det var ikke så lett for meg, å vite hvor jeg skulle se hen der.

Jeg var også litt i sjokk, for jeg fikk ikke rettighetene mine fra politiet, enda jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

(Så jeg prøvde egentlig å unngå å snakke for mye med de damene som jobba der, i tilfelle de kunne få problemer.

Men hu Emelie Wallin sa at foreldrene hennes var politifolk da, så jeg prata litt om fotball-VM, 2006, med henne, faktisk.

Jeg holdt på å bli gæern av å ikke ha noen å prate med der så.

Så jeg var helt ‘lost’, vil jeg si.

Så det var kanskje like smart å slutte å ikke prate med noen der, i det hele tatt.

Siden hu sa at mora og faren først og så faren var i politiet så.

Men men).

Men jeg gjorde ikke noe galt ihvertfall, jeg mener jeg klarte å oppføre meg ordentlig.

Selv om jeg ble litt bekymret for hun Emelie Wallin der, for hun ble plutselig borte fra jobb, i en måned vel, hvis ikke mer.

Så jeg prøvde å si fra til politiet etter hvert og, pluss team-leader da, mm.

Men jeg vet ikke helt hva som foregikk.

Men jeg syntes jeg måtte bry meg litt da, siden Norge er nabolandet til Sverige liksom.

Og hu virka litt ung og pen, til å være aleine, fra Sverige, i Liverpool.

Det måtte gå gæernt liksom.

Men men.

Men jeg var redd for at det ikke feila henne noe også.

Så jeg ville ikke gå til politiet, og si at ei fra jobben var syk.

For da ville jeg mistet all troverdighet, fra politiet, frykta jeg, hvis jeg tok feil.

Men jeg dreiv og jobba med en arbeidssak, i hue.

Så jeg tenkte at det beste uansett var, at jeg ble ferdig med den.

Og så ville det kanskje være den smarteste måten å gjøre det på, både for meg og for de damene som jobba på Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activation da.

I tilfelle det var noe galt som skjedde med de unge damene som jobba der og.

Så vurderte jeg det sånn, at det smarteste var bare å bli ferdig med den arbeidssaken.

At det var den eneste muligheten for meg å få kontroll uansett.

For jeg hadde forgjeves prøvd å få til et samarbeid med politiet både i Norge og England, før det skjedde, at hu forsvant fra jobben.

Så jeg ville gjerne ha dokumentasjon, før jeg kontaktet politiet igjen.

For jeg hadde lært på kurs, om Rimi-butikksjef, (og fra studier ved University of Sunderland, hvor jeg lærte om research, bl.a.), at hvis du har dokumentasjon, så er det lettere å få kontroll.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det her tror jeg er hun Emelie Wallin, fra noen år tilbake, (et bilde som lå på nettet, på et svensk nettmagasin, som jeg tilfeldigvis fant for noen år siden, i 2007 kanskje, av en svensk jente, som det stod het Emelie Wallin, og som ligner på hun som jobba på Arvato, hvis bildet var tatt noen år før hun begynte der. Noe sånt):

PS 3.

Hun Emelie fra Arvato var også sånn, at hu noen ganger så satt oppå et bord, like ved der jeg satt, og vifta med beina.

Og hu drakk milkshake, med sugerør, mens hu så på meg, eller ihvertfall mot meg, (mens hu satt ovenfor meg).

(Det var like etter at jeg flytta til den leiligheten her, husker jeg.

Da forsvant hun fra Arvato noen uker, og kom så plutselig tilbake, og skulle drikke milkshake, husker jeg.

Som han Michael O’Shaugnessy måtte kjøpe på McDonalds, i lunch-pausen.

Og da så hu ut som at hu hadde vært i fengsel, eller noe.

(Kanskje hu hadde vært hore og sugd masse k*k?).

Var det det hu skulle beskrive med milkshaken?

(For hu pleide ikke å drikke milkshake på jobb, sånn som jeg kan huske det.

Men men).

Og en eller to ganger, så tok hu meg på skuldrene, mens jeg satt i telefonen, og aktiverte Windows for Microsoft.

Så hu flørta skikkelig hu der Emelie Wallin.

Men det var ikke så mange gutter der, og hu var så ung så.

Så jeg brydde meg ikke så mye om det.

Så sånn var det.

Og det var nesten bare pene unge damer der, velformede og slanke, i 17 – 22 års alderen kanskje.

Så det var nesten som et horehus der noen ganger.

Eller hva man skal kalle det.

Så de må nok ha vært noe horer for noe ‘mob’, eller noe, de damene som jobba på Arvato sin skandinaviske Microsoft-aktivering, hvis jeg skulle gjette.

Hvorfor måtte de damene se modell-pene ut for å sitte å aktivere Windows og Office over telefonen liksom.

Samtaler som de fleste bare dreit i, hørte jeg, og de lot bare folk aktivere.

Hvis ikke de ringte ti minutt på ni da, om kvelden, ti minutter før vi stengte.

Da var hu Karianne fra Norge sånn, at da fant hu på en grunn for å nekte aktivering.

Men ellers så aktiverte dem, stort sett vel, med få unntak, sånn som jeg skjønte det, uten å vel bry seg så mye om regler og sånt, sånn som jeg skjønte det.

Men men).

Bare noe jeg kom på.

Men men.

Og hu Emelie Wallin hadde også sånn skikkelig sexy telefonstemme, husker jeg, ovenfor de svenskene som ringte, f.eks.

Bare noe jeg kom på.

Og en gang så satt hu aleine ved et bord, rett foran han Ian Wormall, het han vel, fra Manchester.

De satt ved hver sitt bord, mens alle de andre satt ved et tredje bord da.

Av de som jobbet på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, hos Arvato.

Men men.

Bare noe jeg kom på.