Forfatter: Erik Ribsskog

Ja, nå har jeg ikke så bra orden i sysakene her, som det heter.

Det begynner å bli litt mange saker.

Men, jeg husker at jeg ringte til University of Sunderland, ifjor, i høst, var det vel.

For jeg prøver å få tak i en karakterutskrift, fra NHI, som jeg mener at jeg ga til University of Sunderland, første studiedagen der, da vi skulle få råd om hvilke fag vi skulle velge osv., høsten 2004.

Men da jeg ringte, for noen måneder siden, så sa de at de ikke fant noe fil med mitt navn der.

Så pga. dette, og at jeg fremdeles skylder dem noe penger, for opphold og studier osv., for studielånet fra lånekassa, var fire måneder forsinka.

Og da, etter de fire månedene, så hadde jeg brukt så mye tid på det, og på å få utsettelse på regninger i Norge.

For jeg hadde telefonregning, og billån, og kredittkort, og et par smålån.

Så jeg mista kontrollene på både studiene i Sunderland, og på regningene i Norge.

Siden jeg ikke fikk studielånet før etter nyttår.

Og studiet begynte i september.

Så da jeg fikk pengene, så var det håpløst å klare studiet, for jeg var så på etterskudd.

Og da ville jeg endt opp blakk, uten noe sted å bo, og uten noe grad.

Så da bestemte jeg meg for at det var bedre å dra til London, og prøve å få en jobb.

Så kunne jeg heller ordne med universitetet, når jeg hadde fått meg leilighet og etablert meg i London da, som jeg hadde planlagt.

For studieveileder for utenlandsstudier, ved HiO, Frode Eika Sandnes, heter vel han.

Han hadde en kamerat fra Sunderland, som han dro med i et slags ekstramøte(?), eller noe, som han dro med meg på, før en viktig prøve en dag, i systemadministrasjon, tror jeg.

Noe sånt.

Og de ‘luringene’ sa at det var umulig for norske studenter å få jobb i Sunderland.

Så jeg hadde vel det litt i bakhue også, så derfor bestemte jeg meg for å dra til London da.

Og vi bla kastet ut av leiligheten vår, som vi leide av universitetet, midt i studieåret.

Så det var egentlig universitetet som brøt avtalen, vil jeg si.

Jeg hadde ikke lyst til å flytte inn i et nytt bofelleskap.

For det er slitsomt, med syv stykker i en leilighet.

Du må bli kjent med alle, og jenke deg og innordne deg og sånn, noen ganger, for at det ikke skal bli konflikter.

Og det hadde vi nettopp vært gjennom, i Flat 3, eller hva det var.

Og så skulle vi gjennom det samme igjen.

Nei, det orka jeg ikke.

Spesielt ikke siden jeg var så forsinket med studiet, at jeg likevel ikke hadde noe særlig sjangs til å få en grad.

For datastudier er tidkrevende studier.

Og jeg var i utlandet og studerte.

Så at jeg skulle klare å ta inn forsinkelsen, som hadde oppstått, det så jeg på som urealistisk.

Så da ble det bare dumt, og sløsing med tid og penger, å bli et halvt år til i Sunderland, på det studiet.

Så da synes jeg det var greit å dra til en annen by og, ellers hadde det blitt litt dumt, å bare kutte ut studiet, for å jobbe i den samme byen.

Det ble litt dumt.

Og det sa han studieveilederen ved HiO, og kameraten hans fra Sunderland, at var umulig, siden det var så vanskelig å få jobb i Sunderland, sa de.

Så sånn var det.

Men idag, så dro jeg til resepsjonen der, som de har fått nå.

På City Campus.

‘Gateway’, het den resepsjonen.

Og da bare skrev jeg opp navnet mitt og fødselsdato, og da fant hun dama der meg på systemet med en gang.

Så hvorfor jeg blir fortalt på telefon, at det ikke ligger noen data på mitt navn, på systemet dems.

Det veit jeg ikke.

Men det høres veldig rart ut.

Jeg tror politiet bruker meg som noe target-guy/spion.

Og kødder med meg, for at jeg ikke skal få kontroll.

Noe sånt.

Men men.

Men jeg fikk ihvertfall vite studienummeret mitt, idag, fra Sunderland, så det var glimrende, så har jeg et sted å starte.

Jeg prøvde også å få en utskrift fra språkkurset, som vi utenlandske studentene hadde, den første uka, var det vel, høsten 2004.

For jeg fikk beste karakter nemlig, på det engelsk kurset, som var i språk-labet der.

Jeg fikk så bra karakter, at jeg behøvde ikke å ha noe kurs i engelsk, sa de.

De som fikk beste karakter på språktesten, de slapp å følge noe språkkurs, hvis de ikke ville selv.

Og jeg hadde nok annet å drive med, og det var ikke så vits i, mente de da, når man fikk beste karakter, så da holdt jeg meg til data-forelesningene, som var mye om research, og andre ting, som vi ikke hadde vært borti, på HiO, (og heller ikke på NHI), så det var egentlig mer enn nok med datafagene.

Men men.

Men de skulle sjekke opp det, om de fant noe papirer på språkkurset.

For hvis jeg har papirer på det, at jeg fikk beste karakter på språktesten, så kan det være bra å ha hvis man skal søke på jobber i England, for eksempel, så kan man dokumentere at man har bra språkkunnskaper osv.

Så sånn er det.

Så skal jeg se om jeg finner det lappen her, så har jeg ihvertfall noe som kan minne om dokumentasjon på at jeg har studert i Sunderland, siden ikke familien min i Norge vil sende meg vitnemål og andre viktige papirer, som ligger i en koffert jeg måtte la ligge igjen på gården til min onkel Martins nå eksdame, siden det kom noen for å drepe meg der, på 35-års dagen min, 25. juli 2005.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Her er studentnummer fra Sunderland, så kan folk se at det ikke er noe jeg dikter opp ihvertfall, at jeg har studert der, selv om ingen vil sende meg noen papirer.

Så sånn er det.

Jeg har tulla litt med husleie-pengene denne måneden, så det er derfor jeg plutselig kjøper ny alt-i-ett printer, når den gamle streiker, og ny mobil, når faren min driver med telefonsjikane til alle døgnets tider.

Så sånn er det.

Skal jeg se om jeg finner det studentnummer og det da.

Her er det dokumentet, hvis man kan kalle det det: