Forfatter: Erik Ribsskog

Min grandonkel Gunnar, var kamerat/barndomsvenn, av Sven Oluf Sørensen.

(Har jeg lest på ‘Bokhylla’).

Og da Gunnar døde, så jobba jeg, som travel Rimi-butikksjef.

Pia sa, at min far og de, trengte hjelp med å bære Gunnar sin båre.

Og da så jeg for meg, at det kun ville være 3-4 ‘trøttinger’ fra Olsen-slekten (og en prest) i Gunnar sin begravelse.

Så derfor sa jeg (som vanlig) at jeg kunne stille opp.

(Selv om jeg egentlig prøvde å kutte ut min far og de.

Må jeg si).

Men jeg hadde aldri kjørt på den sida av Drammensfjorden før.

Og jeg tenkte at det var vel ikke så seriøst, hvis det bare var 3-4 folk, som skulle dukke opp der.

Så jeg hadde ikke vaska bilen (må jeg innrømme).

Og jeg (og Pia) kom fram i siste liten.

Og jeg/vi gikk inn i kjerka (noen sekunder før presten begynte å prate) så så jeg, at kirken jo var stapp full.

Og det var bare noen få ledige plasser der, bakerst i kirka (hvor Pia og jeg satt oss).

Så det å kommunisere med min lillesøster Pia.

(Må jeg si).

Og dette tullet til Pia, førte også til, at jeg det ble en scene der.

(I kirken).

For da presten var ferdig med å prate.

Så gikk jeg bort til båra (som da min farmor Ågot ble begravet, året før).

Men da sa min far, at jeg _ikke_ skulle bære.

Så det ble jo som en slags scene (mer eller mindre).

(Må man vel si).

Men nå har jeg kontaktet Autismeforeningen osv., om min lillesøster Pia.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):

PS 4.

Her kan man se at min grandonkel Gunnar og Sven Oluf Sørensen var kamerater (fra Røyken og Hurums Avis 15. juli 1993):

PS 5.

Min mor vokste opp i Nittedal, Stormarknes, Holmsbu og Klokkarstua.

Og hu bodde som voksen lenge, i Larvik-området (etter skilsmissen fra min far).

Men på midten av 90-tallet, så ville hu plutselig bo i Drøbak.

Og så døde hu der (av kreft) på slutten av 90-tallet.

Og da havna hu på Moss sykehus.

(Enda hu/vi aldri hadde bodd i Moss/Østfold (eller Follo).

For å si det sånn).

Og da sa min lillesøster Pia, at hu hadde fått forklart veien (til krematoriet) av min mors yngre bror Martin.

(For jeg jobba også på den tida (i 1999) som Rimi-butikksjef.

Og det var ikke så lett å få tak i vikarer, på kort varsel.

Så jeg lurte på om Pia kunne styre med min mors begravelse og det (siden av hu var arbeidsledig, på den tida).

Selv om jeg er den eldste.

For å si det sånn).

Og da kjørte jeg til Moss (med mine yngre søsken Pia og Axel i bilen).

Og Pia skulle forklare veien derfra.

Men hu frøys plutselig.

Og ble stum (som Hamsun ville ha sagt det).

Og det endte med at jeg/vi kjørte rundt der (i Moss og omegn) i en halvtime (eller noe i den duren).

Før jeg fikk en drosje (kan det ha vært min fars yngste bror Runar sin datter Heidi sin ektemann Steinar?) til å kjøre foran oss, til kirken/krematoriet.

Så Pia og begravelser er en dårlig kombinasjon.

(For å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):

PS 7.

Det var også noe tull i min farmors begravelse.

For ingen hadde sagt til meg, at jeg skulle være med, å bære båra.

Det sa de først til meg, når presten var ferdig med å prate.

Og foran alle folka i kjerka.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):

PS 9.

(‘Ludder-Haldis’ var ei som min far flytta ned til (på Bergeråsen) noen år etter skilsmissen fra min mor.

Og jeg ble da boende aleine, fra jeg var ni år gammel.

For å si det sånn).

Og Pia ville da, at jeg skulle bli med i bryllupet.

(Selv om jeg aldri hadde bodd nede hos ‘ludder-folka’ (som min far og Pia).

For å si det sånn).

Og vel framme i Hallingdal.

Langt oppe i en li).

Så spurte plutselig Pia, om jeg hadde en skjorte/trøye, som hu kunne låne.

Og da hadde jeg vel fått i meg en par halvlitere.

Så jeg sa at det var greit.

Men jeg hadde jo bare med meg en tennis-skjorte og en vanlig skjorte (som jeg brukte på lørdagen, når det var sermoni i kirka, osv.).

Så (siden at min søster tulla, og ikke hadde tatt med seg klær).

Så ble det til, at jeg måtte bruke den samme skjorta (en svart tennis-skjorte vel) både når jeg kjørte til Hallingdal (på fredagen).

(Husker jeg).

Siden at Pia hadde insistert på å få låne, den blå tennis-skjorta, som jeg egentlig hadde tenkt til å bruke, på søndagen, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.