Forfatter: Erik Ribsskog

PS.

Da jeg flytta tilbake til Norge, (etter ti år i England), i 2014.

Så dro jeg innom, (blant annet), de tidligere Rimi-butikkene Bunnpris Nylænde og Rema Kalbakken, (dette var to av de tre butikkene som jeg jobbet som butikksjef i, fra 1998 til 2002), for å ta noen bilder, for bloggen, (for å vise hvilke butikker jeg mente, osv.).

Og da jeg var en tur innom Bunnpris, (som Rimi Nylænde nå heter).

Så syntes jeg at jeg så en som ligna, på min tidligere underordnede/låseansvarlige Manzoor der, (bror av ei Gul-e-Hina, som faren til jobba på et nærliggende vaskeri).

(Eller om det kan ha vært lillebroren til Manzoor og Gul-e-Hina.

En som dukket opp der, (og fortalte at han hadde slått ned en tyv/raner på en bensinstasjon hvor han jobba, (muligens ved Ullevål/Ringveien)), da Gul-e-Hina måtte jobbe ekstra, siden at det hadde vært ran.

Noe sånt).

Så det jeg tenker, når jeg ser artikkelen overfor.

Det er, om det er Manzoor, (fra Holmlia vel), som har blitt angrepet.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

Kiosken Reminent, (som jeg blogget om ganske nylig, og som jeg muligens var senter-leder for).

Den lå forresten, like ved der den blå bilen står parkert, på bildet overfor.

(I tilfelle noen tror at det var der jeg jobba.

For enkelte Rimi-butikksjefer, (som Magne Winnem), syntes at det var morsomt, å kalle de minste Rimi-butikkene, (som Rimi Nylænde), for kiosker.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.

Så var det en ransbølge der, (på Lambertseter).

(Noe jeg har skrevet om på blogg og i memoarer).

Og etter et av ranene, (det var den helgen vi bytta fryse/kjøle-disker), så tisket regionsjef Jon Bekkevoll om meg, angående at jeg burde ha prøvd å slå ned, en raner, med kniv.

(Sånn som jeg husker det).

Men dette hadde vi lært om, på et ranskurs, (på Rimi Prinsdal vel), et eller to år tidligere.

At Rimi syntes det var bedre, å miste noen hundrelapper, (vi skulle ikke ha mer enn et par tusen i kassaskrinet).

Enn å miste en ansatt.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her ser man inngangsdøra til kiosken Reminent, (som jeg muligens var senterleder for, (jeg ble ‘jaget’ inn dit av min assistent Jan Henrik en gang, på den tida som de satset på å bli en rendyrket tippekiosk)):

https://www.ao.no/butikkansatt-kritisk-skadet-med-stikkvapen-forsok-pa-ran/s/5-128-90830

PS 5.

I 1999, så skulle Rimi kutte ut de minste butikkene.

Man måtte ha plass til mellomsortimentet.

(Rimi Nylænde hadde bare grunnsortiment).

Men det var det ikke plass til, på Rimi Nylænde.

Men jeg forslo ovenfor distriktsjef Jan Graarud, (som hadde hovedansvaret for dette).

At vi kanskje kunne ta over lokalene til den tidligere kiosken Reminent, (disse lokalene har nå stått tomme, i over 20 år), for å få nok plass.

(Og jeg kom også med andre forslag.

Som å gå ned til en frysedisk, (og ha en lignende løsning av Rimi Nordstrand)).

Men Graarud ville ikke være enig i noen av mine forslag.

Og butikken ble etterhvert til en ICA Nær-butikk, (eller noe lignende), med dyrere priser, enn det Rimi hadde.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det står også, i en artikkel, i Avisa Oslo.

At den ansatte var aleine på jobb.

Men sånn var det aldri, (med et unntak når det var snakk om sykdom), når jeg jobba som ansatt/leder der.

(Jeg jobba der også, fra 1993 til 1996.

Som vanlig butikkmedarbeider, låseansvarlig, aspirant og assisterende butikksjef.

Det var i denne butikken, at jeg liksom gikk gradene, som Rimi-leder.

For å si det sånn).

Vi var alltid to på jobb, (bortsett fra en enkelt morgen, når ei kassadame var syk, (på den tida jeg jobba som butikksjef der)).

Og det måtte vi nesten være.

For flaskeautomaten var vanskelig, (flaskene gikk ned i kjelleren, (det var snakk om en slags ‘professor Baltazar-løsning’)).

Og det kunne når som helst ringe på lagerdøra, (i kjelleren), osv.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.