Forfatter: Erik Ribsskog

Jeg er ikke vant til å tenke så mye og diskutere så mye, om verdier osv.

Men nå tenkte jeg litt på det nå, om hvordan familien min var osv.

Faren min, Arne Mogan Olsen, og stemora mi, Haldis, de var veldig liberale og uansvarlige, må man vel si.

Mens farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hun var veldig konservativ, kristen og sånn.

Gammeldags.

Farfaren min, han var nok litt mer moderne enn farmora mi.

Han var nok ikke kristen.

Han stemte Arbeiderpartien og jeg husker han hadde McKinsey-rapporten, tror jeg det heter.

En amerikansk sex-undersøkelse, fra 50-tallet, eller noe, stående i norsk-oversatt utgave, i stue-reolen, ikke langt fra flere bind om 2. verdenskrig osv.

Så han farfaren min, Øivind Olsen, var nok også liberal, sett med amerikanske øyne f.eks.

Han var vel typisk norsk da kanskje.

Noe sånt.

Hm.

Mormora mi er ganske streng og gammeldags på noen felter, hun er fra en gammel dansk militær og adelsfamilie.

Men jeg tror ‘hippie’-barna hennes, kanskje spesielt Ellen og også søstra mi Pia, påvirker henne, til å bli mer som en kunstner.

Vi er en kunstner-familie, sier hun.

Men jeg husker jeg og søstra mi leide en amerikansk film, som het ‘Youngblood’ eller noe, i Stavern, midt på 80-tallet.

Det var en ishockeyfilm, hvor en sånn stjerne, Rob Lowe, eller noe, kanskje, var med, så søstra mi ville også se den.

Og da var det noe sånn kjærlighetscener i den filmen, som fikk mormora mi til å reagere, husker jeg.

Og mora mi var vel ikke så liberal akkurat, som faren min og stemora mi.

Neida, hun var streng og mer gammeldags, vil jeg si, fra det jeg husker fra oppveksten.

Så sånn var det.

Men jeg synes vel stort sett alle i familien.

Onkel Håkon og tante Tone, de er liberale, som noen tenåringer eller hippier, i fylla noen ganger, så jeg så ikke på de som moralske forbilder heller.

Og onkel Runar var litt vel streng og kjefta og sånn, syntes jeg.

Og kona hans Inger er jo i Jehovas Vitner.

Så jeg var litt skeptiske til å se på de som forbilder og.

Og farmora mi Ågot, gikk jo ikke for å være så utrolig utdannet og smart og sånn da.

Hun hadde vel ikke gått mer enn folkeskolen maks, vil jeg tippe, før hun ble tjenestepike, like før krigen vel.

Så hun var ikke sånn at hun kommenterte politikerdebatter på TV så mye og sånn, at hun hadde så mye greie på sånt.

Så hun så jeg ikke på som noe forbilde, for der gikk det vel mer på gudfryktighet og sånt nesten, hun var ikke så opplyst da, for å si det sånn, tror jeg ihvertfall.

Mens farfaren min, Øivind, han var veldig opplyst, men han ble alvorlig syk, på begynnelsen av 80-tallet, før jeg ble så innmari kjent med han, så jeg lærte litt å være skeptisk til nyhetene og sånn, fra han, for det var han, angående hydrogenbomba og politikerne i Norge og sånn.

(Blant annet, så hadde politikerne i Norge, på slutten av 60-tallet, var det vel, da de fant olje i Nordsjøen.

Da hadde politikerne sagt, at ‘Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort’.

Men da klagde Øivind på begynnelsen av 80-tallet, for det var ikke så mye olje alikevel.

Norge hadde fortsatt utenlandsgjeld, på den tida, husker jeg dem stadig prata om på nyhetene.

Så sånn er det.

Han klaga også på russere, som gikk og fiska, eller ‘fiska’, på Høyen, like nedafor Sand, mot Grunnane.

Som han farfaren min hadde sett stått nedpå Høyen da, og lata som dem fiska da, for da hadde dem med seg walkie-talkier, eller radioer, med lange antenner, var det vel han sa.

Men, han Øivind ble jo alvorig syk, med hjerneslag osv., på begynnelsen av 80-tallet, så det var vel bare et par år, mens jeg bodde der, som han var ordentlig oppegående da, og da var jeg bare 9-10 selv, så det var ikke så mye jeg prata med han, om politikk og sånn akkurat.

Men jeg hørte noe av det han prata med faren min om da, om hydrogenbomba og russerne på Høyen og sånn da.

Men det med at politikerne hadde sagt at vi kom til å få så mye olje, i Norge, at vi kunne gi det bort, det sa han til meg da, husker jeg, selv om jeg da sikkert bare var 10-11 år.

Men jeg syntes sånt var interessant, så jeg pleide å se på ettermiddagsnytt og sånn.

Og da satt alle klistra til skjermen der, ihvertfall Øivind og ofte faren min og, og vel også Ågot tror jeg.

Så det samme med dagsrevyen da selvfølgelig.

For de hadde bare NRK, dem hadde ikke svenskeantenne.

Og det var sjeldent, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg, at folk ikke hadde det.

Så Øivind, faren til faren min, han tror jeg må ha vært ganske norsk, siden han ikke kjøpte svenskeantenne.

For de var ikke så dyre, nesten alle hadde det.

For da kunne man også se svensk TV1 og TV2 da.

Men det hadde ikke Ågot før langt ut på 90-tallet, i hvertfall, hvis hun hadde det i det hele tatt.

Mens både mora mi, og faren min, og også onkel Håkon og Haldis, og alle på Bergeråsen hadde svensk TV.

Men der var det fellesanlegg da.

Men i Larvik så hadde vi nok svenskeantenne tror jeg, i Jegersborggate, for der tror jeg ikke det var fellesanlegg, eller noe sånt.

Så sånn var det).

Men han var upopulær i familien, så han var ikke akkurat noe forbilde.

Og faren min og Haldis så jeg på som for uansvarlige.

Så ingen i familien var noe moralske forbilder for meg akkurat.

Men jeg lærte jo å se ting fra farmora mi sin konservative/gammeldagse side da, og fra faren min og Haldis sin moderne side kanskje da, gjennom hva de gjorde og sånn.

Så jeg lærte å se ting fra flere sider.

Men mitt verdisyn, angående moral og sånn.

Det var nok det jeg snappet opp fra venner og andre folk på skolen.

Så jeg skjønte hva som var rett og galt, for det var normer og regler på skolen og på stedet da, som jeg snappa opp fra jevnaldrende da, i Larvik vel, men vel mest på Bergeråsen, siden jeg bodde der lengst.

Så mitt verdisyn og moralsyn, det er nok sånn som det var i Norge på 70 og 80-tallet, der jeg vokste opp da.

Sånn som mine jevnaldrende var der.

Pluss at jeg lærte om rettferdighet og sånn da, av mora mi, og sånne ting.

Så jeg lærte nok en del fra mora mi og, gjennom diskusjoner og krangler og sånn, som vi hadde ganske ofte, om hva som var rettferdig osv.

Men det var litt slitsomt å bo der etterhvert da.

Men jeg har nok et vanlig norsk verdi og moralsyn, vil jeg si, siden Bergeråsen må vel sies å være et norskt sted, ihvertfall da jeg bodde der.

Det var ikke som på Vestlandet, at alle var kristne.

Det var som et vanlige norsk sted, på Østlandet, så mye av de verdiene og sånn jeg har, det er nok ting jeg har tatt opp under oppveksten der.

Om hva som er rett og galt og sånn.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog