Deres brev av 9. mai/Fwd: Klage/Fwd: Deres brev av 12. april/Fwd: Deres brev av 11. april/Fwd: KlageFwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
Erik Ribsskog
17. mai 2019 kl. 01:34
Til: fmovpost@fylkesmannen.no
Kopi: post , “post@sivilombudsmannen.no” , Politikk Høyre , Akademikerforbundet , “sande.vgs” , post
Hei,
jeg viser til Deres brev av 9. mai, (se vedlegg).
I mellomtiden så har Nav sendt meg, en rekvisisjon, til tannlege.
Men som jeg sa til tannlegen på mandag.
Så tok det lang tid.
Jeg hadde jo veldig vond tannpine, (Paracet hjalp ikke).
Så at de da ikke gir meg en rekvisisjon, men istedet bare lurer meg
liksom, (og bare ber meg ta med faktura fra tannlegen, men tannlegen
ville ha noe skriftlig fra Nav).
Det var flaks at tannpinen likevel har gitt seg, (av ukjent grunn for meg).
Men det kunne jo like gjerne ha vært sånn, at tannpinen hadde
fortsatt, i mange dager/uker.
Så dette må jeg klage på.
Her er det byråkrati, (eller om man skal si ondskap), fra Nav, (vil jeg si).
(Siden at de ikke ga meg en tannlege-rekvisisjon, den dagen, som dro
til Nav Sandvika, (med fæl tannpine), for å få en sånn rekvisisjon.
Siden at jeg kun får drøye 5000 måneden i livsopphold-støtte).
Da jeg bodde i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Så var jeg stort sett arbeidsledig, (fra slutten av 2008), under finanskrisen.
Og jeg testa en ny tannpasta, og da ‘sprakk’ to visdomstenner, og jeg
måtte til tannlegen.
Og da ba tannlegen om mitt National Insurance Number, (som man får hos
staten der, et slags personnummer, (for folk som jobber), kan man
kanskje kalle det).
Og så sendte de regninga til arbeidsformidlingen/the Jobcenter/staten.
Jeg behøvde ikke å dra til arbeidsformidlingen først.
Så det var mye mindre byråkrati.
Så jeg må klage på at det er så mye unødvendig byråkrati, (når det
gjelder tannlege), for arbeidsledige nordmenn.
Dette fører til mye unødvendig lidelse.
Når folk må gå i mange dager med tannpine, fordi at de ikke har det og
det skrivet, fra Nav.
Tannlegene setter seg da på bakbeina.
Og det er vel fordi, at de er lei av å bli lurt, kanskje.
Så her funker ikke samarbeidet mellom myndighetene og tannlegene bra i Norge.
Så dette må jeg klage på.
Jeg vet ikke hvem som er verst, av tannlegene eller arbeidsformidlingen i Norge.
Men når de får det til i England, så burde vi vel klare å få det til her og.
Så dette må jeg klage på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Dere har igjen sendt meg, en slags barnetegning.
(Eller om det er noe, som dere har laget, i en pause).
Og den tegningen forestiller en borger og en mobil.
Men dere har fått størrelse-forholdet, mellom borgeren og mobilen feil.
For borgeren ser ut som om han er på størrelse med en mus, kanskje.
Så det må jeg klage på, at dere liksom kaller borgerne for mus.
Det hører ingen steder hjemme, og er veldig uhøflig, vil jeg si.
jeg har nå finlest Nav sitt brev fra 11. april igjen, (se vedlegg).
Og det står der, noe rart, (på siste side), at utgifter til lege og
medisiner er stipulert og gjelder kun for mai, og at dersom mine
utgifter overstiger stipulert beløp, så blablabla.
Men det som er, er at jeg kun kjøpe vitamintabletter, på Rema eller Kiwi.
Og det er det.
Og jeg har derfor aldri søkt om støtte til lege eller medisiner, fra Nav.
Så hva skal dette bety, lurer jeg.
Prøver Nav her å sykeliggjøre meg.
Hm.
Dette må jeg klage på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det var også sånn, at jeg var på Nav, på fredag ettermiddag.
Og da var det to minutter, før de stengte.
Og to svære sikkerhetsvakter, stod og hang, ved inngangen.
Og trynene deres fulgte meg, som om de var varmesøkende kameraer, liksom.
Så jeg stoppet opp, (for å roe ned ‘robotene’).
Og forklarte at jeg bare skulle legge en konvolutt, oppi Nav sin
‘russiske’ postkasse, som de har inni en krok.
(En Steinar hos dem, sa at jeg skulle levere strøm-regninger osv.
sånn, for cirka et år siden der).
Og en av vekterne sa, at jeg skulle legge konvolutten, (som var Nav
sin interne skjema-konvolutt, som jeg hadde klart å få med meg et par
hjem av, forrige gang jeg var der, for jeg hadde så mange søknader da,
og fylte disse ut, i senteret, heller enn inne på Nav, for der har de
så mange ‘svartinger’ som ‘elger’/går på meg, av en eller annen
grunn), i en postkasse, utafor Nav.
Men jeg har tidligere spurt de om, om det med postkassene, (for de har
en postkasse inne og en ute).
Og da sa ei nord-norsk dame der, at den inne, ble tømt hver time.
Så jeg sa til vakta, at de postkassene ble tømt på forskjellig tidspunkt.
Men begge ble tømt på sekundet klokka tre, mente vakta.
Men jeg har jobbet som butikksjef, og vet hvordan man stenger.
Alle som er inne før stengetid, må få lov å gjøre seg ferdig.
Og jeg hadde også rukket å bli ferdig, før stengetid.
Så at vakter står i døra, før stengetid.
Det er en uting, vil jeg si.
Her stenger Nav på russisk vis.
Tenk om Vinmonopolet hadde stengt sånn, på påskeaften.
Da hadde mange nordmenn blitt sure, siden at det ikke ble noe after-ski-dram.
Så det sier seg selv da, at Nav stenger på ‘russisk vis’, (når de
stenger før stengetid).
Så det vil jeg gjerne klage på.
PS 2.
Tannlegen ville ha noe skriftlig, fra Nav, om at jeg kan få støtte.
Og det står riktignok, (så jeg nå), nesten helt bakerst, at jeg kan få
støtte til tannlege.
Men det er ikke en rekvisisjon.
Og når det står mye om medisiner og leger, i brevet fra Nav.
Så vil vel tannlegen tro at jeg bruker mye medisiner, hvis jeg tar med
brevet fra Nav.
Jeg viser til Deres brev av 12. april, (se vedlegg).
Jeg har gått på handel og kontor, (på 80-tallet), og jeg lærte der, at
om man ringte til en organisasjon, så skulle man få svar per telefon,
og om man skrev brev til en organisasjon, så skulle man få svar per
brev.
(Noe sånt).
Så når jeg har skrevet en skriftlig søknad, (om tannlege-rekvisisjon),
til Nav, så burde jeg få et skriflig svar, (i posten), vil jeg si.
Og jeg har fortsatt ikke mottatt noe brev og/eller tannlege-rekvisisjon fra Nav.
Og den tannpinen kan komme tilbake, når som helst, (vil jeg si).
Og den tannpinen var skummel.
Jeg var redd for at det ikke var bra for hjertet, (for eksempel), med
en sånn smerte, som ikke gikk bort, (selv om jeg tok mange Paracet,
blant annet).
Så dette må jeg klage på, at Nav fortsatt tuller/somler.
(For å si det sånn).
Det hører ikke hjemme noen steder.
(Må jeg si).
Det er ikke det, at jeg ikke liker navnet Løvenbalk.
Det var tvert imot sånn, at jeg syntes, at dette var et artig/fint
navn, når jeg fant dette navnet, når jeg drev med slektsforskning,
angående min danskfødte mormor sine forfedre.
Og jeg har lest et sted, at Johanniterordenen, (som min fars nye
slektning Bjørn Humblen er/var i), er veldig opptatt, av de som er
etterkommere av kong David av Israel.
Og det var visst min danskfødte mormor, (har jeg funnet ut, ved å
drive slektsforskning).
Og det er liksom alltid sånn, (og har vært sånn, i mange år), at når
jeg prøver å få mine rettigheter, (som den nevnte
tannlege-rekvisisjonen), så har det liksom bare vært masse
‘kladdeføre’, for meg.
Og jeg sendte søknad om å få hete Løvenbalk, til mellomnavn, for cirka
ti år siden, til Skatt Sør.
Men de har sendt svaret, til en fjern onkel av meg.
Og så har jeg bedt Skatt Sør, om å sende meg, ihvertfall en kopi av
det aktuelle svar-brevet.
Men de er vrange/vanskelige, og har ikke giddet dette.
Og jeg søkte også om å få hete Gjedde, (som min tipptippoldefar i
Danmark), og Ribsskog-Adeler, (for min mor og mormor arvet den siste
etterkommer etter Cort Adeler, (unntatt noen i Argentina), på
70/80-tallet, for Holger Adeler var gift med min mormors tante Magna
‘Meme’ Gjedde Nyholm, og de døde barnløse).
Men Skatt Sør har sendt alle tre svar-brevene til min nevnte ‘lugubre’ onkel.
Og selv om jeg prøver å få kopier, (det er jo også noe som heter av
man har innsynsrett), så nekter de å sende meg dokumentasjon.
Så før jeg vet hva de har skrevet om Løvenbalk, Gjedde og Adeler.
Så synes jeg ikke, at jeg kan begynne å bruke, noen av disse navnene.
Men at Folkeregisteret gjør det.
Det burde kanskje ikke dere ha visst om.
For det ‘normale’ ville vel vært, å bare spurt meg, om hvilken
adresse, som dere skulle sende svar-brevet til.
(Istedet for å blande inn Folkeregisteret.
På en slags ‘storebror ser deg-måte’.
Må man vel si).
Så dette må jeg klage på.
Når det gjelder dette med Viken, så jeg har søkt litt på nettet, om dette.
Og det var visst sånn, at også nazistene/Quisling, brukte dette Viken,
som område-navn, for sin hird osv., under andre verdenskrig.
Og så begynte vel Viken Energi, å bruke dette navnet igjen, rundt
årtusenskiftet.
Men da hadde vel ingen brukt det, på cirka 50 år.
(Såvidt meg bekjent, ihvertfall).
Det tradisjonelle norske navnet på Oslofjorden er visst Fold, (som i
Follo, Østfold og Vestfold).
Så det hadde kanskje vært mindre ‘nazistisk’.
Nå skriver dere at fylkesmennene i: ‘Oslo og Akershus, Buskerud og
Drammen’, har slått seg sammen.
Men da nevner dere Drammen/Buskerud to ganger.
Og glemmer Østfold.
Og dere har visst også glemt Vestfold.
(Som vel hører hjemme, i Viken/Fold).
Så det må jeg klage på.
Og om Buskerud hører hjemme, i Oslofjorden/Viken/Fold.
Det vet jeg ikke.
Buskerud er visst ‘bare’ oppkalt etter en bispegård, (mener jeg å ha
lest et sted).
Og Drammensfjorden ble visst kalt Drafn.
Og jeg vet ikke om den er med i Fold/Viken.
Men de har noe som heter Danvik folkehøyskole, i Drammen.
Så jeg vet ikke om det navnet spiller på ‘Viken’.
Og jeg har lest at Svelvikmorenen brast, i sin tid.
Så det het kanskje Fold, fram til Svelvik, i gamle dager.
Og så het det kanskje Drafn, mellom Svelvik og Drammen.
Noe sånt.
Og Bohuslen, burde kanskje også vært med.
(Snorre brukte muligens Viken om området så langt sør).
Ihvertfall så husker jeg at det var sånn, at da min danskfødte mormor
‘tvang’ meg, til å lese Snorres kongesagaer, i en sommerferie, på
midten av 80-tallet.
Så undret jeg meg, angående hva dette Viken var, (før jeg etterhvert
skjønte det av sammenhengen), husker jeg.
Og jeg hadde da bare bodd, i Larvik og Svelvik.
Som vel må sies å være, i Oslofjorden/Drammensfjorden/Viken/Fold.
Så hvis Viken hadde vært mye brukt, på 70/80-tallet.
Så ville vel ha hørt dette navnet, før min mormor tvang meg til å lese
Snorres kongesagaer, (vil jeg si).
Og det hadde jeg ikke hørt.
Så jeg må nesten lure på, om dette er noe, (at vi nå skal ha Viken
fylke), som nazistene har trumfet gjennom.
Og de har ikke lagt igjen talebeskjed, for eksempel.
Så de har litt mye å gjøre, virker det som.
Kan dere roe ned disse, og be de om å sende meg et skriv/rekvisisjon,
(som tannlegen ville ha), istedet for å plage meg, med unødvendige
telefoner.
(Er det riktig at det offentlige skal ringe folk.
Det bør kun være hvis borgeren ber om det spesielt.
Må man vel si).
Saken gjelder Erik Ribsskog, står det.
Men det er da en klage som saken gjelder.
Det er da ikke meg, som saken gjelder.
Dette må jeg klage på.
Og også at dere skriver Erik Løvenbalk Ribsskog, (i brevet).
Jeg søkte Skatt Sør om å få bruke Løvenbalk, Adeler og Gjedde, som
mellomnavn, for snart ti år siden.
(For min danskfødte mormor arvet Adeler og var etterkommer av
adelige/kongelige som Løvenbalk og Gjedde.
Og jeg ville markere dette, ved å ha et adelig mellomnavn.
I tilfelle dette var grunnen til at det liksom, er som kladdeføre for
meg, hver gang jeg prøver å få mine rettigheter/oppreising, i en sak,
osv.).
Men Skatt Sør sendte svar-brevene til en ‘random’ onkel av meg, i Kvelde.
(Jeg har vokst opp i Larvik, for min mor skilte seg fra min far, og flytta dit.
Og så flytta min mors lillebror til Kvelde, etter at min mor døde,
(selv om det egentlig var min mor som pleide å bo i Larvik-området).
Så dette er egentlig en slags fjern onkel.
Men han flytta tilfeldigvis til/ved et av mine oppvekst-steder.
Og derfor så har jeg hatt kontakt med han, (etter at min mor døde),
selv om det egentlig er den av mine onkler, som jeg har hatt minst med
å gjøre, fra oppveksten osv.).
Og når jeg da har bedt Skatt Sør, om å sende meg kopier, (av mine egne brev).
(Noe som vel burde være en grei/enkel sak.
Så har Skatt Sør nekta å sende meg de.
Så jeg vet ikke hva de har skrevet, om Løvenbalk/Adeler/Gjedde-søknadene.
Så jeg har derfor ikke begynt å kalle meg noe annet enn Erik Ribsskog.
Så da har dere sett i noen ‘storebror ser deg-arkiver’, hvis dere
kaller meg Erik Løvenbalk Ribsskog.
Må man vel si.
Så dette må jeg klage på.
Også dette med Viken virker litt snodig.
Jeg bodde i Norge, fra 1970 til 2004, (før jeg bodde ti år i England).
Og Viken ble bare nevnt i Snorres kongesaker, (som min nevnte mormor
fikk meg til å lese, under et sommerferiebesøk, som tenåring), og et
strømfirma brukte vel også dette navnet.
Så dette Viken er noe islendinger sier, (må man vel si).
Det er ikke så mye brukt i Norge, (vil jeg si).
Og jeg er født i Drammen, og er vokst opp på Berger og i Larvik, og
har seinere bodd i Oslo fra 1989 til 2004.
(For en fylling falt ut, da jeg var på McDonalds, for et par måneder siden.
For de har tortilla chips i burgerne, og tuller når jeg bestiller Big Mac).
Og da skrev jeg en søknad, (se vedlegg), om å få rekvisisjon til tannlege.
(En usannsynlig monster-aktig Nav-klient-gubbe, gikk bort til meg,
mens jeg leverte søknaden.
Og fortstyrra/avbrøt/trakasserte, (så Anita i luka måtte irettesette han).
Så jeg mistenker gangland-tendenser der.
For sånn er det hver gang jeg går dit.
Må jeg si.
Og det var også noe lignende som skjedde, mens jeg fylte ut søknaden.
Og under mitt andre besøk der, på mandag, så ble jeg jaget bort, fra
to benker/sitteplasser, av nye landsmenn, som trakasserte/var
klamme/ekle.
Og sånn er det hver gang der.
Så det er som at Putin har en arme av ekle utlendinger der, for å
plage HV-folk/nordmenn osv., som meg).
Hu Anita.
(Som tidligere har sendt meg til et hjem for narkomane, (på toppen av
en ‘Flåklypa-vei’, da jeg måtte rømme fra Nav i Trondheim, som for
cirka et år siden kasta meg ut i kulda for å dø, og etter å ha bedt
meg handle for 500 på rekvisisjon på Rema og med alt jeg eide i en
koffert og to bager, på veier som ennå ikke var feiet før 17. mai.
Og seinere sa de at de måtte være to for å lage kredittkort som Nav i
Oslo lagde da jeg rømte tilbake til Norge, etter ti år i England, i
2014.
Så det var vel bare for å være ondskapsfulle at de sendte meg, til den
natthjemmet, hvor jeg måtte være, i en hel helg, var det vel.
Og hu Anita svarte meg en gang mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg
bodde fra 2015 til 2017), at ‘kjøringa går’, når de ikke hadde sendt
meg støtte, istedet for å si at pengene kommer inn på konto, da og da.
Så det var muligens noe ladet, (dette hu sa med ‘kjøringa går’), lurer jeg på).
Hu Anita sa, at hu skulle skrive ‘Nød’ på søknaden.
Noe hu vanligvis ikke gjorde, sa hu.
(Jeg jobber ikke på Nav, så hva de skriver på søknader, det veit jeg ikke).
Jeg gikk så til biblioteket.
For Anita sa at de skulle ringe.
(Istedet for å si at jeg skulle sette meg ned og vente, og så fikk jeg
snakke med en saksbehandler.
Men de har kanskje for mye demon-aktige klienter der.
Så de kan ikke be folk om å vente der).
Og da jeg så at de hadde ringt, (det var noen som skravla høyt/mye på
biblioteket).
Så gikk jeg tilbake.
Og da skulle hu Anita får hu Nav-dama til å ringe tilbake.
Og hu ringte, og hu snakka med pakistansk aksent, (vil jeg si).
Og hu sa at jeg bare skulle be tannlegen om å få faktura, og så ville
Nav betale for at jeg fikset tennene.
(Pakistaner-dama ville ikke si navnet sitt, da jeg spurte hvem jeg
prata med, på slutten av samtalen.
Hu sa da bare: Nav Bærum).
Men jeg gikk så til Galleri Oslo Klinikken, (for pakistaner-dama
forklarte, (da jeg spurte), at man kunne dra til tannleger utenfor
Bærum, selv om Bærum kommune/Nav Bærum skulle betale).
(For jeg har lest at de har en tannlege-vakt, på Galleri Oslo.
Men den var bare åpen på kvelds-kvisten).
Og ei svensk resepsjonsdame, (ei ung ei med brunt hår og underbitt),
sa at de måtte ha en mail, eller noe, fra Nav.
Så de nektet å behandle meg.
Og hu svenska henviste til: ‘Kommunal’.
Og da mente hu antagelig Oslo kommune sin tannlegevakt.
Men de åpna ikke før om kvelden.
(Så de er ikke døgnåpne, som legevakta).
Og tannpinen hadde gitt seg, da jeg satt og leste en bok, i sola, på
Sandvika biblioteket, (i andre etasje der, for jeg ble jagd fra PC-ene
i første etasje av noen støyende ‘kebab-ungdommer’, må man vel kalle
de).
Så jeg tenkte, at jeg fikk heller klage på Nav.
(For på den kommunale tannlegevakten.
Så var det veldig klamt.
Da jeg dukket opp der, så var det gateteater, (virka det som).
Ei dame gikk ut derfra uten tanke på å låse/lukke.
Så døra stod på vid gap der.
Og legevakta er jo døgnåpen.
Så jeg gikk inn.
Men ei negerdame med unge, sa at det var stengt.
Så hu fikk visst lov til å sitte der.
Og hu venta da, fra 15/16 til 19, på at det skulle åpne.
Og det ville vært for klamt, å sitte der, sammen med hu negerdama, vil jeg si).
I 2017 så fikk jeg rekvisisjon av Nav, for å fikse en lignende problem-tann.
(Onkel Runar Mogan Olsen som er tannlege i Ås, (og som har snytt meg
for arv, etter min farfars søsken, som døde barnløse, for min far
frasa seg arv, etter to av min farfars brødre, av en eller annen
grunn), fylte ‘alle’ jekslene mine med amalgam, på begynnelsen av
90-tallet.
Selv om jeg syntes at det virka rart, at det skulle være hull i alle jekslene.
Men men).
Og da begynte en tannlege på Bekkestua, å bølle/homse med meg.
Noe jeg klage på.
Og en tannlege i Liverpool, (hvor jeg bodde i andre halvdel av 2017,
etter at Drammen tingrett hadde nektet meg å oppløse et sameie, i
mange år, før jeg endelig fikk en brøkdel av pengene, gjennom Runar,
etter at tingretten ignorerte papirer fra en Hurum-advokat som blant
annet Runar hadde skrevet under).
De fiksa den tanna fem ganger, eller noe, høsten 2017.
Så det var også muligens noe tull.
Og den skallet seinere av.
Men den er rotfylt, så den gjør ikke vondt nå.
Men tanna bak får jeg tannpine i, (sånn paracet ikke hjelper), nå og da.
Og sånt bør man vel fikse.
Men Nav lager bare kladdeføre for meg, (må jeg si).
Så dette må jeg klage på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og etter finanskrisen, så var jeg arbeidsledig.
Og det var da bare å gå til tannlegen, og så sendte de regninga til
DWP/The Jobcenter.
Så her har Norge litt å lære.
I Norge er det bare kaos, for sosialklienter osv., når det gjelder
tannlege-behandling.
Det var bare flaks at tannpinen ga seg.
Så vi har noe firkanta/byråkratiske systemer, når det gjelder tannlege.
Dette er ikke en velferdsstat verdig, (vil jeg si).
Her burde vi se vestover til England.
For de har mer velferd, (og mindre byråkrati), på dette området, vil jeg si.
jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
‘krok-postkasse’, som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en
Steinar i resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).
Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv,
i en e-post.
De ønsker kanskje en original faktura.
Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav
blir fornøyd?
Har hun forrige slutta, forresten.
Eller er du sjefen?
Erik Ribsskog
PS.
Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som
var forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og ‘skeit’ i min
sak), og at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har
forstått det).
PS 2.
Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.
Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var
det vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
innboforsikring og pluss-konto.
Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å
selge meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.
Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler
i forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at
innboforsikringen da hadde utløpt.
Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.
For å si det sånn.
24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
> Hei,
>
> Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
> Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
> Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på dette.
>
> Ha en fin dag!
>
> Vennlig hilsen
>
> Hege Trandal Aarsheim
> Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
>
>
> [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
>
> Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
> 5020 BERGEN
> Telefon: (+47| Fax: (+47) *
> E-post:
> hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.nohege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no
jeg skjønner at dere synes, at det er spennende, med Elkjøp.
(Det var forresten en kinesisk TV, (TCL), som Elkjøp, (en nordlending
med tatoveringer), prakka på meg.
Etter at Nav hadde prakka på meg en TV, (til min kommunale leilighet),
som del av en rekvisisjon.
Og de tok ikke med TV-bord, så den TV-en står foreløbig bare på et
stol, (selv om jeg har tenkt med på Ikea).
Og jeg er vant til å ha Grundig TV, og ikke kinesisk TV, (som setter
seg i butikk-modus hele tida, på en bruker-uvennlig måte.
Og det var også mye annet, (som vaskerobot og oppvaskmaskin), som
fristet på Elkjøp, men som jeg ikke har råd til).
