johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Tanker om tulling med Benjamin og New World Order osv. (In Norwegian)

    Nå skrev jeg om, i den forrige bloggposten, om folkestammen Benjamin, fra Israels tolv stammer, som noen tror, er folkstammen nordmenn er fra.

    Så har jeg tenkt litt på dette.

    Jeg skrev jo om at Benjamin-stammen, ble angrepet, av de 11 andre stammene.

    Og de ble utryddet, på nær 600 mann, som hadde søkt tilhold, i et fjell, var det vel.

    Så sånn var det.

    (Derav danskers utrykk ‘fjellaber’, om nordmenn?).

    Hvem vet.

    For da er jo dansker sikkert av stammen Dan da, vil jeg tippe.

    Som også er en av ‘the lost tribes of Israel’.

    Så sånn er nok det.

    Mer da.

    Jo, så hadde de 11 andre stammene, en hær på over 100.000 mann stående.

    Og disse hadde drept alle kvinner og barn, og nesten alle menn, av Benjamin-stammen.

    I bibelsk tid da, dette står det om i bibelen, såvidt jeg har forstått.

    Og da, så sier de, at de lot de leve, de ville ikke utrydde en av Israels stammer, etter Abraham og/eller Jakob da, eller hvordan det var.

    Men, de svor en ed, om at de aldri skulle gi deres døtre, som koner, til disse fra Benjamin-stammen da.

    Men de fikk noen damer, fra en by, hvor mennene ble henrettet, eller noe.

    Så de damene var sikkert ikke så velvillig innstilte.

    Så det har kanskje vært sverget en ed, om å gjøre Benjamin-folkets liv, til et evig helvete, eller noe slikt?

    Og at dette fortsetter den dag i dag.

    Jeg måtte for eksempel bo alene, fra jeg var ni år.

    Var det fordi at jeg var fra Benjamin-stammen, i blodtype, f.eks., mens de andre familien ikke var det?

    Så hadde jeg en slags stesøster, Christell, som var som en slags plageånd, som dreiv og tulla med meg da.

    At f.eks. en gang da jeg var 18, så hadde jeg to nabojenter, som var et år yngre, på besøk, midt på natta, i leiligheten, som jeg bodde aleine i.

    Og da kom Christell opp, uten forvarsel, midt på natta, og kjefta på de jentene.

    For de må da ha visst da, at jeg var fra Benjamin, og at de ikke hadde lov å tulle med meg.

    For jeg skulle nemlig pines og kontrolleres, av Christell og de andre plageåndene da, i samfunnet, fra de 11 andre stammene.

    Som nå sikkert er i Jehovas Vitner og andre sekter osv., hvor dette med Talmud, som holdes hemmeligere enn Tora-en, jødenes bibel, har jeg lest.

    Altså Tora-en er jo jødenes bibel da, ettersom jeg har skjønt.

    Men Talmud, det er hvordan bibelen skal tolkes, og den boken, Talmud, er visst veldig hemmelig.

    Så der står det kanskje at Benjamin, nei de skal pines til evig tid.

    Noe sånt.

    Og også i Kabbalah, er det nok også sånt, det er jødisk mystifisme, som sikkert oppstod, under den tiden som jødene, dvs. folkeslaget Juda, var i fangenskap i Babylon, vil jeg tippe.

    Og Kabbalisme, det har mye likhetstrekk med New Age og Illuminati og djeveldyrking og slikt.

    Og sort magi.

    Så her er det med tulling med Benjamin, over hele linja, vil jeg si.

    Er det dette som ligger bak dette med Nato og New World Order?

    Få kontoll i alle land, og identifiser og luk ut Benjamin(?)

    Er det noe slikt som foregår.

    Jeg husker ihvertfall fra da jeg var ung, at jeg måtte ta noen sånne rare tester, om jeg var, hva heter det, allergisk mot ditt og datt.

    Men det rareste var, at moren min hadde en slags klok kone på besøk, da jeg bodde i Larvik, i Jegersborggate der.

    Da fikk moren min, og den ‘kloke konen’ meg til å drikke melk, som var så sur og råtten, at jeg mistet helt lysten på drikke melk etter dette.

    Dette var vel når jeg var åtte år, like før jeg flytta til faren min.

    Og melk, det blir man nok rolig og harmonisk av.

    Mens jeg da drakk nesten bare cola og juice, så jeg ble da sikkert mer aggressiv, enn hva som var vanlig.

    Så sånn var nok det.

    Og Larvik, det sa farfaren min, at var ‘bakkenes by’.

    Så det var kanskje ikke positivt.

    At farfaren min prøvde å advare meg mot Larvik?

    Hva vet jeg.

    Noe var det kanskje.

    Fordi, at det er jo et slags fiendskap mellom Sandefjord og Larvik.

    Da lurer jeg på om Sandefjord er Benjamin.

    Og Larvik er f.eks. Dan, siden danskene brukte Larvik som noe slags hovedstad nesten, under dansketida, med at danske-kongens ‘hovedmann’, bodde i Larvik, eller ‘Laurvig’, som det het på den tiden.

    Så er min mormor da sikkert Dan, og tuller og trekker i ‘Dan-tråder’ da, i Norge, for å tulle med Benjamin.

    Så sendes plageånder og tullebukker som Øystein Andersen og Christell Humblen, de sendes da inn i livet mitt, for å tulle.

    Og sånn fortsetter det hele livet.

    Og Benjamin, de har ikke noen rettigheter.

    Sånn at hvis de ønsker å ha en arbeidssak mot Bertelsmann/Microsoft, sånn som meg, så vil de bare bli tulla med, av forskjellige statlige instanser, i flere land, og alle slags mulige advokatkontorer.

    Som er under kontroll av de 11 andre stammene, som tuller med Benjamin da.

    Så her er det tull over hele linja.

