Forfatter: Erik Ribsskog

Nå dreiv jeg og skifta sengetøy på senga her, for jeg kjøpte et ekstra skift med sengetøy, her på fredag, var det vel.

For det er greit å ha et ekstra sett, sånn at man har dynetrekk, selv om man vasker det første.

Selv om man er forfulgt av ‘mafian’, osv., og har dårlig råd.

Så får man prøve å gjøre så godt man kan.

Men men.

Men det som skjedde, det var enten den jula, som Christell gikk med joggebukse, eller jula før.

Og da fikk jeg et sengesett, med bilde av en naken, blond puppedame, med store pupper, av Christell.

Ei dame som så nesten så ut som Christell selv, i julegave.

Også skulle Christell hjelpe meg å brette sammen julegaven og.

Etter at faren min og Haldis ville se på puppedama, på julaften da.

Så her var det et eller annet greier, må man si.

Nå er jo faren min med i Haldis-familien.

Så da har jeg hele tida under oppveksten, og seinere, kviet meg litt for å sjekke opp Christell, siden hun også er i Haldis-familien.

Det ville jo bare blitt tull.

Selv om nok Christell var den peneste jenta, på Bergeråsen, sånn som jeg så det.

Men noen ganger, uten at jeg skjønner hvorfor, så spurte Christell hvilke jenter jeg likte best.

Og da pleide jeg å si Anne og Annika, som gikk i klassen hennes.

Og også Aina, som var naboen min, hun var også veldig pen.

Dette her var jenter som enten gikk i klassen under meg, eller to klasser under meg.

For de jentene i klassen min, Linda Moen og de, de var en sånn klikk, så de gikk jeg ikke så bra overens med.

Untatt Gry Stenberg da, hun kjente jeg bra, for hun var også venninne med Christell.

Men hun var litt høy og tynn.

Og oppførte seg litt rart noen ganger.

Men men.

Men jeg rørte aldri noen av de pene jentene, på Bergeråsen, som de jeg nevnte.

For jeg var så upopulær, under oppveksten på 80-tallet, for jeg var så tynn, og fikk ikke noen fine klær av Haldis-familien.

Så jeg ble mye mobba, jeg var seint i puberteten og hadde dårlig selvbilde da, de siste årene jeg bodde på Bergeråsen, spesielt etter at vi begynte på ungdomsskolen, i Svelvik, i 1983, var det vel.

Så sånn var det.

Men de første årene, fra 1979 til 1983, de var ikke så ille, når det gjaldt mobbing osv.

Men på ungdomsskolen i Svelvik, så var det ille.

Mens på Berger barneskole og på Sande Videregående, så var det ikke så ille.

Så det var spesielt de tre årene på ungdomsskolen i Svelvik, som var tøffe.

Jeg var mobbeoffer #1, i klassen, må jeg vel si, og ble mobba støtt og stadig, av de andre gutta i klassen, som var større og tøffere enn meg, siden jeg var så sent i puberteten.

Jeg kom ikke i puberteten før 2. året på videregående, så det var litt flaut i dusjen etter gymen osv., i de årene på ungdomsskolen og det første året på videregående.

Så sånn var det.

Nå skreiv jeg meg bort litt her.

Men det dynetrekket, med hun nakne blondinna, som jeg fikk av Christell.

Da jeg flytta inn i Rimi-leilighetene, i 1996, på St. Hanshaugen.

Der er hele veggen ut mot fasaaden av bygningen, den er dekket av vinduer, og en verandadør.

Så jeg trengte fire store gardiner, da jeg bodde der.

Men jeg hadde jo ikke så vane for å kjøpe gardiner akkurat.

Det varte og rakk, en god del måneder, før jeg klarte å pelle meg på Hansen & Dysvik vel, og kjøpte fire gardiner, (som jeg lot henge igjen da jeg flytta), som kosta over 600 kroner vel.

Og jeg var lavt lønnet Rimi-medarbeider, så det var ikke så lett for meg, å få råd til 600 kroner til gardiner, husker jeg.

For jeg bodde jo i Oslo, hvor alle var så ovenpå og ofte ganske rike, så jeg måtte liksom prøve å ha fine klær og sånn og da, siden alle andre var så kule.

Så det var ikke så lett for meg, for jeg hadde ikke så høy lønn.

Så sånn var det.

Så da ble det til at jeg brukte noen dynetrekk og sånn, som gardiner, den første tida, på St. Hanshaugen.

Og jeg brukte aldri det dynetrekket, av hun nakne ‘Christell-dama’.

Nei, det bare lå stuet bort, for det syntes jeg var litt barnslig.

Men jeg brukte det som gardin, en god stund da, i mangel av andre ting jeg kunne bruke som gardiner.

Sammen med de gjennomsiktige rød og hvit-stripede gardinene, som jeg fikk av Mette Holter, da jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1991.

Men de var egentlig ikke lange nok, for vinduene i Rimi leilighetene, for de vinduene gikk nesten helt ned til gulvet.

Men jeg hadde ikke noe annet jeg kunne bruke som gardiner.

Så jeg brukte ved de to gardinene fra Mette Holter, og dynetrekket fra Christell Humblen, og kanskje et enfarget dynetrekk eller laken eller noe, som jeg hadde, i tillegg.

Så det så nok kanskje litt rart ut, for naboene osv.

Hvis noen kunne se de gardinene da.

Men jeg var jo ungkar, og fremdeles bare i midten av 20-åra, så jeg syntes det var greit.

For det var jo ingen som bestemte over meg, så jeg kunne jo bare henge en naken puppedame der, som jeg hadde fått av Christell, et år eller to før, hvis jeg ville, i mangel av noe annet da.

Det var bedre enn å ikke ha noen gardiner, i det hele tatt, tenkte jeg, for det hadde vel vært enda værre.

Det vil jeg vel tippe på.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog