johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny klage til Dagbladet.no, på terrorisme mot meg, på deres kommentarfunksjon







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 11:59 PM





    To:

    support@db.no



    Hei,

    en annen anonym internettkriger, med nick 'Stilig kis', misbruker også kommentarfunksjonen deres, på samme måte som 'Bjartleif Gudrulfsen', og benytter enhver anledning, til å komme med anoym edder og galle mot meg, hver gang jeg drister meg til å skrive en kommentar til en av deres artikler, på Dagbladet.no.

    Her er profilen til Stilig kis, hvor man kan se at han angriper meg og kaller med stygge ting som pedofil og annet, som en terrorist, vil jeg si, kanskje drevet av noe hat mot nordmenn, eller noe, hva vet jeg.

    Jeg skjønner heller ikke hva den varsle-knappen deres, som heter 'Personangrep' er til.

    Jeg trykker alltid på den varsle-knappen, hvis jeg blir utsatt for personangrep.
    Men, det skjer aldri noe.
    Det virker ikke som at dere forstår hva et personangrep er hos dere.

    Dere gjør ihvertfall ikke noe med slike personangrep, så hva den varsle-funksjonen er til, det vet jeg ikke, det er nesten bare som en vits.
    Om 'Stilig kis' og 'Bjartleif Gudrulfsen' er i samme 'mob'/undergrunns-gruppering, det vet jeg ikke.

    Men det er vel kanskje grunn til å mistenke det.
    Det er også mange fler som angriper meg på samme måten, og mye av dette er nok ko-ordinert, av noe 'mob', eller CIA, eller noe sånt, som vil svekke norske folks identitet, (kanskje siden jeg har et krav på å være en norsk baron, etter Cort Adeler, som jeg har søkt Kongen om å få bli), og at CIA, eller andre, ønsker å svekke norsk kultur/identitet, og derfor motarbeider meg personlig, gjennom noe undergrunn, som del av kulturimperalisme fra USA, f.eks?

    Noe sånt.
    Ihvertfall så blir jeg utsatt for terrorisme hos dere, og jeg savner at dette tar dette alvorlig nok.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/4/20

    Subject: Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem
    To: support@db.no

    Hei,

    jeg har lagt merke til at dere ikke har noen varsleknapp, for når man blir angrepet av en anynom mob, på kommentarsystemet deres.

    Jeg blir stadighet angrepet av de samme anonyme 'internettkrigerne', uansett hva jeg kommenterer om, på deres kommentarsystem.

    Et eksempel er denne Bjartleif Gudrulfsen.
    Som har denne profilsiden:

    Han angrep meg, både under artiklen om e-poster etter kl. 23 og under artikkelen om Løvenskiold-rettsaken.
    Hvis man ser på min kommentar, om e-poster etter kl. 23., så var det mange som mente noe lignende av meg.

    Men denne 'Bjartleif Gudrulfsen', angriper kun meg.
    Og han angrep også meg personlig, forrige gang jeg kommenterte hos dere, om Løvenskiold.
    Og det er slitsomt, å til stadighet få navnet sitt svertet, av sånne anonyme 'hatere'.

    Jeg lurer på om dette kan være noe som henger igjen fra tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi, hvor noen av mine butikksjef-kollegaer og andre sjefer oppover i systemet, virka mer som gatebøller noen ganger, enn som forretningsfolk.

    Kanskje dere burde hatt det sånn, at folk må bruke sitt ekte navn?
    Hvis jeg sender om dette politiet, så sitter de bare på stumpen sin, og gjør ingen verdens ting.

    Så kanskje dere kan gi meg navnet på denne terroristen, (må man vel kalle folk som driver med anonym personforfølgelse og terrorisering og sverting av navn), Bjartleif Gudrulfsen?
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • ‘Stilig kis’ er også en sånn internett-terrorist, som driver å hakker på meg, hver gang jeg kommenterer om noe, på Dagbladets kommentarsystem





    Stilig Kis sa, i går, kl 09.52:


    RE: Kontortid


    Hva er forskjellen på å motta mail fra en bedrift eller en privatperson utenfor normal arbeidstid? Jeg antar du syns det er ok å få mail fra privatpersoner?


    Hvorfor svarer du ikke på det forrige innlegget mitt da?


    Jeg kommer til å sende en klage på deg til dagbladets kommentarsystem.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Kontortid


    Du er også en sånn anonym internettkriger/terrorrist, som alltid hakker på meg.


    Jeg kjenner igjen nicket ditt fra før.


    Forskjellen mellom å få en privat e-post og en jobb e-post er som forskjellen mellom å få en privat telefonsamtale eller en jobb telefon.


    Forretningstelefoner hører hjemme i kontortiden.


    Og private samtaler hører vel hjemme før klokken 23 ihvertfall, (avhengig av hvem det er).


    Hvis det er din kone så kan hun vel ringe deg døgnet rundt, hvis hun er i problemer f.eks.


    Hva nå hun driver med siden hun må ringe midt på natta.






    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4639168#comments_container

  • Jeg sendte en ny e-post til Sivilombudsmannen







    Google Mail – Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sivilombudsdmann Arne Fliflet – Klage





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 9:30 PM





    To:

    Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>



    Hei,

    jeg ville jo gjerne klage på han Brattvett da.
    Han sier at jeg skal skrive et kort brev.
    Så skriver jeg et kort brev.
    Så er ikke det bra nok.
    Det er som at han bare tuller med folk, og det synes jeg er uverdig for en organisasjon som Sivilombudsmannen.
    Jeg har også kontaktet dere angående ambassaden i London, som ikke vil svare meg på mine henvendelser.

    Så jeg blir trakassert av dem.
    Og det sier dere er greit.
    Hvordan kan dere si at det er greit at ambassaden i London trakasserer meg?
    Det virker helt som Molboland for meg.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>

    Jeg viser til din epost 18. april 2010. Det du skriver, gir

    ikke foranledning til noe fra min side.

    Mvh

    Arne Fliflet

    Sivilombudsmann






    PS.

    Jeg og søstra mi, vi bodde jo hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, på 70-tallet.

    Og da var det sånn, at faren vår, Arne Mogan Olsen, han kjørte noen ganger ned til Larvik, for å hente oss, i ferier osv.

    For at vi skulle være på Berger, hvor han var fra.

    Og da hendte det, husker jeg, at han fortalte Molbo-vitser, i bilen.

    Men, han visste jo at mora vår var halvt dansk, (og Molboland ligger jo i Danmark, fortalte faren vår. Jeg hadde ikke hørt om Molboland før han begynte å fortelle Molbo-vitser i bilen).

    Så faren min var kanskje litt slem, tenker jeg nå.

    Han kalte oss vel egentlig for Molboer, gjorde han ikke det da?

    Så han gir inntrykk av å være en veldig jovial personlighetstype.

    Men han er egentlig ganske slem, vil jeg si, han faren min.

    Han er nok som en Dr. Jekyl og Mr. Hyde-type, vil jeg si.

    For han har også truet meg og søstra mi og stesøstra mi i fylla, en julaften vi var tenåringer, om at han visste ting om alle oss.

    Så faren vår har muligens angrepet oss barna hans, (og stedatteren Christell da).