    Så jeg sier bare som ‘Puff Daddy’, som senere ble P. Diddy, eller noe, at ‘It’s all about the Benjamins’.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Noen tror at nordmenn er den gamle israelske stammen Benjamin. (In Norwegian)

    THE TRIBE OF BENJAMIN: A “WOLFPACK” FROM THE NORTH

    By Steven M. Collins

    Benjamin was the youngest son of Jacob and Rachel, and the only full brother of Joseph. This tribe was almost exterminated in an ancient Israelite civil war in which the Benjaminites were sufficiently fearless and foolhardy to fight all the other tribes at once. This senseless civil war is discussed in Judges 19-21. The Benjaminites were fierce warriors. Although the Benjaminites were outnumbered 400,000 to 26,700, they won the first two battles as they routed the combined forces of the other tribes. Judges 20:21-25 records that the Benjaminites decimated the armies of the other tribes, killing 40,000 of them. The Israelite tribes had to fast and obtain God’s divine help to defeat the Benjaminites. At the end of this needless war, the entire tribe of Benjamin was reduced to only 600 men.

    From that time on Benjamin’s population lagged far behind the other tribes, and they were the smallest tribe in Israel at the time one of their members, Saul, was made the first king of Israel (I Samuel 9:21). When the tribes of Israel divided into the two kingdoms of Israel and Judah, Benjamin remained with the tribe of Judah (I Kings 12:21). After Judah went into captivity, a contingent of Benjaminites returned with the Jews to rebuild the Temple and Jerusalem (Ezra 1:5, Nehemiah 11:3-4). However, even as most of the tribe of Judah remained in Asia, most of the Benjaminites also remained in Asian locations.

    Herbert Hannay’s book, European and Other Race Origins, included ancient records that “representatives of Benjaminites spread over the whole length and breadth of Asia Minor.”(1) The Bible indicates that Israelites were living in Asia Minor during the Apostolic era. The book of I Peter begins by addressing “God’s People [marginal reading in the KJV] scattered throughout Pontus, Galatia, Cappadocia, Asia and Bithynia.” The term “Galatia” indicated the same people as the “Gauls” of Europe. The New Testament records that one famous Benjaminite, Saul of Tarsus, was born in Asia Minor, so there is biblical evidence that Benjaminites lived in Asia Minor in ancient times. Saul of Tarsus was the Benjaminite who became the Apostle Paul (Acts 9:11, 13:9 and Romans 11:1).

    Herbert Hannay links the Benjaminites to the modern nation of Norway (2), a conclusion with which I concur. The biblical clue for Benjamin’s location in the modern world is limited, but indicative. Genesis 49:27 states:

    “Benjamin shall ravin as a wolf: in the morning he shall devour the prey, and at night he shall divide the spoil.” (KJV)

    Wolves are indigenous to northern climates, indicating that Benjamin’s latter day territory will be in a northern latitude. Since this author has identified Finland as Issachar, and Sweden as Naphtali, the only Scandinavian nation in a northern latitude not yet identified as one of the tribes of Israel is Norway. By the process of elimination, Norway would seem to constitute modern Benjamin. Norway is a lightly populated nation, consistent with Benjamin’s historical role as the least populous of the tribes of Israel. Yair Davidy and I have traditionally linked the tribe of Issachar with modern Finland, leaving Norway and Sweden as candidates for the modern Benjaminites. While it is true that contingents of one tribe can live within the territory of a modern nation dominated by another tribe of Israel, it is my opinion that Norway is most linked to the ravenous, raiding style of the Vikings. Sweden also has twice the population of Norway. Given Benjamin’s biblical role as the Israelite tribe with the smallest population base, Norway’s lesser population also makes it a good candidate for being Benjamin. Yair Davidy and I agree that there is a strong Benjaminite component to the Normans (i.e. “North-men” or Nor-mans) who invaded England in the 11th century A.D.

    The tribes of Joseph (Ephraim and Manasseh) would be closer genetically to the Benjaminites than any other tribe of Israel because Joseph and Benjamin were the only sons of Jacob and Rachel. Norway has traditionally had excellent relations with the British and Americans, which one would expect of the descendants of Benjamin. Sweden has been more distant from the British and Americans, both geographically and politically. In World War II, Norway fought the Nazis as allies of the British and Americans. Although conquered by Nazi armies, Norway had a vigorous “underground” which fought the Nazi occupiers. By sinking a ship with a crucial supply of “heavy water” destined for the Nazi atomic bomb project, the Norwegian underground made a meaningful contribution to the war effort against Hitler. Sweden, on the other hand, stayed neutral in World War II, and chose not to fight the Nazis. In World War II, Norway displayed a much closer affinity to the tribes of Joseph than did Sweden, which one would expect of the tribe of Benjamin.

    The phrases about “devouring the prey” and “dividing the spoil” do not describe today’s Norwegians, but they very aptly describe Norway’s well-known Viking heritage. The Vikings were known for preying (in raiding parties akin to wolfpacks) on all the other nations of Europe from bases in their northern coastlands. This parallels ancient times. Even as Benjamin warred against all the other tribes of Israel in a bloody civil war in biblical times, the Vikings also raided and preyed upon all the other tribes of Israel who had migrated to various locations in Europe. The Vikings raided the British Isles and Western Europe, and the Mediterranean coastlands of Europe as well. The Vikings also raided into and settled in the modern Ukraine and western Russia. National Geographic Magazine made this comment about their eastern forays:

    “By the early ninth century they [the Vikings] were navigating the Volga and the Dnieper to reach the merchants of the Abbasid caliphate. By 860 they had attacked Constantinople…”(3)

    The Encyclopaedia Britannica notes that the term “Russia” is linked to the term “Russ,” a name given to Viking Norsemen of the 10th century A.D. who migrated from Scandinavia to the regions of Novgorod and Kiev (4). The name, “Russia,” has a Scandinavian/Viking origin, not a Slavic one, even though modern Russia is now overwhelmingly Slavic. The Viking name, Russ, may well reveal a Benjaminite origin as one of the sons (and clans) of Benjamin was named “Rosh” (Genesis 46:21). Since the vowels were not written in ancient times, the names of “Rosh” and “Russ” both have the same consonants [R-S] in their root word.

    The National Geographic also notes the prominence of wolves (the symbol of Genesis 49:27 for Benjamin) in Viking mythology and art (5). Historically, other Scandinavian people besides the ancient Norwegians also comprised the Vikings; however, the Viking heritage seems most closely identified with Norway.

    There is another possible connection between ancient Benjamin and modern Norway. It was noted above that when the ancient Israelite tribes divided into a northern kingdom of Israel and a southern kingdom of Judah, Benjamin stayed with Judah. The Benjaminites had strong genetic ties to the tribes of Ephraim and Manasseh, but also retained a cultural affinity for the tribe of Judah. The modern Norwegians brokered the Oslo accords of 1993, a famous peace agreement between the Israelis and the Palestinians. Even though the Oslo Accords now seem to have failed to bring any peace to Mideast, the willingness of Norway to involve itself in the Israeli peace process is consistent with one would expect of modern Benjamin, which was once part of the Jewish kingdom of Judah.

    Based on the biblical clues about Benjamin’s location in the latter days, I believe Norway best fulfills the prophecy of Genesis 49 about the tribe of Benjamin. Curiously, while Joseph’s tribes of Ephraim and Manasseh were destined to become the most populous tribes of Israel, Benjamin (Joseph’s brother) became the Israelite tribe with the smallest population.

    Steve Collins

    Endnotes:
    (1) Herbert Hannay, European and Other Race Origins, 1794, p. 467
    (2) Ibid, p. 469
    (3) Priit Vesilind, “In Search of Vikings,” National Geographic, May, 2000
    (4) Encyclopaedia Britannica, 1943 Ed., Vol. 19, See “Russia,” Subheading; “Origin of the Russ,” p. 712
    (5) Ibid, pp. 12-13

    http://www.israelite.info/Christian_Authors/TribeofBenjamin.htm

    PS.

    Det er en historie bak Benjamin-folkeslaget, som jeg har lest om på nettet.

    Og det var at de ble nesten masakrert.

    Alle kvinnene og barna til Benjamin-folkeslaget ble drept.

    Alle de 11 andre av Israels stammer, gikk sammen mot Benjamin-stammen.

    Og kun 600 menn overlevde.

    De andre 11 stammene svor en ed, om at de ikke skulle få gifte seg med noen av deres døtre, var det vel.

    Men de ble tildelt noen koner, på forskjellige spesielle måter.

    Så ble Benjamin-folkeslaget, med Juda (jødene), i fangenskap, til Babylon, mener jeg det var.

    Men noen dro vel nordover da?

    Så på en eller annen måte, så tror jeg at det er noe slags aggresivitet, fra Juda-folkeslaget (jødene), og vel også andre av de gamle stammene fra Israel, mot nordmenn (Benjamin).

    Kanskje pga. noe som skjedde i Babylon?

    Unnslapp Benjamin Babylon og dro til Norge etterhvert?

    Hvem vet.

    Men da jeg jobbet på Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, i 2005, her i Liverpool.

    Da fikk vi ‘overflow’-samtaler, fra den israelske linjen.

    Og da, så husker jeg at de menna som ringte fra Israel, de var som om de var fulle av hat, og de hørtes aggresive ut, i tonen, da de pratet med meg.

    Enda jeg har jobbet mange år i butikk, og har vært mye på språkkurs i England mm., så jeg burde vite hvordan man oppfører seg ordentlig.

    Men alikevel, så kunne jeg høre at de menna som ringte fra Israel, ble aggressive i tonen, bare jeg sa at jeg het ‘Erik’, eller hva grunnen kan ha vært.

    Så om det ligger noe under her fremdeles.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Svenskene er visst en annen stamme.

    Svenskene er mer i slekt med tyskere osv., som jeg også har lest tidligere på nettet, husker jeg.

    Mens nordmenn visstnok er mer i slekt med briter og amerikanere.

    Og sånn er det nok i England og, at briter ikke liker svensker så mye.

    Så her er det nok noe som ikke er så godt kjent, men som vel nok har betydning, den dag i dag.

    At det kanskje er derfor, at sånne som meg, ikke får rettighetene sine.

    Fordi jeg kanskje er etterkommer etter Benjamin-stammen da, og de blir fortsatt tullet med, av etterkommerne etter de andre stammene da, som har nettverk osv., også i Norge.

    Benjamin-drapet anyone?

    Noe er det nok i dette, vil jeg tro.

    Så sånn er nok det.

  • Jobbsøking i England: Her har jeg prøvd å skrive et såkalt ‘Cover Letter’, hvor jeg har prøvd å bruke noe av det jeg lærte på møtet i forrige uke. (N)

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool                          3/6/09

    L2 2AE

     

     

     

     

     

    Packaging Sales Executive

     

    I’ve been working as a Company Researcher, in the Packaging-industry, on behalf

    og Pacaging Europe, for one and a half years, untill a few months ago, so I know

    the Packaging-industry well.

    I’ve also been studying Marketing, Economy and Management, at University-level.

    I’m also an awarded shop-manager, from when I was working for the food-shop

    chain Rimi, in Norway, in 2001. (Se CV for more details).

    I’m also hard-working and committed, so I hope to get to an interview!

     

    Yours sincerely,

     

    Erik Ribsskog

  • Jeg anmeldte noen ‘hatere’ i Norge igjen, som driver å skriver hat-blogg, og som jeg ikke vet hvem er. (In Norwegian)







    Google Mail – Hat-blogg, for 3. gang.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hat-blogg, for 3. gang.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 3, 2009 at 8:44 PM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    her ser dere, at de er så hat-fulle, de som har den hat fan club-bloggen:


    3. juni 2009


    Dreams come true


    "Ja det hadde vært noe, tror jeg, hvis det hadde funnets en Erik Ribsskog fan club" (Erik i januar 2009)

    I England, så vet jeg ihvertfall at trakassering/mobbing, er ulovlig.

    Og hvis det i tillegg er 'hate-crime', som dette unektelig må være, så er det enda mer alvorlig, og kvalifiserer til
    lange fengselsstraffer osv.
    Så at politiet bare sitter på gjerdet her, det synes jeg gir tegn om politiet nok er litt korrupt.


    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/6/3 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    hvorfor gjør dere ikke noe med den hat 'fanclub-bloggen', som jeg driver og anmelder da?

    Se her kommer dem med trusler osv:

    Forsinket St. Valentin-hilsen

    (Bilde laget av Ribsskog-fan Nilo)

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Jobbsøking i England: Jeg var på møte med ‘Personal Adviser’, i forrige uke, siden de syntes at CV-en min var litt kjedelig på the Jobcenter. (N)







    Google Mail – Meeting at the Job-center last week







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Meeting at the Job-center last week





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 3, 2009 at 6:41 PM





    To:

    margaret.hudson@connexionslive.com



    Hi Margie,

    I'm refering to our meeting at the Job-center at Williamsons Sq., last week, and I'm enclosing
    a copy of my revised CV, as agreed.
    I've added a column called 'Personal Profile', on the CV, like you adviced me to do.

    Is it right that you also want me to remove some of my work-practise, from my CV, since it's
    many years since I worked in my first jobs. Isn't it valuable for new employers to also be able

    to see which jobs I had, some years ago, to see that I've always been working/studying etc?
    We also discussed cover-letters, and I thought I'd use something like the Person Profile on

    the CV, as a cover-letter. What do you think is the difference between what should be in the
    cover-letter, and what should be in the personal profile on the CV, by the way?
    Thanks again for the fine advice in the meeting, and sorry that it took some days for me to

    get this done!
    Yours sincerely,
    Erik Ribsskog





    CV – Erik Ribsskog.rtf
    8K




    PS.

    Her er den nye CV-en, med ‘Personal Profile’:

    Curriculum Vitae

     

    Personalia:

     

                  Erik Ribsskog

                  Flat 3

                  5 Leather Lane

                  Liverpool

                  L2 2AE

                  Phone: 0151 236 3298

                  Mobile: 0754 866 7680

                  E-mail: eribsskog@gmail.com                           

     

     

    Personal Profile:

     

                  I’m a hardworking and committed person who has very good management and communication-skills.

     

                  I’ve studied Computing, (with some Management, Marketing & Economy-modules), at University-level.

     

                  In 2001 I recieved an award, ‘Rimi Goldmines’,  in shop-management, in Norway. An award that only

                  a handfull of Rimi’s 500 shop-managers recieve every year.

     

                  At school, I was always one of the best in my class, and in 1988, I was allowed to study in the county of

                  Buskerud, in Norway, even if I lived in the neigbour county of Vestfold, since I was one of the ten best students

                  that year, who wanted to study in the closest city, Drammen, who is in the neigbour-county from the town of

                  Berger, where I lived.

     

     

    Work:

                 

                  March 2007 – November 2008, Self-Employed, Company-Researcher

                  (Working as a freelancer, doing research on Scandinavian companies in the

                  packaging-industry, for a database, www.packagingdatabase.com, on behalf

                  of Packaging Europe, Norwich).              

                 

                  June 2006 – December 2006, Arvato Services Ltd, Liverpool.

                  Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s

                  Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.

     

      (There were some problems with bullying from managers etc., at Arvato, so

                  I thought I had to start an employment-case, to manage to continute working

                  there, which can be found in this link: http://www.scribd.com/groups/view/14830-

                  arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation). 

     

                  August 2005 – June 2006, Randstad Employment Agency, Liverpool.

                  Multi-lingual Contact Centre Representative on Bertelsmann Arvato’s

                  Microsoft Scandinavian Product Activation-campaign.

     

                  March 2005 – July 2005, Løvås Farm, Larvik, Norway.

                  Farm-work on a farm owned by relatives in Norway.

                  (Due to problems with getting my home-university to approve the modules

                  from the University of Sunderland, and the study-finance from Norway

                  being very delayed due to this.).

     

                    June 2003 – August 2004, Rimi Langhus, Ski, Norway.

                  Team-leader, food-shop, part-time.

     

                  August 2002 – January 2004, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.

                  Team-leader, food-shop, part-time.

     

                  May 2001 – August 2002, Rimi Langhus, Ski, Norway.

                  Food-shop Manager, full-time.

     

                  August 2000 – May 2001, Rimi Kalbakken, Oslo, Norway.

                  Food-shop Manager, full-time.

     

                  October 1998 – August 2000, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.

                  Food-shop Manager, full-time.

     

                  May 1996 – October 1998, Rimi Bjørndal, Oslo, Norway.

                  Assisting Manager, Food-shop, full-time.

     

                  January 1996 – April 1996, Chinatown-expressen, Eiksmarka, Norway.

                  Chinafood-delivery in Oslo West and Bærum. part-time.

     

                  February 1995 – August 1995, Norsk Idrettshjelp, Oslo, Norway.

                  Telemarketing, part-time.

     

                  January 1995 – May 1996, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.

                  Assisting Manager, Food-shop, full-time.

     

                  June 1994 – December 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.

                  Team-leader, Food-shop, full-time.

     

                  August 1993 – June 1994, Rimi Nylænde, Oslo, Norway.

      Food-shop employee, full-time.

     

                  March 1993 – March 1993, Action Arcades, Lørenskog, Norway.

                  System-development, Accounting-program, part-time.

     

                  December 1992 – August 1993, Rimi Munkelia, Oslo, Norway.

                  Food-shop employee, part-time.

     

                  August 1992 – June 1993, Terningmoen, Elverum, Norway.

                  Norwegian Army, infantry, conscription-service.

     

                  August 1991 – December 1992, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.

                  Food-shop employee, part-time.

     

                  September 1990 – August 1991, OBS Triaden, Lørenskog, Norway.

                  Food-shop employee, full-time.

     

                  August 1990 – September 1990, Det Norske Hageselskap, Oslo, Norway.

                  Office-work for the publication Norsk Hagetidend, full-time.

     

                  Sept. 1988 – aug. 1989, CC Storkjøp, Drammen, Norway.

                  Food-shop employee, part-time.

     

     

    Education:

     

                  September 2004 – February 2005, University of Sunderland.

                  Study abroad, Computing.

     

                  August 2002 – June 2004, Oslo University College, Oslo, Norway.

                  Høgskolekandidat, a two year degree in Information Technology.

     

                  August 1991 – June 1992, NHI, Oslo, Norway.

                  2nd year NHI-candidate. (Computing, University-level).

     

                  August 1989 – June 1990, NHI, Oslo, Norway.

                  1st year NHI-candidate. (Computing, University-level).

     

                  August 1988 – June 1989, Gjerdes VGS., Drammen, Norway.

                  3rd year upper secondary school. Business-school. Computing-line.

     

                  August 1987 – June 1988, Sande VGS., Sande, Norway.

                  2nd year upper secondary school. Business-school. Marketing-line.

     

                  August 1986 – June 1987, Sande VGS., Sande, Norway.

                  1st year upper secondary school. Business-school. Office-line.

     

     

    Courses:

     

    Numeracy, Level 2, February 2009.

    Learn Direct, Liverpool.

     

    ECDL (European Computer Driving Licence), January 2009.

    Learn Direct, Liverpool.

     

    Literacy, Level 2, November 2008.

    Learn Direct, Liverpool.

     

    Participated on many courses for food-shop managers, arranged by Hakon-gruppen (now ICA), 1992 – 2004:

     

                  –   Practical management.

    –   Employment-law.

    –   Food-shop economy.

    –   Food-shop security.

    –   Etc.

     

      NT Server Core Tech, May 1998.

                  Global Knowledge Network, Skullerud, Oslo.

                 

                  Summer-school, English, Brighton, 1988.

                  EF Language-courses.

     

                  Summer-school, English, Weymouth, 1986.

                  EF Language-courses.

     

                  Summer-school, English, Brighton 1985.

                  STS Language-courses.

     

     

    Licences:

     

                  Drivers-licence.

     

     

    References:

     

    Tim Sykes, Editor, Packaging Europe, Norwich, phone: 0160 341 4444

                 

     

     

                 

  • E-post til Politiet i Oslo. (In Norwegian)







    Google Mail – Vedr. anmeldelse av 01.06.09







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedr. anmeldelse av 01.06.09





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 3, 2009 at 5:48 PM





    To:

    Per Erik Bærø <per.erik.baro@politiet.no>


    Cc:

    post@spesialenheten.no



    Hei,

    dette høres rart ut.
    Både politiet i Tønsberg, politiet i Drammen og Spesialenheten har tatt imot anmeldelser pr. e-post.
    Jeg har også snakket med din kollega, Børde, eller noe, som sier at man må sende et skjema,

    men nå er dette snakk om så mange anmeldelser, at dette blir upraktisk.
    Jeg sender denne til spesialenheten og, for jeg er en person som har måttet flykte til England,
    ettersom noe mafia, eller lignende, prøvde å drepe meg på gården til onkelen min i 2005.

    Så jeg kan ikke levere anmeldelser i Norge, og politiet i England bare tuller med meg.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    2009/6/3 Per Erik Bærø <per.erik.baro@politiet.no>

    Hei!

    Viser til anmeldelse sendt politiet via e-post 01.06.09. Det er ikke anledning til å inngi anmeldelser via e-post. Dette krever personlig oppmøte med gyldig legitimasjon.

    Mvh

    Grønland politistasjon

    v/ Per Erik Bærø






  • Jeg sendte en ny anmeldelse på hat ‘fan club’-blogg, til Politiet i Oslo. (In Norwegian)







    Google Mail – Hat-blogg, for 3. gang.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Hat-blogg, for 3. gang.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 3, 2009 at 6:33 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    hvorfor gjør dere ikke noe med den hat 'fanclub-bloggen', som jeg driver og anmelder da?
    Se her kommer dem med trusler osv:

    Forsinket St. Valentin-hilsen

    (Bilde laget av Ribsskog-fan Nilo)

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • En Gjedde, (Christian Tybring-Gjedde, fra Fremskrittspartiet), er med i Israels Venner, på Stortinget. (In Norwegian)

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, at jeg er fra adelsfamilien Gjedde, på morssiden, gjennom min mormor, Ingeborg Ribsskog, som stammer fra bl.a. en dame som het Maren Gjedde, som stammer fra Ove Gjedde, han som koloniserte Trankebar for Danmark-Norge, blant annet.

    Han bodde også i Norge, og var lennsmann, (en slags ‘reservekonge’?), for danskekongen, i Brundlandes, Kongsberg, Numedal og Skjeberg, tror jeg det var, og en del andre steder.

    Så han fikk en del ‘løsunger’ i Norge, blant annet den slekten vi kjenner som Tybring-Gjedde, stammer fra disse ‘løsungene’, såvidt jeg har skjønt.

    Mens jeg derimot, er fra den ekte Gjedde-slekten, på morssiden, den slekten som har vært innenfor ekteskapet da, for å si det sånn.

    (Dette mener jeg helt sikkert at bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, har fortalt meg, at disse Tybring-Gjeddene, de er ikke så fine).

    Men samme det.

    Jeg har jo tidligere skrevet om dette, at det virket som at denne Gjedde-slekten ble tatt over av kabbalistene, på 1800-tallet i Danmark, og at Didrik Galtrup Gjedde, bygde om slottet Højris, på Jylland, til et såkalt ‘hekseslott’, med gifthave, rundt tårn, med rundt bord, og med en zodiac øverst på tårnfasaden, som ser ut som en klokke nesten, og dette var bygget i nygotisk stil da.

    ‘Dracula-slott stilen’.

    Så sånn var det.

    Og jeg har også skrevet om at nok også bestemor Ingeborg, er i noe djeveldyrker/hekse-kult, Illuminati, som nok slekter på den jødiske mystifismen, som vi finner i kabbalah osv.

    Og så viser det seg at en av de norske ‘løsunge’ Gjeddene da.

    De er med i Israels Venner, på Stortinget, som vel kanskje kan kalles Norges svar på Bilderberg-gruppen:

    Christian Tybring-Gjedde (FrP)

    http://www.nyhetsspeilet.no/2009/05/siv-jensen-david-rockefeller-og-henry-kissinger/

    Så kabbalistene har nok kuppa denne Gjedde-familien.

    Jeg skjønner at det er noe spesielt med den familien, for jeg fikk et sånn sølv-ølkrus, fra 1700-tallet, hvor det var en løve med krone på, på ølkruset.

    Så da tror jeg det var fordi de var konger av Skåne, så og si, den gang Danmark var tre kongedømmer.

    Derav utrykket ‘tre kroner’, som svenskene har forsvensket senere til ‘tre kronor’, navnet på det svenske ishockey-laget.

    Det danske tre kroner, var Skåne, Skjælland (og Fyn), og Jylland vel.

    Mens det svenske tre kronor, er vel Skåne, Svealand og Gøtaland.

    Noe sånt.

    Men det som skjedde, da ‘tyskerne’ fikk kongemakten i Danmark.

    Det var at kongen i Danmark, (og Skjælland da), den kongelinjen døde ut, tror jeg det var.

    Så, spurte regjeringen, vel, om en adelsmann på Jylland (‘kongen av Jylland’?), ville være konge.

    Men han sa, spørr heller min fetter i ‘Sachsen-Anhalt-Oldenburg-Schleswig-Meclemburg’ (les: noe tysk noe), grev Oldenburg, eller hva tittelen var.

    Men, de skulle vel ikke spurt Oldenburg da, mener jeg.

    Nei, da skulle de ha spurt kongen i Skåne!

    Gjedde da.

    For de hadde så mange slott i Skåne, har jeg lest om på internett, så forfedrene til Ove Gjedde, de må nok ha vært som konger der, i Skåne, på 1400-tallet f.eks.

    Noe sånt.

    Så da skulle de ikke ha spurt de tyske Oldenburgerne i Danmark.

    Nei, de skulle ha spurt Gjeddene.

    Så her var det juks i Danmark, det må man si.

    (Det var nok antagelig dette Shakespeare tenkte på, da han skrev at ‘det er noe råttent i Danmark’, i skuespillet ‘Kong Lear’, eller hva det var, det er nok ikke umulig).

    Så egentlig så skulle Gjeddene ha vært konger i Danmark, vil jeg tippe.

    Men i København, så var de snobbete, og likte ikke det at Gjeddene bodde på den skandinaviske halvøya.

    For danskene er jo på det europeiske fastlandet.

    Så sånn er det.

    Så derfor ble Gjeddene, de ble ikke visst den respekten de burde ha blitt visst.

    Også vet vi jo det, at kongehuset i Norge, også er fra de tysk-danske Oldenburgerne.

    Men de i Norge, skulle da også ha vært fra Gjedde, egentlig, vil jeg si da.

    Så egentlig så betyr nok det sølvkruset, som jeg fikk, at jeg nok ikke bare er konge over Trankebar og Skåne, som jeg først trodde.

    Men jeg vil også si at jeg nok også er konge over Danmark og Norge.

    Så nå er jeg litt irritert på de her Harald og kronprins Haakon og de.

    Nå begynner jeg å skjønne hvorfor jeg ikke får rettighetene mine i Norge her.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan stemme, for jeg hadde en onkel Håkon, på Bergeråsen, som da jeg var guttunge, dreiv og skulle gi meg Kongen av Danmark, osv.

    Og han Håkon er ganske lur, og også ganske gjerrig, når det gjelder godteri, så det lå nok noe bak det.

    Og mora mi pleide å henge opp plakater av svenskekongen osv., på rommet mitt, da jeg var sånn 5 år, og bodde i Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik.

    Så her var nok et eller annet greier, som har foregått.

    Ellers sa var bare mora mi litt rar, det er mulig.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er mer om at Shakespeare sa at det var noe råttent i Danmark:

    This is one time when the popular misquotation—”Something’s rotten in Denmark”—is a real improvement on the original. But you ought to be careful around purists, who will also remember that the minor character Marcellus, and not Hamlet, is the one who coins the phrase. There’s a reason he says “state of Denmark” rather than just Denmark: the fish is rotting from the head down—all is not well at the top of the political hierarchy.

    http://www.enotes.com/shakespeare-quotes/something-rotten-state-denmark

    PS 3.

    Og Oldenburgerne ble kronet som konger av Danmark, på 1500-tallet, var det vel.

    (Skal jeg sjekke).

    Slekten kom i 1448 på den danske tronen, den norske i 1450 og den svenske i 1457 med kong Christian I.

    (Det kan virke litt som om at jeg også egentlig er konge av Sverige, det får jeg sjekke litt mer om senere, selv om det selvfølgelig ikke er så fint, så jeg tror jeg avstår Sverige og nøyer meg med Skåne).

    Men men.

    (Pluss Jemtland og Herjedalen da selvfølgelig).

    Og så må jeg sjekke når Shakespeare skrev ‘Hamlet’ da.

    PS 4.

    Hamlet er en tragedie av William Shakespeare, som antas å ha blitt skrevet mellom 1599 og 1601

    http://no.wikipedia.org/wiki/Hamlet

    Så her ser vi at det tullet som skjedde i Danmark, med at de valgte tyske konger, det når fram til England, og blir kjent der. Og 150 år etter ca., så skriver Shakespeare om dette, i et av sine mest kjente verk, at noe er råttent i Danmark, (siden de valgte Oldenburgerne og ikke Gjeddene til konger da selvfølgelig).

    Så sånn er nok det.

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på noe som skjedde, da jeg var sånn 6-7 år.

    Da var jeg på besøk hos faren min, i sommerferien.

    Også var vi ute med båten.

    Faren min hadde en ganske rask båt, som han hadde bygget selv.

    En ganske stor båt og, så naboen i Hellinga, som hadde to sønner, som var tvillinger, de var også med.

    De tvillingene var kanskje 3-4 år eldre enn meg, så de var sånn 9-10 år, eller noe, da.

    Også ble faren min lei av å kjøre båt, så satt han plutselig meg til å kjøre den raske speedbåten.

    Innover i Drammensfjorden, tror jeg det var, i retning Holmsbu cirka.

    Jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle styre, for den båten gikk ganske raskt.

    Og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, hvis det dukka opp noen andre båter.

    Men faren min var veldig uansvarlig, og vel også litt dum, må man si, når han trodde at jeg visste hvordan man skulle kjøre båten.

    Men jeg var redd for å kjøre for nærme land.

    Så jeg sikta på noen små øyer, eller skjær, som lå langt framme, nesten i horisonten da.

    Og da klarte jeg å styre båten rett da.

    Så da var det ikke så farlig, for andre båter kunne se at jeg holdt en rett kurs, og de øyene lå et godt stykke fra land, så hvis jeg sikta på de øyene, så kunne jeg ikke kjøre båten på land.

    Den båten gikk ganske så raskt, så da kunne de nok ha skjedd en alvorlig ulykke.

    De tvillingene stod og så på, at jeg kjørte, og dem var misunnelige da, for jeg var jo en del år yngre enn dem.

    Pluss at jeg var fra Larvik og ikke fra Bergeråsen da.

    Men jeg hadde ikke bedt om å kjøre, det var faren min som bare sa at jeg skulle kjøre.

    Så gikk han bakerst i båten, sammen med han naboen, i Hellinga, og prata om et eller annet da.

    Mens de tvillingene så på at jeg kjørte.

    Men da kunne de begynne å klage på meg da, på at jeg kjørte rett mot de skjæra.

    Men de skjæra var jo veldig langt bort, så det var kjempelang tid å si fra på da.

    Men hvis jeg ikke hadde sikta på de øyene, så kunne det nok ha skjedd at jeg hadde kjørt båten på land, for jeg skjønte ikke helt hvor faren min mente at jeg skulle kjøre mot.

    For det var ikke så lett å kjøre den båten, for en 5-6 åring, for den kjørte ganske raskt.

    Men det viser litt hvor idiot faren min er, når det gjelder å oppdra unger osv.

    Han skjønner ikke det, at unger ikke er som voksne, og skjønner alt mulig.

    Jeg gikk jo litt inn i sjokk, når jeg plutselig måtte stå der og kjøre båten.

    Jeg ville jo ikke skuffe faren min heller, ikke sant.

    Men det gikk greit da, jeg bare styrte mot de øyene jeg, langt borte i horisonten nesten, så kjørte jeg ihvertfall ikke båten på land.

    Men da ble faren min brysk da, når tvillinene sladra om det her.

    Så sånn var det, men da gikk det ihvertfall greit, da kjørte jeg ihverfall ikke båten på land, men holdt en stø kurs, så andre båter også kunne holde seg unna, så vi ikke kjørte på land eller kræsja.

    Så sånn var det.

    Med hva faren min tenkte på, det veit jeg ikke, men det er det kanskje noen andre som skjønner.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Seinere så husker jeg at faren min prata dritt om han naboen der, til farmora mi.

    At dem røyka så fælt, i stua, men at dem aldri vaska gardinene.

    Det husker jeg at faren min sa til farmora mi, på kjøkkenet, i en pause fra jobben, i huset til farmora og farfaren min på Sand.

    Så sånn var det.

    PS 2.

    Så husker jeg en gang, før det her igjen.

    I Larvik, ved Østre Halsen der vel.

    Ved restaurant Hvalen der kanskje.

    Da dro stefaren min, Arne Thormod Thomassen med meg og søstra mi, ut med båten.

    En vanlig robåt nesten, med påhengmotor da.

    Og da, like etter at vi kjørte fra land, omtrent.

    Da skulle søstra mi, som var kanskje 3-4 år da.

    Hu skulle absolutt lene seg ut over kanten, fra båten, og se oppi vannet.

    Så hu tippa over da, hu mista balansen, og begynte å tippe over kanten av båten.

    Men jeg så det med en gang, hva som skjedde, så jeg rakk å holde fast i henne, før hu tippa over kanten av båten.

    Så fikk hu balansen igjen, eller så kom stefaren vår, og fikk dratt hu ned i båten.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Men han Arne Thormod Thomassen, han kunne ikke svømme.

    Og jeg og søstra mi, vi var bare sånn 3-4-5 år vel.

    Og vi hadde ikke redningsvester, husker jeg.

    Så det er mulig de foreldra våre prøvde å bli kvitt oss.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Jeg har også redda livet til broren min, Axel, en gang.

    Det var sommeren 1979, må det ha vært.

    Da kjørte stefaren vår, Arne Thormod, sammen med mora vår, og meg og søstra mi og halvbroren min Axel da.

    Og da var det bursdagen min, 25. juli 1979.

    På veien så kjørte vi innom Arendal, Grimstad og Lillesand.

    Mange fine sørlandsbyer da.

    Og på veien tilbake, så dro vi innom gården hvor Knut Hamsun hadde bodd, for mora vår var fan av han da.

    På omvisning der.

    Jeg husker at vi ble vist skrivestuen til Hamsun.

    (Men det han Hamsun skreiv, det var helt umulig å tyde, husker jeg, så det som står i bøkene hans, det bør man nok ta litt med en klype salt, må man nok nesten si).

    Men men.

    Vi leide en hytte, i Kristiansand.

    Som var like ved en gård, hvor de hadde jordbær til selvplukk.

    Og like ved en bekk, hvor vi henta vann.

    Så sånn var det.

    Dagen vi kom dit, så lå det en død fugleunge på trappa til hytta.

    Men men.

    Jeg hadde fått en fotball av Arne Thormod, i bursdaggave.

    En tung lærball.

    Den var tyngre enn fotballer er nå for tida.

    Man skulle nesten tro det var gjort noe med den ballen for å få den tung.

    Så skulle søstra mi absolutt kaste ball.

    At vi skulle være keeper.

    Også kasta søstra mi ballen, så høyt, at det var over mål, så jeg gadd ikke å ta etter ballen.

    Så snudde jeg meg rundt, og så så jeg at den tunge lærballen hadde kurs rett mot hue til Axel, som da ikke engang var et år gammel.

    Så da måtte jeg dytte armen ut i lufta, og bokse ballen, så den gikk bort mot der muttern var.

    Som begynte å skrike og klage da.

    Så sånn var det.

    Jeg har også redda livet til han gamle stefaren min en gang.

    Det var i 90/91, da jeg egentlig jobba på OBS Triaden.

    Men jeg måtte være med han Arne Thormod, og rydde lageret hos Forsvarets Overkommando.

    Enda jeg hadde frihelg.

    For de var underbemanna, og de krevde omtrent at jeg måtte jobbe der.

    Så tjente jeg 4000-5000 kroner i løpet av en helg der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men da, så stod jeg og Arne Thormod, og holdt noe greier, oppå en truck, som en ungdom fra Tønsberg vel, kjørte.

    Arne Thormod var sjefen for ungdommene fra Tønsberg.

    Og så, så var det en sånn bjelke, som Arne Thormod ikke så.

    Og han som kjørte trucken, han var nesten blind da.

    Eller overarbeida, for vi jobba så mye overtid.

    Så, jeg og Arne Thormod, vi stod oppå jekken, som var jekka opp, så vi var høyere enn førerhuset da.

    Så førerhuset gikk klar av bjelken.

    Men huene til meg og Arne Thormod, de gikk rett mot bjelken da, for han sjåføren, stoppa ikke.

    Så da måtte jeg begynne å prøve å få Arne Thormod til å skjønne faren.

    Så da måtte jeg klappe han oppå hue, oppå de grå krøllene hans.

    Og han er en ganske myndig mann, så det hadde i og for seg vært enklere og ikke gjort det.

    Men da skjønte han poenget da.

    Det var nok den eneste måten å få han til å høre fort nok, for han hørte nok ikke vanligvis så mye på meg, siden jeg var leieboer hos dem, og også var ny i den sjaue-jobben da.

    Men da skjønte han poenget.

    Så jeg så at han kom seg under, også kom jeg meg akkurat under bjelken selv.

    Men det var nesten at begge fikk hue i bjelken.

    Jeg kunne ha redda meg selv, og driti i Arne Thormod, men det hadde vel ikke vært så artig å levd med etterpå.

    Men det tok jo litt tid, å forklare det her da.

    Så det ble til, at jeg dukka sist da, for jeg skulle liksom se at han Arne Thormod skjønte det da.

    Så det var bare såvidt, på det hengende håret, eller hva man sier, at jeg ikke fikk bjelken i hue selv da.

    Og han som kjørte trucken han bare smilte, og var helt hemma eller idiot, eller hva man skal kalle det.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Og en gang faren min og Eirik Thorhaldsson jobba på huset til onkelen min, i Son.

    Så måtte jeg være med dit, av en eller annen grunn.

    Så holdt dem på å sovne på veien tilbake.

    Så da holdt jeg meg våken og sa fra da, at faren min ikke måtte sovne ved rattet.

    Men det var ikke noe spesielt i og for seg da.

    Så man kan vel ikke si at jeg akkurat redda livet dems.

    Magne Winnem hadde en kamerat som het Stein.

    Og vi skulle på russefest, i Kongsberg, 1. mai 1989.

    Og da, så så ikke han Stein svingen.

    Så satt jeg foran.

    Så klarte jeg ikke å si et ord, enda jeg jo så at vi kjørte rett mot starten av autovernet.

    Men da sa han Magne Winnem i baksetet, han så at vi kjørte ut, så han fikk sagt fra.

    Men jeg kjente ikke han Stein, så jeg bare satt der og fikk ikke sagt noe.

    Så det var litt spesielt, da må man vel si at han Magne Winnem redda vårs der, siden han Stein ikke så autovernet og venstresvingen.

    Hvis det ikke var noe plott da, men det tenkte jeg ihvertfall ikke da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og en gang jeg var på fylla, i Ayia Napa, på Kypros, sommeren 1998.

    (Jeg kjøpte en sånn uspesifisert sydentur).

    Da skulle jeg og en kar som jeg havna i samme leilighet med, siden begge kjøpte uspesifiserte reiser.

    En som jobba for Bakers, og var fra Vestlandet vel.

    Hva het han da, Nicklas.

    Noe sånt.

    Og da holdt jeg på å bli kjørt ned av en bil som råkjørte, da vi gikk ut fra diskoteket.

    Så det kan godt ha vært noe plott, for den bilen kjørte skikkelig fort.

    Det kan ha vært noe plott fordi jeg sang norske fotball-landslaget sanger, i fylla, i køen utafor et mer eller mindre engelsk diskotek der.

    Men da fikk han Nicklas, dytta meg ut av veien for den bilen da.

    Så jeg hadde nok antagelig kunne ha blitt truffet av den bilen, for den bilen prøvde nok ikke å bremse, eller noe.

    Det var en som kjørte drit-fort, i noen sånne gater, som var bygater da, som man kanskje ville ha kjørt i 30 km i timen i, i Norge.

    Men det her var også på kvelden, med masse fulle folk i gatene, så det kunne nesten ha vært noe mordforsøk omtrent.

    Å råkjøre sånn, i gater, hvor det var så mye fulle folk.

    Men men.

    Så jeg skylder egentlig han der Nichlas, han skylder jeg nok en tjeneste, eller nesten livet, må man vel nesten si.

    Jeg hadde kanskje ikke dødd, av å bli påkjørt sånn, men jeg hadde nok flydd noen meter gjennom lufta, og kunne nok ha dødd, eller ihvertfall blitt alvorlig skada.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.