johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Jeg har skrevet tidligere, at jeg mistenker at deler av historien er en konspirasjon. Er det som Mel Gibson sa, at jøder har startet alle kriger? (N).

    Men får jeg likevel påpeke en ting eller to her?
    Skrevet av Media! The drug of our nation! 13.01.2009 kl. 18:06
    – Det var jøder i nazipartiet. Disse ble ikke rørt fordi de hadde store kontakter i våpenindustrien.

    – Jødiske bankfamilier i USA var en av Hitlers og nazipartiets største sponsorer.

    Og nå noen myter :

    – Hitler sies å være av jødisk avstamning. Derfor anstrengte han seg veldig for å dekke over sitt opphav.

    – Noen mener han var “the bastard child of Rotschild” fordi hans bestemor skal ha jobba på et hotell der en viss herre og bankgud med navnet Rotschild skulle holdt til. Hun var gravid kort etterpå. Noen argumenterer med at jøder var ikke tillatt i Wien på denne tiden, men Rotschild familien og f.eks. kongelige familier er av jødisk opphav og den regelen gjelder ikke dem siden folk flest var uvitende om dette da.

    – Nazistene skal vistnok bare ha utryddet en viss type jøder. Konverterte jøder fra Øst, ikke ekte jøder. De satt vistnok i bankene og byråkratiene i Tyskland, Frankrike, England, USA etc etc.

    http://www.dagbladet.no/2009/01/13/magasinet/terrorisme/historie/israel/4296519/

  • Det er ikke så ofte det dukker opp kommentarer på bloggen, så jeg kan lage en egen post av de, som jeg pleier å gjøre noen ganger. (In Norwegian).

    Daniel said…
    Jeg tror at svenske pizzeriaer står for det meste av det samme markedet som Grandiosa har i Norge. Her serveres rykende fersk pizza (og det er ofte nærmere hundre sorter å velge i) for rundt en femtilapp. Mitt inntrykk etter å ha bodd i Göteborg et års tid nå, er at vi kjøper pizza på den lokale pizzabakern fremfor å putte frossenpizza i ovnen. Forresten, grandiosavariantene her er små, tynne og smaker papp.

    13 January 2009 08:02

    johncons said…
    Hei,

    jo jeg er med på den, at det er flere pizzeriaer i Sverige, og at det gjør at det selges mindre frossenpizza der.

    Men skulle det slå mer negativt ut for Grandiosa Original, enn for de andre frossenpizza-slagene som selges i Sverige da.

    Du skriver at Grandiosa-variantene i Sverige, er små og smaker papp.

    Ja, det kan man se på Grandiosa.se også, at det er riktig det du sier.

    Men jeg har da vært på pizzeriaer i Fredrikshavn f.eks., og også i Göteborg, på 80-tallet, ved et hotell vi bodde på som hadde svømmebasseng i kjellern, og som hadde måker utenfor på parkeringsplassen, på søndagsmorgenen.

    Og de pizzaene, som vi fikk på pizzeriaene i Fredrikshavn og Göteborg, de var små og med tynn bunn, husker jeg.

    De hadde nesten ikke mer pizzabunn, de albanerne, eller hva det var, som hadde pizzeria, i nærheten av hotellet vårt, på 80-tallet.

    Så de delte opp pizzadeigen flere ganger, så pizzaen ble så tynn, at det var mer som flatbrød.

    Men vi kom sent og bestilte mange pizzaer da, for vi hadde sittet på bussen fra Oslo, jeg og Haldis og Pia og Christell og Bestemor Ågot og Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star.

    Jeg var så glad i pizza jeg, så det var jeg som bestemte at vi skulle kjøpe det, da Haldis spurte.

    Men men.

    Men da skulle de vel ta markedet fra de små pizzaene, skulle man tro.

    Hvorfor er det bare vanlig Grandiosa som ikke selges i Sverige.

    Denne har jo over halvparten av markedet i Norge.

    Hvorfor ble den trukket tilbake fra Sverige?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2009/01/mer-om-grandiosa-in-norwegian.html

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog, er vi som er på din blogg offer for deg og din r’, på Google. (In Norwegian).

    Nei, de jeg skriver om på bloggen, er ikke ofre.

    Jeg skriver bare om det som har skjedd i livet mitt.

    Og det er lov.

    Og grunnen til at jeg skriver blogg, er at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ og at jeg har blitt brukt som noe ‘target guy’, av myndighetene.

    Så jeg prøver gjerne å få rettighetene mine, fra myndighetene, for jeg vil gjerne vite hva dem driver med, og hva som foregår.

    For jeg kan ikke skjønne at jeg har gjort noe i mitt liv, som gjør at rettighetene mine plutselig skal forsvinne.

    Og enhver er uansett uskyldig til det motsatte er bevist, i en rettferdig sak i en rettsal.

    Så her har det foregått noe humbug, fra myndighetene.

    Jeg sitter nå, de siste fire årene, alene hver julaften, fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal gå videre med livet mitt, siden politiet, (eller noen andre), ikke forteller et kvekk, om hva det her ‘mafian’-greiene er.

    Pressen svikter også sin oppgave.

    For folk har rett til å få vite faktaene, angående hva som foregår, (se Kennedys tale ‘The President and the Press’), men pressen gir ikke folk faktaene.

    Så her er det total svikt hos både politiet og pressen.

    Jeg synes ikke det er så artig å bli drept av mafia f.eks.

    Ihvertfall ikke når jeg ikke vet hvem de er, eller hvorfor de er etter meg.

    Så det er litt ergelig.

    Så jeg prøver å få rettighetene mine da, fra purken, som bare sitter på ræva si og spiser smultringer, som vanlig.

    Så mens de er opptatt av smultringer, så er jeg opptatt av rettighetene mine da, for å finne ut hva som foregår med den her ‘mafian’, og hva det ‘target-guy’ styret til myndighetene, eller hvem det er, går ut på.

    Så jeg tenkte da, at kanskje svaret måtte ligge tilbake i tid, i livet mitt, et sted.

    Så jeg har drevet å skrevet om ting som har skjedd i gamle dager osv.

    Men dette har ikke vært for å plage noen.

    Dette har vært et desperat forsøk, for å få kontroll på livet mitt, ved å prøve å finne ut hva hinderet er, som gjør at politiet ikke gir meg rettighetene mine.

    Noe som jeg fortsatt ikke skjønner hva kan være.

    Så det er ikke for å være slemme mot noen.

    Jeg beklager det veldig, hvis noen har havnet på bloggen, og fått problemer pga. det, når jeg bare prøver å finne ut hva som foregår i Norge, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    For det er tydelig at noe er galt.

    Alle har universale rettigheter.

    Det betyr at rettighetene gjelder overalt og alltid.

    Så politiet mangler respekt for folks rettigheter da.

    Så hva man kan gjøre med det, det vet jeg ikke, men jeg prøver ihvertfall å skrive den her bloggen da, så kan folk se det, at jeg har ikke gjort noe galt jeg, som skulle medføre, at politiet, på en ulovlig måte, skulle ha en begrunnelse for å tulle med meg.

    Jeg skriver ulovlig måte, fordi politiet ikke har lov å tulle med folks rettigheter.

    Hvis de mener jeg har gjort noe galt, så skulle de tatt meg til retten da.

    Da hadde jeg hatt krav på en rettferdig rettegang.

    Men jeg har for det første ikke gjort noe galt, som jeg kan se ihvertfall, så her er det noe alvorlig bullshit fra norske myndigheter.

    Så da blir det sånn, når man tullet med lenge nok, at man får sånne halvveis raserianfall, fordi man blir desperat av å bli køddet med.

    Man må få utløp for frustrasjonene sine, på en eller annen måte.

    Så da er det mulig at jeg går en del lengre nå, i å skrive detaljert om hva som har skjedd på 80-tallet og 90-tallet f.eks.

    Vanligvis, hvis jeg ikke hadde blitt tullet med på denne måten, av myndigheter og ‘mafian’, eller hva det er, så ville ikke jeg ha skrevet blogg i det hele tatt.

    Jeg hadde internett i Oslo, i mange år, før jeg dro til England.

    Og jeg var aldri inne på tanken, på å skrive blogg.

    Jeg er egentlig en person som liker å være litt diskret.

    Siden jeg husker fra oppveksten, at moren min, som var sinnsyk da, må man vel si.

    Hun kunne plutselig dukke opp, på ungdomsskolen, f.eks., og drite ut meg, ovenfor de andre elevene i klassen da.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så veldig stolt av meg selv.

    Jeg tenkte at jeg ikke var som vanlige folk, siden jeg hadde en sånn veldig rar, sinnsyk mor, og også hadde en far, som var alkoholiker og totalt ansvarsløs omtrent.

    Så jeg ville helst ligge litt lavt jeg, for jeg skammet meg litt over oppveksten min osv., hvor jeg ble mye mobbet.

    Jeg syntes det virket fint å ha et stille, diskret liv, etter mye uønsket, negativ oppmerksomhet under oppveksten.

    Så jeg likte å ha et ganske anonymt og diskret liv, de første årene i Oslo.

    Så døde moren min, i 1999.

    Og det syntes jeg var trist, fordi hun var omtrent den eneste som pleide å ringe meg osv.

    På den annen side, så ringte hun veldig ofte, og var alltid veldig intens osv., så på en måte var det også litt som terror.

    Så jeg ble nok mye roligere, og senket garden litt, etter at moren min døde.

    For da slapp jeg å tenke på det, at hun når som helst kunne ringe, og når som helst dukke opp f.eks. på jobb, (selv om hun aldri gjorde det), eller ha meg til å gjøre et eller annet sprøtt da.

    Så da, etter at hun døde, så ble situasjonen litt annerledes.

    Men jeg begynte fortsatt ikke å skrive blogg, eller lignende.

    Så det at jeg skriver blogg om gamle dager osv., det er en direkte konsekvens, av at jeg overhørte, i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og at jeg overhørte her ifjor, var det vel, i Liverpool, at jeg har blitt brukt som noe ‘target-guy’, av gudene vet hvem.

    Og jeg har blitt tullet med av utallige instanser innenfor myndighetene i Norge, Storbritannia og USA, de siste årene.

    Så det at jeg skriver blogg, det er et forsøk på å rydde opp i problemene som er i mitt liv, og også i problemene som er i Norge, for jeg tror ikke det er mulig for hverken meg, eller så mange andre, å ha et særlig normalt liv i Norge, med alt det tullet som foregår, av mafia-lignende ting, må man vel si, innenfor myndighetene og næringslivet og media i Norge.

    Så her er det flere som trenger å trå til, hvis det skal bli noe resultater.

    Så det blir spennende å se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Rimi Langhus osv. (In Norwegian).

    Mer fra Rimi Langhus osv. (In Norwegian).

    Hei,

    Between
    Ingvill
    Storø
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:50am

    jeg
    prøver igjen jeg.

    Du dukka opp på Facebook-sida
    mi, siden jeg har Fredrik og Espen Sigmund som Facebook-venner.

    Hva
    skjer da, hvordan går det med jobb osv., og hvordan var det på
    skole i England?

    Og er du noe i Nevlunghavn fremdeles?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker ikke
    om jeg har skrevet det, men jeg overhørte da jeg jobba på
    Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Og da kontaktet jeg blant annet hun Eva Joly.

    For
    jeg husker at jeg tilfeldigvis møtte deg og typen din, var det
    vel, på studenden, en gang i 2002, eller noe.

    Og da sa
    du at han typen din skulle studere anti-korrupsjon, eller noe, i
    Bradford, noe lignende av hva hun Eva Joly dreiv med.

    Det er
    mulig jeg husker feil men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det
    var jo litt rart at jeg skulle møte dere tilfeldigvis på
    Studenten, men dere studerte vel i Oslo da, så da var det
    kanskje ikke så rart uansett.

    Det er mulig.

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 7:06am

    Report
    Message

    Heisann!

    Det
    går bra med meg. Jobber som grafisk designer i Oslo og trives
    godt. Begynner å bli lenge siden jeg studerte i England nå,
    skal tilbake på besøk neste uke faktisk!

    Jeg var
    i Nevlunghavn en tur i sommer – det ligger rett ved der familien har
    hytte. Koselig sted!

    Martin (eksen) studerte Peace Studies i
    England, så han er ikke akkurat detektiv. Du sendte meg en
    laaaang mail der du skrev om hele mafia-teorien din ja.

    Håper
    du har det fint.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 7:22am

    Jada,

    jeg
    er i England, hvor jeg har studert på universitet i Sunderland,
    og jobbet på vegne av Microsoft og Packaging Europe i
    Liverpool.

    Jeg har også hørt at jeg har blitt
    brukt som noe ‘target guy’ av politiet, hva nå det betyr.

    Og
    det var litt som slavedrift å jobbe på vegne av
    Microsoft, med mye mobbing fra ledere osv., så de har jeg
    startet en arbeidssak mot.

    Og også politiet i England
    driver å tuller, så det er nok å prøve å
    ordne opp i.

    Men men.

    Jeg skal få over en
    toårsgrad fra HiO nå da, i informasjonsbehandling, så
    får vi se om det blir noe ordentlig jobb på meg og.

    Vi
    får se.

    Husker du forresten da jeg begynte som
    butikksjef på Rimi Langhus, så slutta det to jenter, like
    før jeg begynte, ei lys ei og ei asiatisk ei.

    Hvorfor
    slutta de da, var hun lyse kjæresten til han butikksjefen
    Thomas, jeg husker de oppførte seg som et par omtrent, på
    festen hos Sølvi, til ære for Thomas som skulle slutte
    som butikksjef, og fikk sammen derfra osv., enda han Thomas gifta seg
    med ei dame han bodde sammen med på Langhus, omtrent på
    samme tida.

    Bare synes det var litt snodig.

    Hvordan er
    den nye ICA butikken på Langhus da, jobber det noen gamle
    travere der?

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 7:28am

    Report
    Message

    Jeg
    vet ingenting om hvorfor de jentene slutta, men de var jo 17 år
    eller noe, så de syntes kanskje det var på tide å
    fokusere mer på skole eller noe. Og det opplegget med han
    Thomas og Anita vet jeg lite om. Husker de flørta litt, men
    tviler på at det skjedde noe mer egentlig.

    Den nye
    ICA-butikken på Langhus er helt fantastisk! Stor og lys med
    masse bra varer (bla. fersk fisk, kjøtt etc.). Jeg har bare
    vært der én gang da, men jeg var veldig imponert. Jeg er
    usikker på hvem som jobber der, jeg så ingen kjente da
    jeg var der ihvertfall.

    Lykke til videre med
    informasjonsbehandling da! 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:12pm

    Hei,

    ok,
    du skjønner Anne Katrine ba meg dra innom Langhus, for å
    kikke på butikken, før jeg begynte som butikksjef
    der.

    Og da fikk jeg litt sjokk, for det var den jævligste
    Rimi-butikken jeg noen gang hadde sett, etter å ha jobbet i
    butikk i ca. 12 år vel.

    Og da var det første man
    så, det var en pall som lå på gulvet, uten
    palletrekk, og med noen kampanjerester, som lå nede på
    gulvet omtrent.

    Og hyllene og avdelingene i butikken var så
    bomba, så jeg gikk gjennom hele butikken uten å få
    lyst til å kjøpe noe.

    Men jeg kjøpte en
    sjokolade i hylla ved kassa da, bare for å prøve å
    komme meg ut av butikken uten å lage noe styr.

    Og da
    satt hun asiatiske jenta som slutta, i en den ene kassa, og hun lyse,
    sikkert hun Anita da, i den andre kassa.

    Så jeg tror de
    ihvertfall må ha vært 18, siden begge satt i kassa.

    Men
    kanskje de hadde 17 år gamle jenter i kassa, det er mulig, men
    det var ikke lov ihvertfall husker jeg, for de måtte være
    18 for å selge øl, det husker jeg enda.

    Men
    men.

    Og da jeg begynte i butikken en uke eller to seinere, så
    hadde begge de to slutta.

    Så jeg bare syntes det var
    litt rart da, for det fikk jeg blant annet høre av han Stian
    Eriksen, som da var butikksjef på Jernbaneveien i Ski, at hun
    asiatiske hadde søkt jobb i den butikken, akkurat som om han
    bebreidet meg for noe, enda hun jo slutta før jeg begynte på
    Langhus, så det syntes jeg var litt rart da, at dem slutta
    akkurat noen dager før jeg begynte, uten at jeg hadde snakka
    med dem engang.

    Og også på grunn av oppførselen
    til han butikksjefen som slutta da, ikke Thomas Bruun, men han Thomas
    som var ICA eller Hakon-trainee.

    For hun Anita møtte
    spørre han Thomas på festen til Sølvi, om hun
    kunne synge en sang, sånn at jeg hørte det.

    At
    hun måtte spørre han om tillatelse til det.

    Enda
    hun var jo ikke på jobb da, og han Thomas hadde jo slutta som
    butikksjef.

    Så jeg synes det virka som at hun Anita var
    nesten slaverinna eller kanskje man skulle si hora til han Thomas,
    fra hva som skjedde på den festen til Sølvi.

    Og
    jeg husker også at de, Anita og Thomas skulle gå sammen
    hjem, til Vevelstadåsen, eller hvor de bodde, for Sølvi
    prata høyt med seg selv, om hvordan det skulle gå.

    For
    han Thomas var jo nygift osv., med en pen lys kone, mener jeg å
    huske, som bodde på Vevelstad/Langhus der vel.

    Så
    jeg synes det var litt rart, at begge de damene slutta da dagene før
    jeg begynte der, pluss at det virket som at hun Anita og han Thomas
    hadde et hersker/slave-forhold, på den festen til Sølvi.

    Pluss
    at jeg også fikk høre det fra han Stian som seinere ble
    butikksjef på Langhus, og som var assistenten min da jeg var
    butikksjef på Nylænde på Lambertseter, i 1999 og
    2000.

    Så jeg lurte på om de damene rett og slett
    var horene til han Thomas, og at det var derfor de måtte
    slutte.

    Nå er jeg ganske direkte her, men jeg ble jo
    klandra av han Stian, for at hun ene slutta, og jeg så jo
    hvordan han Thomas og hun Anita oppførte seg på den
    festen hos Sølvi, så da tar jeg med det, mens jeg kom på
    det her.

    For at jeg skal bli klandra, for at ei jente slutter,
    enda hu slutta før jeg begynte der, det syntes jeg var veldig
    rart.

    Jeg ble paff da han Stian begynte å fiske om det
    her, og han spurte ikke noe ordentlig spørsmål egentlig,
    han bare nesten klagde på meg.

    Men jeg skjønner
    at det her er ting jeg burde ta opp med han Stian Eriksen, og ikke
    med deg, men jeg tenkte at siden du jobba på Langhus da, så
    var det greit å høre med deg og.

    Lykke til selv
    med jobb osv. da, og takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:43pm

    Report
    Message

    For
    min del høres dette helt absurd ut, og jeg er ganske sikker på
    at du har overanalysert og sett ting i situasjoner som ikke har vært
    der i det hele tatt. Hvis du fortsetter å finne frem til disse
    personene, eller han Stian, kan det ende med at flere uskyldige folk
    blir rammet av et falskt rykte/mistanke og det er nok ikke noe
    hyggelig for dem. Jeg tror ingen har gjort noe galt, og jeg VET at
    ikke Thomas hadde et hersker/slaveforhold med noen av de
    jentene.

    Fra utsiden virker det for meg som at du føler
    deg forfulgt, uthengt og mistenkt uten nødvendigvis å
    være det, og det virker som at du overanalyserer folks
    handlinger veldig. I og med at jeg blir blandet inn i situasjoner og
    hendelser du husker, og andre folk jeg har kjent blir innblandet i
    disse teoriene, synes jeg det er litt rart.

    Jeg har aldri lagt
    merke til noe rart eller spesielt med noen av mine kolleger å
    Rimi, så hvis du vil ha folk til å bekrefte noe må
    du nok henvende deg til noen andre enn meg.

    Ingvill

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:01pm

    Nei
    nei,

    jeg sier bare hva jeg hørte ble sagt på den
    festen jeg.

    Og hva jeg hørte han Stian sa.

    Jeg
    bare lurte på om du visste hvorfor de slutta, siden du også
    jobbet i butikken.

    Jeg bare spør deg, siden du jobbet
    på Rimi Langhus.

    Dette er ting jeg har tenkt på
    som snodige i ettertid.

    Hvis det er ting som man synes virker
    veldig rart i ettertid, på en arbeidsplass, så må
    det være lov å ta opp det med tidligere kolleger.

    Jeg
    ringte f.eks. Anne Katrine, for noen uker siden, og hun sier at hun
    ikke husker noe fra de 12 årene jeg jobbet i Rimi.

    Så
    da begynner jo jeg å lure på om noe er galt.

    Hvor
    sannsynlig er det, at en sjef du har hatt i ti år i Rimi ikke
    kan gi noe svar på hvordan du jobbet i firmaet.

    Det er
    tydelig at det er noe rart som foregår, synes jeg.

    Så
    prøver jeg å finne ut hva som foregikk da.

    Det
    var også mye rart som foregikk på Rimi Kalbakken, hvor
    jeg jobbet før jeg begynte på Rimi Langhus.

    Men
    jeg skjønner det, hvis du ikke vil bli innblandet, så
    jeg skal ikke plage deg noe mer med det her.

    Men takk for at
    du svarte uansett, og fortsatt lykke til med jobb osv.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 8:54pm

    Report
    Message

    Takk
    for det, og lykke til videre du også 🙂

     

    PS.

    Den lørdagen i mai 2001, var det vel, som jeg var innom Rimi Langhus, for å kikke på butikken, etter at Anne Katrine Skodvin hadde foreslått at jeg skulle begynne der.

    For jeg ville ikke jobbe i Anne Netelands distrikt lenger, etter at jeg måtte slutte på Rimi Kalbakken, ikke fordi jeg hadde gjort noe direkte galt, men det var en sånn stor klikk der mot meg da.

    At alle i butikken var mot meg, så enten måtte jeg slutte, eller så måtte alle de andre på Rimi Kalbakken slutte, sa Anne Neteland.

    Så sa hun også at Anne Katrine hadde tilbudt meg Rimi Langhus da.

    Og Neteland tilbydde meg Rimi Ammerud.

    Men det hadde vært såpass store samarbeidsproblemer, mellom meg og Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så jeg tenkte at jeg ville ha gått av å komme meg ut av hennes distrikt.

    Selv om jeg syntes det i for seg hørtes artig ut med Rimi Ammerud, for det var en veldig bra drevet Rema ved siden av, sa Prestegarden, assistent på Rimi Kalbakken, og han butikksjefen på Rema på Ammerud hadde visst slitt ut tre assistenter, ifølge Prestegarden.

    Men jeg vil kanskje ta det han sier med en klype salt, for han sa også veldig mye annet rart.

    Men men.

    Men jeg syntes også at Rimi Langhus virket som en utfordring, for den var den værste Rimi-butikken jeg noensinne hadde sett.

    Men, det var nok ikke så mye som skulle til, for å få det til å virke bedre.

    Den daværende butikksjefen, Ica-trainee Thomas, han var jo som nevnt trainee, så han hadde ikke jobbet seg opp i gradene innen butikkyrket, slik som jeg hadde.

    Neida, han skulle bare lede en butikk i et år, som del av trainee-programmet i Rimi/ICA/Hakon.

    Så han var nok ikke så sterk på det butikkfagelige.

    Og hun assistenten Sølvi, hun hadde jobba på lompefabrikken, hva het den fabrikken igjen da.

    Tja.

    Ja, det navnet kommer jeg ikke på nå, men det var noen som hadde lomper, som ble lagd på Langhus, og som kosta dobbelt så mye som Bakers-lompene, og som ikke var prisa, og som Sølvi hadde dratt inn i butikken, og som likevel solgte like mye som Bakers-lompene.

    Så man kan lure på hva det er i de Bakers-lompene.

    Hm.

    Jeg viste det her til Anne Katrine da.

    At Sølvi hadde dratt inn en sjokk-selger med ‘Langhus’-lomper, inn i butikken, og solgte varer som ikke Rimi var ment å selge.

    Men Anne Katrine bare smilte, eller trakk på skulderne, og ville ikke stoppe dette uregelmenterte salget av ‘Langhus’-lomper.

    Og det var ikke likt Anne Katrine, synes jeg.

    Det var jo landsdekkende avtaler som ble brutt her, av assistent Sølvi.

    Og hun var sånn at hun sykmeldte seg hele tida, og vi hadde ikke noen back-up person for henne da.

    Så jeg behandlet hun Sølvi litt med silkehansker egentlig.

    Så jeg heiv ikke ut Sølvi og Langhus-lompene.

    Neida, men jeg sladra til Anne Katrine.

    Men Anne Katrine heiv heller ikke ut de lompene.

    Så her var det noe muffens, vil jeg nesten si.

    Men Sølvi, hun var sånn at hun var vant til å jobbe på lompe-fabrikken da.

    Eller brød-fabrikken var det kanskje.

    Eller bakeriet heter det vel, med riktige ord.

    Så hun var flink til sånn som kommunikasjon og å ‘coache’ de ansatte.

    Det vil jeg si at hun var veldig flink til.

    Eller hun coachet ikke, hun ledet, vil jeg si.

    Eller sjefet gjorde hun kanskje.

    Det får man spørre medarbeiderne der, hvordan ledelsesstil Sølvi hadde.

    Jeg fikk ikke noen klager på henne, ihvertfall.

    Men Sølvi kjente alle, og sønnen hennes jobba der f.eks., og hun var en lokal dame, som var kjent i lokalmiljøet.

    Så Sølvis stilling var ganske sterk, hun hadde en sterk uformell stilling der.

    Så det var ikke bare bare for meg, å dukke opp fra Oslo, og begynne å sjefe over Sølvi.

    Da hadde det nok blitt sykmelding på a fortere enn svint, vil jeg tippe.

    Og det var heller ikke målet mitt.

    Jeg var sliten av krigingen på Rimi Kalbakken, så jeg fulgte Anne Netelands råd, på Rimi Langhus.

    Og det var å nullstille seg.

    Så jeg nullstilte meg, og bare tok over han ICA-trainee Thomas sine arbeidsoppgaver.

    Men jeg var jo en kar som hadde gått gradene fra kassa og gulvarbeid.

    Med diverse fruktkurs og årevis med kjølevarebestillinger og tørrvarre og melk og brød-bestillinger, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal.

    Så jeg kunne butikkfaget omtrent helt fra grunnen og også omtrent til fingerspissene.

    Så jeg bare gjorde det samme som han Thomas jeg.

    Men jeg hadde jo mer erfaring fra butikk.

    Så da fikk vi Rimi Gullårer 2001, som en av de tre beste Rimi-butikkene i Stor-Oslo.

    Den herja Rimi-en, noen måneder før, fikk Rimi Gullårer.

    Det synes jeg var artig.

    Og vi fikk vel forandret standarden på butikken.

    Så da jeg slutta som butikksjef der, et års tid seinere, så så Rimi Langhus nesten ut som en matbutikk.

    Kan jeg nesten si.

    Men det gjorde den ikke i mai 2001, synes jeg.

    Da klarte jeg å gå gjennom hele butikken, uten å kjøpe en eneste vare.

    Så at ikke folka ute på Langhus klaga mer på Rimi-butikken sin, enn de etter min viten gjorde, det er ganske bemerkelsesverdig.

    Men, det var alt for lite hylleplass, i den butikken.

    Så hyllene ble for tomme.

    Og det var lite lagerplass og, så det ble et styr hver gang varene kom.

    Og det var et styr å holde orden på lageret, innimellom at varene kom da.

    Så som butikksjef på Rimi Langhus, så måtte man holde tunga rett i munnen, når man tok bestillinger osv.

    Men der hadde vel jeg en fordel da, som var en gammel rev i butikkfaget omtrent, etter mange års arbeid som assistent og butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken.

    Så det gikk egentlig ikke så værst, butikkfaglig ihvertfall.

    Men for å ta den første dagen jeg var innom der.

    Da kjøpte jeg bare en sånn Hakon-melkesjokolade.

    Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre lørdagshandel.

    Men butikken så så jævlig ut.

    Men jeg hadde egentlig tenkt å få kontroll på livet mitt da.

    For da jeg jobbet på Rimi Kalbakken, som butikksjef, så lærte jeg at Rimi-systemet, var fullt av råtne folk, må jeg si.

    Så jeg ville egentlig ut av Rimi.

    Men så overhørte jeg en samtale mellom hun Anita, tror jeg det var, og Anders Karlsson vel, (hun Anita og han Anders Karlsson var kjente, de så jeg prata flere ganger).

    Og da sa hun jenta, Anita tror jeg det var, at nå skulle det bli så bra der, da jeg begynte der.

    Overhørte jeg at hun sa til Anders Karlsson, mener jeg det var.

    Eller om han heter Karlson.

    Noe sånt.

    Så da tenkte jeg, at jeg får vel prøve å gjøre en innsats som butikksjef på Rimi Langhus og, før jeg slutter i Rimi.

    Så da prøvde jeg å heve standarden på butikken da, og stå på, for å få frukta bra, spesiellt.

    Jeg satt opp en ekstra fruktavdeling nesten, ved inngangen, der hvor den pallen, som også vel så ganske gammel og svart ut, og som ikke hadde rødt Rimi-palletrekk på, hadde ligget på gulvet, den første dagen jeg var der.

    Og jeg prøvde også å heve standarden på frukta.

    Og Sølvi og de, de lot meg bare holde på i frukta der, til jeg var ferdig, med å luke bort dårlig frukt fra dagen før osv., for det var ikke de andre der så flinke til.

    Så det var en forrandring fra Rimi Kalbakken, hvor de andre medarbeiderne begynte å tiske om meg, hvis jeg holdt på for lenge i frukta, husker jeg.

    Simone osv.

    Men men.

    Men på Langhus, så gjorde ikke Tove og Sølvi det, hvis jeg prøvde å få fruktavdelinga bra.

    Så det var en forbedring, fra Kalbakken, husker jeg at jeg syntes.

    Mer da.

    Jo, det stod en metall, grå, nesten enorm smågodt-sjokkselger fra Candy King, midt i fruktavdelinga.

    Og i enden av den første gangen man gikk i, da man kom inn i butikken.

    Så den svære metall-sjokkselgeren, i ‘kommunist-grått’, den hindret veldig innsynet i butikken, når man kom noen meter inn i butikken, i tillegg til å ødelegge fruktavdelinga helt.

    Og godteriet var jo i kassaområdet.

    Så den ‘kommunist-sjokkeren’, den ødela hele butikken helt, syntes jeg.

    Sølvi, hun var jo ikke så sterk på det butikkfagelige.

    Selv om hun var god på kommunikasjon, og vel også ledelse tror jeg ihvertfall, fra lompe-fabrikken på Langhus da.

    Men matbutikker, det kunne hun nok ikke så mye om.

    Det var vel ikke sånn at hun hadde hatt butikksjefer over seg, som hadde lært henne det grunnleggende i faget, sånn som jeg hadde hatt, i Magne Winnem og Elisabeth Falkenberg osv.

    Det er nok mulig at Sølvi ikke hadde.

    Han ICA-trainee-en, han kunne nok ikke lære bort sånt, tror jeg, for han visste nok ikke så mye om sånt han heller.

    Noe sånt.

    Og heller ingen av de andre medarbeiderne på Rimi Langhus, var så sterke butikkfagelig.

    Selv om de var flinke med kundene og sånn, så det var ikke noe galt med dem som folk, tror jeg.

    Selv om Trond, sønnen til Sølvi, og kameraten/kollegaen hans, de satt mye på pauserommet.

    Trond skulle egentlig rydde hyllene i butikken, to ganger i uka, var det vel.

    Ihvertfall fredager skulle han rydde hyllene i butikken, før helga, i fire timer, var det vel.

    Men det ble aldri gjort.

    Jeg gikk gjennom det med han, og forklarte hvilke hyller som var viktigst.

    Så kunne han kanskje rydde halvparten av hyllene.

    Men det ble heller aldri gjort.

    Det er mulig det var fordi at mora hans satt han til å gjøre andre ting.

    Det er mulig.

    Men avtalen var at Trond skulle jobbe fredager med å rydde hyller, i en ny lagervakt-stilling, var det vel.

    Men det fungerte aldri.

    Det var fordi at jeg visste, at man kunne føre noen timer i uka, på vaske-budsjettet til butikken.

    Så da frigjorde vi noen penger på lønnsbudsjettet, samtidig som vi fikk butikken mer hygienisk da, med ukentlig renhold.

    Hvis ikke det var oppe å kjøre fra før da.

    Men det frigjorde ihvertfall sånn, at vi fikk frigjort noen timer, på fredager, for en lagerhjelp til å rydde hyller i butikken.

    For det syntes jeg trengtes der.

    Og det var Sølvi enig i.

    Og hun fikk overtalt meg til å gi Trond den vakta.

    Og da huska ikke jeg at Trond var sønnen hennes, for det var en av de første ukene.

    Men seinere, så kom jeg på det, at han trainee-Thomas, han hadde advart meg litt mot det, å gi mer vakter til Trond.

    Men det var første dagen, så det forsvant litt i alt det nye i butikken der.

    Så da Sølvi foreslo det i møte, å gi Trond den vakta på fredager, så hadde jeg ikke det han Thomas sa første dagen, i hue.

    Men for ærlighetens skyld, så må jeg innrømme at han advarte meg mot å gi Trond flere vakter.

    Og det var fordi at Sølvi, mora hans, jobba i butikken.

    Og så nære familiebånd, i en Rimi-butikk, det er ikke alltid gunstig.

    Det blir dobbelt-roller, som det vel heter.

    Det blir både mor-sønn roller og leder-medarbeider roller, på Sølvi og Trond da, så da kan det bli litt surr i rollene da, og da kan det gå ut over butikken, muligens.

    Så det var ikke helt gunstig alltid, ihvertfall ikke som en hovedregel.

    Så sånn var det.

    Men, jeg sørget ihvertfall for at en som het David, fikk en vakt, og ikke Trond, da jeg sluttet som sjef på Rimi Langhus.

    Etter møte med Anne-Katrine.

    For da sa Anne Katrine, at hvis Trond skulle ha flere vakter, så kunne han jobbe i andre Rimi-butikker.

    For hun var obs på den her mor-sønn problematikken, i forbindelse med at både Sølvi og Trond Berget, jobbet i samme Rimi-avdeling.

    Hun hadde vel antagelig pratet med trainee-Thomas om det her, tidligere, vil jeg tro.

    Men men.

    Så jeg kjøpte altså Hakon sjokolade, for jeg ville begynne å spare litt penger osv., så jeg kjøpte ikke Freia sjokolade.

    Og det var fordi at jeg ville prøve å ha noe matbudsjett osv., og prøve å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi, etter problemene på Rimi Kalbakken, og etter at jeg fant ut at det var masse råtne folk oppover i systemet i Rimi.

    Så jeg ønsket ikke å jobbe i et firma som for meg virket gjennområttent.

    For jeg tenkte sånn, at jeg hadde bedre ting å bruke tiden min på, enn å sløse den bort, i et firma som var gjennområttent, og hvor jeg ikke ville fått noe igjen for innsatsen likevel, slik som jeg skjønte det.

    Men pga. at jeg overhørte den samtalen mellom hun Anita og han Anders Karlsson, så bestemte jeg meg for å ta i et tak, på Rimi Langhus og, før jeg ga meg i Rimi.

    Sånn at jeg ikke skulle gi meg, på en ynkelig måte, i Rimi.

    Jeg ville ikke at jeg skulle ha rykte på meg, på Langhus, for å være en butikksjef som bare jobbet der i et par måneder, og så begynte i en ny jobb.

    Så jeg gjorde et ærlig forsøk på å få Rimi Langhus bedre og, som jeg hadde gjort tidligere på Rimi Nylænde spesiellt, men også Rimi Bjørndal og på Rimi Kalbakken, hadde jeg også prøvd da, men med mindre lykke i de store butikkene, fordi på Bjørndal var jeg ikke butikksjef, så da bare gjorde jeg det butikksjef Kvehaugen satt meg til.

    Og på Kalbakken, så var det problemer da, med assistentene og personalet da, som nevnt tidligere.

    Men på Rimi Nylænde, en butikk som kunne minne litt om Rimi Langhus, iom. at det begge steder hadde blitt drevet butikk, ‘i alle år’, og det var begge steder nedslitte lokaler, og utfordringer i forbindelse med for stort lager på Rimi Nylænde og for lite lager på Rimi Langhus.

    Selv om butikkstandarden, da jeg tok over som butikksjef på Rimi Nylænde, etter butikksjef Monika, i 1998, var mye høyere, enn da jeg tok over Rimi Langhus, etter ICA-trainee Thomas, i 2001.

    Så Nylænde, den butikken fikk jeg og assistent Stian Eriksen, (og også Jan-ern, som han ble kallt, Jan Henrik, som var assistent før Stian, sammen med Wenche Berntsen og en låseansvarlig som het Hilde, og senere låseansvarlige Jørn, Ida og Manzoor).

    Vi fikk Rimi Nylænde ganske strøken, på et par år.

    Sånn at distriktsjef Fjellhøy, han sa i år 2000, at driftsdirektøren i Rimi, selveste driftsdirektøren, (som jeg ikke husker navnet på), han hadde visst høylydt priset butikken vår, Rimi Nylænde, at der var det alltid brillefint, eller noe lignende, ifølge Fjellhøy.

    Så jeg og de andre lederne på Rimi Nylænde, og medarbeiderne da, kunne nok være litt stolte over at vi fikk butikken der til å funke ganske bra.

    Vi fikk svinnet bra i 2000 og, og omsetningen var bra, og lønna var ikke så værst heller.

    Jeg tror alle tallene var bra.

    Men jeg fikk ikke noe bonus, fra Rimi, for år 2000, enda alle tallene var bra.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Men vi fikk også til en standardheving på Rimi Langhus, vil jeg si.

    Men jeg måtte ta de fleste bestillingene.

    Og problemene fra Rimi Kalbakken, de gnagde fortsatt i bakhodet mitt.

    Og Anne Katrine Skodvin, distriktsjefen, hun ville ikke prate om de problemene på Kalbakken. Og heller ikke driftsdirektøren, han vestlendingen fra Mortensrud vel, ville prate om de problemene, da jeg tok det opp med han og regionsjefen, på Rimi Kalbakken, like før jeg sluttet, i mai 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, for å se at standarden var bra før 17. mai 2001, hvis jeg husker riktig.

    Så jeg forklarte Anne Katrine, at jeg måtte ha ferie, for jeg var sliten etter Kalbakken og jeg stod også på ganske bra på Langhus.

    Så jeg tok en uke ferie, før jul 2001.

    I November, var det vel.

    Før julerushet begynte for fullt.

    Og så en uke ferie, igjen, etter nyttår 2002.

    Og da, før den ferien, så hadde Sølvi og verneombudet, Morten Saksgård, tror jeg han heter.

    De hadde hatt møte, dagen før jeg tok ferie, eller noe.

    Noe møte som agendaen for, var hemmelig, for meg.

    Men Sølvi kikka stygt på meg da.

    Så da hadde jeg fått nok.

    Så da orka jeg ikke å gå på jobb igjen, etter ferien, etter nyttår 2002.

    Men jeg gikk til legen, og forklarte at jeg hadde møtt veggen.

    For jeg var veldig overarbeida, og så ut som et lik omtrent, og med store ringer under øya.

    Så noen som skulle ha bryllup, de ville ikke at jeg skulle hente brusen for dem, som dem skulle ha i bryllupet, sommeren 2002, var det vel, for jeg så så jævlig ut, skjønte jeg på dem.

    Jeg var veldig bleik da, pga. overarbeid, og med svære ringer under øya.

    Og da, ved nyttår 2002, så hadde også Rimi Langhus vunnet Rimi Gullårer, for år 2001.

    Og da syntes jeg at jeg kunne gi meg på Langhus, med æren i behold.

    Så da syntes jeg at jeg kunne slutte med god samvittighet da.

    Så da sykmeldte jeg meg, og begynte å planlegge at jeg skulle studere, fra høsten 2002.

    For å få meg en ny karriere innen data da, siden jeg syntes Rimi var litt gjennområttent som firma.

    Så jeg var hjemme i mange uker, for å prøve å komme meg igjen, etter mange års overarbeid.

    Men, jeg ble litt deprimert av å bare være hjemme.

    Og, jeg ville ikke tilbake til Rimi, så fort som legen ville.

    Så jeg forklarte at jeg var litt deprimert, og jeg tenkte jeg kunne bruke tiden, til å finne ut mer om sykdommen som moren min hadde.

    For hun sa alle var sinnsyk.

    Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne ut mer om det.

    Så jeg tok noe tester hos han fastlegen, på Bentsebrugata legesenter.

    Men da forstod jeg hvor latterlig det var, å tro at jeg var manisk-depressiv, fordi jeg var overarbeidet og deprimert.

    Det var nok bare fordi jeg var blitt brukt som noe slags slave, på Rimi, at jeg var overarbeidet.

    Og jeg var deprimert, fordi jeg egentlig ikke hadde noe liv eller noen venner eller familie, som kunne støtte meg hvis jeg fikk problemer da.

    Den støtten gikk mest bare en vei.

    Med unntak av en kamerat som het Magne Winnem, som kunne gi råd osv.

    Men han også hadde jeg merket at det skrantet litt på, de siste årene da.

    Så han var heller ikke noe sånn person jeg hadde full tillit til da.

    Så sånn var det.

    Så jeg var litt deprimert også.

    Søsteren min hadde fortalt meg, at hun hadde venninner, som fikk ny utdannelse på attføring.

    Så jeg prøvde å fiske litt med han legen da.

    For jeg tenkte, at nå hadde jeg jobbet hardt i mange år, så kanskje jeg også kunne få sånn attføring da, og ikke bare venninnene til søsteren min.

    Men det hintet tror jeg ikke han legen tok.

    Så tilslutt, så bare ordnet jeg med studieplass på HiO selv.

    På Informasjonsbehandling, bachelor.

    Eller om det var informasjonsteknologi.

    Og jeg sa jo til hun Anne Katrine, halvveis for spøk, da jeg var deprimert og sånn, at jeg ble litt lenger sykmeldt, for jeg skulle til legen igjen, for jeg var sinnsyk, sa jeg til henne.

    For jeg var deprimert da.

    Hun Anne Katrine skulle alltid være så tøff, så det var sikkert derfor jeg sa sinnsyk istedet for deprimert da.

    Men jeg vet ikke om hun da virkelig trodde at jeg hadde blitt sinnsyk(?)

    Hun sa det, da jeg kom tilbake til Rimi Langhus, for å jobbe to-tre måneder, som butikksjef, før jeg skulle begynne å studere, at ‘alle kan vel bli litt sinnsyke en gang iblant’.

    Så jeg regner med at hun skjønte at jeg egentlig ikke var sinnsyk, det var bare at jeg overdrev litt, det med at jeg var deprimert osv., sånn at hun skulle skjønne det, at det var ikke sånn at jeg kom tilbake på jobb med en gang liksom.

    Men hva hun egentlig trodde, det skal jeg ikke svare på.

    Hun hadde ikke noe ordentlig møte med meg, hvor hun tok opp dette, etter at jeg begynte å jobbe som butikksjef igjen, våren 2002.

    Så jeg får ikke håpe det at hun har gått rundt og trodd jeg har vært sinnsyk da, men man vet aldri med henne.

    Kanskje hun bare fleipa, det er mulig.

    Men jeg får regne med at hun kjente meg såpass bra, etter å ha vært distriktsjefen min i Rimi, i nesten ti år da, sånn at hun skjønte at det ikke var noe mer enn noe depresjon i forbindelse med overarbeid, etter problemene på Rimi Kalbakken osv.

    Jeg regner med at hun skjønte det.

    De testene jeg fikk, av fastlegen, i Oslo, de viste ihvertfall at det var bare tull, så det gadd jeg ikke å bruke mer tid på.

    Jeg bare ordna med skolen, på HiO, og søkte lån hos lånekassa, og kom meg videre.

    Jeg måtte nesten gjøre det sånn, for jeg var så overarbeida, og jeg hadde ikke noen oppsparte midler, så jeg måtte nesten sykmelde meg noen måneder, for å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi da.

    Men jeg syntes det var greit, for det var rett og slett sånn, at jeg hadde møtt veggen, og hadde fått nok av Rimi, så jeg må si at sykmeldingen var reell, etter at også Sølvi begynte å oppføre seg rart, og se stygt på meg osv.

    Hva det var, som hun og verneombudet hadde møte om da, det fikk jeg ikke funnet ut av, da jeg kom tilbake til jobb, våren 2002.

    Da skulle jeg bare jobbe et par-tre måneder, heltid til, i Rimi, før jeg skulle begynne å studere.

    Og da oppførte alle folka seg mer menneskelig der, syntes jeg det virka som, da jeg kom tilbake fra sykmelding.

    Da var de nesten litt høflige mot meg, noen ganger, eller hva jeg skal tolke oppførselen deres som.

    Men dem syntes kanskje litt synd på meg som hadde vært sykmeldt, hva vet jeg.

    Jeg så ihvertfall framover, og begynte å studere da, høsten 2002.

    Men, jeg leide hybelleilighet av Rimi, i Oslo sentrum, og det passa bra i forhold til skolen, så jeg ville gjerne beholde den.

    Så da ble det til at jeg jobbet som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av studiene, på Rimi Bjørndal.

    Men der var det to ‘Hitler’-butikksjefer, etter hverandre, Irene og Johan, så jobben tok en litt for stor del av oppmerksomheten min, iforhold til studiene, som egentlig skulle vært første-prioritet.

    Men jeg studerte jo på NHI, data, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så derfra har jeg 33 vekttall, i mye av de samme fagene som fra HiO.

    Og nå har de funnet den karakterutskriften, fra NHI, hos HiO.

    Jeg ringte i forrige uke, og den lå sammen med Erasmus-søknadene mine, fra 2004, til Sunderland.

    Så nå tror jeg det skal gå greit å få sendt over en Høgskolekandidat-grad, som det heter, i data, fra HiO.

    For jeg gikk jo to år der, før jeg dro til Sunderland.

    Og jeg fikk med de fleste av eksamenene, selv om det var problemer med Hitler-aktige sjefer på Rimi.

    Så jeg har fortsatt en fin toårsgrad, i informasjonsteknologi da, selv om det skjærte seg, i Sunderland.

    Jeg skal se om jeg finner en link til dette:

    http://studiekatalog.hio.no/content/view/full/192

    Så etter alle solemerker, så skal det snart dukke opp en fin formell toårsgrad, med navn Høgskolekandidat i informasjonsteknologi, i postkassen min her.

    Så det er ikke så ille.

    Så jeg må nesten si at jeg landa på beina uansett, selv etter mye problemer i Rimi, og med HiO og Lånekassa, og med Bertelsmann/Microsoft og politiet og myndighetene i Norge og England osv.

    Så det er ikke så ille, må jeg si.

    Så da blir jeg fornøyd, hvis jeg får den graden, som jeg egentlig ikke kan se noe grunn til at jeg ikke skal få.

    Da kan jeg kanskje få meg en ok datajobb, f.eks., vi får se.

    Så det er mye rart, så det blir spennende å se hva som skjer.

    Men jeg tror det er mye rart som foregår, som ikke folk gjør åpent.

    Og det var noe jeg og Sølvi, vi hadde orden på, da vi jobba som team på Rimi Langhus.

    Vi hadde åpen kommunikasjon, for det var Sølvi vant med fra lompe-fabrikken, eller bakeriet da, på Langhus.

    Ihvertfall så hadde vi det en stund der, så da skjønte jeg, fra Sølvi, hva det betydde å ha åpen kommunikasjon.

    For det hadde jeg nok ikke vært så flink til, i mine tidligere stillinger i Rimi.

    Så da lærte jeg noe av Sølvi og, for hun var flink med sånne ting som kommunikasjon osv.

    Så det er ikke sånn at det bare er assistentene som kan lære av butikksjefene, det kan også være sånn at butikksjefene kan snappe opp en ting eller to fra assistentene.

    Og det er jo gull verdt, å ta med seg ofte, vil jeg tro.

    For det spiller jo ingen rolle hvor man snapper opp ting fra, hadde jeg nær sagt, det viktigste er vel at man lærer og forstår ting, vil jeg tro.

    Så det får jeg håpe at jeg har lært, fra årene i Rimi.

    Det tror jeg ihvertfall, så det har ikke bare vært negativt i Rimi, det er ikke sånn jeg mener det.

    Men jeg har alltid hatt det i bakhodet, som leder i Rimi osv., at er det noe problemer, så prøv å gjør noe med dem.

    Så derfor var det litt skuffende, at distriksjef Skodvin og også driftsdirektøren, han fra Mortensrud, som hadde den stillingen i mai 2001, at ingen av de ville ha møte om problemene som var i organisasjonen i Rimi, også oppover i systemet, etter de problemene som var i forbindelse med at jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken i noen måneder i 2000 og 2001.

    For da skjønte jeg at det systemet som var i organisasjonen til Rimi, var nok ganske gjennområttent.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to the Home Office Minister. (A complaint about the IPCC and the Home Office).







    Google Mail – To the Home Office Minister.







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    To the Home Office Minister.




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, Jan 13, 2009 at 7:02 PM





    To:

    public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk



    Hi,

    I’m escalating this to the top of the Ministry, since it seems to me

    that there is a problem in your ministry,

    with that the people working there, pretends to not understand what

    I’m complaining to you about.

    That they make themselves a bit stupid, one can say.

    This is how it seems to me, after communicating with the Home Office.

    I’ll explain more about this.

    I’ve contacted you since the IPCC aren’t returning phone-calls, and

    aren’t answering e-mails, that I sent

    to them, almost a year ago now.

    This can’t be explained as a slight delay, like I was told by you, in

    the previous correspondence.

    And you also write, that you have no influence on IPCC decitions.

    But this isn’t about IPCC desition-making.

    I’m not asking you to interfere with that.

    But, I’ve been informed, by the Ministry of Justice, that the IPCC is

    sorting under the Home Office

    ADMINISTRATIVLY.

    I’m writing that word in captial letters, since you in the Home

    Office, don’t seem to want to understand, that

    I’m not complaining to you, about IPCC desition-making.

    I’m complaining to you, on that the IPCC is poorly administrated.

    Since they don’t return phone-calls, and they don’t answer e-mails

    I’ve sent them, even if I’ve also sent

    reminder e-mails.

    So this is poor administration of the IPCC, I think.

    I’ve been informed, like I explained, that the IPCC is sorting under

    the Home Office administratively.

    So therefore it’s your responsibility, at the Home Office, to recieve

    and deal with the complaint on the IPCC

    poor administration, since they sort under you administrativly, since

    they recieve founding from your budget.

    I’m begining to be a bit bored of repeating this in several e-mails to

    the Home Office.

    Please stop pretending not to understand this now, or I have to

    contact the Prime Ministers Office again.

    I’m sorry that I’m very direct in this e-mail, but it’s a bit

    frusterating, having to write the same again and again.

    (And there are also problems with you minstry, that you could look at

    seperatly, if that isn’t to much of an

    abrastaction.

    Why do your representatives pretend to be a bit stupid, and why do the

    Home Office repeatedly send ‘scrambeled’

    attachments.

    This could seem like ‘time-delaying’ to me.

    This within the paranteses, is not the IPCC complaint, but a seperate

    Home Office complaint, that you can look at,

    if it’s not to much of an abstraction, with to complaints at the same time.).

    I’m again sorry that I’m writing this complaint very direct, but I’m

    sorry to say that I’ve run a bit out of patience with

    the Home Office now, so that’s the reason for the direct tone.

    But I trust that these problems will be sorted now, since I’m sending

    this e-mail to the top of the Ministry.

    So I’m confident, or at least I hope, that I wont be disapointed with

    you yet again, like when I’ve recieved your previous

    e-mails, regarding these problems.

    Yours sincerely,

    Erik Ribsskog





  • E-mail from the Home Office.







    Google Mail – Document12







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Document12




    CTS Public enquiry account 1

    <PUBLICENQ1@homeoffice.gsi.gov.uk>


    Tue, Jan 13, 2009 at 9:07 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Mr

    Ribsskog

    Please see attached

    response.

    **********************************************************************

    This email and any files transmitted with it are private and intended

    solely for the use of the individual or entity to whom they are addressed.

    If you have received this email in error please return it to the address

    it came from telling them it is not for you and then delete it from your system.

    This email message has been swept for computer viruses.

    **********************************************************************

    The original of this email was scanned for viruses by the Government Secure Intranet virus scanning service supplied by Cable&Wireless in partnership with MessageLabs. (CCTM Certificate Number 2007/11/0032.) On leaving the GSi this email was certified virus free.

    Communications via the GSi may be automatically logged, monitored and/or recorded for legal purposes.





    Doc12.doc
    69K




    Direct

    Communications Unit

    2

    Marsham Street, London SW1P 4DF

    Switchboard

    020 7035 4848 Fax: 020 7035 4745 Textphone: 020 7035 4742

    E-mail:

    public.enquiries@homeoffice.gsi.gov.uk

    Website: www.homeoffice.gov.uk

    eribsskog@gmail.com

    Mr

    Erik Ribsskog

    Reference:

    T25781/8 12

    January 2009

    Dear

    Mr Ribsskog

    Thank

    you for your email of 9 December about your IPCC complaint.

    As

    we have advised you in previous letters the IPCC

    is an independent body and therefore, if you are not satisfied with

    their investigation, you will need to seek independent legal advice,

    as its decisions can not be overturned other than through the courts.


    The

    Home Office and its Ministers are not able to act as an avenue of

    appeal, and have no power to influence or intervene in any

    investigations or decisions made by the IPCC.

    If

    you are not happy with the level of service you have received from

    the IPCC you may wish to follow their complaints procedure which can

    be found on their website at:

    http://www.ipcc.gov.uk/index/contact-us.htm.

    Yours

    sincerely

    Lucy

    Dee

  • Mer om Grandiosa. (In Norwegian).

    VG skriver også om at Stabburet nå skal selge en versjon av Grandiosa uten paprika:

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=535763

    Og der skriver de også følgende:

    Og selv om stjernekokk Eivind Hellstrøm aldri ville drømme om å svelge en bit: Nordmenn spiser cirka 26 millioner Grandiosa-pizzaer i året. Grandisen har med det over halvparten av landets frossenpizzamarked.

    Grandiosa har over halvparten av frossenpizza-markedet i Norge.

    Men hvorfor selges ikke denne type Grandiosa i Sverige da, når Orkla har plass i frysediskene i alle butikkene i Sverige, og Big One produsert i Norge selges der?

    http://www.grandiosa.se/

    De pizzaene de kaller Grandiosa i Sverige, de er produsert i Sverige.

    Bortsett fra Grandiosa Big One, som er den samme pizzaen som Big One, og er produsert i Norge, virker det som.

    Men Grandiosa-pizzaer produsert i Norge, som vanlig Grandiosa, de glimrer med sitt fravær.

    Enda vanlig Grandiosa Original har blitt solgt i Sverige, rundt år 2000, fikk jeg bekreftet på Veggavisen, i forfjor:

    https://johncons-blogg.net/2008/11/jeg-skrev-en-del-p-veggavisen-i-fjor-fr.html

    Hva skjedde egentlig?

    Hvorfor ble storselgeren Pizza Grandiosa Original trukket tilbake fra markedet i Sverige?

    I Finland har de jo de samme pizzaene som i Norge, enda Orklas situasjon er omtrent lik i Norge, Sverige og Finland, at de har avtaler med alle butikkene, i alle de tre landene, om at de skal ha plass i fryserne deres, for deres produkter.

    http://www.grandiosa.fi/

    Men vanlig Grandiosa, den har over halvparten av markedet i Norge, og er også storselger i Finland, men i Sverige, så er de tatt ut av butikkene.

    Hva er svaret som ligger bak denne gåten lurer jeg på.

    For jeg har jobbet i forskjellige matbutikk-kjeder i Norge, i 15 år, så jeg mener at her er det noe muffens.

    Det er bare sånn det virker for meg, med min bakgrunn fra butikk, må jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ordføreren i Svelvik. (In Norwegian).

    Ordføreren i Svelvik. (In Norwegian).

    http://dt.no/article/20090102/SVPNYHETER/418461213/1395/SVPFORSIDE

    Det her er ordføreren i Svelvik, Knut Erik Lippert, eller noe.

    Han er ikke så gammel ordfører egentlig vel.

    Han gikk enten en eller to klasser over meg, på videregående i Sande.

    Jeg husker at russen på Sande, hadde masse arrangementer, enten våren 1987 eller våren 1988, da jeg gikk på skolen, enten i første eller andre klasse handel og kontor.

    Og da tror jeg at jeg hadde forsovet meg en time, eller noe, som jeg ganske ofte gjorde, for jeg var litt deprimert pga. alle problemene i familien, at jeg måtte bo alene fra jeg var ni år osv.

    Men men.

    Men da så gikk jeg tilfeldigvis forbi fra der hvor bussen stoppet da, og i retning klasserommet vårt.

    Det var nok i 2. klasse det her, vil jeg tippe, så da gikk han Lippert i klassen over meg da.

    Noe sånt.

    Og da skulle russen ha strippe-konkurranse.

    Og på den tida, så var ting enda mer politisk korrekt osv., vil jeg si, ihvertfall i forbindelse med rødstrømpe-ting.

    Så det var bare gutta som hadde strippe-konkurranse.

    Så da jeg gikk forbi noe sånn scene eller noe tak som de her rødruss-gutta stod på, så fikk jeg den tvilsomme æren av å se han ordføreren strippe i underbuksa, for de tre-fire damene, eller noe, som var møtt fram.

    Og han ordføreren, han virker som er normal i huet og sånn, for meg.

    Han gikk jo på almenn, så han må jo ha hatt bra karakterer for å komme inn, må man regne med.

    Men han har sånn skjelving, i hender og bein, må man vel kalle det.

    Jeg husker ikke akkurat hva den sykdommen heter nå men.

    Hm.

    Jeg tror ikke det er Downs, for det går på hue.

    Hm.

    Kan det være cerebral parese?

    Noe sånt.

    Sånn at hue er normalt, men man har sånne skjelvinger da.

    Så det så kanskje litt rart ut, når han hadde strippekonkurranse, med de andre i russen.

    Det var vel tre stykker som strippa, og tre damer som så på.

    Noe sånt.

    Jeg så på, må jeg innrømme, for det var så spesielt.

    Men dem hadde ikke noen russedamer som strippa, men da hadde det sikkert blitt mer populært.

    Det var ingen damer som turte å drive med sånt på den tida, for da hadde de fått dårlig rykte, og det var nok ikke noe særlig for damene i Sande og på Berger og i Svelvik og få da, for da sa alle at de var horer, uansett hvor de gikk.

    Så sånn var det.

    Så jeg har aldri prata med han ordføreren, det eneste jeg husker av han omtrent, var at han tok av russedressen og stod og vrikka rumpa si mot de tre tilskuerdamene da, mens han sikkert hadde noen sånne cerebral parese-skjelvinger samtidig da.

    Men men, sånn er det.

    Det kunne vel ikke han noe for sikkert, at han sikkert var født med en sånn sykdom.

    Så det er vel litt urettferdig å bruke mot han, som virker som han er en dyktig ordfører, som får ting gjort osv.

    Jeg tror han er ordfører for Høyre, men det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Den forrige ordføreren, det var en som het Skaug, og det var faren til en i klassen, som holdt med Liverpool, som het Snorre Skaug.

    Og det var også ordfører for Høyre tror jeg.

    Men men, kanskje han ble pensjonert.

    Noe sånt.

    Men men.

    I klasse til meg og Snorre, på videregående, og også i klassen min på ungdomsskolen, siden vi Berger-folka måtte fylle opp klassen med noen ekstra jenter fra Svelvik, så gikk også lillesøsteren til den nåværende ordføreren, Irene Lippert, tror jeg ihvertfall hun er, at hun er søstra til ordføreren.

    Men men.

    Og hun var ei skikkelig hurpe.

    Jeg husker en gang, så proklamerte hu i 8. klasse, eller noe, at jentene i klassen hadde smugkikka på blant annet meg i dusjen, etter gymen.

    Og det var litt flaut for meg, som ikke kom i puberteten før jeg gikk på videregående.

    Så da husker jeg Carl Fredrik i klassen synes det var så artig osv.

    Det var i det hele tatt mange hurper og drittsekker i klassen på ungdomsskolen, så det var derfor jeg skreiv i den forrige bloggposten, om da jeg måtte til rektor, da jeg gikk på Sande Videregående, at det var så digg å gå 2. året markedsføring der, for da var det ikke så mange idioter og hurper i klassen.

    I hvertfall så gjorde de mye mindre vesen av seg da.

    Irene Lippert og Linda Moen gikk i klassen.

    Og en eller to hurper til, men de gjorde mye mindre vesen av seg det året, enn f.eks. på ungdomsskolen.

    Forstå det den som kan.

    Jeg husker en episode med hun Irene Lippert, på vei med skolebussen, hjem fra Sande da.

    Svelvik-folka, de tok jo samme bussen som Berger-folka, siden begge stedene ligger nord-øst for Sande, langs Drammensfjorden.

    Men Berger-folka hadde kortest vei da.

    Men vi måtte jo dra med bussen til Svelvik, for å gå på ungdomsskolen, i åra før, så det slapp jo Svelvik-folka da, så det jevna seg vel litt ut.

    Untatt for Sande-folka da, som kanskje var litt mer bortskjemte.

    Men de fikk vel ikke buss til skolen, så de måtte gå flere kilometer, langs en ganske øde asfaltert vei, for å komme fram til skolen, Sande Videregående, som var ganske bortgjemt i skauen der.

    Så det jevna seg nok ut for Sande-folka og, vil jeg nesten si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men da satt Irene Lippert, noen plasser foran meg på bussen, husker jeg.

    Jeg tror det her må ha vært på våren, antagelig våren 1987 eller 88 kanskje.

    Og da satt hu med sånne høyvanns-olabukser, som det het.

    Eller piratbukser, eller hva det heter.

    Og da satt hu med beina strekt ut, på armlene til setet foran seg, eller om det bare var veggen, bak ryggen til bussjåføren.

    Noe sånt.

    Også proklamerte hu, høyt på bussen, ‘se på de mannebeina mine da’.

    Til de andre jentene.

    For da hadde hu ikke barbert legga da.

    Og jeg var jo ganske treigt i puberteten, som jeg skreiv, så hu hadde sikkert mer hår på beina, enn jeg hadde omtrent.

    Så jeg husker jeg ikke likte hu.

    Hu var litt sånn vulgær og hurpete, må man vel si.

    Mens jeg var mer sånn pinglete og tynn da.

    Men jeg prøvde å finne på noe kødd med lærerne og sånn da, i timen, og friminuttene, sånn at jeg ikke skulle bli for mye mobba.

    Kanskje det var det som hjelp.

    Også gikk jeg også bra overens med Sande-folka i klassen.

    Mette Holtet vel, ei som het Rose-Marie Baltersen.

    Og Kristin Sola da, og venninna hennes Monica et eller annet.

    De to, Kristin og Monica, de holdt meg faktisk igjen, etter en time, i første eller andre klasse på videregående.

    Og da fortalte de meg, at de visste at jeg hadde vokst opp aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år osv.

    Så det var kjent i Sande.

    Så det var muligens ganske velkjent da, at jeg hadde hatt en sånn oppvekst.

    Men da var de skikkelig modne de, Kristin Sola og hun Monica.

    De oppførte seg som voksne, enda de var sånn 17 år kanskje.

    Og vi var liksom på bølgelengde da, at vi var enige om at det var uansvarlig av familien min osv.

    Og de sa at de ikke trodde at jeg ville gjøre det samme selv, mot mine barn, hvis jeg fikk barn seinere.

    De sa det, at de trodde ikke jeg var sånn, at jeg ville gjøre noe lignende selv, de skjønte vel at jeg var mer moden og ansvarlig, enn som så.

    Så vi var som tre voksne omtrent, vil jeg si, som hadde en seriøs samtale hvor vi var rimelig på bølgelengde.

    Det var ikke sånn at de så ned på meg, tror jeg, og det var ikke sånn at jeg så ned på dem.

    Vi var liksom tre voksne som var på bølgelengde og hadde en seriøs samtale.

    Så jeg fortale det som det var, at de hadde hørt riktig, at det var sant at jeg hadde vokst opp aleine.

    Så jeg svarte oppriktig og seriøst på det de spurte om.

    Selv om jeg nok kunne tulle litt med spesielt hun Kristin Sola, som var ganske artig å mobbe litt f.eks., så var det ikke sånn at vi ikke kunne omstille oss, hvis vi ville, og også ha en seriøs samtale.

    Vi hadde liksom flere sider da, som personer.

    Vanligvis i timen, så tulla jeg mye, og lagde litt spetakkel med lærerne og sånn.

    For det var litt kjedelig der ute i skogen, ikke noe butikker, eller noen ting, så man måtte nesten finne på noe, for å unngå å dø av kjedsomhet.

    Men, det var jo ikke sånn at det var den eneste siden av personligheten min.

    Når de to Sande-damene ville ha en seriøs samtale med meg, og de oppførte seg bra, og høflig, så var det jo ikke sånn, at jeg ikke klarte å omstille meg til det.

    I tilfelle det er noen jeg har jobbet sammen med på Rimi, f.eks., eller fra militæret, som tror at jeg bare er en sånn tulle-kar, fordi at jeg har oppført meg litt fleipete og jovialt.

    Det er jo sånn at folk kan ha flere sider, håper jeg at folk forstår, at det ikke er sånn at folk bare er på en måte hele tiden.

    Men at de spiller en rolle, f.eks. som leder på Rimi da, og at de ikke oppfører seg på samme måte da, som de f.eks. gjør hjemme, etter jobb da.

    Jeg vet ikke om dette kanskje blir for abstrakt for noen, og at de ikke skjønner at folk kan ha flere sider.

    Også har de sagt til politiet at Erik, nei han er bare en sånn litt dum tulle-kar, så han kan dere bare bruke som target-guy, og jage jorda rundt.

    Jeg vet ikke helt hva som har foregått, men jeg får prøve å finne litt ut av det.

    Så får vi se om det er mulig å klare det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Rektor ved Svelvik Ungdomsskole forteller om krigen. (In Norwegian).

    Rektor ved Svelvik Ungdomsskole forteller om krigen. (In Norwegian).

    http://dt.no/article/20090102/SVPKULTUR/676407044/1395/SVPFORSIDE

    Det her er rektoren vi hadde da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole, på 80-tallet.

    Han forteller om krigen i Svelvikposten, som Svelvik-avisa heter nå.

    Den avisa har noen ganger hatt navnet Svelvik Tidende og andre ganger Svelvik-Nytt, hvis jeg husker riktig.

    Nå virker det som at Drammens Tidende har tatt over driften av avisa muligens, siden nettavisen ligger på Drammens Tidende sin server, og under deres web-domene, som det vel heter.

    Noe sånt.

    Så det er vel ikke så lett å drive avis i Svelvik da, siden det bare er 5000 innbyggere der, eller noe, så avisa har sikkert gått konkurs noen ganger.

    Men samme det.

    Rektor Kjølås forteller om krigen i Finnmark.

    Da levde ikke jeg, så det skal ikke jeg fortelle om.

    Men jeg kan fortelle om 80-tallet da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Jeg oppførte meg vel ganske sivilisert på skolen, og måtte aldri møte på rektors kontor, pga. dårlig oppførsel, eller lignende.

    Så han rektor Kjølsås, han snakket jeg med bare en gang, i løpet av 7., 8. og 9. klasse.

    Det var i 8. klasse, tror jeg kanskje, da vi skulle ha data valgfag.

    Men så var datalæreren syk.

    Noe sånt.

    Så vi måtte ha maskinskriving i en time, istedet.

    Og da var jeg så vant til å sitte på kontoret, til firmaet til familien min, Strømm Trevare.

    Så jeg hadde skrevet mye på en skrivemaskin som stod der, og også på VIC-20 osv., en datamaskin jeg fikk tidligere på 80-tallet.

    Så jeg skrev så fort med pekefingerne, husker jeg, så rektor Kjølås sa til meg, at jeg skrev såpass raskt med bare pekefingerne, så jeg behøvde ikke å lære meg touch.

    Det var ikke noe poeng, mente han.

    Så han tror jeg var egentlig ganske fornuftig.

    Han var nok ikke en sånn person som slavisk fulgte læreplanen og latet som om han ikke hadde noe hjerne i hue.

    Neida, han var nok en sindig kar, vil jeg si, rektor Kjølås, basert på den ene gangen jeg prata med han.

    Så sånn var det.

    Jeg ble aldri sendt til rektor på barneskolen heller.

    Men, en gang, på første klasse videregående, i Sande, da ble jeg sendt til rektor Sigmund Stige, som jeg syntes var en merkelig skrue, husker jeg.

    Det ble sagt at folka i fylkesadministrasjonen i Tønsberg, sendte Stige til Sande, for de ville ha han lengst mulig vekk fra Tønsberg da, siden Sande er den videregående skolen som ligger lengst nord i Vestfold, så det er nok den videregående skolen i fylket som er lengst fra Tønsberg, vil jeg tro.

    Dessuten ligger skolen et godt stykke inn i skogen, så den er bortimot umulig å finne for tilreisende fra Tønsberg og lignende steder, vil jeg gjette på.

    Så sånn er det.

    Så da ble de nok kvitt Stige vil jeg tippe ja.

    Og vi hadde en umulig mattelærer, som jeg har glemt navnet på.

    Men han jagde Gro-Marit rundt i klasserommet osv., enda han var i 50-60 åra vel.

    Noe sånt.

    Så det var nesten som sirkus, i mattetimene.

    Og folk klagde og klagde, for han hadde gått konkurs i næringslivet han her mattelæreren, og var ikke så helt smart da, så han skjønte vel ikke alt av pensum kanskje, og å lære det bort var vel enda værre, vil jeg tippe.

    Så sånn var det.

    Rektor Stige dukket opp i timen, etter klager fra noen av elevene da, og da fikk vi elevene kjeft, fordi vi var dumme mot læreren.

    Så ble det enda mer klager, og etterhvert snudde rektor, og mattelæreren fikk sparken.

    Jeg tok med en walkman jeg hadde, med opptaksfunksjon, og tok opp hva som ble sagt i timen på kassett.

    For det var helt kaos i timene hans.

    Han hadde ikke kontroll på klassen han her læreren.

    Så ble jeg sendt ut av timen, fordi jeg tok opp kaoset på kassett.

    Jeg syntes det var litt dårlig, for jeg ville jo bare dokumentere dette kaoset da.

    Så jeg ble irritert.

    Jeg hadde noen walkman-høytalere, som jeg hadde kjøpt på Expert eller Elkjøp i Drammen, eller noe.

    Og de hadde forsterkere innebygd.

    Så satt jeg på walkmannen, med kassetten fra mattetimen da, utenfor klasserommet, da jeg ble kasta ut.

    For jeg syntes ikke at jeg bare kunne la meg bli kasta ut sånn uten videre da.

    Så da hørte sikkert de inni klasserommet.

    De hørte sikkert opptaket fra tidligere i timen.

    For de walkman-høytalerne var ganske effektive, siden de hadde innebygd forsterker da.

    Man måtte ha batterier til de høytalerne, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så da måtte jeg møte hos rektor Stige da.

    De damene i forværelse gjorde narr av han og sånn da.

    Og jeg kjøpte en cola, i brusautomaten, som jeg tok med på møtet.

    Og det likte ikke rektor da.

    Det var et tegn på manglende respekt for rektor, at jeg tok med cola til møtet.

    Så forstå det den som kan.

    Mattelæreren ble sparket.

    Og det er godt mulig at det hjalp, at jeg tok opp det kaoset på kassett.

    Og fikk markert at det var helt tull og kaos i timen.

    For da gjorde jeg min del for å markere det.

    Ellers oppførte jeg meg stort sett ordentlig, de seks årene på barneskolen, tre år på ungdomsskole, tre år på videregående.

    Det var tre barneskoler jeg gikk på, en ungdomsskole og to videregående skoler.

    Og seinere har jeg gått på to høyskoler og på University of Sunderland.

    Men jeg har bare blitt kallt inn til rektor en gang, og det var i skoleåret 1986/87 da, på Sande videregående.

    Så sånn var det.

    Men jeg endte altså opp med nedsatt ordenskarakter jeg da, siden jeg hadde tatt med cola til møtet med rektor.

    Men men, jeg orka ikke å begynne å krangle med de idiotene.

    Jeg syntes mattelæreren og rektor var omtrent like store idioter begge to.

    Så for min del så syntes jeg at han rektor Stige også like godt kunne fått sparken når de først skulle begynne å sparke lærere der.

    Men jeg prata jo bare med han en gang, og det var i det møtet da jeg tok med cola osv. da, så jeg kjente jo ikke han så bra.

    Men jeg hørte hva andre folk sa, og hvordan han oppførte seg da han var i klassen vår, i mattetimene, for å overvåke han mattelæreren da.

    Det ble jo egentlig dumt.

    For vi i klassen oppførte oss jo ikke likt da rektor var der, som hvis han ikke hadde vært der.

    Og det gjorde vel ikke mattelæreren heller.

    Så det var egentlig litt idiotisk at rektor skulle være i timen, vil jeg si.

    Men men.

    Og dette var jo etter flere måneder med kaos i undervisningen.

    Så folka i klassen var irriterte da.

    Og frustrerte da, pga. dårlig undervisning.

    Så da lot nok mange denne frustrasjonen komme til overflaten, mens rektor var i timen.

    Og da begynte rektor å kjefte på oss i klassen da, siden vi var så irriterte osv.

    Så det var litt dumt.

    Men jeg tror at noen sladret til foreldra sine, eller noe.

    Det var også ei voksen dame i klassen, som var tillitsmann vel, ei dame fra Svelvik, tror jeg, som kanskje jobbet med å få han læreren avsatt.

    Som pleide å dra på møter nede i Vestfold, med fylkespolitikerne osv.

    For at vi skulle få et tredje år på Sande Videregående, med markedsføring osv.

    Jeg må si at 2. året på Sande Videregående, det var et veldig rolig år.

    Det tror jeg må ha vært det roligste året i livet mitt.

    Det var en fin klasse hvor det var lite mobbing og tull, må jeg si, så det året er jeg glad for at jeg fikk med meg.

    Men jeg ville gjerne studere data da, så jeg begynte på tredjeåret i Drammen da, på Gjerde VGS.

    Og der var det noen lokale litt pøbelaktige folk fra Kongsberg osv.

    Uansett, så miljøet i klassen i Drammen, var ikke så bra som året før, på Sande.

    Men det er vel tilfeldig fra klasse til klasse kanskje, det er mulig.

    Men men, det var ihvertfall flaks at vi hadde en tilsynelatende litt mer oppegående rektor, på Svelvik Ungdomsskole, enn på Sande Videregående.

    Det er helt sikkert.

    Jeg begynte jo på høyskole i Oslo, NHI, etter videregående.

    Og rektor der, Ole Øren.

    Han var en skikkelig ‘tufsete’ nerd, vil jeg si.

    Jeg husker første skoledag, i skoleåret 1991/92, da jeg gikk andre året på NHI. (Jeg hadde et friår for å jobbe skoleåret 1990/91).

    Da oppførte han Ole Øren seg så tufsete da han skulle holde tale.

    Og han ble helt rød i trynet og mista kontrollen over seg selv og talen da.

    Så alle ble vel flau på hans vegne.

    Ihvertfall husker jeg at jeg ble det.

    Og han var ikke noe flink ovenfor elevene heller, synes jeg.

    Så han skulle liksom være rådgiver for meg, på semesteroppgaven min.

    Jeg lagde et program, i Pascal, som kunne kompilere kryssord.

    Som jeg fortsatt tror må ha vært ganske sofistikert.

    Men jeg fikk dårlig karakter.

    Jeg dro ikke på noe rådgivingsmøter heller, og klagemøtet pga. dårlig karakter, det fikk jeg ikke dratt på, for da var jeg i militæret, under rekrutt-tjenesten der.

    Så troppsjefen ville ikke la meg ringe og melde avbud til møtet, siden vi kom rett fra øvelse.

    Og han, Løytnant Frøshaug, han var så opptatt av ryktet til militæret, så han ville ikke la noen rekrutter med upussede støvler osv., gå inn på en bensinstasjon f.eks., for å kjøpe brus f.eks., og ringe fra en telefonkiosk da.

    Nei, det var visst ikke mulig.

    Så han troppsjefen var nesten som en idiot i klasse med han Ole Øren fra NHI og Sigmund Stige fra Sande Videregående, husker jeg at jeg omtrent tenkte.

    Så da ble jeg bare oppgitt, over at en idiot nektet meg å ringe en annen idiot.

    Så da tenkte jeg, ja hva var det jeg tenkte, at jeg fikk prøve å bare starte på nytt etter militæret.

    Det var det jeg tenkte.

    For da hadde jeg kontroll over mitt eget liv, og livet mitt ville da ikke være under kontroll av militæret lenger.

    Sånn var det jeg tenkte.

    Så fikk jeg heller ta det derfra, fra dimmedag, da militæret med de idiotene som befant seg der var et overstått kapittel.

    Så sånn var det jeg tenkte da.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2862967.ece

    Jeg mener, som jeg har sagt i årevis snart nå, at de heller kanskje burde fjerne kjøttet, eller ‘kjøttet’, fra Grandiosaen.

    Hvorfor ble Grandiosa, som er så populær, at han på bildet spiser 2-3 av dem i uka, enda han ikke liker paprikaen.

    Hvorfor ble den pizzaen trukket tilbake fra markedet i Sverige, for noen år siden?

    Hvorfor byttet de bindemiddelet i kjøttblandingen først fra soyaprotein til gelatin og så tilbake til soyaprotein igjen?

    Hvorfor får journalister som er på omvisning på Grandiosafabrikken på Stranda ikke lov å se toppingavdelingen?

    Soylent Green anyone?

    Hva er det kjøttbitene, eller ‘kjøttbitene’, på Grandiosa skjuler?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Grandiosa