http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20var%20forelska%20i%20kjetil%20prestegarden&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=
PS.
Det er ikke sant.
Jeg har aldri vært sånn at jeg forelsker meg i gutter.
Jeg synes hun Cecilie som jobba på Rimi Kaldbakken var pen.
Men jeg var vel ikke forelska i henne.
Men men.
Kjetil, han satt inne på kontoret, og kikka på hun Cecilie, og ronka, tror jeg han må ha gjort, for han ble så paff, en gang jeg kom inn på kontoret.
Han satt alltid med lyset av på kontoret, så jeg tror dette må ha vært en rutine han har hatt.
Og noen av de andre damene på jobben, tok opp dette på personalmøte, at Kjetil satt med lyset av på kontoret og så på Cecilie som satt i kassa like utafor kontoret.
Men da sa hun Cecilie, at hun hadde ikke noe imot det, siden hun var blond.
Så jeg lurer på om hun var noe Illuminati-hore.
Men sånne ting hadde jeg aldri hørt om på den tida.
Og jeg skjønte ikke det da, at han antagelig satt å ronka på kontoret der.
Men nå, når jeg tenker tilbake på det nå, så er det sånn det virker for meg at det var.
Jeg var jo butikksjef der på Kalbakken.
Og fikk han Kjetil Prestegarden i strupen fra dag 1.
Samtidig var jeg sjefen hans, og hadde ansvaret for å prøve å få roet ned konflikter osv., i butikken.
Så jeg prøvde å ha en jovial tone selv da.
Men nå som jeg ikke er sjefen til han Kjetil Prestegarden lenger.
Så kan jeg kanskje si mer hva jeg mener.
Og det er han er en sånn verdensmester i butikkdrift.
Og er veldig sjælgod og egenrådig og besserwisser da.
Eller hvordan det skrives.
Så det var ganske dritt å jobbe sammen med han, må jeg si.
Og han hadde også flusst av møter, med min distriksjef, Anne Neteland, og også med regionsjefen, om han fremdeles var det da, Jon Bekkevold.
Eller om det skrives Bekkevoll.
Så der fikk jeg kjørt meg litt, på Rimi Kalbakken.
Men jeg var litt bundet, av min gamle distriksjef, Per Øivind Fjellhøy, som sa at jeg skulle drive Kalbakken som jeg drev Rimi Nylænde.
Men det hadde visst ikke hun nye distriksjefen, Neteland, fått med seg.
For hun klagde etter noen måneder på at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Så dette her ligner litt på en felle fra Fjellhøy, og hvem andre han kan ha prata med.
Så den tida jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, det var bare tull.
Og det var slitsomt og, for det stor butikk.
Og jeg ville jo ikke at butikken skulle gå dårlig, etter at jeg hadde blitt butikksjef på en stor butikk.
Så jeg fortsatte og fortsatte selv etter at jeg hadde blitt uoverens med lederne der, og distriksjefen og mange av de ansatte osv., osv.
Så det sleit meg litt ut, å jobbe der.
Men jeg fortsatte da, til Neteland tilbydde meg å begynne som butikksjef på Rimi Langhus, siden det var sånn at enten måtte jeg slutte på Kalbakken eller så måtte alle de andre slutte, sa hun.
Så det var liksom meg mot alle de andre som jobbet der.
(Men det var mye fordi jeg fulgte det han gamle distriktsjefen Fjellhøy sa, om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og Neteland hadde ikke noe møter eller direktiver, så det ble til at jeg fulgte det Fjellhøy sa).
Så det var som en krig nesten, å jobbe på Kalbakken.
Så da var det vel mest fornuftig å begynne på Langhus.
Hun Neteland tilbydde meg også en annen butikk, det var, hva heter det da, like ved Kalbakken.
Ovenfor en Rema der.
Rimi Ammerud.
Men jeg var så misfornøyd med hun Neteland som distriktsjef, så jeg valgte heller Langhus da gitt, selv om det var Anne Katrine Skodvin som var distriksjef, som også går for å være sånn at hun prøver å psyke ut de hun er sjef for osv., ifølge David Hjort, som sa det her.
Og som jeg også har opplevd selv da, at hun Skodvin er ikke så flink med mennesker.
Men men.
Det går mest på å være tøff i Rimi mye.
Men men.
Jeg bestemte meg da, etter at det var som en slags felle, det med instruksene fra Fjellhøy om å drive Kalbakken som Nylænde.
Og problemene i etterkant av det.
Da bestemte jeg meg, for at det var for mye råtne ting (folk) i Rimi.
Så jeg bestemte meg for å få meg en annen karriere.
Så det var derfor jeg sluttet å jobbe heltid i Rimi, i 2002, og begynte å studere data igjen, på HiO ingeniørutdanningen.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
