johncons

Forfatter: Erik Ribsskog

  • Her kan man se min fetter Ove. (Fra Fredriksstad Blad 26. mai 2016)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Jeg skulle kanskje ikke, ha kalt Ove for Oveline, den gangen, på Sand/Roksvollshøgda, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Da vi satt og så på TV, i min farmors hus, sammen med min farfar.

    (Hvor min farmor Ågot var akkurat da, det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at hu besøkte sine søstre Margit og Anne, (som var tvillinger), som hadde hytte like ved.

    Noe sånt).

    Det var ikke sånn ment, liksom.

    Det var bare ment som noe uskyldig erting.

    (Eller at jeg ‘flippa’.

    Som de vel sier).

    Jeg trodde egentlig ikke, at Ove var homo/femi/bifil.

    (For å si det sånn).

    Selv om han hadde, et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), i Son, seinere på 80-tallet.

    Hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Ove er forresten hverken skalla eller skin-head.

    Men han er sånn: ‘London-kul-skinna’, (eller noe i den duren).

    (Som han fortalte, til damer han chatta med, på nettet.

    Hjemme hos meg, (på St. Hanshaugen), rundt årtusenskiftet.

    Da jeg lot Ove teste internett.

    Eller, Ove hadde vel testa internett før.

    Men jeg pleide å ha PC-en min, oppå stuebordet, en periode.

    Og jeg pleide alltid å ha på PC-en.

    Siden at jeg var op på #quiz-show og kanal-eier på #blablabla, osv.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det med Ove, i min farmors hus, (på Roksvollshøgda), på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var at jeg hadde mye lommepenger.

    (Fordi at jeg bodde aleine, (fra jeg var ni år).

    Så jeg pleide å få litt lommepenger/husholdningspenger, (av min far).

    Og det støtta min farmor Ågot, som noen ganger var negativ, mot ‘ungane til Runar’, (som Ove var den eldste av).

    Muligens fordi at jeg var gromgutten der, (og eldste sønn av eldste sønn).

    Noe sånt).

    Men Ove hadde ikke så mye lommepenger.

    Så jeg satt der med to potetgull-poser, (eller noe i den duren).

    (På lørdagskvelden).

    Men Ove hadde vel ikke noe godteri, (eller ihvertfall ikke like mye godteri som meg).

    (Dette var muligens en påskeaften/pinseaften, (eller om det kan ha vært en lørdag i sommerferien).

    Noe sånt.

    Og dette var før Ove begynte å bruke pengene sine på engangs-kontaktlinser.

    Så han satt der, med briller, (med sølvfarget innfatning, var det vel), for å si det sånn.

    (Han var litt som han ‘Nille-gründer-sønnen’, fra OBS Triaden/Min Bok 2.

    For å si det sånn.

    Selv om Ove begynte med kontaktlinser.

    Men ‘Nille-gründer-sønnen’ brukte briller.

    Så hvis man tenker på den South Park-episoden, hvor en fyr hadde blitt frosset ned, i 1994.

    Så var ‘Nille-gründer-sønnen’ som om man frosset ned Ove, i 1982, kanskje.

    Og så vekket man han, i 1991.

    Og så begynte han, å jobbe, på OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Og mora hans Inger, er i Jehovas Vitner.

    Så derfor fikk kanskje ikke Ove, så mye penger, til godteri, osv.

    Og stemningen mellom oss, var antageligvis ikke så bra, (den kvelden).

    Hvis ikke så hadde jeg kanskje gitt Ove mer godteri.

    Men Ove var kanskje ikke så glad i godteri/potetgull.

    Hva vet jeg).

    Og jeg/vi leste vel tegneserieblader, osv.

    Mer enn vi så på TV, (som vår farfar Øivind gjorde, som satt i samme stua).

    Og jeg la da, en potetring, (var det vel), på et armlene, (med noen slags fordypninger i), som var, mellom Ove og meg.

    Og så snudde jeg meg bort.

    Og så var potetringen borte.

    Og den hadde da Ove tatt, (uten å spørre).

    (Virka det som).

    Men det nekta Ove for.

    Og da kalte jeg han Ove-Line og sånn, da.

    (Mens vår farfar satt der.

    Og ikke sa noe.

    Men han ble muligens litt sur.

    Ihvertfall så ble Ove rimelig sur.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    På begynnelsen av 80-tallet.

    Så hadde Ove gult/lyst hår.

    Og skarpe blå øyne, som ble forstørra, av brilleglassene.

    Og så var det vel sølvfarget innfatning, på brillene og.

    (Mener jeg sånn halvveis å huske).

    Og da fikk man nesten vondt i øya, av å se på Ove.

    (Ihvertfall hvis han satt under lysekrona til min farmor og farfar.

    For det ble så skarpt, da.

    For å si det sånn).

    Og Ove var også veldig sur, (på den tida).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så han var cirka som en liten Hitler, da.

    (Noe sånt).

    Og han likte best, å sitte med trynet, oppi et Donald-blad, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På onsdag 25. september, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rødruss-skrift, (det vil si luguber plakat), og ‘merksnodig’ tilbud fra Narvesen Bekkestua:

    PS 2.

    Jeg har lest et sted, at i Russland, så spiser de iskrem utendørs, hele året.

    (Noe de forresten også gjorde i Trondheim.

    Må jeg nesten si.

    Ihvertfall så annonserte de, (på kioskene sine plakatbukker), at de hadde fått inn årets iskrem der, mens det fremdeles var snø og minusgrader, (i mars/april-måned).

    Sånn som jeg husker det).

    Og denne dagen, (25. september), så hadde jeg på meg, den tjukkeste jakka mi.

    Så det hadde begynt å bli kjølig, (noen dager tidligere).

    Så kakao hadde kanskje vært en bedre vare, å hatt tilbud på, (for Narvesen Bekkestua).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg har ikke reservert meg mot reklame.

    Så jeg hadde sett, i en tilbudsavis, at de hadde tilbud, på kjøttdeig, på Mega.

    Og siden at jeg jobba, hos Det Norske Hageselskap sitt lager, på Tøyen, (som del av en praksisplass, (fra Arbeidsformidlingen), hos Norsk Hagetidend, (på Grønland), høsten 1990).

    Så huska jeg, at de hadde Mega, på Tøyen.

    Så jeg gikk av t-banen der, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan vel si, at de ansatte der, (på Mega Tøyen), mangler litt ‘butikk-gener’, siden at de visst ikke plukker opp varer, som har falt ned på gulvet:

    PS 5.

    Bon-Bon-fabrikken har visst blitt ødelagt i en atomkrig, (eller noe lignende):

    PS 6.

    Denne ‘plakkisen’ så ikke særlig kundevennlig ut, må jeg si, (folk vet nok egentlig at det ikke er lov å ta med hunder inn i butikken, hvis jeg skulle tippe):

    PS 7.

    Å ha nedprisede varer liggende i en handlevogn, (som her på Kiwi Ensjø), ser lugubert ut, (må man vel si):

    PS 8.

    Sånne handlevogner, med nedprisede varer, (som i PS-et ovenfor).

    De blir ofte satt, på plasser, som egentlig ikke, er faste aktivitetsplasser.

    Så det blir nesten som at det står, en vogn med papp der, (som noen har glemt å ta inn på lageret), for å si det sånn.

    Og det lærte vi, på Rimi Nylænde, (hvor jeg først jobba som vanlig butikkmedarbeider, fra høsten 1993), at vi skulle være flinke til, å rydde bort.

    Også selv om det var noen andre, som hadde glemt å rydde etter seg.

    (Dette ble sagt på et personalmøte, en eller annen gang i 1993 eller 1994, (av ei assisterende butikksjef-Hilde, som bodde på Trosterud eller Haugerud, eller noe i den duren).

