HEj!
Vi har skickat vidare till VD Kenneth
Bengtsson. Så nu får han svara dig.
Med vänliga hälsningar
Redaktionen ICA.se
Hei,
jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så
jeg forsøker å sende den igjen.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ----------
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2008/9/14
Subject: Til VD Kenneth Bengtsson
To: ica@ica.se
Hei,
jeg sender denne til VD, fordi det angår ganske alvorlige problemer,
som har foregått i Rimi i Norge, på 90-tallet, og frem til 2004,
da jeg sluttet i Rimi, for å dra til utlandet.
Det jeg snakker om, er alvorlige problemer, med mafia-lignende
aktiviteter, i butikkene.
Fra ledere og medarbeidere i Rimi.
Og jeg har blitt utsatt for disse tingene, som butikksjef, og
låseansvarlig mm., i Rimi.
Jeg har forsøkt å ta opp problemene med Driftsdirektør og Regionsjef,
i Rimi. (For butikken Rimi Kalbakken, Oslo, våren 2001).
Og jeg har også forsøkt å ta opp problemene med distriktsjef Anne
Kathrine Skodvin, uten å lykkes.
Så jeg har ikke klart, å komme noen vei, innen Rimi i Norge, med å ta
opp disse problemene.
Siden ingen i ledelsen, som jeg har tatt det opp med, har villet prate
om dette.
Men det er klart for meg, at det er mye 'set-ups' osv., som foregår i
butikkene i Oslo.
Og jeg har også overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg er forfulgt av noe
mafia, og da har det virket som at folk som jobber i butikken,
ei dame som heter Songül Özgyr, har vært involvert.
Jeg har også forsøkt å ta opp disse problemene med politiet i Norge,
(Kripos m.fl), men de er ikke interessert.
Men dette er problemer, som det nok hadde vært mest fornuftig, også
for firmaet, å få løst, så jeg sender denne e-posten.
Jeg selv, har jobbet i Rimi, i 12 år, fra 1992 til 2004, da jeg dro
til utlandet for å studere.
Jeg begynte som ekstrahjelp, ved siden av militæret.
For å forklare, så var jeg i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Og det var før infanteriet i Norge ble mobilt, så det var mye gåing,
på ski, truger og til fots.
Så jeg ble i veldig god form, det var vel kanskje en av de tøffeste
førstegangstjenestene man kunne havne i, vil jeg tippe.
Så jeg løp 3000 meter på litt over 11 minutter osv.
Og da jeg begynte å jobbe i Rimi, etter militæret, så jobbet jeg like
hardt i Rimi, som jeg var vant med, fra infanteriet.
Så jeg jobbet veldig hardt og effektivt, og hadde aldri et rolig
øyeblikk på jobb, men stod alltid på, og gjorde mitt beste.
Jeg var syk en dag, på de første ti årene.
Så jeg var nok en av Rimis mest lojale medarbeidere, på 90-tallet osv.
Jeg hørte som sagt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av
noe 'mafia'.
Jeg vet ikke mer om hva dette er, enn man kan lese i avisene, og der
står det ingenting.
Så jeg dro til utlandet, for jeg overhørte hele tiden i Oslo, at det
var noe alvorlig som foregikk.
Så jeg dro til utlandet, for jeg ville ha kontroll, og planla å
kontakte politiet osv., fra utlandet.
Men jeg stolte ikke helt på politiet i Norge, siden det var noe
mafia-greier, som foregikk, som politiet ikke hadde sagt fra om.
Så derfor ville jeg kontakte politiet fra utlandet.
Etterhvert, så havnet jeg noen måneder, etter å ha vært i utlandet en
stund, så havnet jeg noen måneder, hos
en onkel av meg, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i Norge.
Jeg hadde leid leilighet av Rimi i Oslo, men den leiligheten hadde jeg
ikke lenger da, i 2005, så jeg dro til han onkelen min,
som hadde en gård.
Jeg kjenner ikke han så godt, og visste ikke at han hadde kriminelle
kamerater osv.
Så nå, så vil ikke han sende meg papirene mine, fra Rimi osv.