    Ihvertfall hvis han fulgte opp den trusselen, som han ga oss i fylla, en julaften, i huset til Haldis, i Havnehagen, på Bergeråsen, i 1987, var det kanskje.

    Christell og Pia ble litt som skremte høns ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå sendte jeg en ny e-post til Nobelinstituttet, som har klart å finne begrunnelsen, for hvorfor min tippoldeonkel, ble nominert til Nobels Fredpris







    Google Mail – Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 10:46 AM





    To:

    postmaster@nobel.no



    Forresten,

    var det deres database, som dere linket til, i det første svaret?
    Det står han døde i 1941 der, men på tysk Wikipeida, (det finnes ikke wiki-sider på andre språk, merkelig nok), så står det at han døde i 1931, og det stemmer også bedre med det min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg, på telefon, for et par år siden.

    Her er linken til den tyske wiki-siden, (men men):

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/4/20
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til Nobels Fredspris, i 1931?
    To: Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei,

    det var kjempebra!
    Det var hyggelig å høre at min mormors grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var selvstendig og uavhengig, når han dømte i de viktige domstolene!

    Det var synd, at han ikke fikk dømme mellom Norge og Danmark, om Grønland, men ble syk, like før, (sa min mormor, som døde ifjor sommer, på telefon, hit til Liverpool, hvor jeg bor som flyktning, etter at jeg har har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian', uten at jeg vet om dette har noe med at min danskfødte mormor hadde så kjente slektninger å gjøre, (hun var også i slekt med Holger baron Adeler, etter Cort Adeler, og industriherren Anker Heegaard, og dommerens bror, øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, så dette kan kanskje være noe med min danske familie?).

    Jeg leste på nettet, at et sånn bokmerke, (tror jeg det var), som tilhørte dommer Didrik Nyholm, lå ute på en amerikansk nettauksjon. Og det bokmerket hadde et sitat av Ibsen. Så det kan tenkes at han nok var Norges-venn, og kanskje hadde dømt for Norge.

    Så er spørsmålet om dette med at Gjedde-familien, ikke kan spores lenger enn til dommerens morfar, Anders Christensen Gjedde, som det står på nettstedet til Thisted musem at var 'bondesøn', og som min mormor, Ingeborg Ribsskog, skrev noe sånt om, i et brev, at hennes danske tremenning hadde sagt hadde en tønne gull i kjelleren.

    En bondesøn med en tønne gull i kjelleren?
    Det høres litt rart ut.
    Denne dommeren var eldst av 12 søsken, og var som en far for de.
    For deres far var hofjægermester L.C. Nyholm, og det var noe som holdt han og hans kone Maren Gjedde, borte fra slottet Højriis, hvor de vokste opp.

    Men jeg tror ikke at han dommeren fikk noe barn.
    Så jeg arvet faktisk memoarene/notatene hans.
    Som var skrevet med sirilig løkkeskrift.
    Men min mormor ville ha de tilbake på begynnelsen av 90-tallet, før jeg rakk å studere det så grundig, for det var vanskelig å lese skriften, og jeg var litt overvelmet, for jeg husket jo at min mormor hadde fortalt at han var i Egypt osv., som dommer, før han dro til Haag.

    Så jeg ble litt skuffet når jeg mistet den arven, (de dokumentene og bildene), etter dommer Didrik Nyholm og hans bror, min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, den danske øverstkommanderende generalen.

    Men det er mulig det er i boet etter min mormor.

    Hun døde ifjor sommer, og jeg har ikke fått noe arv, enda min mor døde i 1999, så jeg skulle hatt 1/9 av boet.
    (For huset måtte hun selge, for min onkel Martin gikk konkurs med en fiskedam, i Spydeberg, på begynnelsen av 90-tallet).

    Så hun var etter datidens Røkke og Gjellsten og Rimi-Hagen, dvs. industriherre i Danmark da, Anker Heegaard.
    Men når hun døde ifjor sommer, så arvet jeg altså ingenting.
    Så noe må ha skjedd, jeg tror at han, tipptippoldefaren min, Anker Heegaard, kanskje ville ha snudd seg i graven, hvis han visste at hans tipptippoldebarn, (meg), ikke ville fått noe arv etter han, en av Danmarks rikeste menn, en gang.

    Men men.

    Dette er jo bare noe danske greier egentlig, (tenker jeg på det som), så hva kan man regne med?
    Ingenting, har jeg tatt for sikkert, fra min mors familie.

    Så jeg er ikke så veldig overrasket, skal jeg være ærlig.

    Men det var veldig hyggelig å høre, at han slektningen min, min tippoldeonkel vel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ihvertfall virka som å være en ordentlig kar.

    Og det var veldig bra av dere, at dere kunne rote i arkivene deres og finne den begrunnelsen fra 1931!
    Det synes jeg var veldig bra.
    Jeg lurer på om han ble tulla med av familien sin, (på samme måte som meg), siden han var den eldste.

    En så dyktig person fikk ingen barn, (ihvertfall sånn som jeg har skjønt det).
    Jeg tror det er noen greier, i min mors familie, (mulig etter noe slekt fra Charlotte von Geideren, fra 'kurlandsk adel', som ble gift inn i Gedde familien, (ikke Gjedde etter Ove Gjedde).

    At det er noe i min mors familie, at man skal tulle med den eldste?
    Mora mi ble vel tulla med, jeg blir tulla med.
    Han Didrik Nyholm ble vel tulla med, tror jeg.
    Kanskje min mormors eldste bror, (som jeg vel er oppkalt etter), ble tulla med.

    Men det er jo bare noe danske greier, så at det blir tull, er vel ingen overraskelse.
    Men det var veldig snilt gjort av dere, at dere kunne finne fram den begunnelsen, for min tippoldeonkel sin Nobels Fredspris-nominering, fra 1931.

    Det var veldig gjevt å få lese, må jeg nesten si!
    Igjen mange takk for hjelpen, og fortsatt lykke til med å dele ut Fredsprisen osv.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/4/20 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei –

    Her er det vi har klart å tyde fra det håndskrevne brevet:

    "Dommer Nyholm har været Medlem av den

    mellemfolkelige domstol siden dens oprettelse 1922 og indtil udgangen af 1930,

    da han afgik 72 aar gammel. Dommer Nyholm har ligeledes indlagt sig stor

    fortjeneste ved sin virksomhed i domstolen, ikke mindst ved sin store erfaring

    som dommer, sit kendskab til fremmed Ret og ved den selvstendighed og

    uafhengighed hvorav hans voteringer i Domstolen bærer vidne, egenskaber der er

    av den største betydning for en verdensdomstol, der uafhengig af alle politiske

    inflydelser skal hævde de retslige synspunkter. Disse egenskabers betydning er

    ogsaa med stor styrke hevdet af de norske, svenske og danske repræsentanter

    under forhandlingerne om domstolens nye statuter i 1ste kommission paa

    folkeforbundets delegeret forsamling i 1929, jfr. det danske

    Udenrigsministeriums aarbog 1930 Sp. 20.

    Didrik Nyholm er associé i det …… 'Institut de droit internationale'.

    Hans literære virksomhed er ikke af større omfang, men det kan dog ….., at han

    så vel før som efter domstolens oprettelse har behandlet dette problem i

    skrifterne 'Le Tribunal Mondial, Cairo 1918' og fra 'cour permanente de justice

    international (les origin de l'oeuvre de la societé des nations', Köbenhaen

    1923-24."


    Med vennlig

    hilsen

    Dag

    Kühle-Gotovac

    Administrasjonssjef
    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 12. april 2010 14:44
    To:

    Postmaster
    Subject: Re: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    det var kjempebra!

    Jeg sendte en e-post til Universitetet i København, siden han Axel Møller

    var professor der, om de kunne hjelpe meg, siden jeg er flyktning fra noe

    'mafian' i Oslo, men britene ikke anerkjenner meg som flyktning.

    Det amerikanske nettstedet, er litt vagt, når det gjelder den

    offisielle begrunnelsen for nominasjonen av min tippoldeonkel, (hvis man kan

    bruke det utrykket).

    Det hadde ikke vært mulig å fått opplyst hva han Axel Møller ga som

    begrunnelse for nominasjonen av min tippoldeonkel Didrik Galtrup Gjedde

    Nyholm?

    (Det er ikke noe som haster, jeg bare er nysgjerrig, for det

    amerikanske nettstedet var litt vagt, syntes jeg).

    Men men.

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/12 Postmaster <postmaster@nobel.no>

    Hei

    Axel

    Møller (Professor of International Law at the University of Copenhagen)

    nominerte Didrik Nyholm i 1931. Les mer her: http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786


    Med vennlig

    hilsen

    Det Norske

    Nobelinstitutt


    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 11. april 2010 22:33
    To:

    Postmaster
    Subject: Hvem nominerte Didrik Nyholm, fra Danmark, til

    Nobels Fredspris, i 1931?

    Hei,

    jeg har overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe de kaller

    'mafian'.

    Og jeg har flyktet til England.

    Og politiet virker ikke å være så veldig interessert i å hjelpe

    meg.

    Så har prøvd å finne ut om denne forfølgelsen av meg kan skyldes noe i

    slekta.

    Min mormor var danskfødt, og fra fine familier.

    Hennes oldeforeldre telte industriherre Anker Heegaard, Maren Gjedde,

    (av ubestemt Gjedde-slekt, har jeg dog skjønt nå), og hofjægermester i

    Danmark, L.C. Nyholm, og hun hadde også Feilberg og Fog og Nyholm som slekter

    hun stammet fra.

    L.C. Nyholm og Maren Gjedde, fikk visst 12 barn, sa min mormor.

    Blant annet min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som ble

    øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Men den eldste, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, ble dommer i de

    internasjonale domstolene i Kairo og Haag, og fikk æreslegionen i Frankrike,

    og en Japans orden vel., ihvertfall.

    Han ble også nominert til Nobels Fredspris, i 1931, det året han døde, så

    jeg på nettet i dag.

    Så ble jeg så nysgjerrig.

    Hvem var det som nominerte min mormors grandonkel til Nobels

    Fredspris, lurte jeg.

    Har dere oversikt over dette?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik

    Ribsskog






    PS.

    Jeg synes forresten at det var rart, at han danske professoren, som nominerte min tippoldeonkel, til Nobels Fredspris.

    At han ikke nevnte det, at Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, hadde vært dommer i mange år, i ‘the mixed courts’, i Egypt.

    Da hadde han kanskje vunnet, for det arbeidet i Egypt fikk han vel noen ordener for, den franske æreslegionen og en japansk orden.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så det syntes jeg kanskje var litt rart.

    Men men.

    Det var en annen fra den ‘verdensdomstolen’, eller Folkedomstolen, som også ble nominert.

    Så det ble kanskje vanskelig å skille dem.

    Men kanskje den domstolen burde fått Nobels Fredspris.

    Men, Norge var nok skuffet over den domstolen, for Norge tapte jo Grønland, der, til Danmark, akkurat det året, i 1931.

    Så det var nok ikke så mye håp for min tippoldeonkel da.

    For det var vel ikke alle som var like uavhengige og selvstending, som han.

    Det er kanskje litt politisk tankegang, noen ganger, bak utdelingen av Nobels Fredspris?

    Jeg tenkte på at Obama fikk fredsprisen, det var vel kanskje litt politisk.

    Siden han ble nominert etter bare noen få dager i sitt embede.

    Og man kan se at min tippoldeonkel, han ble nominert etter et langt livs arbeide, som dommer, i en alder av 72 år.

    Så det med at Obama fikk fredsprisen, det var kanskje at man tenkte litt politisk, som han som nominerte min tippoldeonkel nevner, at min tippoldeonkel var flink til å unngå, å blande politikk inn i avgjørelsene.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her ser man at dødsår, for min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, er oppgitt å være 1941:

    1941

    http://nobelprize.org/nomination/peace/nomination.php?action=show&showid=1786

    PS 3.

    På tysk Wikipedia, står det at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, døde i 1931, (og dette stemmer med det min mormor fortalte meg på telefon, for et par år siden, at han ble syk like før det skulle dømmes mellom Norge og Danmark, om Grønland, og så ikke ble bra igjen, men døde like etter da, var det vel.

    Hun sa at det hadde stått i avisene: ‘Blir det Nyholm, eller X.X.’ [som skal dømme mellom Norge og Danmark om Grønland]):

    1931

    http://de.wikipedia.org/wiki/Didrik_Nyholm

    PS 4.

    Her kan man se det, at min tippoldeonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm, var Ibsen-fan, og kanskje også da Norges-venn, (og jeg lurer på om han ville ha dømt for Norge, i rettsaken mot Danmark, om Grønland, siden han var Ibsen-fan osv. Men så ble han syk, eller ‘syk’?, like før det skulle dømmes, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, på telefon, for et par år siden):

    fan av ibsen

    http://www.abebooks.co.uk/servlet/SearchResults?an=NYHOLM,+Gjedde+(1858-1931).

  • Han perverse karen fra Skedsmokorset, (fra #Norge på Dal-net), har vært og lest på johncons.org. Han skulle stikke meg i øyet med en gaffel

    perverse gaffelstikker

    PS.

    Han her Helge Olsen, var også op på kanalen #assrape(!)

    Så jeg dreiv og spurte han, på irc-kanalen #Norge, på Dal-net, om han skulle voldta kona si, (for han er gift faktisk, leste jeg på nettstedet hans), i ræva mens han stakk henne i øyet med en gaffel.

    For det virker som at han har sånne tendenser, må jeg si.

    Så da blir jeg litt skremt jeg, når jeg ser at sånne folk driver og snoker rundt på nettstedene mine.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg la merke til.

    Huff-huff.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se at han samme Helge Olsen, (som har vært og kikka på johncons.org), kaller seg capslock clobber, på #Norge, på Dal-net, på irc.

    Jeg klager på at jeg ikke får rettighetene mine, fra politiet.

    Han sier at det eneste jeg har rett til, er å få en gaffel i øyet:

    helge m olsen pervo

    https://johncons-blogg.net/2010/03/her-er-en-logg-fra-norge-pa-dal-net-pa.html

    PS 3.

    Det med ‘gaffel i øye’, er antagelig noe undergrunn-trussel.

    Noen i noe undergrunn, (‘mafian’ som jeg har overhørt i Oslo i 2003, at jeg er forfulgt av?), mener kanskje at jeg har sett på noe som jeg ikke hadde lov å se på.

    Det skjedde en episode, en travel dag på Rimi Bjørndal.

    To håndverkere kom plutselig og skulle gjøre noe i garderoben.

    Og det var før stengetid, så jeg tenkte ikke på at det var noen der.

    Så da, så åpna døra, så skreik hu Fiza, fra Pakistan, tror jeg.

    Men jeg så jo ikke henne, inne i garderoben.

    For jeg kikka ikke inn døra.

    Jeg bare åpna døra, ganske rolig.

    Så hørte jeg et skrik, også lukka jeg døra.

    Men jeg så ikke inn i rommet.

    Jeg var veldig stressa, for det var mye å gjøre.

    Men, det er vel ikke min feil, at Rimi Bjørndal ikke hadde lås på innsiden av garderoben?

    Eller at de ikke hadde en herregarderobe og en damegarderobe?

    Hvorfor kom disse håndverkerne på slutten av en lørdag, eller hva det var?

    Jeg var bare låseansvarlig da, og hadde ikke ringt etter dem.

    Det må kanskje ha vært noe plott da.

    Men uansett så så jeg ikke en flik av huden til hun Fiza, for jeg hørte at hu skreik, før vi gikk inn i rommet, og jeg så ikke inn døra, for jeg var litt obs på de håndtverkerne.

    Så sånn var det.

    Kanksje det noe undergrunn reagerer på, er at hvis jeg går forbi ei pen, ung dame, med fine pupper f.eks., på gata i Oslo eller noe.

    Så kanskje jeg kikker jeg litt på henne.

    Men det har jeg hørt, at damer liker å bli sett litt på.

    Det er ikke noe galt det.

    Hvis de har pupper og sånn, så er det vel lov å se litt på dem.

    Og hvis de er så unge at de ikke har pupper, så burde de vel ikke gå aleine rundt i byen heller.

    Ikke det at jeg ser på så unge damer, som ikke har pupper.

    Men jeg bare lurer hva det er som noe undergrunn har hengt seg opp i, vedrørende meg.

    Ikke vet jeg.

    Men i Norge så har vi ihvertfall et ordtak som heter, at ‘det er lov å se men ikke røre’.

    Men Oslo er kanskje ikke i Norge lengre?

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Og den gangen jeg ble kasta ut fra Detroit og USA, uten noe ordentlig grunn, (som jeg egentlig kan skjønne ihvertfall), i 2005.

    Så overhørte jeg at en amerikansk flyplass-politimann, sa til en kollega, at han ikke likte det, at jeg leste navnet mitt på tavla der.

    For de skreiv opp navna på alle de som ble avhørt der, og som enten fikk lov å komme inn i USA, eller ble sendt tilbake til Europa, (eller hvor de kom fra).

    Dette var i 2005, og jeg syntes at amerikanerne var helt prega enda, pga. 11. september og en slags verdenspoliti-holdning.

    Noe sånt.

    Som gjorde at de så på seg selv som dommere over folk fra andre nasjoner.

    Noe sånt.

    Så det er kanskje amerikanerne, som ikke syntes de plagde meg nok, når de sendte meg ut av USA, uten grunn, (før jeg engang kom inn i landet).

    Men som også har lyst til å stikke gafler i øynene på meg.

    Ved hjelp av sin etterettning CIA, eller noe ‘mafian’, som de kanskje kontrollerer.

    Hvor f.eks. han pervoen fra Skedsmokorset vel, Helge M. Olsen er medlem.

    Er det dette som foregår?

    Hva vet jeg.

    Noe er det nok ihverfall.

  • Jeg sendte en klage til Dagbladet, om at jeg blir angrepet av noen anonyme internettkrigere på deres kommentarsystem







    Google Mail – Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Apr 20, 2010 at 1:47 AM





    To:

    support@db.no



    Hei,

    jeg har lagt merke til at dere ikke har noen varsleknapp, for når man blir angrepet av en anynom mob, på kommentarsystemet deres.
    Jeg blir stadighet angrepet av de samme anonyme 'internettkrigerne', uansett hva jeg kommenterer om, på deres kommentarsystem.

    Et eksempel er denne Bjartleif Gudrulfsen.
    Som har denne profilsiden:
    Han angrep meg, både under artiklen om e-poster etter kl. 23 og under artikkelen om Løvenskiold-rettsaken.
    Hvis man ser på min kommentar, om e-poster etter kl. 23., så var det mange som mente noe lignende av meg.

    Men denne 'Bjartleif Gudrulfsen', angriper kun meg.
    Og han angrep også meg personlig, forrige gang jeg kommenterte hos dere, om Løvenskiold.
    Og det er slitsomt, å til stadighet få navnet sitt svertet, av sånne anonyme 'hatere'.

    Jeg lurer på om dette kan være noe som henger igjen fra tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi, hvor noen av mine butikksjef-kollegaer og andre sjefer oppover i systemet, virka mer som gatebøller noen ganger, enn som forretningsfolk.

    Kanskje dere burde hatt det sånn, at folk må bruke sitt ekte navn?
    Hvis jeg sender om dette politiet, så sitter de bare på stumpen sin, og gjør ingen verdens ting.

    Så kanskje dere kan gi meg navnet på denne terroristen, (må man vel kalle folk som driver med anonym personforfølgelse og terrorisering og sverting av navn), Bjartleif Gudrulfsen?
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Hvis jeg skriver noe på Dagbladets kommentarsystem, så blir jeg med en gang terrorisert av en gjeng anonyme bøller. Er dette pga. noe fra Rimi-tiden?





    Bjartleif Gudrulfsen sa, 3 timer og 20 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Å nei da, å motta en epost midt på natta er nemlig invasjon av privatlivet på det groveste. Hvis noen hadde sendt meg en epost utenom 'business hours' hadde jeg anmeldt dem til politiet!



    3

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 3 timer og 8 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Hvem er du?


    Hvorfor skal du alltid hakke på meg når jeg skriver her på Dagbladets kommentarsystem:


    http://www.dagbladet.no/profil/?op=ViewProfile&userId=1000000464&menu=feed


    Dagbladet: Kan dere ikke sperre sånne useriøse folk?



    8

    anbefalinger


    Bjartleif Gudrulfsen sa, 2 timer og 55 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Jeg hakker på deg fordi du skriver så mye påhakksverdig. Jeg blir spesielt irritert når du begynner å mase om at det er så jævlig at du får eposter utenom "kontortid". Herregud, hva har det å si? Du sjekker eposten din akkurat når du vil, og svarer akkurat når du vil. Hadde det vært snakk om telefon så hadde det selvsagt vært noe helt annet. At du faktisk anmeldte noen som sendte deg en epost tildig en søndag er faen meg helt høl i huet.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Kontortid


    Hvis man ser i linken ovenfor, så hakket du på meg, om noe helt annet, for noen dager siden.


    Dette her er terrorrisering av meg, fra anonyme bøller på internett.


    Dette er terrorrisme.


    Jeg har ikke noe annet navn på det.


    Feige terrorister er dere.


    Erik Ribsskog






    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4637426#comment_4637426

    PS.

    Altså, for det første, ‘Bjartleif Gudrulfsen’, er jo ikke et ekte navn.

    Likevel er det slitsomt, å hele tiden bli angrepet, av tilsynelatende utallige sånne anonyme ‘internettkrigere’.

    Her kan man se det, at den samme ‘Bjartleif Gudrulfsen’, angrep meg for noen dager siden, når jeg kommenterte en artikkel om Løvenskiold-skogene:

    angriper også i løvenskiold artikkel

    http://www.dagbladet.no/profil/?op=ViewProfile&userId=1000000464&menu=feed

    PS 2.

    Men, som jeg skrev om i den forrige bloggposten.

    Det var jo fler enn meg, som mente det samme, om det å sende e-poster etter kl. 24.

    Likevel angrep denne ‘Bjartleif Gudrulfsen’ bare meg, (som jeg kunne se ihvertfall).

    Så denne Bjarleif-en, er nok en anynym internettkriger, som har som agenda, å terrorisere meg.

    Antagelig for noe nettverk.

    Og det er flere som Bjartleif Gudrulfsen, som angriper meg på samme måte, når jeg skriver på Dagbladets kommentarsystem.

    Men jeg får begynne med Bjartleif-en da.

    For man må vel begynne et sted.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev om kontortiden på Dagbladets kommentarsystem





    Erik Ribsskog sa, 4 timer og 11 minutter siden:


    Kontortid


    Firmaet burde sende sine e-poster innenfor kontortiden.


    Privatpersoner har et tradisjonelt vern om fritiden sin, som blir kalt kontortid, eller 'business hours'.


    Derfor burde seriøse firma sende sende e-post og ringe innenfor kontortiden.


    For å værne om folks fritid.


    Mvh.


    Erik RIbsskog



    5

    anbefalinger


    Lars M sa, 2 timer og 59 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Du har visst misforstått "bittelitt" hvordan såkalt "elektronisk kommunikasjon" via e-post foregår. Det er et såkalt "asynkront medium" som ikke fordrer at avsender og mottaker er tilgjengelige samtidig.


    All denne nye teknologien er jommen vanskelig!



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 35 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Ja,


    der satt du meg jammen meg på plass gitt.


    Hva har dette med asykront medium med saken å gjøre.


    Hvis du sitter og ser en film, på PC-en, og så får en e-post fra sjefen.


    Klokka 24 om kvelden.


    Da er dette en invasjon av din fritid.


    Så kan du kalle det 'asykront medium', eller hva du vil.


    Men det forrandrer ikke på fakta, at det er en invasjon av ens fritid.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    14

    anbefalinger


    Lille Trille sa, 3 timer og 51 minutter siden:


    RE: Kontortid


    E-post kan man da sende når som helst på døgnet. Har fått mail fra mine sjefer klokka tre om natta, for da sitter de hjemme og jobber. Den e-posten kan jeg lese akkurat når jeg vil uten at det forstyrrer min fritid (eller nattesøvn)


    Hadde jeg blitt ringt klokka tre om natta derimot…



    4

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 3 timer og 28 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Altså, det blir på samme måte som en telefon eller tekstmelding, mener jeg.


    Man får jo et symbol opp på skjermen, hvis man får en e-post, i enkelte e-post program.


    En PC brukes jo ikke bare til jobb, den brukes også til fritid, som chatting og lese nyheter, f.eks, eller se filmer eller lese musikk.


    Det blir som at han hadde sendt en tekstmelding, klokka 24 om kvelden, vil jeg si.


    Eller at han dukka opp på døra hennes, og skyvde en lapp under døra.


    Det blir en invasjon av ens fritid, vil jeg si.


    Nå var jo ikke hun ansatt i den firmaet heller, så det blir jo ikke som i firmaet du jobber, hvor du synes det er greit at sjefen din sender e-post klokka 3 om natta.


    Hvis du hadde hatt den vanen å sende twitter-meldinger, om kvelden, fra PC-en din.


    Og så fått en personlig e-post fra en forretningsforbindelse, så ville det blitt som at han dro hjem til deg og la en lapp under døra.


    Eller sendte en tekstmelding, vil jeg si.


    En du ikke kjenner, men bare har møtt en gang, i forbindelse med noen forretninger.


    Her kjente ikke personene hverandre privat, så her var det et klart overtramp, vil jeg si, fra han i reklamebyrået, som sendte svar på jobbsøknad, klokka 24 om kvelden.


    Veldig useriøst vil jeg si.


    Som at han ringte eller sende en tekstmelding midt på natta, vil jeg si.


    Han viste ingen respekt for hun nyutdannede damens fritid her, vil jeg si.


    Så jeg vil si at det var uhøflig, og jeg syntes også at det også kunne virke som en usakelig oppsigelse.


    En arbeidssak, vil jeg si at dette er.


    Hun burde kanskje kontakte advokat.


    Hvis jeg skal være ærlig, så synes jeg det hadde vært på sin plass, her ble hun trakassert pga. sin smak i TV-program, og det er ren mobbing, pga. snobberi, vil jeg si.


    Jeg kan ikke se det på noen annen måte.


    Så sånn er det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Leif Svantesvoll sa, 2 timer og 20 minutter siden:


    RE: Kontortid


    HEHEHE, suveren ironi!


    – En invasjon av folks fritid, fordi man får et symbol opp på skjermen (i enkelte programmer)! -Det blir som å skyve en lapp under døra!


    HØHØHØHØ – det der kommer jeg til å huske lenge!



    2

    anbefalinger


    Stilig Kis sa, 2 timer og 11 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Da kan ingen jobbe overtid der å svare på mail er en del av jobben?


    Og hva skjer dersom du har kontaktet et firma i et annet land i en annen tidssone? Skal disse da innrette seg etter tidssonen som avsender befinner seg i og bare sende mail i hans/hennes arbeidstid?


    Hvorfor er du redd for å få mail fra et firma utenfor deres arbeidstid uansett? Du venter vel på mail fra dem og da er det vel bare positivt at de tar seg bryet med å svare?


    Hva er det du driver med om kvelden som er så viktig at du ikke kan lese mail fra et firma? (Ingenting mest sannsynlig siden du sitter og irriterer deg over et ikon som sier du har fått ny mail….??)


    Jeg mistenker du driver noe skjult nettverk mot meg for å kappe av meg penisen. Jeg fant noen illeluktende gjenstander i søppelbøtta her en dag forresten, og jeg tror det er noen amputerte peniser faktisk. Jeg skal sende mail til Oslo kommune og klage på at søstera mi har ei venninne som la dem der….!! For hu hadde også med seg noen kompiser som lagde sovelukt i stua mi. (WTF??)



    9

    anbefalinger


    Bjartleif Gudrulfsen sa, 3 timer og 20 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Å nei da, å motta en epost midt på natta er nemlig invasjon av privatlivet på det groveste. Hvis noen hadde sendt meg en epost utenom 'business hours' hadde jeg anmeldt dem til politiet!



    3

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, 3 timer og 8 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Hvem er du?