    For å si det sånn).

    For ellers så likte ikke kundene, å handle, i butikken.

    (Siden at det da ble trangt og jævlig, å handle der.

    Eller hva man skal si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Denne butikken har også en sånn ‘Dronning Sonja-hylle’, som jeg har kalt det tidligere, (for skøy).

    (Det vil si, at hylla er for lav.

    Sånn at man liksom må slåss, (mot hylla), for å få ut varen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Kunden er kongen, sier Gordon Ramsey, men Kiwi Ensjø sine ansatte, leser visst bare Klassekampen, (og tenker ikke på, at kundene trenger litt plass, for å komme seg fram, med handlevognene sine):

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Stemning fra Ensjø:

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Dette stedet har jeg blogget om tidligere. Da Petter og Christian Grønli var med meg, på helgebesøk, til min mor i Larvik, på begynnelsen av 80-tallet, så lå det et gatekjøkken her, (på/nedenfor den samme plassen/tomten). Og der satt Petter og Christian seg, (på søndagen vel), og prøvde å stirre ned folk. Og da en familiefar, (som kjørte innom gatekjøkkenet), spurte hva de drev med, så svarte Christian Grønli: ‘Vi glaner’

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/JoX0l6/mann-paagrepet-etter-brann-i-larvik-ble-loeslatt-etter-polititabbe-forrige-uke?utm_content=row-1&utm_source=vgfront

    PS.

    Da jeg bodde i Larvik, (hos min mor i Jegersborggate), fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så lå biblioteket, i samme bygg, som Munken kino.

    (I Storgata.

    Heter det vel).

    Og der pleide min lillesøster Pia og jeg, noen ganger å ende opp.

    Når vi dro på ‘oppdagelsesferder’ sammen, (på sykkel), i Larvik sentrum.

    (Våren/sommeren 1978.

    Like etter at vi flytta dit, fra Østre Halsen.

    Pia hadde nettopp lært seg å sykle.

    Og derfor sa vel min mor, at jeg skulle passe på henne, det første tida der.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På første halvdel av 80-tallet, så var jeg også en del i Larvik.

    På helge/ferie-besøk hos min mor eller min kamerat Frode Kølner, (og de).

    Og en gang, (et stykke ut på 80-tallet).

    Så husker jeg, at Frode Kølner skrøyt fælt, av det nye ‘Mars-biblioteket’.

    (Det som har brent nå).

    Så han er kanskje litt vanskelig å trøste nå.

    For han var veldig glad i det biblioteket, (som da var nytt), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, at en gang, på slutten av 70-tallet.

    Da Pia og jeg, var på biblioteket i Storgata.

    For å spille sjakk, (som vår morfar Johannes hadde lært oss), og lese tegneserier.

    Så skulle vi gå.

    Og Pia stod borte ved utgangsdøra.

    (Fordi at hu ville hjem og spise middag muligens.

    Noe sånt).

    Og så gikk jeg ut.

    Og da stod det noen gutter der, (i trappeoppgangen), som blåste noe pulver, oppi nesa på meg.

    Og jeg begynte å blø neseblod.

    Og en bibliotek-dame dro meg med, inn på doen der, og fikk tørket bort blodet, og fikk meg til å stappe noe papir i nesa.

    (Noe sånt).

    Og etter det, så har jeg hatt store problemer med at jeg har blødd neseblod.

    (Spesielt under oppveksten).

    Så jeg lurer litt på, hvem disse guttene var.

    Og om de liksom var styrt av noen.

    Og om Pia var med på det.

    Og hva dette pulveret egentlig var.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Eikedalen, (navnet på en politileder, som nevnes i artikkelen ovenfor).

    Det var forresten naboene våre, (som vi delte et portrom med), i Jegersborggate.

    Pia var ofte hos de.

    Der lekte hu med Lillan, (en jente som var et par år yngre enn Pia), som var niese og barnebarn, av de to kvinnfolka, som bodde, i det nevnte nabohuset.

    (Selv om disse ikke nevnte noe, om at de var, en ‘politi-slekt’.

    For å si det sånn.

    Men det var et par episoder, som jeg husker derfra.

    Tanta til Lillan, ga Pia og meg en tyggis hver, fra Lillan sin tyggispakke, (Lillan huska ikke om hu hadde to eller fire tyggiser, mente tanta), en gang jeg ble dratt med på besøk hos de, (den eneste gangen jeg var der vel).

    Og en annen gang, så var det en episode, med en fyllik, som ville prate med søstera si.

    Men søstera hadde flytta derfra for mange år siden, (fortalte bestemora til Lillan, til min mor).

    Men dette glemte fylliken, i fylla, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2013/08/mer-fra-facebook_9126.html

  • Det kan virke som at min fars ‘oppvekst-kamerat’ Ingeliv Andreassen, (som jobber/jobbet på biblioteket i Drammen), har skrønet, angående at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde, (i andre etasje i lærerbygningen), på 50/60-tallet. Fjellsbyen er visst derimot navnet, på de to siste arbeiderboligene, (kan det virke som). Noe sånt

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS.

    ‘Like bortenfor Fjellsbyen’.

    Var det hu Ingeliv skrev, for noen år tilbake.

    Og så har jeg lest det feil, eller huska det som, at hu skrev, at det het Fjellsbyen, der min far og de bodde.

    Men de bodde kanskje hundre meter unna, da.

    (For å si det sånn).

    Det er bare det, at jeg aldri har hatt noen kamerater, som har bodd, i arbeiderboligene, på Berger.

    Og jeg har ikke vanka noe særlig, i de arbeiderbolig-gatene.

    (Med unntak av at vi på Berger IL, (knøtte til gutte-lag), på noen ‘første-fotball-treninger’, (etter vinteren), ble beordret til, å jogge, ‘oppi der’, (av trener Skjelsbek).

    For å liksom få av oss ‘jule/vinter-flesket’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/06/oppdatering-om-berger-mm-fra-facebook.html

    PS 3.

    Det var også noe lignende, med min far stesønn Jan Snoghøj.

    Min far flytta ned til Jan og hans mor Haldis Humblen osv., våren 1980.

    Og da hadde jeg ennå ikke fylt ti år.

    Og som 9-10-åring, så syntes jeg ikke, at det var så gjevt, å bo aleine.

    Så etter at Tove Grønli, (som var nesten som en mor for meg, i et snaut år, selv om min farmor Ågot også var nesten som en mor for meg, ihvertfall på dagtid, etter skolen), døde.

    (Var det vel muligens).

    Så gikk jeg ned en del, til min far og de, i Havnehagen 32, (var det vel).

    Og en gang, så lurte Jan på, om jeg visste, hvor Stikkern var.

    (Og det hadde Stefan og Daniel Berger, (eller om det var min klassekamerat Karl Fredrik Fallan), fortalt meg.

    Det var et sted, på Ulvikfjellet, som de hoppa fra.

    Ut i Drammensfjorden).

    Og da sa Jan: ‘Har du fiska fra Stikkern uten å få fisk?’.

    (Noe sånt).

    For det mente Jan, at var umulig, da.

    For der fikk man alltid fisk, (mente Jan).

    (For han hadde pleid å fiske derfra, med sånne fiskesnører, som man bruker, fra båt, (det vil si ikke fiskestang, men man slipper bare snøret rett ned, over ripa, på båten)).

    Men på Berger, (ved Bergerbukta), så er det også et sted som heter Stikkern.

    Og det er en badeplass.

    Og det visste jeg også.

    (For i forbindelse med fotball eller idrettsdag.

    Så hadde noen, (muligens ‘arbeiderbolig-unger’), fortalt meg, at Stikkern lå der og der.

    Eller om det var noen Bergeråsen-unger, som fortalte dette.

    Hm).

    Men når jeg ser på det kartet, øverst i bloggposten, (på Bergerhistorie.no).

    Så kaller de der ‘Ulvikfjellet-Stikkern’ for Stupern.

    Så det er mulig at Jan surra.

    Eller at de har bytta navn, på dette stedet, siden 70/80-tallet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 5.

    Nå var det sånn.

    At jeg flytta tilbake til Berger, (fra min mor i Larvik), i oktober 1979.

    Og da var det for kaldt, til å bade.

    Men det var ikke for kaldt, til å klatre i fjellet.

    Og jeg husker at Stefan Berger, skulle bli med meg, for å se på, en pall, (som jeg hadde kalt ‘flåte’), som jeg hadde funnet.

    (Stefan, (eller om det var min fetter Tommy), lurte muligens på, hva jeg hadde gjort, dagen før, (eller noe i duren).

    Noe sånt).

    Og da gikk vi jo samme vei, som jeg hadde gått, dagen før.

    (Noe sånt).

    Og da gikk jeg oppi Ulvikfjellet, og forbi Ulvika, og videre bortover mot Berger, (langs fjorden).

    Og da kan det ha vært sånn, at Stefan fortalte meg, at: ‘Der ligger Stikkern’.

    (Noe sånt).

    Men å huske akkurat hvilken fjellknaus, som er Stikkern.

    Å gå sånn langs fjorden, er morsomt/spennende en gang kanskje.

    (Og jeg holdt også på, å bli fanga, i en slags ‘steinalder-dyrefelle’, eller noe lignende.

    Jeg prøvde å krype inn i et hull i fjellet, (istedet for å klatre i høyden, som en slags ‘fjellgeit’).

    (For å komme ut på den andre siden.

    Hvor jeg regnet med at det var en slags strand.

    Eller noe lignende).

    Men hullet ble mindre og mindre, og det ble høyvann, og jeg kom ingen vei, og det var fare for at jeg ville drukne, (eller fryse ihjel).

    Men jeg klarte å mobilisere alle mine krefter, (og viljestyrke).

    Og så ålte jeg meg baklengs ut, (i litt oppoverbakke), av den nevnte fella, (som var veldig lav/trang), da.

    Noe som ikke var en selvfølge at jeg ville klare.

    (Vil jeg si).

    For man får jo lett panikk, i en sånn situasjon.

    Så jeg måtte roe meg ned, og tenke klart, da.

    Selv om jeg var oppspilt, siden at min drøm om å flytte tilbake til Berger, hadde blitt virkelighet.

    For å si det sånn).

    Så det var ikke sånn at jeg gikk til Stikkern, hver dag, liksom.

    Dette var vel snakk om et engangstilfelle.

    Og det var ikke jeg som kunne veien dit.

    Så veien dit glemte jeg nok bort.

    Så jeg har aldri hverken hoppa eller fiska fra Stikkern.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har vel aldri egentlig kunnet veien dit.

    (Selv om folk delvis har forklart meg veien/retningen.

    For å si det sånn).

    Og å lete etter en sånn fjellknaus.

    Det kan være skummelt.

    Så å dra på en sånn ‘leteaksjon’, for å fiske.

    Det var omtrent det siste jeg kunne tenke meg.

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Grunnen til at jeg ikke likte å fiske, (fra land).

    Det kan ha vært på grunn av min stefar Arne Thomassen.

    For han skulle ‘alltid’ dra med min lillesøster Pia og meg på fisketur, (som oftest til Farris), husker jeg.

    En gang, på midten av 70-tallet.

    Så var vi på høstferie, i Telemark eller Numedal, (eller hvor det kan ha vært).

    Og Arne Thomassen fiska, ved et vann, (var det vel), i en halv uke kanskje.

    Uten å få noe fisk.

    Og så var det sånn, at Arne Thomassen, en dag, kom hjem til hytta vi hadde leiet, (det var kukaker utafor hytta husker jeg), søkk våt.

