johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Var kanskje teknisk sett ikke innflytter til Oslo

    Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.

    (Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).

    For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.

    (For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).

    Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.

    For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.

    Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.

    Og det er like ved Kiellands Plass.

    Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.

    Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.

    For faren min hadde problem med ryggen.

    Men men.

    Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.

    Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?

    Rent teknisk sett.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.

    Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.

    (Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).

    Så sånn var det.

    Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.

    Ved kiosken der vel.

    Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.

    Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.

    Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.

    Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.

    Det er mulig.

    Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.

    Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.

    For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.

    Altså året før.

    For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart, det er sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg flytta til Uelands gate.

    Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.

    For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.

    Noe sånt.

    Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.

    Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.

    Eller venninne til søstra mi da.

    Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.

    Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.

    (Husker jeg fra sånn i halvsøvne).

    Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.

    Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.

    (Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.

    Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.

    Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).

    Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.

    Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.

    For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.

    Men de var store og litt avlange kanskje.

    Og hang ganske mye vel.

    Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.

    For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.

    Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.

    For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.

    Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.

    Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.

    Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.

    For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.

    Men men.

    Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.

    De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.

    Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.

    (Bare for å ta et eksempel).

    Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.

    Men men).

    Og dreiv med et eller annet.

    (De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.

    Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.

    Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.

    Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).

    Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.

    Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.

    Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.

    Og det gjorde hu.

    Og da hadde hu prata med farmora mi.

    Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.

    Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.

    For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.

    Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.

    Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.

    Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.

    Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.

    De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.

    Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.

    Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.

    Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.

    Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.

    Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.

    Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.

    Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.

    Så vi bare kyssa.

    Og vi gikk på kino og sånn.

    Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.

    Hvem vet.

    Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.

    Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.

    Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).

    Men neida.

    Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.

    Som en unge, sa hu.

    Men hu var ikke barnslig som en unge hu.

    Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.

    Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.

    Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).

    Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.

    Selv om hu bodde i en annen by.

    Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.

    Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.

    For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.

    Men men.

    Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.

    At det var det som var problemet.

    For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.

    Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.

    Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.

    At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.

    Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.

    For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.

    Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.

    Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.

    Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.

    Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.

    Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.

    Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.

    Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.

    Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.

    Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.

    Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.

    Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.

    Kanskje noe sånt.

    Hvem vet.

    Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.

    Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.

    Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.

    Men men.

    Så det er mye rart.

    Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer).

    Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.

    Jeg prøvde å oppføre meg bra.

    Men men).

    Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.

    Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.

    Mens hu smilte.

    Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.

    (Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.

    Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.

    Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.

    For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.

    For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.

    Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.

    Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.

    For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.

    Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.

    Men det ble for mye som skjedde i søvne.

    Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.

    Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.

    Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.

    Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.

    Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.

    Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.

    Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på).

    Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.

    Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.

    Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.

    Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.

    De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.

    Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.

    I soveposer, vinteren 1989/90.

    Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.

    Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.

    (Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.

    Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.

    På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.

    Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.

    (I Vogts gate, lurer jeg på om det var.

    Noe sånt.)

    Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.

    For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.

    Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.

    Hvem vet.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.

    Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.

    Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.

    Så sånn var det.

    For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).

    Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.

    For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.

    Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.

    Det er mulig.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.

    Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.

    De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.

    Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.

    Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.

    Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men men

    Bare noe jeg kom på).

    Noe sånt.

    For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.

    Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.

    Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.

    For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.

    Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.

    Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.

    Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?

    Hu hadde vel dødd av skam.

    Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.

    Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.

    Så måtte de sove ute i soveposer.

    Kan det ha vært noe sånt som har foregått?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på).

    Men men.

    Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.

    Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.

    Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.

    Eller familien min da.

    Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.

    Så sånn var nok det.

    Men men.

    Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.

    Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.

    Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.

    For da var jeg ikke vant til å bo aleine.

    Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.

    Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.

    (Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.

    Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.

    Mens nå kryr det av dem.

    Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.

    Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.

    Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.

    Så det her irriterte meg, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.

    For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.

    Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.

    Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.

    Da hu var på besøk hos onkelen sin.

    (Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).

    Så sånn var det.

    Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.

    Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.

    Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.

    For å være ærlig.

    Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.

    (Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).

    Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.

    Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.

    Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.

    Hu sa bare noe om Lillehammer.

    Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.

    Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.

    Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.

    Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.

    Så sånn var det.

    For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.

    Sånn data-folk da.

    For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.

    Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.

    Men men.

    Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.

    (Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.

    Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).

    Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.

    Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.

    Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.

    Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.

    Men men.

    Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

  • Jeg sendte en anmeldelse av Christell Humlen, til politiet i Drammen, for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988







    Google Mail – Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Anmeldelse av Christell Humblen for mulig drap på Ole Tonny Bergum, fra Bergeråsen, i 1988





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Jan 1, 2010 at 6:32 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    Christell har vært som en slags stesøster for meg, etter at mora hennes rappa faren min, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, på Bergeråsen.
    Christell hadde venninner, Nina Monsen, som døde for ca. ti år siden, visstnok av selvmord, og Gry Stenberg, som var nesten som slavene hennes, og mora hennes kalte henne for 'Gullet'.

    Jeg lurer på om Christell kan ha vært noe 'mafian' gjennom slekta si på Vestlandet, det virka ihvertfall som for meg, at hu var i noe nettverk på Bergeråsen.
    (At hu muligens kontrollerte folk som Espen Melheim, Anne Uglum og Annika Horten).

    Noe sånt.
    Og den dagen Ole Tonny Bergum døde, i skoleåret 1988/89, så hadde faren min og mora til Christell kjøpt en grå ransel til meg vel.
    (Av en eller annen grunn).

    Og bedt meg dukke opp i vannsengbutikken deres, i Tordenskioldsgate i Drammen, like ved brannstasjonen.
    For jeg kom nemlig inn på Gjerdes VGS., som en av ti elever fra Vestfold, for de hadde ikke datalinje på Sande VGS.

    Christell hadde vel ikke så bra karakterer, så hu gikk på førsteåret, almenn, i Holmestrand, det samme året.
    Likevel så var hu i vannsengbutikken, og fortfalte meg at Ole Tonny, (som hadde gått i klassen min på Berger skole og Svelvik Ungdomsskole), hadde dødd, på vei hjem fra skolen samme dag, altså bare en time eller to før.

    Noe sånt.
    Ole Tonny og broren Kai Runar Bergum, de hadde gått inn i leiligheten jeg bodde aleine i en gang, i Leirfaret, fortalte en nabo som ble kalt Store-Oddis meg.
    Så gikk jeg opp i Olleveien og kjefta på dem, siden de gikk inn i leiligheten min, som faren min hadde sagt, flere år tidligere om, at vi trengte ikke å låse døra på Bergeråsen.

    Men det er mulig at Christell, (som noe 'mafian'¨, og det er mulig at faren min var noe 'mafian'), og at de ville hevne det her, og tulla med bilen til Ole Tonny.

    Jeg skal ikke si det sikkert, men jeg har lært fælt på hvordan det her med at Christell oppførte seg så rart, og var så dominerende over venninnene sine og sånn, har hengt sammen.
    Så jeg sender en anmeldelse for sikkerhets skyld, i tilfelle det er sånn, som jeg kan mistenke noen ganger.

    Jeg ønsker gjerningspersonen tiltalt og straffet.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Noen i Jevnaker, var det vel, søker på, (det mistenkelige), dødsfallet til Ole Tonny Bergum, i 1988 vel. Håper ikke familien min var involvert

    ole tonny bergum

    PS.

    Altså, jeg har jo mistenkt at faren min kan være noe ‘mafian’.

    Siden ingen på Bergeråsen reagerte på at jeg bodde aleine i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni år.

    En gang, så gikk Ole Tonny og broren hans, Kai Runar, inn i leiligheten min, i Leirfaret.

    For faren min sa at vi ikke behøvde å låse døra, på Bergeråsen.

    Så gikk jeg opp til dem, i Olleveien, og kjefta på dem da.

    Og de skjønte poenget, at de ikke skulle gå inn på rommet mitt, og låne VHS-filmer.

    (Men jeg hadde egentlig tulla med dem.

    For jeg syntes jeg var så kul, siden jeg fikk VHS-filmer tidlig, fra tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog.

    Så lånte vi videoen til Ole Tonny og dem, var det vel.

    Så skulle jeg ta opp en film til dem, som en tjeneste tilbake.

    Men jeg var litt barnslig, og skulle tøffe meg for Øystein, så jeg tulla med trackinga.

    Så kvaliteten ble ikke noe bra, på den filmen.

    Så jeg syntes vi var skulls, når de hadde gått inn hos meg, og lånt eller ikke lånt filmer.

    For jeg lånte bort filmer til folk i Svelvik og, (en som het Christer som hadde bodd på Bergeråsen vel).

    Så jeg hadde ikke helt oversikten over hvem som hadde filmene i videosamlinga mi, for jeg lånte bort ganske mange.

    Så jeg kunne ikke si sikkert at de hadde lånt noen filmer, Ole Tonny og Kai Runar.

    Men Store Oddis, så at de hadde vært i leiligheten da.

    Kanskje faren min er noe ‘mafian’ og hevna seg på Ole Tonny, og tulla med bilen hans, sånn at han døde, på vei hjem fra skolen?

    Christell sa det til meg, at Ole Tonny var død, i vannsengbutikken til mora hennes, og faren min, i Drammen, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Men Ole-Tonny rappa også en stor båt en gang, som het Sun-Seaker, sammen med Geir Arne Jørgensen, og kjørte helt til Sverige.

    Men om det var noe mistenkelig med det dødsfallet, det syntes jeg hørtes litt rart ut ihvertfall.

    Men jeg håper ikke at familien min har tulla noe, og at det er i noe ‘mafian’, i tillegg til at slekta til Haldis og Christell er i noe Johanitterorden.

    Men ting kan tyde på at faren min er i noe ‘mafian’, synes jeg, ettersom han lagde et sånt tegn, såvidt jeg kan huske, under Jugoslaviaferien, 1980, da vi skulle leie leilighet i Jugoslavia, på turistkontoret, i en by, på Istra-halvøya da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det behøver jo ikke å ha vært hverken sånn eller sånn da.

    Men når folk ute i Jevnaker søker på Ole Tonny i klassen min sin død, som var i 1988 vel, så kan vel begynne å lure hva som foregår.

    Men men.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • johncons’ Nyttårstale: Myndighetene må skjerpe seg!

    Jeg overhørte i Oslo i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Men, politiet og myndighetene vil ikke gi meg rettighetene mine.

    Jeg er som en kar som har vært i en ulykke, og ikke får lov å slippe inn i sykebilen, siden jeg har blod på genseren.

    Jeg er en som prøver å rope ‘ulv’, men blir fortalt av politiet, at jeg må synge ut ‘ulv’ like pent som Pavarotti, på sitt beste.

    Så dette er håpløst!

    Jeg har en melding til politiet og myndigheter i 2010:

    SKJERP DERE!

    IDIOTER!

    Med nyttårshilsen

    Erik Ribsskog

  • Fler bilder fra Liverpool

    PS.

    Nå fikk jeg bytta det digitale kameraet, som jeg kjøpte julaften, for det Tesco-gavekortet, som noen norske vel, sendte til meg i posten, før jul, her i England.

    Men på det kameraet, så slutta displayet å virke, etter en dag eller to.

    Så var jeg på Tesco for to dager siden.

    Men jeg måtte prøve å finne noe av emballasjen, til kameraet.

    Noe jeg klarte, fordi jeg må lagre søppelsekkene her litt, fordi jeg må kaste søpla, i søppelrommet hos en pub.

    Og da går det bare ann å kaste en time om dagen ca., så da hender det at jeg ikke får ordna det, siden døgnrytmen min ikke er lik med puben sin rytme.

    Jeg har mer ting i livet, å gjøre enn søppelkasting da, for å si det sånn.

    Forhåpentligvis.

    Den bloggen her blant annet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, men nå fant jeg den delen av embalasjen til kameraet, som strekkoden stod på.

    Så idag så fikk jeg tilbake nesten 25 pund, for det kameraet.

    I penger altså.

    Men jeg er litt skeptisk til Tesco nå, for jeg har kjøpt en blekkpatron som ikke har virka, og det kameraet som ikke har virka da.

    Så jeg tenkte jeg skulle sjekke med Argos på nettet.

    Men de hadde ikke noen bedre kamera, til den prisen, som jeg kunne se.

    Hvis de ikke skal ha nyttårssalg da, som jeg mener å huske at de hadde for to år sida.

    Da jeg fikk kjøpt en, (dårlig, men likevel), kameramobil for 25 pund vel.

    Men men.

    Så nå driver jeg å lurer på hva jeg skal kjøpe for de 25 punda.

    Om jeg skal kjøpe et nytt kamera på Tesco.

    Eller om jeg skal kjøpe et kamera på Argos, hvis de kommer på halv pris der, etter nyttår.

    Eller om jeg skal kjøpe meg mange halvlitere på byen, og feire nyttårsaften idag.

    Vi får se.

    Jeg får tenke litt her, tenker jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ribsskog kan kanskje høres litt dansk ut. Men det kommer fra stedsnavnet Ribsskog i Flatanger. Ca. ni mil fra Steinkjær og åtte mil fra Namsos

    flatanger 1

    ribsskog flatanger 2

    http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231

    PS.

    Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.

    Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.

    Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.

    (Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.

    Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).

    Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.

    Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.

    De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.

    Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.

    Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.

    Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.

    (Og svensken sa han het Ribsskog han og).

    Så da tenkte jeg mer på det her.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:




    jag heter också ribsskog i efternamn, vi kanske är släkt 🙂


    johncons123 (18 minutes ago)


    Ja,

    det er mulig.

    Ribsskog er egentlig et stedsnavn, fra Flatanger i Trøndelag.

    Så dine forfedre er nok derfra antagelig da.

    Med Ribsskog-hilsen

    Erik Ribsskog








    PS 3.

    Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.

    Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.

    Hvis det er lang vei å ro rundt.

    Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.

    Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:

    ress

    Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).

    Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.

    Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.

    Altså før 2005.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Hva betyr ‘Erik-Chan’?

    Jeg har lagt merke til at noen av de som skriver kommentarer på bloggen, refererer til meg som ‘Erik-Chan’.

    Er det noen av leserne på bloggen som skjønner hva dette ‘-Chan’ betyr?

    Det hadde kanskje vært morsomt å skjønt mer om hva det folk kaller en betyr, tenkte jeg.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er et eksempel på dette:

    Lodin said…
    Oh Erik-Chan!
    Du har helt rett. Vi jobber for en samarbeidsgruppe drevet av CIA, norsk etteretningstjeneste og MI6. Gruppens eneste mål er å plage deg på bloggen din dagen lang.

    31 December 2009 14:14

    https://johncons-blogg.net/2009/12/kommentarene-som-har-vrt-pa-bloggen.html#comments

    PS 2.

    Nå fant jeg ut det, ved å kikke i en link som en av leserne fant, at ‘Chan’ nok ikke var så veldig høflig:

    Chan
    Chan (ちゃん?) (“kins”) is a diminutive suffix; it expresses that the speaker finds a person endearing. Thus, using chan with a superior’s name would be condescending and rude. In general, chan is used for babies, young children, and teenage girls. It may also be used towards cute animals, lovers, close friends, or any youthlike woman
    Although traditionally honorifics are not applied to oneself, some young women adopt the childish affectation of referring to themselves in the third person using chan. For example, a young woman named Kanako might call herself Kanako-chan rather than using a first person pronoun.

    http://en.wikipedia.org/wiki/-chan#Chan

    Så han Lodin, han er uhøflig på japansk, her på bloggen.

    Og han har jeg også hatt problem med tidligere, husker jeg, for han har en tag, som heter “Trakassering fra ‘Lodin’”.

    Så han Lodin, har jeg fått nok av nå, så han banner jeg nå fra bloggen, altså.

    Nok får være nok.

    Så sånn er det.

    PS 3.

    Jeg har jo skrevet om det tidligere, at det virker som at det finnes en Fjerne Østen imperalisme, i Vesten, idag.

    Rettere sagt vel, ‘taoisme’.

    Og den tankegangen, mistenker jeg, at går på det, at mørkt hår er bra, og lyst hår dårlig.

    For de har motsetninger da, i læren sin, sånn som jing og jang, som skal stå for natt og dag, og godt og ondt osv.

    Hun Siri Rognli Olsen, som jeg har anmeldt for voldtekt, på hybelen min på Abildsø, i 1990, hun prata om det her med jing og jang da.

    Og også det solstråle-tegnet, som man finner i det japanske marineflagget, fra andre verdenskrig, og i Fanthomas-tegneserien, det er nok et symbol på taosime/mørkt hår er best/Fjerne Østen-imperalisme/mørkhåret-mafia da.

    (Legg merke til, hvis man ser på Fantomas-serien, at Fanthomas alltid vinner, over diverse blonde karakterer, som lille Martin, Anne-Kath. Hærland, og at Marianne Aunlie mister trusa osv.

    Og Christoffer, Fanthomas sin mindreårige, nesten, kjæreste, er jo også blond).

    Så blonde blir fremstilt som barn, (som jeg blir av Lodin, når han kaller meg Erik-Chan).

    Og også Christoffer blir dette, i Fanthomas.

    Så dette er kanskje et trekk ved den Fjerne Østen-imperalismen, som jeg mener å se, i vårt vestlige samfunn idag.

    At blonde/nordiske folk, blir sett på som barn, som ikke har noen rettigheter.

    Er det derfor jeg ikke får rettighetene mine, i Norge og England, og ikke får tatt Bertelsmann/Microsoft til retten, f.eks.

    Hvem vet.

    Men jeg mistenker det, at politiet har driti seg ut, og begynt å tulle med meg, enda jeg ikke er noe kriminell, men bare en vanlig nordmann, som er i Heimevernet osv.

    For jeg har hørt at politiet, må det vel ha vært, finner på en grunn etterhvert.

    (Ifølge naboen Thor, overhørte jeg sa det, til min onkel Martin, i 2005).

    Så sånn er det.

    Så politiet er nok med på denne taoismen/krigen mot blonde.

    Så har taoistene/mørkhåret-mafiaen, sendt inn Spillegal-forumet, og de folka der, har på en måte forsøkt å egle seg innpå meg og johncons-blogg da.

    Ved å skrive mye om meg på Spillegal, og ved å skrive kommentarer her på johncons-blogg, nøkkelpersoner, som vel han Lodin er, fra Spillegal.no-forumet.

    Og jeg ble også utnevt til årets nykommer, på Spillegal-forumet, for 2008, enda jeg nok må si at jeg aldri har vært spillegal.

    Ihvertfall ikke siden jeg var tenåring vel.

    Og jeg var bare på Spillegal-forumet, for å forklare om beskyldninger som ble skrevet om meg der.

    Så sånn er det.

    Men så har kanskje politiet/mørkhåret-mafiaen/taoistene, prøvd å gjøre meg harmløs, ved å prøve å klistre etikketten, ‘Spillegal-miljø’, på meg.

    Enda jeg ikke har noe med Spillegal å gjøre.

    Jeg er ikke spillegal, kjenner ikke folka som henger på det forumet, og jeg merka bare at de skrev om meg, som privatperson der, gjennom tracking-cookie programmet, på bloggen min, StatCounter.

    Og da må det være lov, mener jeg, å skrive et forsvarsinnlegg på et nettforum, hvis man ser at man blir skrevet nedsettende om, eller at man blir skrevet feil om, for å rette opp i æreskrenkelser osv.

    Uten at man dermed automatisk skal få klistret på seg en ‘Spillegal-medlem’-etikett.

    For jeg skrev på Spillegal bare som vanlig privatperson.

    Jeg skrev på Spillegal, som johncons-blogg redaktør og privatperson.

    Så jeg har ikke noe med Spillegal å gjøre, i det hele tatt nå.

    Jeg har meldt meg ut fra Spillegal, og gitt tilbake prisen for årets nykommer 2008.

    (Som jeg ikke helt skjønte hvorfor jeg fikk, og mistenkte at det kunne være noe lureri forbundet med, da jeg fikk den).

    Men men.

    Så jeg vil ikke forbindes med Spillegal eller folka derfra.

    Og jeg vil ikke at politiet skal si at jeg er bare en sånn Spillegal-forum kar, så jeg har ikke noen rettigheter.

    Den er litt for drøy, isåfall, vil jeg si.

    Men det var kreativt påtenkt av taoistene/politiet/mørkhåret-mafiaen, hvis det er sånne ting de har sagt.

    Det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Og igjen takk til de som fant den riktige informasjonen/linken om hva ‘Chan’ betyr.

  • Det her er tremenningen min Øystein Andersen, fra Lørenskog, adoptert fra Korea og heavy-digger og ‘råner’, må man vel si

    tremenning øystein andersen

    PS.

    Så Øystein må vel sies å være ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.

    Siden han er fra Lørenskog og er råner og heavy-digger osv.

    Og Øystein har sommerhus på Sand, på Berger, hvor jeg vokste opp.

    Mora hans er kusina til fatteren.

    Og han var kamerat med kameraten min, Kjetil Holshagen, fra Bergeråsen.

    Så jeg tenkte jeg måtte være høflig, (for jeg var ikke uvenn med faren min, rundt 1986).

    Så jeg slapp Øystein inn i leiligheten min, på Bergeråsen, når han var der i helger og ferier.

    Siden jeg tenkte jeg måtte være høflig mot tremenningen min.

    Så flytta jeg til Oslo, og møtte Øystein på Oslo City, i 1990 vel, og hadde da ikke så mange kjente i Oslo/Lørenskog, så jeg ble kamerat med Øystein igjen.

    Og en gang, i 1992 eller 1993, eller noe.

    Så var jeg og Øystein og Glenn Hesler, (en kamerat av Øystein, fra Skedsmo VGS., eller noe).

    Vi var i Oslo, for vi pleide å spille masse flipperspill.

    Og de hadde et kult flipperspill, på en rockebar, i Oslo.

    I Kirkegata, eller noe.

    Og da hørte jeg at noen sa bak meg, ‘er det noe slags mini-blitz’, eller.

    De syntes vel at f.eks. Øystein så ‘far out’ ut da.

    Så politiet har sikkert trodd at Øystein var muslim, og at vi var en muslimsk gjeng?

    Også har de drevet å overvåket og tullet med meg.

    Bare fordi jeg har vært høflig mot tremenningen min, adoptivsønnen til kusina til faren min.

    Er det det som har foregått?

    Er det derfor jeg blir tulla med, fordi Øystein er adoptiv-tremenningen min?

    Mvh.

    Erik Ribsskog