    Hvorfor skal du alltid hakke på meg når jeg skriver her på Dagbladets kommentarsystem:


    http://www.dagbladet.no/profil/?op=ViewProfile&userId=1000000464&menu=feed


    Dagbladet: Kan dere ikke sperre sånne useriøse folk?



    8

    anbefalinger


    Bjartleif Gudrulfsen sa, 2 timer og 55 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Jeg hakker på deg fordi du skriver så mye påhakksverdig. Jeg blir spesielt irritert når du begynner å mase om at det er så jævlig at du får eposter utenom "kontortid". Herregud, hva har det å si? Du sjekker eposten din akkurat når du vil, og svarer akkurat når du vil. Hadde det vært snakk om telefon så hadde det selvsagt vært noe helt annet. At du faktisk anmeldte noen som sendte deg en epost tildig en søndag er faen meg helt høl i huet.



    0

    anbefalinger


    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:


    RE: Kontortid


    Hvis man ser i linken ovenfor, så hakket du på meg, om noe helt annet, for noen dager siden.


    Dette her er terrorrisering av meg, fra anonyme bøller på internett.


    Dette er terrorrisme.


    Jeg har ikke noe annet navn på det.


    Feige terrorister er dere.


    Erik Ribsskog



    3

    anbefalinger


    Landsmannen sa, 2 timer og 4 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Ha ha…


    Ja, lykke til med å anmelde de til politiet…!


    "Du, purken, det er noen som sendte meg en reklame mail her, og klokken var 22 27, og dette syns jeg er uhørt, jeg vil anmelde dette!!! "


    Ha ha..



    0

    anbefalinger


    Landsmannen sa, 2 timer og 2 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Denne var jo til RIbskog da… ja ja..



    2

    anbefalinger


    Janei Kanskje sa, 1 time og 30 minutter siden:


    RE: Kontortid


    Kjære vene jøgler "Ribsskog". Jeg har en underlig følelse av at du er fiktiv, både i navn og ytringer. At du rett og slett er en aldri så liten tøysekopp!


    Du gir deg ut for å være en enslig middelaldrende sosialt død mann, med et lite hint av asperger syndrom – men noe skurrer her… Kanskje det er måten du skriver på?


    Først benevner du e-post som om det var et fremmedord, for så i neste øyeblikk å omtale twitter på samme normalnivå som tannpussen.


    Du er et mysterium, RIbsskog – og det er ok det altså.


    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle


    Din varsling er registrert








    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4637426#comment_4637426

    PS.

    Her er fra Dagbladet.no-artikkelen, hvor man kan se det, at sjefen i et reklamefirma vel, er ‘helt på jordet’, og sender e-poster til jobbsøkere, etter klokken 23 om kvelden:

    formell klokken 23

    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4637426#comment_4637426

    PS 2.

    Grunnet til at jeg kan dette litt på rams.

    Det er fordi the Financial Ombudsman, her i England.

    De tulla med meg, på samme måten.

    De også sendte meg e-post om natten, natt til søndag.

    Eller tidlig søndag morgen, kan man vel kanskje også kalle det.

    I 5-6 tiden, eller noe.

    Og det er trakassering, mener jeg, å sende personlige forretnings e-poster, til sånne tider, som kl. 23 eller klokken 6 søndag morgen.

    For det er i folks fritid, mener jeg.

    Så det er veldig useriøst og uprofessjonelt, mener jeg, som har vært blåruss, og studert informasjonsbehandling og økonomi på en privat høyskole, NHI, (og som også hadde en farfar som hadde et snekkerverksted, Strømm Trevare, og som ble sur hvis folk ringte under middagen).

    Jeg lurer på hva farfaren min hadde sagt, hvis noen leverandører, e.l., hadde ringt klokken 6 natt til søndag, (om noe angående Strømm Trevare).

    Da hadde nok hele huset der våkna, vil jeg tro, hvis det hadde skjedd før faren min og brødrene hans flytta hjemmefra, på 60-70 tallet.

    Så sånn er nok det.

    (Så derfor har jeg også kalt the Financial Ombudsman for ombudsmennenes svar på Nigeria-brevene, her på bloggen).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se at det ikke bare er meg som ser denne saken på denne måten:

    ikke bare er jeg som sier dette

    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4637426#comments_container

    PS 4.

    Og her, (selv om han kanksje er litt ‘far out’):

    kanskje var litt far out

    http://www.dagbladet.no/2010/04/19/nyheter/innenriks/twitter/jobbintervju/11358336/?commentId=4637426#comments_container

    PS 5.

    Men det virker som at kanskje husmødre og andre, de blir imponert av folk i høye stillinger, og som jobber i fine firma.

    Så de vil kanskje automatisk holde med firmaet, for de tror ikke at en vanlig person har like mye rettigheter, som et firma.

    Men det har de faktisk, i samfunnet.

    Det lærte vi på handel og kontor, i rettslære, at både en person og et firma, er en ‘juridisk person’.

    Så selv om en person, kanskje ikke virker så imponerende, så skal denne behandles likt som f.eks. verdens største firma, i rettsaker osv.

    For, for loven, så skal en vanlig person og Microsoft, behandles som likeverdige parter.

    Fordi begge partene er en ‘juridisk person’, ifølge loven.

    (Dette gjelder nok i Norge, men sikkert også i resten av den siviliserte verden, for Norge er jo en del av den vestlige verden, så hovedprinsippene i norsk lov er nok ganske lik med hovedprinisippene i andre land i Vesten sine lover, siden de bygger på idealene fra den franske revolusjon og lover/regler rundt forretningslivet, som vel har oppstått mye i England, når England hadde et verdensomspennende imperium. Noe sånt).

    Så noen tror kanskje at store firma alltid har loven på sin side.

    Og at hvis jeg har en sak mot Bertelsmann, (og Microsoft), så betyr det at det har klikka for meg, for de tror at de store firmaene alltid har rett.

    Men, juridisk sett, så skal det ikke egentlig bety noe at de firmaene er rike og store.

    For loven skal være lik for alle.

    Men kanskje de har noen kontakter til forskjellige lands etterettning eller undergrunn, og tuller med en vanlig kar som meg, på den måten?

    Siden de er redd for denne loven, som er lik for alle.

    For de vil gjerne være ‘likere’ enn andre.

    (Som grisene i George Orwells ‘Animal Farm’).

    Er det dette som foregår?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan det nesten se ut som at det er noe nettverk, som leser på bloggen, og som har bestemt seg for å stemme det samme, synes jeg

    nettverk

    PS.

    Betyr dette at David Hjort er med i noe nettverk som tuller med meg?

    Eller er dette, (at nesten alle stemmer det samme), bare tilfeldig?

    Vi får se.

    Jeg stoler ikke helt på han David Hjort lenger ihvertfall.

    (Jeg har vel heller aldri stolt helt på han, skal jeg være ærlig.

    Han er en som distriktsjef Anne Katrine Skodvin ansatte på Rimi Bjørndal, da jeg jobba der som assistent, fra 1996 til 1998.

    Og da hadde jeg alle seinvaktene, i 1997, må det vel ha vært, da David Hjort begynte å jobbe der.

    Og Rimi Bjørndal er en butikk, som nesten er avhengig av at alle jobber bra, for det er lav snitthandel der, og mye flaskepant og tipping, (og nå også post), og alltid mye å gjøre da.

    Og jeg prøvde jo å få meg karriære i Rimi, (jeg ville gjerne bli butikksjef, før jeg slutta i kjeden), så jeg ville jo at butikken skulle få bra resultater.

    (Og det høres litt dumt ut, men distriktsjef Anne Katrine Skodvin, hun dømte nok meg, virka det som for meg, ut fra om butikken, (Rimi Bjørndal), så bra ut, eller ikke.

    Men jeg var jo bare assisterende butikksjef der.

    Og ikke butikksjef.

    Hun skulle jo dømt butikksjefen, Kristian Kvehaugen, ut fra, om butikken var bra.

    Men han var litt oppi åra, så kanskje hu tenkte anderledes.

    Egentlig mistenker jeg at Kristian Kvehaugen og Anne Katrine Skodvin bare så på meg som en slave, som de kunne utnytte.

    For jeg burde jo ikke bli dømt, som assistent, på hvordan Rimi Bjørndal gjorde det.

    For det var jo butikksjefen som skulle bli dømt utifra det.

    Altså Anne Katrine sa til meg, at jeg ikke hadde fått til det, at Rimi Bjørndal, skulle få en like bra standard, når det gjaldt å ha ryddige hyller, som Rimi Nylænde.

    Men, det var jo ikke mitt ansvarsområde, at Rimi Bjørndal skulle ha ryddige hyller.

    Mitt ansvar på Rimi Bjørndal var å spre alle tørrvarene, (15-20 bur) to ganger i uka.

    – Fylle opp alle kjølevarene, (to ganger i uka)

    – Ta tippeoppgjøret hver mandag, (som måtte gjøres på en time, mellom klokka 13 og 14, var det vel, for kl. 14 så skulle Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen hjem, og de ble seende sure ut i trynet, husker jeg at jeg syntes, hvis jeg brukte mer enn en time på ukeoppgjøret for tippinga, som egentlig ikke er så mye, for det kan være ganske omstendelige greier. Men jeg brukte vanligvis under en time, noen ganger 5-10 minutter mer, så det gikk ganske på skinner, vil jeg si).

    – Ta alle tørrvare, fryse og kjølevarebestillingene, (de månedene etter at Irene slutta og før Merethe begynte der, så var det bare meg som var assistent på Rimi Bjørndal, i ca. et halvt år vel, og da hadde jeg alle Hakon-bestillingene, (og ikke bare kjølevarebestilliga som da hu Irene jobba der)).

    – Lede alle seinvaktene, (dvs. ansvarlig for tipping og retur og låsing og klager og flaskebordet og alt mulig sånt).

    – Opplæring i tippinga var vel mest mitt ansvar.

    – Tippinga var vel mitt ansvar, (men jeg lærte opp andre folk, sånn at jeg slapp å alltid løpe til tippinga, for jeg hadde retur og mye annet, siden det var en travel butikk).

    – Rydde melkerommet hver kveld, (som jeg kunne delegere).

    – Baguette og salat-bestilling.

    Det var vel det jeg hadde som ansvar.

    Og jeg sørga alltid for å få gjort mine oppgaver.

    Sånn at butikken alltid var i rute.

    Så jeg var ofte sliten, i disse årene, jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal.

    For jeg hadde mye fysisk slitsomt arbeid, (spre 15-20 bur, på en stressende vakt, to dager i uka, og legge opp kjølevarer to dager i uka).

    Pluss at lørdagsvaktene også var slitsomme.

    Og jeg og Irene måtte jobbe fra 9 eller 10, en dag i måneden, eller en dag i uka, eller noe, til klokka 21, pga. lønnsbudsjettet.

    Og jeg fikk 160.000, i året, i 1996, da jeg begynte der.

    Så jeg sleit meg ut, på de årene på Rimi Bjørndal.

    (Dette tok jeg opp med Kristian Kvehaugen og Irene Ottesten, ganske uformelt men dog, på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, høsten 1998, like etter at jeg hadde blitt butikksjef).

    Så dette var mine ansvarsoppgaver, (som man nesten måtte være som supermann for å klare, omtrent vel. Ikke langt unna, så det sleit meg litt ut.

    Merethe tok over tørrvarebestillingene, etter at jeg spurte henne om det, da hu begynte der, men ikke uten å klage, (hu skjønte kanskje ikke hvor mye oppgaver jeg hadde), (og Kristian Kvehaugen likte ikke det, for hu bomma litt, i starten. Men hu var jo en erfaren butikkmedarbeider, som hadde gått gradene uti i Ski et sted vel, så hu burde kunne klare det, mente jeg, for jeg hadde egentlig for mye. Og Kristian Kvehaugen, han var i 50-60 åra, og Thomas Sæther sa han var alkoholiker, for han drakk ihvertfall tre sånne ‘alkisbomber’ hver kveld, dvs. 0.7 liter Ringnes pils ganger tre.

    Så han var litt som han onkelen min, Martin Ribsskog, begge de klagde fælt på meg, men gjorde mye mindre arbeid selv, sånn som jeg skjønte det.

    Så det er noe slags systematisk utnyttelse av blonde/norske/ihvertfall meg, som de, Kristian Kvehaugen, (og vel også Anne Katrine Skodvin), og Martin Ribsskog, har drevet med, vil jeg si.

    Anne Katrine burde ihvertfall ha dømt meg ut fra mine arbeidsoppgaver.

    Jeg sa sikkert da jeg begynte på Rimi Bjørndal, at jeg ville prøve å hjelpe til å få den butikken til å ha en bra standard.

    Men man kan jo ikke si det motsatte, og jeg var sånn at jeg ville prøve å få butikken best mulig.

    Men, jeg var jo ikke butikksjef der.

    Så jeg kunne jo ikke få hyllene strøkne.

    Det var jo ikke min arbeidsoppgave.

    For jeg hadde masse andre arbeidsoppgaver, som det var forventet av meg, at jeg skulle gjøre.

    Men jeg hjalp jo butikken å få kontroll, siden jeg alltid gjorde min del, (som var en ganske stor del, av det totale arbeidet, vil jeg si).

    Men det var jo ikke jeg som ledet butikken.

    Tidligvaktene ble jo ledet av Kristian Kvehaugen.

    Og han styrte bemanningen osv.

    Så jeg hjalp butikken veldig, ved å alltid gjøre mine plikter, og alltid holde de faste rutinene da, som jeg hadde ansvaret for.

    Men at Anne Katrine kunne forvente av meg, som assistent, at jeg skulle få Rimi Bjørndal til å få strøkne hyller.

    Dette var jo ikke blant mine arbeidsoppgaver i det hele tatt.

    Jeg hadde alt det fysisk tunge arbeidet, omtrent, så jeg hadde ikke tid til å rydde hyller.

    For jeg hadde alt ‘slave-arbeidet’, kan man vel nesten si.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok utnyttelse av meg, skjønner jeg nå, de drøye to årene jeg jobba som assisten på Rimi Bjørndal, og jeg ble også sliten av det.

    Så jeg var egentlig utslitt, (og hadde egentlig møtt veggen, for sommeren 1998, da bussene ikke gikk mellom Mortensrud og Bjørndal, sånn at jeg måtte gå 1-2 timer hver dag, fram og tilbake mellom Bjørndal og Mortensrud, for å komme til og fra jobb.

    Den sommeren ble jeg helt utslitt, husker jeg, av all den tunge jobbinga, og av all gåinga.

    Så sånn var det.

    Jeg ble sånn nummen liksom, i hele kroppen husker jeg.

    Og en gang var jeg sånn, at de damene i kassa, sommeren 1998, på Rimi Bjørndal, kommenterte at jeg var utslitt, (at de kunne se det på meg, at jeg var helt utslitt, for jeg orka ikke et eller annet, eller så sliten ut, eller noe).

    Husker jeg.

    Så jeg var utslitt, (og nesten som et vrak), allerede da jeg begynte som butikksjef, i Rimi, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Pga. utnyttelse, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, vil jeg si.

    Selv om jeg er ganske seig, så jeg stod på, og holdt kontrollen på den nye butikken, (Rimi Nylænde).

    Men jeg var litt nedslitt da, av alle jobbinga på Rimi Bjørndal.

    Men Rimi Nylænde var en mindre butikk.

    Så det var ikke så mye tungt arbeid der.

    Jeg tok kjølevarene selv, (ihvertfall i år 2000 husker jeg, for distriktsjef PØF ville det, for vi hadde et svinnreduseringsprogram).

    Men vi fikk ikke 15-20 bur, når Hakon kom.

    Vi fikk kanskje 4-5 bur, med tørrvarer.

    Og de 4-5 bura, det var det noen lagerhjelper som satt rett inn i hylla.

    De stabla varene oppå en tralle og satt varene rett inn i hylla.

    (For jeg kjøpte inn en del sånne traller, sånn at alle kunne ha hver sin tralle da, når de satt opp varene, (sånn at det ikke skulle ligge masse varer på gulvet, i butikken, for det så litt ‘shabby’ ut da, hvis man satt opp tørrvarene på den måten, at man først la varene på gulvet, foran hylla.

    Sånn gjorde ikke vi det, vi gjorde det mer ordentlig, sånn at kundene fikk plass til å komme fram, mellom reolene, og ikke krasja i esker som stod på gulvet).

    Så det var ikke så mye hardt og tungt arbeid på Rimi Nylænde, som på Rimi Bjørndal.

    Og som butikksjef så lønner det seg også og jobbe med huet, mener jeg.

    For, man er ansvarlig for butikkens resultater.

    Så man burde bruke god tid, på f.eks. kjøttbestillinger og kjølevarebestillinger.

    For butikken kan fort tape mye penger, hvis man bestiller for mye kjøtt, melk eller kjølevarer.

    Så hvis man som erfaren Rimi-medarbeider, (som har gått gradene, og jobbet mange år som leder i butikk), som jeg hadde i 1998, så kan man spare mye penger, på å roe ned, og ta bra bestillinger, og passe på butikken, at ingen kriminelle rapper alle freia sjokoladene eller barberbladene, f.eks.

    Så som butikksjef, så er det viktigste, å være rolig, og årvåken og å være i balanse, vil jeg si.

    Det er viktigere enn å jobbe som en berserk galei-slave, vil jeg si.

    Ihvertfall hvis du ikke har mange betrodde medarbeidere da.

    Som jeg vel ikke kan si at jeg hadde som butikksjef, så særlig, selv om han Stian Eriksen virka pålitelig.

    Untatt at han ikke vaska seg, før han dro på jobb, så han lukta litt rart/mann.

    (Selv om distriktsjef Jan Grårud ba meg si fra til han, (noe jeg gjorde), om ‘møkka-lukta’, så lukta han likte fælt igjen, en uke eller to etter, så jeg vet ikke helt angående han heller, skal jeg være helt ærlig.

    Men jeg tror ihvertfall ikke at han stjal og sånn, for vi fikk ned svinnet veldig mye, ihvertfall i år 2000, da vi hadde han PØF som distriksjef.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Også kommer plutselig David Hjort inn i bildet, litt som en ‘urokråke’ syntes jeg at han virka som i starten.

    Han ble med en gang bra kjent med f.eks. Therese, som nesten var som en nøkkelmedarbeider, på slutten.

    Hun kunne man f.eks. sette til å ta melkekjøla, og da ble melkerommet bra, og det er vel kanskje ikke alle 18 år gamle jenter, som man kunne satt til det, uten at de ville begynt å klage.

    Det er mulig.

    Så jeg syntes det var litt sårbart.

    For butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde bare ansatt unge damer der, (av en eller annen grunn).

    Så jeg jobba kveldsvaktene sammen med hu Therese da, og venninna hennes Hanna.

    Og Hava og Sema, (som var søstrene til Songül, som seinere jobba på Rimi Bjørndal, da jeg begynte der igjen i 2002, som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av heltidsstudier ved HiO IU (ingeniørhøyskolen). Jeg var egentlig på vei ut av Rimi, men jobba to dager i uka, for da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, som var en del billigere enn markedsleie vel, med gratis strøm osv. Det var vanskelig å finne noe like billig, på markedet, virka det som for meg, selv om jeg ikke var noe ekspert på boligmarkedet i Oslo, men jeg var på en visning, ved Frognerparken, på en leilighet jeg kunne hatt råd til og den leiligheten var så liten, så man ble nesten som en hamster i et bur).

    Så sånn var det.

    Det var 4-5 unge damer som jobba på hvert skift da.

    Så jeg var litt redd for at han David Hjort, skulle bli så kamerat med de damene, at de begynte å ‘fuske’ og jobbe dårlig.

    Så jeg måtte nesten bli kjent med, og være på god fot med, David Hjort og.

    For ellers så kunne karriæren min i Rimi gå i vasken, fryktet jeg.

    Så jeg hadde egentlig ikke så mye valg, jeg måtte nesten bli kamerat eller omgangsbekjent med David Hjort.

    Men nå bor jeg jo i et annet land, og har slutta i Rimi for mange år sida, og har overhørt at jeg er forfulgt av ‘mafian’.

    Og David Hjort husker jeg sa at pleide å ha kriminelle kamerater, i 1997, men han skulle prøve å slutte å være i kriminelle miljøer osv.

    Men jeg vet ikke om han helt fikk til det.

    En gang så ba han meg med på fest, hos en fra Rimi Sinsen, (som jeg ikke husker hva heter nå. En ung kar med nesten skalla hår vel.

    (Alex heter han, huska jeg nå)).

    Og da var det en som sa han var dop-dealer osv., på den festen, husker jeg.

    Så det må man vel si at var et kriminelt miljø.

    Så når jeg nå har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, så er det kanskje lurest av meg, å kutte kontakten, til folk som David Hjort, (og vel også broren min, Axel Thomassen, og tremenningen min Øystein Andersen og hans kamerat Glenn Hesler), som jeg vet har masse kriminelle venner/bekjente osv, (selv om disse folka nok ikke kjenner kriminelle fra de samme grupperingene. Det er nok snakk om forskjellige grupperinger, vil jeg tippe på, uten at jeg vet hvem disse grupperingene er).

    Jeg har ihvertfall valgt å gjøre det.

    Jeg har syntes at det har virka mest fornuftig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog