johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • StatCounter: Jeg får svare på noen Google-spørsmål, siden det ikke dukker opp så mange ordentlige e-poster og kommentarer osv. (In Norwegian)

    spørsmål google

    Faren min satt ikke i fengsel, men han var i ‘Haldis-familien’, og det er kanskje like ille.

    Altså, moren min, Karen Ribsskog, og faren min, Arne Mogan Olsen, de skilte seg det året jeg fylte tre år, var det vel.

    Så flytta mora mi til Larvik, med meg og søstra mi, enda hun ikke kjente noen der.

    Hun flytta nok unna faren min, som visstnok skal ha slått mora mi, og dratt inn til Oslo, etter damer, tror jeg.

    Jeg har sett noen brev fra bestemor Ingeborg, hvor hun vel råder mora mi til å flytta fra faren min.

    Og søstra mi, har vel fortalt meg det, at faren min ikke var noe snill mot mora mi.

    Dette var på 80-tallet, at jeg fikk vite dette, og fikk se de brevene.

    Dette kan stemme med noe jeg husker selv at jeg så, i 1972 eller 73, at mora mi lå og grein på magen, i senga til mora og faren min, mens faren min satt på sengekanten, og ikke gjorde noe og ikke sa noe.

    Så sa jeg, ‘mamma gråter’.

    Og så sa faren min, ‘ja mamma gråter’.

    Men han sa ikke noe til mora mi.

    Så da hadde noe skjedd.

    Og mora mi svarte ikke meg, når jeg prata til henne.

    Og jeg måtte roe ned søstra mi, sånn at hun ikke gikk inn til mora mi.

    For jeg tror hu ville ha fått sjokk, hvis hu prøvde å prate til mora mi, og hu ikke hadde svart, sånn som hu var, når jeg prøvde å prate til henne.

    Så sånn var det.

    Men så flytta jeg til faren min i 1979, for mora mi var slitsom å bo i samme hus som.

    Og farmora mi var alltid grei mot meg, mens jeg ikke likte mormora mi like mye da.

    Men men.

    Så flytta faren min, ned i huset til Haldis, i 1980 vel, noen måneder etter at jeg flytta til Berger.

    Så faren min var ikke i fengsel, men han bodde sammen med Haldis-familien, hvor han satt og drakk øl hver kveld.

    Men om det var som et fengsel, å bo i ‘Haldis-huset’, sammen med Haldis-familien, det vet jeg ikke.

    Om det var faren min som bestemte, eller Haldis, det vet jeg ikke.

    Det må man nok nesten spørre noen i Haldis-familien om, og alle de har jeg kutta ut, så det får nok verden aldri vite.

    Så sånn er det.

    Og jeg selv har heller aldri vært i fengsel.

    Jeg var noen timer i varetekt, etter å ha ødelagt et monument, utenfor the Cunard Building, her i Liverpool, ifjor.

    Men det var bare for å protestere mot at jeg ikke får rettighetene mine, blant annet.

    Og jeg var tidligere ustraffet, så derfor slapp jeg unna med en advarsel for å ødelegge det monumentet utenfor the Cunard Building da.

    For jeg skulle liksom varsle om at jeg ikke fikk rettighetene mine.

    Uten at det hjalp noe da, jeg har fremdeles ikke fått rettighetene mine.

    Så sånn er det.

    Noen skriver på Google at jeg har blitt tjukk.

    Ja, jeg har blitt ganske tjukk, og jeg sliter også med sånn luft i magen osv.

    Og sur mage, har jeg også hatt, og det har vært ganske ille.

    Jeg lurer på om den lufta i magen har pressa magesyre opp i halsen osv, og det har ikke vært noe godt.

    Men nå har jeg begynt å trene igjen, på et hotell i Liverpool, som heter Adelphi Britanica, eller noe.

    Og der har de treningsstudio og svømmebasseng, og alt mulig, og det koster bare 67 pund for tre måneder.

    Dvs. 230 kroner i måneden, eller noe.

    Og det var det samme som jeg betalte vel, da jeg trente på Lifestyles, og Adelphi, virker mye bedre foreløbig ihvertfall, det er et mye større treningsstudio da.

    Så det var bra ihvertfall.

    Vi får se hvor lenge det varer, før politiet, er det vel, begynner å tulle der og.

    Enda jeg aldri har vært noe kriminell, eller noe, så driver nok de å tuller med meg.

    Virker det som for meg.

    Noe er det ihvertfall.

    Så de må i fengsel.

    Men men.

    Jeg merka at jeg fikk tilbake appetitten igjen, ihvertfall, av å begynne å trene, jeg skal se om jeg finner noen bilder av noe mat jeg lagde nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er bilde av maten jeg lagde:

    Photo 0302

    Det er kjøttdeig fra Angus-kveg, mener jeg det er, fra Marks and Spencer, eller karbonadedeig, er det, som er skikkelig bra kvalitet da, bedre enn noe kjøtt/karbonade-deig, som jeg har kjøpt i Norge, vil jeg si.

    Men, man kan også få tak i dårlig kjøttdeig, i England, som er dårligere enn noe man kan finne i norske butikker, for å si det sånn, bare for å ta med om det og.

    Så sånn er det.

    Også er det Balti-saus, som er noe sånn curry-rett.

    Også er det poteter, som kanskje ikke passer så bra til indisk mat.

    Men, det er ganske bra krydra mat, så da synes jeg det passer bra, med poteter, for de roer vel kanskje magen litt, dem er så milde poteter.

    Og det samme med majones, det er også mildt da, for å roe ned all karrien, som også er god.

    Selv om det er sånn Baltisaus, som jeg kjøpte på 99-pence butikken, som var utrolig god.

    Den sausen fra Tesco, var ikke så god, selv om den også var skikkelig god, bedre enn noe dem selger i vanlige butikker i Norge, ihvertfall synes jeg.

    Selv om jeg ikke har spist alle de.

    Men men.

    Relish var ikke så vellyka på den retten, for den var sterk nok fra før, egentlig.

    Ketchup hadde kanskje vært mer vellykka, det er mulig.

    Men jeg er litt stolt av en sånn måte jeg har funnet opp, å lage denne retten på.

    Jeg kjøper en pakke karbonadedeig.

    Eller jeg kjøper en sånn dobbelt-pakning, for da er det nesten halv pris.

    Og da fryser jeg ned den kjøttdeigen i klumper da, på kanskje 200-250 gram kjøttdeig.

    Også er det som en ball som er fryst i frysern da.

    Så tiner jeg ikke kjøttdeigen.

    Neida.

    Jeg tar noen dråper solsikkeolje, er det vel, i steikepanna.

    Og etter at jeg har satt på varmen, så tar jeg noen dråper vann, i bunnen av panna.

    Og når de dråpene med vann, er fordampet, da er panna varm nok.

    Da hiver jeg oppi et glass balti-saus, f.eks. da.

    En sånn ‘stir-fry’-saus, heter det vel.

    Stekesaus som man skal røre.

    Man må nok bruke et stort glass, som det er mye vann i, for at dette skal funke.

    Så tar man ut klompen med kjøttdeig, fra frysern.

    Og så bare snur man den klumpen, oppi stekesausen, og liksom høvler av det som går ann, å ‘høvle’ av, med stekepannen.

    (Det som ikke er fryst).

    For en sånn saus, den skal jo steke litt, til vannet er borte.

    Så bare snur jeg kjøttdeigen, og skyfler av det av kjøttdeig-klumpen, som ikke er fryst.

    Så går det 5-10 minutter, så har man en ferdig kjøttdeig med baltisaus-rett.

    Og da kan man lage det akkurat når man ønsker.

    For Baltisaus, på glass, det holder seg jo i et år minst.

    Og en kjøttdeig, eller karbonadedeig-klump, i fryseren, den holder seg vel også i et år ca., tror jeg.

    Og det her funker også med tomatbokser, har jeg prøvd.

    At man tar kjøttdeig fra frysern, og bare snur i en boks tomater, som putrer i steikepanna da.

    Bare noe triks jeg fant på, for det er ikke alltid jeg rekker å spise opp all kjøttdeigen, hvis jeg kjøper mye av gangen.

    Men jeg hiver det i frysern, og kjøper når det er på tilbud, så kan jeg spise et tilnærmet luksusmåltid, for en ganske billig penge, vil jeg si.

    Den maten der, koster nok mindre enn en Big Mac-burger.

    Ihvertfall mindre enn en Big Mac med pommes frites.

    Og jeg tror den retten der er bedre mat, enn en Big Mac antagelig, hvis jeg skulle gjette.

    Den retter der metter i hvertfall bra i magen, og smaker også veldig god.

    Så sånn er det.

    Bare for å ta med om mat også, siden det også pleide å være et tema på bloggen, selv om jeg ikke har vært så flink til å skrive om det i det siste.

    Så sånn er det.

  • Jeg sendte en ny e-post til the Landlord. (In Norwegian)







    Google Mail – Washing machine/Fwd: Argos – Thank you for your order number 83229176







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Washing machine/Fwd: Argos – Thank you for your order number 83229176





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 22, 2009 at 10:04 PM





    To:

    Lorna Murphy <lornamurphy@tjthomas.co.uk>



    Hi Lorna,

    here's the bill I promised to give you a copy of, for the washing-machine.
    Next month, I thought I'd use the rent-money, from the Council, on fixing the boiler,

    since this hasn't been working, since 2007.
    (And also a dish-washer if I can find one that can be installed in the kitchen).
    I hope you think this is alright!
    Sorry about the delay with the rent again!
    Yours sincerley,
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: <order.enquiries@argos.co.uk>
    Date: Mon, Jun 8, 2009 at 8:57 AM
    Subject: Argos – Thank you for your order number 83229176

    To: eribsskog@gmail.com




    Argos.co.uk



    Erik,

    Thanks for shopping at Argos.co.uk on Monday 8 June 2009. We've sent you this email as an acknowledgement of your order, which we'll now check.

    Order number: 83229176 Card authorisation number:

    4526




    Description Qty Subtotal Delivery infomation



    HEC 1050 White Washing Machine.



    479/8033



    1



    £156.49



    Wednesday 10th June 2009, 7.00am – 12.00pm

    On the day we will call you approximately 1 hour before your delivery

    A signature will be required for this delivery




    Collection of Old Appliance.

    482/0011



    1



    £7.30



    We'll collect your old item when we deliver your new one

    Subtotal
    £163.79

    Total Delivery address

    Standard delivery cost

    £5.80

    Flat 3,5, Leather Lane,

    LIVERPOOL,

    Merseyside,

    L22AE

    Total (including delivery)

    £169.59


    This amount has been charged to your card

    Register on Argos.co.uk

    Click here for details of our 30-day money-back guarantee on most items

    Symbols


    Click on the product name to see full details and offer end dates.

    excluded from our 30 day money back guarantee
    price footnote
    reduced price only as part of a special offer
    item purchased from a gift list, cannot be reserved for store pick-up
    estimated delivery times, subject to stock and your postcode

    Customer Services

    Contact us: Please DO NOT reply to this email

    If you would like to contact us about an order or anything else to do with Argos.co.uk, please email Customer Services, or call us on 0845 640 2020. For details of our Customer Service opening hours, please see Contact us

    We take security of your details seriously. We may send you emails from time to time, but we would never send an email asking for your log on or card details. See online security for further information.

    (For security and training purposes, telephone calls to and from Customer Service Centres may be recorded or monitored).

    Under the Distance Selling Regulations, you have a right to cancel your order for any item purchased on this website for a full refund. This does not apply to items personalised or made to your specification; audio/video recordings or software that you have unsealed; items that due to their nature cannot be returned; perishable goods (e.g. food and flowers) and periodicals/magazines.

    To cancel, you can email customer services, call 0845 640 2020 or write to us at Customer Services (see contact us for details) within seven working days (so not including Saturdays, Sundays or public holidays) commencing the day after the day of delivery of your item(s) quoting your order number. You must take reasonable care of the item(s).

    Item(s) may be returned to an Argos store, or we can arrange collection free of charge.

    You may cancel an order for services in the same way, within seven working days (so not including Saturdays, Sundays or public holidays) of the date of purchase, unless the services begin sooner. You may not however cancel accommodation, transport or leisure services which occur on a specific date.

    The Distance Selling Regulations do not apply to Financial and Insurance Services.

    Prices are inclusive of VAT unless otherwise stated.

    ORDERS ARE ACCEPTED SUBJECT TO OUR TERMS & CONDITIONS. PLEASE SEE THE CUSTOMER SERVICES SECTION ON OUR WEBSITE FOR DETAILS.

    The registered address of Argos Limited (registered in London, number 1081551) is 489-499 Avebury Boulevard, Milton Keynes, MK9 2NW. www.argos.co.uk

    The information contained in this message or any of its attachments is confidential and may be privileged.

    Unauthorised disclosure, copying or dissemination of the contents is strictly prohibited.

    The views expressed may not be official policy, but the personal views of the originator.

    If you are not the intended recipient or have received this message in error, please delete this e-mail and advise the sender by using the reply facility in your e-mail software.

    All messages sent and received by Argos are monitored for viruses, high-risk file extensions, and inappropriate content.

    The registered office address of Argos Limited (registered in London, number 1081551) is Avebury, 489-499 Avebury Boulevard, Milton Keynes MK9 2NW.

    Please visit our website at http://www.argos.co.uk for further information about Argos.




  • Drev Christell med sermoniell sex, da hun bodde i Oslo? (In Norwegian)

    Nå skrev jeg jo om min fars stedatter, Christell Humblen, på bloggen, i forrige uke, om at hun er vanskelig å vite hvor man har.

    Hun er også vanskelig å plassere sånn generelt, må man vel si.

    Altså hun er veldig naturlig pen og velskapt, må man vel si, synes jeg ihvertfall.

    Samtidig, så er hun litt sjuskete, eller sluskete, eller hva det heter, synes jeg ihvertfall, at man kan lure på.

    Ettersom at venninna hennes, som også gikk i klassen hennes, Annika Horten, hun sa det på 80-tallet, at Christell ikke vaska håret sitt så ofte, (som hun selv og de andre jentene i klassen da, antagelig).

    Og jeg selv husker en julaften på 90-tallet, da Christell gikk med joggetøy, på julekvelden.

    Og jeg husker en annen gang, helt på slutten av 80-tallet, hvor Christell hadde tre pene jenter, fra Nesbygda, som alle var i 17-års alderen, (som hun selv), på besøk hos seg.

    Og alle hadde på seg stram joggebukse og jogge-overdel da, jogge-jakke, eller hva det heter.

    Men Christell hadde en flekk på sin bukse, og da spurte jeg henne hvorfor hun gikk med bukse med flekk på.

    Og da ble hun borte, i 15-20 minutter, eller noe, før hun kom tilbake, med annet tøy da, forhåpentligvis.

    Men uten å forklare hva den lange tidsbruken, eller flekken, skyldtes.

    Så sånn var det.

    Og noe lignende skjedde, et år eller to før.

    Jeg var nede hos søstra mi og Christell, som var aleine hjemme.

    Da fikk Christell en edderkopp på seg.

    Så vrengte hun av seg genseren sin, og viste fram fordelene sine, som var ganske store, enda hun vel bare var knapt 16 år.

    Så ble hun borte i 15-20 minutter, da og.

    Hva er det Christell driver med, når hun plutselig blir borte i 15-20 minutter?

    Det kan man lure på.

    En annen gang, jeg dro ned til huset til Haldis, så var Christell aleine hjemme, og da åpna hu gardinene på rommet sitt.

    Og da var hu naken, men hu skjulte seg litt ved å gjemme puppa under vinduskarmen da, men da så man jo rumpa som stakk opp bak ryggen da.

    Og en julaften, som vi var hos Solveig, som var telegrafist, på Scandinavian Star, (for Haldis kjente henne), så gikk Christell rundt i nesten gjennomsiktig undertøy, en body, som hun hadde fått i julegave, inne på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

    (For jeg la meg tidlig, for jeg likte ikke hu Solveig så bra, jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos henne, i Oslo, på julaften.

    Så sånn var det).

    Og i bryllupet til Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj og hans kone Hege, fra Gulskogen, i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000.

    Da holdt brudens yngre bror, en med mørkt, krøllete hår, som vel var midt i 20-åra da.

    Han holdt en tale, helt utenfor temaet, som burde ha vært bryllupet, og prata istedet om Christell, med en ganske lav og uklar stemme.

    Han forklarte at Christell hadde hatt seg med 30-40 menn, eller noe.

    Så Christell er ikke en helt fin og ordentlig jente, det kan man nok dessverre ikke si.

    Hun utdannet seg til ambulansesjåfør, husker jeg, men jobba vel ikke som det(?)

    Hun er en vill og gal jente, må man si.

    Som ikke er så klar i hodet, vil jeg påstå.

    For hun har for eksempel aldri støttet meg, såvidt jeg kan huske, i at moren hennes og min far, var skyldig i omsorgssvikt, ovenfor meg, da de lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Så Christell hun forstår nok ikke at det er forskjell på voksne og barn.

    Hun forstår nok ikke det, at det var meningen, at de skulle ha oppdratt meg, og ikke latt meg bo alene, fra jeg var ni år.

    Christell tenker bare Erik og Haldis, som to jevnbyrdige personer, virker det som for meg.

    Men hun glemmer at Haldis var sånn 40-50 år, og at jeg var 9 år, da faren min flytta ned til dem, og problemene startet.

    Så Christell er litt forstyrra, tror jeg, for hun klarer ikke å se dette helt klart, at Haldis var den voksne personen, i ‘krigen’ mellom Haldis og meg, og at Haldis derfor burde ha oppført seg mer ansvarlig.

    Så sånn var det.

    Så Christell er vill og forstyrra, vil jeg si.

    Og hun er sånn ironisk, at hun skal drite ut alle.

    Hun er en av ironi-generasjonen da.

    Og hun har også dårlig seksualmoral, tror jeg.

    De ungene til Haldis, de prater alltid om sex, på de julaftenene, som jeg har vært hos dem.

    Og Christell gir meg for eksempel råd, om at jeg ikke skal bry meg om det går for dama eller ikke, når jeg har sex, for damene klarer seg selv, ifølge Christell.

    Ja, jeg vet ikke hvor mye man skal stole på Christell, når det gjelder sånt.

    Men Christell er altså som en slags selvutnevnt Klara Klok, når det gjelder sex.

    Så Christell er nok ikke som en fin dame, men mer som en slags hore, vil jeg tro.

    Det hørte vi jo at han broren til Hege sa, i den bryllupstalen, at Christell hadde drevet hor med 30-40 menn, var det vel.

    Så dette burde det vel egentlig ikke være noen tvil om.

    Og Christell har også selv fortalt om noen av disse episodene.

    For eksempel, så bodde Christell i Oslo, sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret.

    Og søstra mi bodde også i Oslo da.

    Søstra mi ville absolutt bo hos meg, på Ellingsrudåsen, enda Christell bodde i Oslo sentrum, like ved Terningen matcafe, som ligger nederst i Maridalsveien, cirka.

    Så sånn var det.

    Og da var jeg på besøk hos Christell, som bodde der, sammen med nevnte Hege vel, og muligens også ei jente til.

    Så sånn var det.

    Det var året jeg fylte 23 år.

    Så det må ha vært året Christell fylte 21 år og søstra mi fylte 22 år.

    Så vi tre må nok sies å være omtrent på samme alder, selv om jeg er den eldste.

    Så sånn er det.

    Da hadde Christell og Hege, de hadde tømt brannslukningsapparatet ut i trappa, for moro skyld, tror jeg.

    Og da ville typen til Hege, at jeg skulle vaska trappa, for dem.

    Så disse skjønte nok det at jeg var vant til å vaske, fra militæret, og ville nok utnyttet dette.

    Jeg takket nei takk, til dette, de kunne vel vaska trappa si selv, de trengte vel ikke å bruke meg som en slags slave, for å rydde opp etter deres lek?

    Men hvem var han litt ‘kaksige’ typen til Hege, lurer jeg på nå.

    Han kan kanskje ha vært noe ‘mafian’.

    Christell kjente også en, som hadde en fugl, som het ‘kakadue’.

    Og den sa søstra mi at ble sinnsyk, senere.

    (Hva Pia nå mente med det).

    Jeg var der, da den kakadua var der, og den var jo artig den da.

    Christell skulle passe på den, mens eieren var på sommerferie vel.

    Så dette var nok sommeren 1993.

    Hvem var kakadue-eieren, lurer jeg.

    For det var visst en fugl, som koster 50.000 deromkring.

    Så dette var nok en kar som var rik/mektig, som eide kakadua.

    Jeg var kanskje på besøk hos Christell, sammen med søstra mi, en 3-4 ganger, sommeren 1993.

    Og en av disse gangene, så fortalte Christell om at hun og en kar, (Kakadue-eieren?), hadde hatt sex på salongbordet i stua der, som var laget av glass da, bordplata var laget av glass da.

    Og da hadde bordplata knust, mens Christell og han kakadue-eieren, eller en annen kar, lå og hadde sex oppå bordet, i stua da.

    Og det var en ting, som vel var små-perverst nok i seg selv.

    Men så kommer det neste, så hadde de bare fortsatt å ha sex, på rommet til Christell, mens han karen hadde blødd ned senga hennes, var det vel.

    Og det var jo enda mer pervo, for det viste at de ikke hadde kontrollen, eller hva det kan ha skyldtes?

    Var det tvang inne i bildet, siden han karen heller ville ha sex, enn å dra på legevakta, når han blødde fælt fra armen?

    Dette kan man lure på.

    Men det værste var vel, at Christell satt og sa dette, fritt ut, selv om jeg, sønnen til stefaren hennes, og også mange andre, satt der.

    Så Christell er ikke en vanlig, pen jente.

    Nei, hun er kanskje noe ‘mob’, eller noe, lurer jeg, siden hun oppfører seg sånn, når det gjelder sex, og hun er så åpen, når hun prater om sånt.

    Så hun er kanskje som en hippie da.

    Og hele den Haldis-familien, de er vel nesten som en slags sekt, vil jeg si.

    De har sine egne regler om alt ting, virker det som.

    Så man må nesten kutte ut alle.

    Det holder f.eks. ikke bare å kutte ut faren min og Haldis, skjønner jeg nå.

    De er liksom som en sånn spesiell sekt da.

    Hvor de lar ungene bo alene fra de er ni år osv.

    (Sånn som de gjorde med meg).

    Og så skal alle synes, seinere, at dette var så vanlig, og sånn.

    Og ikke reflektere over dette.

    Så denne Haldis-familien, med faren min, Haldis, Jan, Viggo og søstra mi og Christell, de er en forstyrra gjeng, vil jeg si.

    Så jeg får bare advare folk mot å ha noe særlig med dem å gjøre.

    For da kan man like gjerne melde seg inn i en merkelig sekt, mener jeg.

    Sånn som Livets Ord, eller hva de nå heter alle sammen.

    Så sånn er nok det.

    Så om det kan ha vært noe sermoniell sekt-sex, som stesøstra mi Christell dreiv med, da bordplata på det salongbordet knuste.

    Hva vet jeg.

    Men det kan man ihvertfall lure litt på, hva som egentlig skjedde da.

    For dette var vel ikke helt normalt?

    Eller er det jeg som er gammeldags?

    Det kan man lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Christell var også på jorda rundt-reise, et år eller to, etter dette vel.

    Ja, det var i 1994, mens USA-VM i fotball var.

    Og da hadde Christell også jobba på strippebar, i Australia, husker jeg at hu sa, da hu kom hjem, sammen med en annen norsk jente vel.

    Men Christell sa at hu ikke hadde strippa, men bare servert da.

    Så da får man vel gå ut fra det.

    Men alikevel da, det er vel ikke den mest respektable jobben akkurat, å jobbe som servitrise i en strippebar i Australia, akkurat?

    Eller er det jeg som er gammeldag igjen?

    Bare noe jeg kom på.

    Så Christell ser nok finere ut, enn hun egentlig er, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

  • StatCounter: Norwegian Telecommunications Administration, som visstnok er Telenor, søker på ‘Wehrmacht på lambertseter’, på Google. (In Norwegian)

    wehrmakt lambertseter

    http://www.google.no/search?hl=no&ei=PiI_SrngA6asjAf86oEk&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=Wehrmacht%20på%20lambertseter&spell=1

    PS.

    Det er rart de bygde de første drabantbyene på Lambertseter da, hvis de var så plaga med tyskere der, under krigen.

    Jeg har jo jobba mange år på Lambertseter selv, etter at jeg fikk en lørdagsjobb, på Rimi Munkelia, mens jeg var i militæret, av en kamerat fra videregående i Drammen, Magne Winnem.

    Men jeg har aldri hørt at noen der har prata noe om at det var mye tyskere der under krigen osv.

    Men nå dreiv jo jeg mest med butikkarbeid, da jeg jobba der, og jeg dreiv ikke så mye å skravla med kolleger og kunder, for det var alltid mye å gjøre, på Rimi Nylænde, som det het, der jeg jobba lengst.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post fra ANSA. (In Norwegian)







    Google Mail – SV: Problemer med Lånekassa







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Problemer med Lånekassa





    andreas.gjone@ansa.no

    <andreas.gjone@ansa.no>





    Mon, Jun 22, 2009 at 1:41 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Jeg vil råde deg til å ta skriftlig

    kontakt med Lånekassen, så vil du få et skriftlig svar på hvordan du skal

    forholde deg til Lånekassen og hva som kan gjøres for å rydde opp i

    situasjonen.


    Med vennlig hilsen

    Andreas Gjone

    Rådgiver

    Telefon: +47 22 47 76 03

    ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

    Storgata 19, N-0184 Oslo

    Telefon: 0 45 44

    E-post: ansa@ansa.no Web:

    www.ansa.no




    Fra: Andreas Gjone

    Sendt: 22. juni 2009 14:25

    Til: 'Erik Ribsskog'

    Emne: SV: Problemer med Lånekassa


    Jeg tar dette opp med Lånekassen ved

    første og beste anledning!

    Når det gjelder din sak spesielt, så tror jeg

    det er lite jeg kan få gjort. Men jeg skal høre med Lånekassen og kommer

    tilbake til deg hvis det skjer noe.

    God sommer.

    Med vennlig hilsen


    Andreas Gjone

    Rådgiver

    Telefon: +47 22 47 76 03

    ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

    Storgata 19, N-0184 Oslo

    Telefon: 0 45 44

    E-post:

    ansa@ansa.no Web:

    www.ansa.no




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]


    Sendt: 19. juni 2009 16:54

    Til: Andreas Gjone

    Emne: Re: Problemer med Lånekassa

    Hei,


    ja, men jeg kontaktet Lånekassen om problemene i Sunderland, ved

    studietidens slutt,

    gjennom sosionom faktisk.

    (det er en lang historie, men jeg måtte avbryte studiene

    grunnet at studielånet var fire måneder forsinket. Og da dro jeg og

    jobbet på en gård,

    hos slektninger, i Larvik, etter at jeg måtte avbryte studiene, og da

    kjente slektningene

    mine noen leger osv., som de mente skulle ordne opp i det her da, for

    jeg hadde ikke

    kontor og internett osv., der jeg bodde, da jeg jobba der).

    Så Lånekassa har fått beskjed.

    Og poenget mitt, er at da jeg ringte dit ifjor, så sa saksbehandleren

    der, at det var greit,

    hvis jeg sendte det dokumentet, som viste at jeg hadde gyldig

    sykemelding, for det

    studieåret, så ville jeg få nytt studielån.

    Så det var en avtale mellom meg og Lånekassa.

    Også, så begynner nestemann hos Lånekassa da, og ser bort fra denne

    avtalen, enda

    jeg forklarer om avtalen, i faksen.

    Så det er dette jeg reagerer på.

    Så får jeg prate med vedkommendes sjef, (som ikke presanterer seg), og da

    legger han

    bare på, han sa at det ikke fantes spor av den samtalen nå, (den

    samtalen fra ifjor),

    før han la på.

    Men, det er da ikke min feil, at Lånekassa ikke logger telefonsamtaler.

    Jeg synes det er horribelt, at jeg skal straffes for at Lånekassa har dårlig

    rutiner.

    Men kjernen i dette er at Lånekassa ikke holder avtalene sine, og det

    virker som at det

    er grunnet dårlig rutiner, med at de ikke logger samtaler.

    Og siden de ikke gjør dette, så kan de bare dikte opp noe i ettertid, så hva er

    vitsen med

    å svare på telefoner, for Lånekassa, hvis de bare kan si i ettertid,

    'at den samtalen finnes

    det ikke spor av nå'.

    For det vil si at studentene ikke tas på alvor av Lånekassa, mener jeg, og bare

    blir behandla

    som noen kasteballer, som man kan si alt mulig til, og så senere gå

    tilbake på dette.

    Så jeg mener at Lånekassa, har dårlige rutiner.

    Jeg synes at studentene burde ha krav på, at hva man ble enige med Lånekassa

    om, på

    telefon, skulle logges, så kunne ikke Lånekassa ha brukt dette som noen

    dårlig unnskyldning.

    Bare min personlige mening om dette, jeg synes ikke det er riktig at

    Lånekassa kan bruke

    dårlige rutiner som unnskyldning, for å gå tilbake på avtaler, som

    faktisk har skjedd her.

    Når en saksbehandler sier noe på telefon, så skal dette gjelde, og ikke

    paragrafene.

    Det er sånn det er i samfunnet eller, så sånn burde det være hos Lånekassa

    også, at

    en avtale er bindende, uansett om den er muntlig eller skriftlig.

    For ellers så lager Lånekassa mye problemer i folks liv, folk som er avhengig

    av studielån,

    for å få planene de har til å gå i orden.

    Så her synes jeg dere bør stå på, og prøve å få Lånekassa, til å logge hva man

    blir enige

    om på telefon, og kanskje også sende en kopi til studentene, av hva man

    ble enige om.

    For sånn som det er nå, så har ikke studentene noe kontroll.

    Studentene burde også ha fått en fast saksbehandler, og få vite hvem sjefen til

    denne saks-

    behandleren er.

    Sånn som det er nå, så får man en ny saksbehandler hver gang man ringer, sånn

    at man

    må forklare det samme igjen og igjen, som om de tidligere

    samtalene/korrespondansen,

    aldri hadde forekommet.

    Så jeg tror at Lånekassa, ved hjelp av sine dårlige rutiner, har

    ødelagt for mange studenters

    liv og karriære, hvis jeg skal være ærlig.

    Men uansett mange takk for hjelpen alikevel!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/6/19 <andreas.gjone@ansa.no>

    Hei, Erik.

    Det er en lei situasjon du er i, og jeg forstår frustrasjonen

    din.

    Det er et problem at ikke alle saksbehandlerne i Lånekassen

    sier det samme. Jeg skal straks melde fra om til Lånekassen at du har fått

    motstridende beskjeder. Det er selvfølgelig beklagelig.

    Hvis det har seg slik at du ble syk og studieufør i 2005, kan

    det ha vært grunnlag for at du skulle ha fått sykestipend: http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend-og-lan/Sykdom/#hva.

    Om din tilstand i 2005 skulle kvalifisert deg for sykestipend, måtte Lånekassen

    han gjort en vurdering etter å ha mottatt søknad med legeerklæring eller

    tilsvarende fra deg. Problemet nå er at du skulle ha søkt senest seks måneder

    etter at undervisningsåret ble avsluttet.

    Det virker som at grunnen til at du ikke får støtte fra

    Lånekassen er at du nå blir regnet som forsinket. Hvis du totalt er under ett

    år forsinket (dvs. ett år med støtte uten å få studiepoeng), har du fremdeles rett

    til støtte. Hvis du skal få støtte igjen, tror jeg du må ta igjen noe av

    forsinkelsen uten Lånekassestøtte.

    Ta gjerne kontakt igjen dersom du har flere spørsmål.

    Med vennlig hilsen

    Andreas

    Gjone

    Rådgiver

    Telefon: +47 22 47 76 03

    ANSA – Association of Norwegian Students Abroad

    Storgata 19, N-0184 Oslo

    Telefon: 0 45 44

    E-post: ansa@ansa.no Web:

    www.ansa.no




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 8. juni 2009 14:44

    Til: ANSA Studieinformasjonen

    Emne: Problemer med Lånekassa

    Hei,

    har dere

    noe råd om hvem man bør kontakte hos Lånekassa, for å få til å ta seg sammen

    litt?

    Altså, jeg studerte i Sunderland, og måtte avbryte studiene, fordi studielånet

    var fire måneder

    forsinket

    og jeg mistet kontrollen på økonomien min, som medførte at jeg måtte bruke

    tiden

    min på å

    få kontroll på regninger og alt mulig annet, og fikk ikke brukt så mye tid på

    studier.

    Jeg hadde også noe personlige problemer, så da fikk jeg godkjent fra St.

    Hanshaugen

    Trygdekontor,

    seinere i 2005, at jeg hadde en sykmelding for det skoleåret.

    Og sosionom faktisk, kontaktet Lånekassa, angående studielånet mitt, og

    forklarte om min

    situasjon

    da, sommeren 2005.

    Så ble jeg jaget til England, må man si, uten noe annet enn det jeg hadde på

    meg av klær

    osv.

    Altså alt av viktige papirer mm. lå i Norge, og jeg fikk ikke noe hjelp av

    politiet, enda noe

    slags

    kriminelle jagde meg fra gården til onkelen min, så ville ikke politiet gi noe

    hjelp,

    når jeg

    ringte de.

    Så jeg

    hadde ikke fasttelefon, eller noen ting, de første årene jeg bodde i England,

    og

    jeg fikk ikke

    posten min hit heller.

    Men jeg ringte Lånekassen ifjor, og forklarte om alt dette i detalj, i en lang

    samtale.

    Og da sa

    Lånekassa, at om jeg sendte dem brevet fra Trygdekontoret på St. Hanshaugen.

    Om at jeg var sykmeldt for skoleåret 2004/05, så kunne jeg få studielån igjen,

    ble vi enige

    om, etter

    en lang samtale.

    Så sendte jeg dem det brevet, nå i mars.

    Og nå så har jeg prata med tre forskjellige hos Lånekassa, og de har gått

    tilbake på den

    avtalten,

    som jeg hadde førstemann ifjor, om at hvis jeg fant det brevet, fra St.

    Hanshaugen

    Trygdekontor,

    og sendte dem det, så ville jeg igjen være berettiget til studielån.

    Det ble jeg enig om med Lånekassa ifjor, på telefon.

    Men nå, så sier de masse annet tull, og går tilbake på den avtalen jeg hadde med

    han som

    jobba

    der, ifjor.

    Også sier en leder der, på utenlandskontoret, som jeg prata med idag, han sier,

    at

    'den

    samtalen finnes det ikke spor av nå'.

    Men, det er vel ikke min feil at de ikke logger samtalene sine der?

    Det er jo

    bare dumt av Lånekassa å ikke gjøre det.

    Men det skal jo ikke jeg straffes for, at de ikke har orden i sysakene sine

    der, og logger samtalene.

    Så bare

    legger han overordnede der på, midt i samtalen, fordi jeg ikke lar han

    patronisere meg.

    For jeg har gjort sånn som jeg ble enig om, med han hos Lånekassa på telefon

    ifjor.

    Også begynner de andre der, og gå tilbake på det som ble sagt på telefon ifjor,

    og finner på

    mye

    paragrafer og lignende da.

    Det mener jeg, at det hører ingen steder hjemme, å tulle sånn med folk som vil

    ha ferdig

    utdannelsen

    sin.

    Så jeg lurer på om dere har noe råd, om hvem man burde prate med der, om sånt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog






  • Jobbsøking i England: Her kan man se at the Jobcenter også har masse kurs. Men det er det vel hun på Connexions, som det kalles, som jeg må prate med

    img270

    PS.

    Jeg har jobba tre år i England, så da har jeg rett til å gå på sånne kurs og sånne ting da, siden jeg jobbet i England i skatteåret 2006/07, som er det som brukes som grunnlag om man har rett til arbeidsledighetstrygd osv.

    Så siden jeg har jobbet i England i tre år, så går jeg under de engelske reglene nå, og ikke etter de norske reglene, er det vel, som sier at man kan være arbeidsledig i utlandet, i tre måneder.

    Så nå går jeg under den engelske arbeidsledighetstrygd-ordningen, og da kvalifiserer jeg til vanlig arbeidsledighetstrygd da, siden jeg jobba her i England, i 2006/07.

    Så da tror jeg, at jeg også har rett til å gå på sånne kurs da.

    For da kunne jeg ha øket mine sjangser til å få en datajobb, og jeg kunne også ha jobbet som selvstendig næringsdrivende.

    Og da, hvis jeg gjør det bra, så kan jeg jo tjene bedre, og dermed betale mer skatt da.

    Så derfor burde det også være i the Jobcenters interesse, at jeg ikke går å subber, på noe minstelønn osv., når jeg har bra kompetanse.

    For da får også statskassa her i England, mer tilbake, i skattepenger, hvis jeg gjør det bra, etterhvert, som selvstendig næringsdrivende, eller får f.eks. en toppjobb da.

    Så det burde ikke være noen legitime grunner, for at jeg ikke skal få bra hjelp på the Jobcenter.

    Men det er det sikkert ikke heller.

    Det er sikkert bare noen misforståelser osv., som har vært ute og gått.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jobbsøking i England: Review-meeting med Mrs. Henderson, i forrige uke. (In Norweigan)

    Jeg bare kom på noe fra det møte.

    Og det er at jeg kikker jo på stillingsannonser, og jeg vet at the Jobcenter tilbyr kurs, hvis man har vært arbeidsledig, i mer enn 6 måneder, som jeg har vært nå.

    Også foreslo jeg for Mrs. Hendersen da, at jeg kunne begynne som selvstendig næringsdrivende, innen web-design (og også eventuelt PHP, som er en slags type webdesign da, tror jeg, som det er mye ledige jobber innen).

    Men det hadde de ikke kurs i da, hos the JobCenter, sa Mrs. Henderson.

    Da måtte jeg på universitet, eller lignende.

    Så de sier at alt er så praktisk og pragmatisk, i England.

    Men det jobcenter-greiene, er nok ikke alltid like på høyden.

    Hvordan kurs er det de tilbyr da liksom, hvis de ikke tilbyr webdesign-kurs?

    Hm.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    En annen ting jeg synes er rart, er at selv om jeg klagde på Mrs. Henderson, etter møtet for en måned siden.

    Ettersom hun truet meg, med at hun skulle vise meg, hva hun gjorde med menn som ikke gjorde hva hun sa.

    Dette sendte jeg en e-post om, til the Jobcenter.

    Men alikevel, så blir jeg satt til å prate med den samme Mrs. Hendersen, i et møte, en måned senere, og jeg har ikke hørt noe konkret tilbake fra the Jobcenter, som svar på klagen jeg sendte.

    Så hele samfunnet er i oppløsning, virker det som.

    Er det fordi det er så mye kvinner i styre og stell, i våre dager, og at de bare tuller og tøyser og trenerer og er korrupte?

    Man kan lure ihvertfall, mener jeg, hva all denne dritten i samfunnet, nå for tida, skyldes.

    Ingen er ordentlige og rettskafne lenger, virker det som, så samfunnet har skeia helt ut, og tatt helt av, virker det litt som for meg.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    En annen ting, var at Mrs. Henderson, hun grein nesten på møte.

    Hun hadde tårer i øynene, på starten av møte.

    (Og det var ikke bare litt tårer heller, øynene var helt fulle av tårer.

    Var det vel.

    Ihvertfall så det sånn ut for meg.

    Ihvertfall så skjønte jeg at Mrs. Henderson var i en tilstand, og jeg prøvde å dempe meg litt i møte, og roe henne litt ned da, ganske automatisk.

    Men jeg burde kanskje ha prata med sjefen hennes, for de burde egentlig ha sendt henne hjem for dagen, mener jeg.

    Det er ikke riktig at folk som er i tårer og i en tilstand, skal være på jobben, og i viktige møter osv., mener jeg.

    For folk bør være i balanse, når viktige avgjørelser skal taes, mener jeg er en fordel.

    Og Mrs. Henderson var ikke i balanse, på møtet, sånn som jeg kunne bedømme det, så jeg dempa meg litt møtet, ganske automatisk.

    Hvis hun er sånn neste gang, så skal jeg be om å få prate med sjefen hennes, om hva det er som foregår der.

    Noe sånt.

    Vi får se).

    Så det er et eller annet som foregår på det jobcenter-et også.

    Så her er det mye rart og muffens i samfunnet, vil jeg si.

    Jeg vet ikke helt om jeg stoler på det Mrs. Henderson sa, om at de ikke har kurs i webdesign, osv.

    For jeg leste i en brosjyre, mens vi satt i møtet der, at de faktisk tilbyr en del kurs, til folk som har vært arbeidsledige, i mer enn 6 måneder, sånn som meg.

    Men Mrs. Henderson, ville ikke diskutere dette med kurs, i noe særlig detalj, virka det som.

    Det virka som at hun ønska å unngå temaet, enda dette var noe jeg var interssert i, og jeg var jo også med på møtet.

    Så det var rart, syntes jeg.

    Jeg forklarte henne, at jeg har en grad i data, (for det har jeg i praksis), og at jeg har jobbet, i ti år, som leder, i en butikk-kjede, (Rimi), som er noe lignende av Tesco i England.

    Så jeg sier at jeg kunne ha jobbet som IT Manager.

    IT-leder.

    Men alikevel så finner hun bare en sånn jobb som Team-leader på Boots, med ganske luselønn til meg.

    Enda jeg forklarer, at jeg nok burde sikte mot en toppjobb, med den utdannelsen og den ledererfaringen jeg har.

    Så sånn er det.

    Men jeg fikk møte angående hjelp til å søke jobber.

    For det er jo verdifullt, synes jeg, å bli flinkere til å søke jobber.

    Det er jo et fagfelt i seg selv.

    Jeg forklarte at jeg hadde jobbet i Rimi i 12 år, og der bare trengte å prate med distriktsjefen, så fikk jeg en ny jobb.

    Og at jeg derfor ikke var helt på hugget, når det gjaldt å søke jobber.

    Men, hun likte nok ikke det, Mrs. Henderson.

    Hun er nok noe ‘mob’, vil jeg si.

    Hun forstår nok ikke det, at å søke jobber, er et eget fagfelt.

    For hun skulle ha det til at jeg oppførte meg homo da, mistenker jeg nå.

    For hun gjorde et poeng av, at adressen til det stedet jeg skulle i møte om jobbsøking, det var ‘North John St’, altså et guttenavn.

    Så da mente hun at jeg oppførte meg homo da, tydeligvis.

    Så med sånne kjærringer som Mrs. Henderson, i samfunnet, så blir det bare dritt, mener jeg.

    Når jeg klager på hu kjærringa, for en måned siden.

    Og så dro jeg dit, på nytt møte, på torsdag.

    Og da blir jeg igjen satt til å prata med hu samme dama, som dreiv å trua meg, med noe sånn feminist-aktige trusler, i det forrige møte, som jeg da klagde på.

    Nei, samfunnet henger omtrent ikke sammen lenger, virker det som for meg.

    Det er bare tull og tøys og manipulering og det hele, virker det som.

    Det er akkurat som at hun Mrs. Henderson vil at jeg skal finne en type underbetalt ‘slavejobb’, langt unna.

    At hun ikke ønsker å gi meg noe hjelp, men prøver å få meg ned i dritten.

    Så det er sånn det virker for meg ihvertfall, når det eneste hun klarer å finne, av ledige jobber, på datasystemet deres, for en med mine kvalifikasjoner, er en lavtlønnet jobb på Boots, nei da er det som at hun ikke ønsker å hjelpe meg, men har andre motiver(?)

    Hva nå dette kan være.

    Men enkeltpersoner blir nok tullet rundt med av sånne folk som Mrs. Henderson, vil jeg tippe.

    For, det er en ting, at jeg kan jobbe i butikk.

    Men jeg fortalte henne, at jeg også søker HR, ledelse, data, og kontor-jobber, var det vel.

    Det var ihvertfall fem felt jeg fortalte henne, at jeg søkte innen, tilsammen.

    Men alle jobbene hun finner til meg, det er butikkjobber, som er lavt betalte.

    Hva er opplegget liksom, lurer jeg da.

    Jeg husker også at jeg ble tulla med, på arbeidsformidlingen, på Stovner, etter militæret.

    Av en ‘breial’ og ovenpå kar der, som registrerte meg som ‘ADB’-kyndig, og ikke EDB-kyndig.

    Så disse folka i offentlig forvaltning, de tror jeg man må ta med en klype salt.

    For meg, så viser ikke disse folka noen reell vilje til å hjelpe enkeltpersoner, men det virker som at de prøver å dytte de inn i stillinger, etter andre motiver, enn hva som er til personens beste.

    Så her lukter det ‘mafian’ og Illuminati og det som er, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.