johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘jøde mafiaen på rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘jøde mafiaen på rimi kalbakken’, på Google. (In Norwegian).

    Det er de her folka på Fornebu igjen det her.

    Altså jødemafian og jødemafian.

    Altså, jeg kan forklare om det som skjedde der.

    Han Kjetil Prestegarden, som var ass. butikksjef der, han dro til Israel på ferie, på ganske kort varsel, med en venn/kamerat, høsten 2000.

    Det er kanskje mer sånn at det er noe sionist-mafia, eller Illuminati, vil jeg tro at det er.

    At det er en krig mot norrøne folk.

    For det som skjedde på Rimi Kalbakken, var at han Kjetil Prestegarden, han satt på kontoret der, og glante, og jeg tror jeg også må si ronka, mens han så på hun lyshåra, unge Cecilie, i kassa.

    Så det her er at de norske folka er slaver da, de som har typisk norsk utseende.

    Og han klagde også på meg, for at jeg ikke løp fort nok rundt i butikken og ‘slava’ da.

    Han klagde til sjefen min, distriktsjef Anne Neteland, så han gikk altså bak ryggen på meg.

    Og det med at han, (og også tidligere butikksjef Kenneth), satt på kontoret, med lyset av, og glante på hun Cecilie, det ble tatt opp av hun andre assistenten, Monica, eller Monika, på personalmøte.

    Og da sa hun Cecilie, at hun likte å bli beglodd, fra Kjetil Prestegarden, fra mørket, på kontoret, siden hun var ‘blond’, som hun sa.

    Så hun var nok noe Illuminati-hore, vil jeg tro.

    Hun skrøyt en gang at hun skulle på McDonalds i dag, som hun sa.

    Så det var visst som en høytidsstund, i livet hennes, virka det som, så hun var nok kanskje noe slave, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Og hun blonde assistenten, Monica, hun ble værre etterhvert hun og, og lot en muslim som jobba der, Muhammed, eller noe, fortelle blondinnevits til henne, og le av vitsen, foran trynet mitt da.

    Så om det var noe for å drite ut meg, eller noe.

    Noe sånt tror jeg det må ha vært.

    Så her er det nok noe krig mot norske folk, fra både Illuminati og utlendinger, vil jeg tro.

    Så det er nok ikke så lett for vanlige, typisk norsk utseende folk i Oslo, vil jeg tro.

    Kanskje det er derfor at de blonde damene blir kallt horer hele tida, i Oslo, på skolen osv., fra utlendingene.

    At det ikke har noe med jenta selv å gjøre, og hvordan hun oppfører seg.

    Men at de ser på alle blonde damer som horer, at de norske folka er slavene og horene dems.

    Sånn virker det for meg, at det her Illuminati-greiene og mafia-greiene er.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘to jobber på heltid med å søke på erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘to jobber på heltid med å søke på erik ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    Det er de som jobber på Fornebu det her, som sitter der med Mac osv., og søker på meg, sånn at man kan lese det på tracking-cookie programmet mitt.

    Men men.

    Men hvorfor i alle dager vil noen betale dem for det?

    Bertelsmann, de ville ikke betale meg 1000 kroner ekstra i måneden for å være team-leader, enda jeg søkte på en stilling de utlyste osv.

    Pga. at det var for mange penger, sa de.

    Men nå betaler de altså to personer heltidslønn, for å sitte å søke på navnet mitt på nettet.

    Forstå det den som kan.

    Her er det noe lureri, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Diverse rare søk idag på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Diverse rare søk idag på Google. (In Norwegian).

    Det er han med Mac-en på Fornebu, som har søkt de fire søkene som er merket der.

    Han sier han jobber for Bertelsmann for å søke på bloggen min.

    Det synes jeg høres rart ut, men noe rart er det ihvertfall med den personen, for han søker på den måten hver dag, sånn at søket skal komme med på StatCounter-programmet, altså at han søker på en sånn måte, med vilje, at Google finner bloggen min da.

    Og da kan det StatCounter-programmet se det.

    Så sånn er det.

    Han søker på om jeg er kriminell, men jeg har alltid vært en hardtarbeidende og ærlig og samvittighetsfull person, så da tror jeg nok ikke han finner så mye dessverre.

    Så sånn er det.

    En annen søker også på ‘Ribsskog mistet jobben’.

    Det som skjedde var at jeg rapporterte om veldig omfattende mobbing i firmaet, og hadde møte med Managing Director.

    På Arvato Services Ltd., drevet av Bertelsmann, i Liverpool.

    Jeg kontaktet også politiet og pressen, for jeg mistenkte at det kunne være noe mob, eller lignende, i firma, siden det her tullet var så omfattende.

    Og noen damer på jobben, de forsvant plutselig i månedsvis, og noen jobbet en gang i året osv.

    Så jeg mistenkte at de kanskje var under kontroll av noe kriminelle organisasjoner, eller noe.

    Så jeg fikk til slutt nok da.

    Jeg ble etterfulgt hjem fra jobb, av en av lederene i en avdeling i Arvato osv.

    Senior team-leader løy om navnet til han som fulgte etter meg.

    Og Senior team-leader og en dame som var sjef for HR, de dekket over mobbingen fra den team-leaderen som fulgte etter meg hjem.

    Samtidig var det nesten ekstremt mye jobbing fra en norsk team-leader på Microsoft-kampanjen hvor jeg jobbet.

    Og det var også mye annet tull i firma, med pauser, med at man ikke fikk det antallet fridager man skulle ha, at lederne ble lært opp til å bruke noe en norsk team-leader på Microsoft-kampanjen kallte ‘reinforcement’, som jeg søkte om på nettet, og det virket som om det ble mest brukt til dressering av dyr.

    Og det betydde at man skulle mase og mase om det samme, mange ganger, helt til man fikk medarbeideren til å forrandre adferd.

    Altså at man programerte medarbeideren, sånn som jeg kan forstå det.

    Og briter kaller dette ‘bullying’, og det er ulovlig på arbeidsplassen her borte.

    Og dette bruker altså Bertelsmann som metode innen ledelsen av Microsoft-aktiveringen.

    Det hører ingen steder hjemme, mener jeg.

    Folk skal ta egne valg på arbeidsplassen, og ikke bli programert som hunder som dresseres.

    Det kan da umulig være riktig, at man skal akseptere å bli skreket til om det samme hele tiden.

    Altså, for å ta et eksempel.

    Jeg og denne team-leaderen, vi hadde et møte, og ble enige om at jeg skulle jobbe med å redusere ventetiden mellom samtalene, i de neste dagene.

    Dagen etter, så kjefter team-leaderen igjen.

    Akkurat som om møte dagen før ikke hadde skjedd.

    For jeg skulle jo jobbe med dette, i de neste dagene, så skulle vi se på det igjen.

    Men, da sier hun at det er ‘reinforcement’, så da er det meningen at hun skal kjefte om det samme hele tiden, uansett om hva vi har avtalt.

    Dette mener jeg er helt borti natta, når det gjelder å ikke ha respekt for medarbeiderne.

    Så denne ledelsesmetoden, reinforcement, som ble brukt mot oss skandinavene på Microsoft-kampanjen, den mener jeg ikke har noe i arbeidslivet å gjøre.

    Man kan bruke det for å oppdra hunder, men jeg synes ikke Microsoft-aktiverere burde behandles som hunder og dreseres.

    Og det var også mye mer som foregikk der, jeg får bare henvise til den Arvato-saken, i denne linken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Og så ble jeg sendt hjem av Managing Director, med lønn, mens de undersøkte hva som hadde foregått.

    Men de brukte hun lederen for HR, var hun vel, som jeg hadde rapportert, siden hun hjalp han team-leaderen som fulgte etter meg hjem, å dekke over dette og annen mobbing mot meg, i et møte vi hadde hvor senior team-leader også var med, og samarbeidet, virket det som for meg, med HR-damen, om å dekke over dette.

    Og dette forklarte jeg Managing Director om, i e-post, at HR-damen var involvert.

    Likevel, så setter han HR-damen til å lede undersøkelsen.

    Så da dro jeg til politiet, for de hadde fortalt meg at gjentatt trakasering, det var kriminellt.

    Og da mente jeg at dette var gjentatt trakassering, å bruke en som jeg hadde rapportert for trakassering, til å undersøke dette.

    Så da gikk jeg til politiet, etter at jeg hadde skrevet ferdig alle filene i linken over.

    Jeg dro ikke tilbake til jobben, siden de ikke tok det seriøst, det jeg hadde rapportert, at det virket som om det var noe ‘mob’ i firma.

    De tok det ikke seriøst, siden de brukte HR-damen i etterforskingen, enda jeg hadde rapportert henne til Managing Director, for å være involvert i trakaseringen.

    Men politiet begynte også å ‘kødde’, da jeg tok med dokumentene i linken over til de, etter at jeg hadde brukt ferien min, i desember 2006, blant annet, på å skrive disse filene.

    De sendte meg et brev, hvor de kallte dokumentene ‘found property’, enda jeg hadde levert de til konstabel Steele, i Merseyside-politiet.

    Og de kallte meg ‘Miss Erik Ribsskog’.

    Så politiet har også drevet med mobbing.

    Og det synes jeg er trist.

    At man i våre dager ikke engang har et redelig politi.

    Men at politiet konkurrerer med de kriminelle om å være mest uredelige.

    Det synes jeg er et trist kjennetegn på vår tid.

    Så politiet de har jeg mistet all respekt for, er jeg lei for å skrive, men det er vel sånn det er i vår tid, at alle skal være mest mulig ‘smart-asses’.

    Hva vet jeg.

    Så jeg mistet altså ikke jobben, jeg ble konstruktivt oppsagt, har jeg valgt å kalle det, men det var altså firma som gjorde feil her, ved å fortsette å mobbe meg, og det er også en del av den rettsaken som driver å prøver å få igang, her i Storbritannia, mot Bertelsmann Arvato.

    Men advokatene virker som å være med på morsomhetene også, så her er hele samfunnet korrupt virker det som.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Ja, mens man fortsatt venter på at politiet skal fortelle hva som foregår, så kan man jo blogge om mat. (In Norwegian).

    Engelsk mat har ikke så bra rykte, men idag så synes jeg at maten ble ganske bra her.

    Jeg lagde noe som så nesten ut som norsk mat, synes jeg.

    Det er karbonadedeig fra Marks and Spencers og kokte nypoteter fra Tesco, og noe saus, som jeg steika karbonadedeigen i, som egentlig er for kylling, men som passa til karbonadedeig og, det er noe tomater og gulerøtter og sånn.

    Så det ble nesten som kjøttkaker og poteter med gulerøtter.

    Så det var ikke dårlig.

    Jeg ble såpass fornøyd med smaken på den her maten, så jeg gikk inn på kjøkkenet og fisket opp emballasjen til maten fra søplebøtta, for å skrive om det på bloggen da.

    Så det anbefales ikke, hvis man ikke har ganske rein søplebøtte selvfølgelig.

    Men det har seg sånn her, at jeg må levere søpla, hos en resturant, i nabobygget.

    Med uteservering.

    Så det er ikke så ofte man gidder å spasere foran en fullsatt uteservering med søpplesekker.

    Så oftest så leverer man søpla enten før eller etter resturantens åpningstid da.

    Resturanten heter forresten ‘Lady of Mann’, som er et navn som er tatt etter en båt som gikk mellom Liverpool og Isle of Man, tror jeg.

    Og den ligger i Dale St., så det er nesten som å være i Norge noen ganger.

    Men men.

    Bortsett fra at i Norge, så hadde nok ikke leieboerne funnet seg i å måtte ha så tungvint levering av søppel.

    Men men.

    Men det medfører da, at noen ganger blir søpla liggende i en uke kanskje, før man før sjangs til å hive den.

    Så første sommeren jeg bodde her, så fikk jeg fluer i huset.

    Så da kjøpte jeg masse anti-flue greier og ble kvitt dem.

    Men, det viktigste for å bli kvitt dem, var at jeg startet å nesten, hva heter det, ikke resirkulere søpla, men kildesortere søpla.

    Omtrent som vi måtte de siste årene jeg jobba på Rimi.

    For der måtte vi hive organisk avfall i noen dunker, som gikk til grisemat osv.

    Så stakkars de grisene.

    For de dunkene lukta helt jævlig etter å ha stått i romtemperatur i en uke.

    Så der var det nok mye bakterier, så helsetilsynet burde kanskje ha slått til på det.

    Hvis det er noe som heter det.

    Men men.

    Men jeg gjorde det samme her da.

    Alt organisk avfall, det bare heiv jeg i dass.

    Så da ble jeg med en gang kvitt fluer og alt sånt.

    Det eneste som skulle til var litt kildesortering.

    Så nå kan jeg ha 4-5 søplesekker stående på kjøkkenet, uten at det blir noe lukt, eller noe, for jeg hiver bare alt av matrester i dass, uansett.

    Man må tilpasse seg litt, når man har sånne kronglete regler for hiving av søppel, som dem har her.

    For hvis man setter søpla utafor porten til resturanten, så er det feil det og.

    Da får man brev om at det er ikke lov, for the Council klager da på det, at noen da tar søpla og hiver den ut i gata.

    Noe sånt.

    Men men.

    Skal jeg se om jeg finner mer om den karbonadedeigen fra Marks and Spencer osv:



    Det her er altså noe sånn skotsk kjøttdeig.

    Og alt som er fra Skottland, det går for å være ekstra bra, iforhold til engelsk, her i Storbritannia, når det gjelder mat og sånn.

    Skottland blir nesten som Norge, sett fra England, iom. at det ikke er så overbefolka der, som i England og på kontinentet, så der går sikkert kuene og beiter på fjellet eller enga, eller noe sånt, og ting er reinere og mindre overbefolka enn i England da, hvor det naturen er mye mer kultivert, enn i Skottland, hvor jeg tror det fortsatt finnes en del villmark, eller halvveis villmark.

    Noe sånt.

    Og det her er karbonadedeig, fra noe som heter Angus okser.

    Så det er vel egen storfe-rase det da, som er kjent for å gi ekstra bra kvalitet på kjøttet da.

    Og denne karbonadedeigen er visst ikke fra melkekyr, men kun fra okser, som omtrent vandrer fritt, eller noe, da sikkert.

    Så det er nesten som biff eller indrefilet omtrent, av et slag storfe som skal være veldig bra da, eller ihvertfall har veldig bra rykte i England.

    Og det var også veldig bra karbonadedeig.

    Jeg tror ikke jeg har smakt så bra karbonadedeig eller kjøttdeig før.

    Det var omtrent som å spise ytrefilet som var malt opp, eller noe.

    Det var sånn at maten smelta nesten på tunga, eller hva man skal kalle det.

    Og ikke noe fettrester i maten, eller slintrer, eller noe.

    Så Marks and Spencers, de er veldig gode på mat egentlig.

    De har masse sånn her mat, som er veldig bra.

    Blant annet noen brett med kjøttpålegg, som er helt råe, med høykvalitets roastbiff og mye annet.

    Så det hadde jeg kjøpt hvis jeg hadde hatt råd, men det er ikke alt på Marks and Spencers som er like billig.

    Så da blir det mest til at man handler på f.eks. Tesco, som kan være bra de og.

    Men det er klart at når den beste maten blir solgt på Marks and Spencers, og andre kvalitets matbutikker, så kan ikke maten i alle de andre butikkene være like bra, så det merker man nok, hvis man går på Tesco, eller Asda eller Lidl og sånn, at de nok har billige priser, men på kvalitet så vinner nok Marks and Spencers omtrent hver gang.

    Men men.

    Og prisen?

    6 pund for 2 pakker av 450 gram karbonadedeig.

    Altså 60 eller 65 eller kanskje 70 kroner, for nesten en kilo karbonadedeig.

    Så det blir vel 75 eller 80 kroner kiloen.

    Og det er vel nesten det samme som vanlig kjøttdeig i Norge, hvis jeg husker riktig.

    Men jeg tror nok jeg ville valgt den skotske karbonadedeigen fra Marks and Spencer foran spis-kjøttdeigen på Rimi, for den smakte mye bedre faktisk, den fra Marks and Spencer, og det var ikke sånn der rusk og slintrer osv. i den.

    Så sånn var det.

    Skal jeg finne noen fler bilder her.

    Her er nypoteter, som er ferdig kokt, fra Tesco.

    De koster ca. tre kroner boksen.

    Nå kan man kanskje si at jeg burde ha kokt poteter selv, men jeg har aldri fått noe vane å koke poteter i Norge.

    Det har gått mest i ris og pasta-retter osv.

    Men jeg får se om jeg blir flinkere til å koke poteter også.

    Vi får se.



    Den her stekesausen er noe jeg har kjøpt på 99-pence butikken

    Der selger de varepartier da, så det er ikke sånn at de har absolutt de samme varene hver gang man handler der.

    Men derfor er det også billigere, siden de satser på varepartier, gjerne sikkert restpartier, som de har fått kjøpt billig da.

    Så de her som egentlig er kylling-sauser, de koster 99 pence for 2 glass.

    Så det er ca. 5 kroner glasset.

    De har masse rare stekesauser, som jeg ikke har sett før i Norge.

    Jeg pleier å se om jeg klarer å tyde ingredienslista.

    Og hvis det er noe som har et er mye tomater i, så pleier jeg å kjøpe det, for det har jeg hørt er ganske sunt, og er nyttig mat hvis man trenger å få tilbake litt overskudd og sånn da.

    Det er mye jern i tomater, har jeg hørt flere ganger, iløpet av de årene jeg bodde i Norge.

    Og jeg hadde mye problem med at jeg blødde neseblod, av en eller annen grunn, i oppveksten, så da fikk jeg høre det, av bestemor Ingeborg osv., at man skulle spise tomater.

    Så en gang jeg var 5-6 år, så blødde jeg neseblod der.

    Og da var det sånn, at bestemor hadde lagt aviser på gulvet, i hele det store huset i Nevlunghavn, neste gang jeg dro dit.

    Og en annen gang så hadde hun kjøpt mange kilo tomater, som hun forklarte inneholdt jern da.

    Og en tredje gang så forklarte hun at brune øyner var sånn at de var resistente mot blå øyner, eller noe.

    Noe gene-greier, når jeg gikk i første klasse.

    (At det etterhvert ikke ville bli noen flere igjen som hadde blå øyne, var det hun ville ha meg til å si.

    Vi hadde forøvrig lært noe lignende på skolen, på Østre Halsen skole, allerede samme året, altså i første klasse, husker jeg.

    For dette her med at den ene øye-fargen dominerte, ovenfor den andre, var ikke noe nyhet for meg, da bestemor foklarte meg om dette, husker jeg).

    Så hun er litt rar hun bestemor Ingeborg.

    Så jeg lurer på om det var noe mafia/illuminati-mobbing, det her med å legge aviser på gulvet i alle gangene i det store huset i Nevlunghavn, på skrått ovenfor bedehuset der, på 70-tallet.

    Hva bestefar Johannes sin rolle var, i det her, det vet jeg ikke.

    Så jeg skal vel være forsiktig med å legge all skylden på bestemor Ingeborg.

    Men om hun kan være noe Illuminati-greier eventuellt, det er mulig.

    Jeg får tenke meg på det.

    Vi får se.


    Her er klementiner, 2 nett for 2 pund, det er ganske billig, og noen av dem hadde veldig bra kvalitet osv., så det var bra, selv om det andre nettet måtte jeg hive, det var noe sånn mellomting av klementiner og appelsiner som var overmodne.

    Så sånn var det.

    Jeg kjøpte en firepakning øl, før jul.

    På Home Bargains.

    Det koster vel litt mindre enn tre pund.

    Så kanskje 25-30 kroner da, for den firepakningen.

    Og ølene er da nesten en halv liter.

    Og den her ølen er ekstra sterk da.

    Iforhold til vanlig pils da.

    Og er brygget i Blackburn, står det.

    Home Bargains er omtrent som 99-pence butikken, iom. at de har mye varepartier, som de kjøper billig og selger billig da.

    Så der kan man gjøre noen røverkjøp, på vanlige matvarer osv., som ‘bargains’ jo betyr.

    Men men.

    De har også et godt øl som er brygget i Liverpool, synes jeg forresten.

    Det er øl som heter Cains, eller noe.

    Det drakk jeg ute på byen en helg, for noen måneder siden.

    Og det var ikke noe sånt tamt, kjedelig øl, som f.eks., tja hva skal jeg si, Budweiser?

    Neida, det synes jeg ikke det var.

    Det var det litt smak på osv, mens det samtidig smakte godt.

    Men det er mulig det er jeg som var i bra humør.

    Jeg har ikke klart å finne det ølet i bokser eller i flasker i butikkene, men det er mulig det bare selges fra fat.

    Det er mulig.

    Det kan jeg prøve å sjekke opp.

    Men det ølet her hadde kanskje solgt bra i Norge, blant alle junkiene i Karl Johan osv., at man blir full og stein på en gang, det er vel ikke dårlig.

    Men men.

    Bare en dårlig vits på slutten her.

    Skal jeg se om jeg finner det bilde da:

    Nå får det være nok om mat for en stund, så får jeg se om jeg klarer å finne noe annet å skrive om.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘ribsskog, Sionistene vet hvem du er’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘ribsskog, Sionistene vet hvem du er’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&sa=X&oi=spell&resnum=0&ct=result&cd=1&q=ribsskog,%20Sionistene%20vet%20hvem%20du%20er&spell=1

    PS.

    Ja, det er mulig at sionister, eller hvem faen, vet hvem jeg er.

    Det her begynte for min del med at jeg overhørte på Rimi Bjørndal i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Og så har det bare blitt værre og værre.

    For de jævla fittene i politiet gjør ikke jobben sin.

    Jeg var ikke noe kriminell eller noe jeg.

    Jeg var en vanlig student og butikkansatt.

    Og jeg har ikke peiling på hvordan mafia det er i Norge, og hva det vil si å være forfulgt av dem.

    Det har ikke politiet fortalt folk i Norge om.

    Og dem nekter fortsatt å si en dritt.

    Så dro jeg fra Norge da, for å komme bort fra den her dritten.

    Men det skjedde bare masse dritt i utlandet også.

    Blant annet ble jeg kødda med da jeg jobba for Bertelsmann, som jeg har skrevet mye om på bloggen.

    Og da hadde jeg en konkret sak, med bevis i form av kopier av e-poster osv.

    Så tenkte jeg, at da kunne jeg gå til politiet å få rettighetene mine, i hvertfall i forbindelse med Bertelsmann-saken.

    Jeg dro til og med først til den norske ambassaden i London og fortalte hva som foregikk hos Bertelsmann, at det var damer som virka som ble brukt som horer av noe mob som jobbet der, at norske folk ble brukt som slaver, at det var ekstremt mye mobbing fra ledere, at de brukte ulovlige ledelsesmetoder.

    Men politiet bare fortsatte å kødde med meg, enda jeg hadde en konkret sak.

    Den saken som er i denne linken:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Så ikke nok med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe mafian.

    Neida, siden politiet ikke forteller folk hva som foregår i Norge, så har jeg nå også blitt brukt som noe ‘target-guy’, av politiet, virker det som.

    Uten min viten eller godkjenning.

    Og nå er det noe jævlig dritt med noen sionister, etter at jeg har jobba for Bertelsmann.

    Så de jævla fittene i politiet fortjenner faen meg.

    Ja jeg skal ikke si hva de fortjener, for da finner dem vel på enda mer dritt.

    Men dem gjør ikke jobben sin i det hele tatt, og folk får ødelagt livene sine på grunn av den dritten dems.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘illuminati er din venn, ribsskog’ og ‘les dan brown, ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘illuminati er din venn, ribsskog’ og ‘les dan brown, ribsskog’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?q=illuminati%20er%20din%20venn%2C%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    http://www.google.no/search?q=les%20dan%20brown%2C%20ribsskog&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

    PS.

    Jeg tror som sagt ikke at Illuminati er min venn, men jeg mistenker at de har noe slags krig mot Norden og Norge, basert på om folk er typisk nordiske eller ikke.

    https://johncons-blogg.net/search/label/Krig%20mot%20blonde%2Flysh%C3%A5rede%3F

    Og når det gjelder Dan Brown, så blir han utgitt av Random House, som eies av Bertelsmann, som jeg har jobbet for.

    Så jeg vet litt om Bertelsmann.

    De behandler norske folk som slaver på Microsoft-aktiveringa, hvor jeg jobbet, og lederne der dreiv med utrolig mye mobbing. (Og nordiske damer, de dukket opp gråtende overalt på Bertelsmann Arvato, på jobben, i pauser, etter jobben osv., så gudene vet hva som foregikk bak teppet der):

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Jeg har også lest en del om Bertelsmann nå i det siste, på nettet, og på Wikipedia står det at Bertelsmann, (som altså publiserer Dan Brown), var den største enkeltprodusent av nazi-propaganda, under krigen.

    Jeg har også lest på en slags blogg som virket troverdig, at de nå støtter sionistiske spionorganisasjoner økonomisk.

    Og utenfor bygget hvor Bertelsmann Arvato holdt til, the Cunard Building i Liverpool, så kan man se at de tuller med et skip som ser ut som et vikingeskip for meg:

    https://johncons-blogg.net/search/label/War-memorial%20outside%20of%20the%20Cunard%20Building%20in%20Liverpool.%20Is%20it%20a%20was%20against%20the%20decendants%20of%20the%20Vikings%3F

    (Scroll litt ned i linken).

    Jeg ble aldri bitt av den her Dan Brown basillen, men jeg vet det finnes en bok som heter ‘Hellig blod hellig gral’, som ble skrevet en del år før Dan Brown skrev, og den leste jeg over halvparten av, i 2005, da jeg jobbet på gården til eksdama til onkelen min i Larvik.

    De ga meg den boka for å lese den.

    Men jeg fikk ikke lest den ferdig.

    For det ble litt kjedelig.

    Men jeg tror den boka er bedre enn det Dan Brown-greiene.

    Men men.

    Jeg prøvde å studere noen måneder i Sunderland, i 2004 og 2005, men som man kan se i den forrige posten på bloggen, så sa han leder for utlandsstudier ved HiO ingeniørutdanningen, i 2004, at det var umulig å få jobb i Sunderland:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/klage-p-snusk-hos-hio.html

    Så jeg dro til en del andre byer, etter at jeg skjønte at studiene i Sunderland ikke lot seg gjennomføre, grunnet forsinkelser forårsaket av HiO og Lånekassa.

    Og jeg hadde også overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Så jeg var litt var på hva som foregikk rundt meg også.

    For jeg skjønte ikke helt hva det her mafian-greiene var.

    Så det endte med at jeg endte opp i Paris noen måneder, i 2005.

    Og da savnet jeg engelsk lesestoff, i mangel av norsk lesestoff da.

    Men da kjøpte jeg Dan Brown – Angels and demons, eller noe, på togstasjonen Gard de nord, eller noe, i Paris, våren 2005 da.

    Men den så litt kjedelig ut.

    Så den ga jeg i bursdaggave til mormoren min, bestemor Ingeborg, da jeg jobbet på gården til eksdama til onkelen min, Martin, i Kvelde i Larvik, i juni 2005.

    For jeg hadde ikke lyst til å dra inn til Larvik for å kjøpe burdsdaggave, pga. det her mafian-greiene da, som jeg ikke forstod så mye av.

    Jeg ville ikke at folk skulle vite at jeg var på gården til dama til onkelen min da, så jeg var mest på gården og jobba, og leste ‘Hellig blod hellig gral’ og Hamsun-bøker også, som hun eksdama til onkelen min, Grethe, hadde.

    Så sånn var det.

    Så kom det noen og skulle drepe meg på gården der, på bursdagen min 25. juli 2005, så da dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.

    Men det er tydelig at noe foregår her og, men jeg vet ikke nøyaktig hva, men politiet her kaller meg for ‘Miss Erik Ribsskog’, i brev og sånn, så jeg lurer på om det er noe Illuminati-greier.

    Og jeg ble også tullet med på jobb her, for nettopp Bertelsmann, på Microsoft sin produktaktivering, som det står om i linken ovenfor.

    Så jeg er litt tvilsom til både Bertelsmann, Illuminati og Dan Brown.

    Sånne hellige brorskap og sånn, det kan man få billig av meg.

    Menn som melder seg inn i hemmelige klubber, det synes jeg virker litt homo og feigt.

    Så det kan man få billig av meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Klage på snusk hos HiO ingeniørutdanningen. (In Norwegian).







    Google Mail – Sterk mistanke om snusk hos HiO ingeniørutdanningen.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sterk mistanke om snusk hos HiO ingeniørutdanningen.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jan 6, 2009 at 12:06 AM





    To:

    postmottak@hio.no



    Hei,

    dess mer jeg tenker på det, dess mer overbevist er jeg om at det må ha

    vært noe snusk i forbindelse

    med de problemene som HiO ingeniørutdanningen og internasjonalt kontor

    skapte for meg da jeg

    ville studere i Sunderland i 2004.

    De avslo tre Erasmus-søknader med tilsynelatende konstruerte begrunnelser.

    De rotet bort den vanlige søknaden min til Sunderland.

    De hadde merkelige møter, med leder hos HiO ingeniørutdanningen

    utenlandsstudier, han Espen,

    professoren i datakommunikasjon, som vel har sluttet nå, en ganske ung

    kar, til å være professor,

    med lyst hår, og ‘cola-briller’, som hadde jobbet i et satelittfirma i

    England, blant annet, husker jeg

    han sa.

    Han hadde med en kamerat fra Sunderland til møte med meg om

    utenlandsstudier, det lurer jeg på

    om er meningen at man skal ha med.

    Og de sa der at det var umulig for meg å få jobb i Sunderland, det

    synes jeg er rart at de skulle si.

    Så leverte ikke hun damen med alle de tomme tab-flaskene på kontoret,

    på internasjonalt kontor,

    på Bislett.

    Hun leverte ikke lånekasse-søknad for meg, enda vi hadde et møte hvor

    vi ble enige om dette, at hun

    skulle ordne det.

    Og på toppen av det hele, så ville ikke Espen og HiO godkjenne fagene

    mine i Sunderland, før etter

    en uforståelig utsettelse på flere måneder, enda HiO hadde

    samarbeidsavtale med University of

    Sunderland.

    Så her er det så mye tull, så jeg nekter å tro at det kan være tilfeldig.

    Jeg mener noen hos dere sa ganske nylig da jeg ringte, at han nå har

    sluttet, han professoren,

    som vel het Espen noe, mener jeg å huske.

    Men jeg synes ikke dette kan være noen unnskyldning, så jeg vil gjerne

    at dere undersøker hva

    som kan ha skjedd.

    Så håper jeg dere får funnet ut av hva som har skjedd, og kan sende en

    skriftelig tilbakemelding

    etter undersøkelsen av snusket.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog







  • Nevøen min er på Facebook. (In Norwegian).

    Nevøen min er på Facebook. (In Norwegian).

    Jeg sendte kusina mi som er på jorda-rundt reise, Heidi, jeg sendte hun en melding, for å høre om hun huska hvem som var i konfirmasjon min.

    Og da så jeg at nevøen min, som er født i 95, eller noe, Daniel, har fått seg Facebook-side.

    Jeg hadde glemt at han het Gullit og.

    Det må det være faren hans, Keyton, som søstra mi var sammen med på 90-tallet, da vi bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, som har funnet på.

    Men jeg tror ikke jeg bør ha noe med Daniel å gjøre, for jeg har ikke noe med søstra mi å gjøre.

    Hun er litt forstyrra.

    Men jeg kan ta med Facebook-bildet hans på bloggen kanskje.

    Vi får se.

    Jeg ble litt uvenner med søstra mi og Keyton og vennene dems, året før Daniel ble født.

    Altså i 94 da.

    For to venner av Pia og Keyton, hadde blitt plassert av dem i stua vår, på Skansen Terrasse, uten at dem hadde sagt fra på forhånd.

    Så hadde dem rappa røyk og mat eller juice, i kjøleskapet og sånn da.

    Og vi kunne ikke ha på lyset i stua der omtrent, for å forberede vårs til fotballen da.

    Som vi dro på søndag formiddag, ganske fast, jeg og Axel og Glenn.

    Så jeg ble forbanna og smellte ballen i veggen.

    Og søstra mi begynte etter det å gnåle om at de kunne ikke ha stjålet juicen, ‘for vi har jo ikke noe saks’, som hu sa.

    (Enda vi hadde saks).

    Så jeg lurer på om det var en trussel om å kutte av meg mine private eiendeler.

    At søstra mi er noe mafia, og kom med noe ‘lur’ mafia-trussel.

    For kamerata mine da, Glenn og Øystein, de reagerte ganske sterkt på den ‘vi har jo ikke noe saks’-setningen til Pia.

    Og Keyton, han stjal joggeskoa mine, i gangen der, en av de neste søndagene.

    Så da måtte jeg spille i noen sko som var for små.

    Så han bare rappa skoa mine, i gangen, uten å spørre, eller noen ting.

    Så Pia og Keyton, de er nok noe mafia-greier vil jeg tro.

    Han ville ta mafia-hevn, med at jeg måtte spille i små sko da.

    Noe sånt.

    Pia og Keyton ble aldri ble gift eller noe forresten. De slo opp i 94 vel, like etter at Pia ble gravid.

    Så Pia ble alenemor, og fikk ny, større Ungbo-leilighet på Sofienberg, i Tromsøgata, før hun flytta til en vanlig leilighet også i Tromsøgata, noen år etter.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1980. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

    Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

    Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

    Da var det vel 60 meter osv.

    Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

    Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

    Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

    Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

    Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

    Så han var egentlig ganske smart.

    Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

    Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

    Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

    Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

    Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

    Noe sånt.

    Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

    Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

    For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

    Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

    Så han ga mer eller mindre faen.

    Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

    Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

    Men han fikk jo slag etterhvert da.

    Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

    Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

    Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

    Så her var det noe rart.

    Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

    Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

    Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

    Det er mulig.

    Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

    Hm.

    Ja, så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

    Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

    Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

    Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

    Og jeg var ganske glad i penger.

    Men men.

    Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

    Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

    Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

    Men men.

    Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

    Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

    Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

    Så sånn var det.

    Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

    Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

    Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

    Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

    Søstra mi var vel der.

    Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

    Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

    Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

    Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

    Men men.

    Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

    (Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

    Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

    Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

    Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

    Men det er mulig kona hans Tone var der.

    Jeg husker ikke om Christell var der.

    Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

    Men det kan ha vært en annen gang.

    Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

    Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

    Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

    Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

    Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

    Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

    Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

    Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

    Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

    I hvertfall en gruppe skulle møte der.

    Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

    Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

    Men men.

    Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

    Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

    (Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

    Men men).

    Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

    Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

    Så det gikk ann å spise kaka likevel.

    Så sånn var det.

    Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

    De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

    Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

    For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

    Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

    Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

    Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

    Og brød da, mest for syns skyld.

    Og aviser og tegneserier, og sånn.

    Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

    Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

    Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

    Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

    Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke Christell, tror jeg.

    Så de her er egentlig ikke som i familien min.

    I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

    Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

    For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

    Mer da.

    Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

    Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

    Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

    Og hele slekta til Christell.

    Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

    Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

    Så det var en slags apartheid i familien vår.

    Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

    I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

    Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

    Men men.

    Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

    Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

    Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

    Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

    Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

    Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

    Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

    Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

    Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

    Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

    Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

    Så sånn var det.

    Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

    Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

    Så hun har jeg også kuttet ut nå.

    Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

    Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

    Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

    Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

    Det er ikke så lett det her.

    Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

    For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

    For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

    Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

    Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

    Vi får se.