Forfatter: Erik Ribsskog
-
En gang jeg var med faren min, Arne Mogan Olsen, da han bygde på huset til onkelen min i Son, så spilte Eirik Thoraldsson denne sangen i bilen
PS.
Det minner meg om da jeg jobba som aspirant og assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996 vel.
Da var det ei i kassa, som het Solveig, som ble mobba av assistent Hilde og butikksjef Elisabeth.
Så hu Solveig slutta tilslutt i jobben, og flytta tilbake til Sogndal vel.
Eller der hvor Jostein Flo var fra.
Så sånn var det.
Men Solveig hadde ei ung datter, ved navn Belinda da, som i Prima Vera-sangen.
Men Elisabeth, (Falkenberg), kalte henne for ‘Bellona’.
Så Elisabeth avskydde eller likte ikke den unge tenåringsdatteren til hu Solveig da.
Av en eller annen grunn.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Han Eirik Thorhaldsson, eller Thoraldsson, han er visst død, han klarer jeg ikke å finne noen steder på nettet.
Kanskje faren min tok hevn?
Hvem vet.
Vi får se.
Det kan jo være at jeg staver navnet hans feil, eller noe, det er nok mulig.
Vi får se.
PS 3.
Denne sangen får jeg dedikere til familien min i Drammen, (selv om Drammen ikke er så ille da. Jeg likte egentlig Drammen bedre enn Oslo. Familien min derimot. Men men):
PS 4.
Jeg glemte at jeg er født i Drammen selv.
Så nå var jeg litt dum.
Men men.
-
Gjerderuss 89
Jeg skrev om Svelvik-ordføreren, Knut Erik Lippert, som var Sande-russ 88 og med i strippekonkurranse.
Jeg var Gjerde, (i Drammen), russ-89.
Og jeg var overalt, vil jeg si.
Jeg var i Holmestrand, jeg var i Kongsberg, jeg var i Drammen selvfølgelig, Hokksund, Oslo.
Ja, det var kanskje alle stedene.
Hvem vet.
Det var russekroer det her da.
Og på en av russetilstelningenen, som var langt uti mai.
Så møtte jeg tilfeldigvis min fars stesønn, Jan Snoghøj, Christell Humblen sin halvbror.
Og han ga meg tyn, for at russedressen min var så rein.
Og det var enda at jeg hadde vært på så godt som alle russetilstelningene.
Og jeg prøvde å ta kassa, et døgn også, men det ble 4-5 flasker for mange.
Jan var jo åtte år eldre enn meg, eller noe, men han var vel på noe russegreier fordet vel.
Mulig at det var på russedåpen vår, for den var ute i Sande der, mot Berger, av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Og det sa mora mi, eller om det var mormora mi.
At mora mi trengte nesten ikke bytte klær på meg, for jeg grisa aldri til tøyet.
Mens Pia måtte få nye klær hele tida.
Fra da vi var unger da.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
Det er ikke sånn nå da, for nå røyter jeg litt hår fra huet, og spiser litt mer mat og sånn, så må jeg nesten ha reine klær hver dag.
Hvis jeg ikke er fattig flyktning da, som jeg har vært de siste årene.
Da har jeg ikke alltid klart å få til det.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
I 1996, så flytta jeg til sentrum av Oslo. Broren min Axel ble 18 samme året, og ville gå på puber. Vi endte opp på Studenten, hvor en dame sang denne
PS.
Broren min var ikke så vant til å drikke, så mens jeg satt og drakk ved pianobaren, hvor det også var mange flyvertinner som stod like ved, husker jeg.
Så kom en dame bort til meg og sa at broren min var på do.
Ikke vet jeg hvorfor hu sa det.
Men han spøy regner jeg med.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Helle Cathrine Gran: Utbryter fra johanitterordenen?
Nå har jeg skrevet litt om oppveksten min, hos mora mi, forskjellige steder i Larvik-området, før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, da jeg var ni år.
Og jeg har skrevet om at mora mi, Karen Ribsskog, var venninne med mora til Cathrine Gran, fra Stavern.
Og jeg har skrevet om at Cathrine Gran og jeg, vi gikk berserk i en matbutikk, i Stavern, da vi var sånn 4-5 år gamle.
For da var det så lenge siden at jeg hadde fått godteri, i en butikk, at jeg hadde glemt hvordan det var, og tok alt for mange tyggegummi-kuler, ut av boksen, som stod bak i kassa, i butikken.
Så hu dama i kassa, ble helt stum, av forfærdelse, eller hva det kan ha vært.
Men men.
Og hu Cathrine, hu tok også tyggegummi-kuler, mener jeg å huske, at hu også var litt med på det.
Men at jeg var værst da.
Og vi flytta jo til Larvik sentrum, til Jegersborggate, og på den tida jeg var 8-9 år, så hadde vi ikke kontakt med Gran-familien lengre, sånn som jeg kan huske det.
Før plutselig hu Cathrine Gran dukka opp på en av bursdagene mine.
Enten 8-års dagen eller 9-års dagen, (uten at jeg hadde bedt henne).
Og en gang, da jeg bodde i Oslo.
På slutten av 90-tallet vel.
Så chatta jeg på irc, var det vel, eller om det var en norsk web-chat.
Og da dukka søren meg Cathrine Gran opp der og, hvis jeg skjønte det riktig.
Og visste hvem jeg var, og sa at hun hadde vært i bursdagen min.
Så sånn var det.
Nå lurer jeg på om familiene våre var i johanitterordenen, siden foreldra våre var så strenge?
Så kanskje grunnen til at jeg blir tulla med, er at Cathrine Gran har bytta navn til Helle Gran, og meldt seg ut av johanitterordenen?
Også prøver de å angripe alle hennes bekjente som de ikke tror er korrupte.
For sånne sekter og ordener, de lar nok aldri noen egentlig gå.
Så kanskje det er derfor jeg blir tullet med, lurer jeg.
Når de får meg ned, så er det tid for det egentlig målet deres, som kanskje er Helle Cathrine Gran.
Er det sånn det henger sammen, at disse, (‘jødiske’/mørkhårede og anti-nordiske vel), korsfarerne holder på, lurer jeg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