Nå som jeg bor i utlandet, etter å ha blitt forsøkt drept, på den
bondegården, til onkelen min, i juli 2005.
(Jeg skriver litt om hva som har foregått etter Rimi, for å forklare
sammenhengen).
Så jeg har ringt Ica Norge, for å høre om de kan sende papirene, siden
onkelen min nekter.
Men Ica Norge, de sier, at etter 12 år, som jeg har jobbet i Rimi,
hvorav 10 år som leder, og 4 år som butikksjef.
Så finner de ikke et eneste papir.
Jeg kan ikke skjønne annet, enn at dette må være løgn.
Eller at de roter veldig mye i Rimi og Ica, i Norge.
Og jeg har jobbet hardt, og stått på, i alle år, for å få butikken
best mulig, og har aldri gjort noe tull.
Da tror jeg ikke jeg hadde beholdt jobben i Rimi, i 12 år, hvis det
hadde vært noe tull med meg.
Men alikevel, så nekter Rimi, eller ICA, å sende meg noen papirer.
De sier at de ikke har noen papirer på meg, etter å ha jobbet 12 år i
Rimi, og 10 år som leder, og vært med
på mange kurs osv.
Og da jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000, så var det
et set-up, fra distriktsjefene osv.
Han ene distriktsjefen, Per Øivind Fjellhøy, han sa at jeg skulle
drive Rimi Kalbakken, som jeg drev Rimi
Nylænde.
Mens hun nye distriktsjefen, på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun
klagde, etter ca. to-tre måneder, at jeg
var dårlig på å nullstille meg.
Så her tror jeg det har vært en slags felle, som ble lagt ut for meg.
Og hverken driftsdirektøren i Rimi (våren 2001), regionsjefen for Rimi
Kalbakken (våren 2001), eller Anne Kathrine
Skodvin, ville prate med meg om dette.
(Det var også mange andre alvorlige problemer der.
Han som senere ble butikksjef der, Kjetil Prestegarden, pleide blant
annet, har jeg forstått i ettertid, å sitte på
kontoret, å tilfredsstille seg selv, seksuellt, mens han skrudde av
lyset og glante på en pen, ung dame, som
heter Cecilie, som jobbet der.
Jeg vet ikke hva mer av slikt de kan ha gjort der, etter at jeg sluttet.
Men jeg vil ikke se bort fra, at hun og andre der, kan ha blitt utsatt
for andre typer overgrep, som dette.
Jeg tror ikke det ble bedre der, etter at jeg sluttet, hvis jeg skulle
gjette).
Og det synes jeg er uakseptabelt.
Både problemene som har foregått, og hvordan de ble håndtert av
driftsdirektøren og de andre i høyere ledelse,
i ettertid, i Rimi/ICA.
Og også hvordan jeg blir behandlet, av Ica Norge, når jeg kontakter de
nå.
Så jeg ville gjerne si fra om disse problemene i ICA Norge.
Fordi jeg synes at jeg har blitt begått urett mot, i firmaet, og det
synes jeg ikke er riktig.
Og jeg synes også at dette er såpass alvorlige problemer, så det angår
ikke bare firmaet, Ica Norge, og Ica AB.
Det angår også byen Oslo, og landet Norge.
Og kundene som handler i butikkene, og selvfølgelig først og fremst
medarbeiderne, som må jobbe, under slike forhold,
og med slike ledere, i butikkene, og behandlet som dyr, vil jeg si, at
jeg ble behandlet som.
Så dette synes jeg det først og fremst er viktigst å få løst, så det
er derfor jeg skriver denne e-posten.
Fordi dette er noe som noen burde gjøre noe med.
Det viktigste er vel at det blir løst, vil jeg si.
Så hvis dere kan gjøre noe, for å se på disse problemene, så ville
dette vært veldig bra.
Og hvis dere ikke gjør det, så synes jeg det er veldig uansvarlig.
Så jeg håper dere kontakter meg tilbake, sånn at jeg kan si fra hva
jeg vet, om det som har foregått, sånn at dette kan
bli ryddet opp i.
Det er mitt forslag i hvertfall.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