    (Seint på kvelden.

    Min mor og jeg satt oppe og venta, (uten å si noe særlig vel), husker jeg.

    Men Pia hadde vel lagt seg.

    For å si det sånn).

    Han hadde falt i elva.

    For han hadde bytta ‘fiske-beite’.

    Og han hadde blitt så glad/overraska, når han endelig fikk fisk.

    At han datt i elva, (og ble med den X antall meter nedover), da.

    (For å si det sånn).

    Og han kunne ikke svømme.

    (For det lærte han seg aldri, som ung).

    Men han kom seg likevel opp, (av elva), på en eller annen måte.

    Og min mor, Pia og jeg.

    Vi ble også med, til den nevnte elva, dagen etter, (eller noe i den duren).

    Og Arne Thomassen, (må det vel ha vært), fikk et par-tre fisk, (som ikke var så utrolig store), da.

    Og så ble de fiskene hengt på en pinne.

    (På en eller annen måte.

    Det var muligens jeg som måtte finne, den pinnen.

    Noe som kunne være skummelt.

    For elva gikk over sine bredder.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så ble søstera mi og meg tatt bilde av, (noe man ikke gjorde like ofte på 70-tallet), mens vi holdt disse fiskene, (som hang på den nevnte pinnen), mellom oss, da.

    (For å si det sånn).

    Men det at Arne Thomassen fikk fisk.

    Det var unntaket, (vil jeg si).

    Han pleide å dra med Pia og meg, til den samme plassen, ved Farrisvannet.

    (Ikke langt fra Bøkeskogen, (i Larvik), vel).

    Men jeg kan huske at han fikk, en eneste fisk der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min farmors hus, er også nevnt, på dette nettstedet.

    Men det står at det ligger like ved Jensen Fabrikker.

    (Også kjent som Jensen Møbler eller Hilding Anders.

    Hvor de lager Jensen-madrassene.

    For å si det sånn).

    Men det står ikke, at da huset til min farmor ble bygget, (på 60-tallet), så holdt Jensen Møbler til, (i noen neste lugubre lokaler), i Svelvik sentrum, (bak/ved Svelvik Kroa).

    Så Jensen Møbler er liksom, noen ‘innflyttere’, (på Sand/Roksvoll), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 9.

    Øvre felt på Bergeråsen, kalles visst ‘Sveitseråsen’, (noe som muligens kan være et slags ordspill, siden at de liksom bor oppe i ‘alpene’, til forskjell fra de på Nedre, som bor nede ved fjorden):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 10.

    Mer om badeplassen Stikkern:

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 11.

    Her het det visst Dødssvingen, (ifølge min far på midten av 70-tallet):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 12.

    Min far lærte meg å kjøre båt, (det var hans samboer Haldis sin båt og min fars påhengsmotor), på midten av 80-tallet, og da sa han, at her måtte man ikke kjøre for nærme land, men jeg kan ikke huske, at han nevnte, noen rød stake, (men det er kanskje noe som har blitt satt opp seinere):

    https://bergerhistorie.no/kart/

    PS 13.

    Min far lærte sin stesønn Jan Snoghøj, å kjøre bil, da Jan var søtten, (eller noe i den duren).

    Og Jan fikk lov til å kjøre, en Folkevognboble, (som min far hadde mekket på vel), aleine, (en tur).

    Og da kom ikke Jan tilbake.

    For han hadde kjørt inn i et tre, ved Berger kirke.

    Min klassekamerat Lene Andersen bodde like ved ulykkesstedet, og hennes foreldre, (var det vel muligens), ringte Haldis, og sa fra om, at Jan hadde kræsjet.

    Og så kjørte vi til Berger, og Jan satt skadet inne i Folkevognbobla, og ble forhørt av lensmannen, og Jan sa at han som kjørte, (en slags oppdiktet ‘Albert Åberg-venn’), hadde løpt, nedover dette jordet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    https://bergerhistorie.no/kart/