Men dere glemmer her det med Jenny Skavlan, (og hennes drit-prating om
meg, på deres TV-kanaler, i 2012).
Jeg skjønner at det var mer spennende, med Jenny Skavlan, i 2012, (da
hu var jomfru/ungkarskvinne).
Men nå har hu visst unger og ektemann, (ifølge nettavisene), så jeg
skjønner at dere synes, at hu er litt kjedeligere nå, som hu er på
bruktmarkedet liksom, (som min tidligere klassekamerat Magne Winnem
pleide å si), eller hu er jo ikke på bruktmarkedet engang, siden at hu
er gift.
Men dere skulle trekke fra lisensen, fra min erstatning, (skrev jeg).
Og det kan jeg ikke se, at dere har gjort.
Jeg skjønner at det er kjedelig for dere, at lisensen skal bort, til neste år.
Og at dere derfor er demotiverte, fordi at dere mister jobben.
Men her får dere skjerpe dere, og prøve på nytt.
Dette er tull og tøys, (at jeg ikke skal få den erstatningen), vil jeg si.
Her har NRK sin urettferdige svada om meg, kosta meg mitt rykte, på
arbeidsmarkedet.
Og jeg har antagelig gått glipp av mange millioner i lønn.
Så dette må jeg klage på.
Erik Ribsskog
15.05.2019 skrev NRK Lisensavdelinga <NRKLisensavdelingen@nrk.no>: > > > Hei > Vi har nå behandlet din henvendelse, se vedlagte brev. > Med vennlig hilsen > > H. Vestvoll > Saksbehandler > > NRK Lisensavdelinga > Direkte: + 47 75 12 22 50 > Post: NRK Lisensavdelinga, Postboks 600, 8607 Mo i Rana> E-post: lisens@nrk.nolisens@nrk.no
Så gikk jeg også innom Rema Ensjø, (rett over gata).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Rema hadde også varer på gulvet.
Men det er en måte, å sette opp tørrvarer på.
At man først sprer varene, (fra paller/containere), og så setter de, foran hyllene.
Og så når man er ferdig med det.
Så setter man opp varene, (som en slags treg Pac-Mac som spiser ‘kjeks’ nesten).
Men da blir jo varene liggende, på gulvet, i X antall minutter/timer/dager.
Så det er kanskje det som hadde skjedd, hos Rema.
(Og at den vare-esken, ikke var ment å stå sånn, i lang tid, (eller om det var en vare, og at en ‘idiot’ derfor har satt fra seg den esken, ved hylla, istedet for å sette den inn på lageret/kontoret, med en lapp på, for eksempel).
Og dette er snakk om ølbokser, eller flasker.
Og det er jo helt klart barriere-emballasje, (en emballasje som fungerer som en barriere mot fuktighet).
Men det er mulig, at kjedene sine hovedkontor, har noen skrekkhistorier, om sånne varer og, som har blitt forurensa, av å stå plassert på gulvet.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Fordelene med den ‘Pac Man-metoden’.
Det er at det blir mer rasjonelt, (og mindre ‘flying’, for de som setter opp varene).
Så det blir mindre kostnader, for butikken, å sette opp varene, (må man vel si).
Men ulempen er at det blir trangere, i butikken, (for kundene), når det står vare-esker foran hyllene.
Og noen ganger, så kan det være sånn, at man ikke ser, de nederste label-listene, (på grunn av alle vare-eskene).
Og en gang, (på Rimi Ringen, (var det vel), på midten av 90-tallet, (da Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg sin venninne Betina, var butikksjef der)).
Så var det spredt så mye varer, (husker jeg), at jeg reagerte på det.
(Dette var vel en gang, som jeg egentlig besøkte min søster Pia, som bodde i Tromsøgata.
Noe sånt).
For da fikk ikke kundene tak i varene, som stod, på nederste hylle, (en del steder).
Siden at de spredte varen-eskene, stod oppå hverandre, (bokstavelig talt), foran hyllene.
(Mener jeg å huske).
Og det er også dette med, at det ikke er ‘kosher’ liksom, (ifølge Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), å ha varer, plassert/stående/eksponert, rett på gulvet.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Denne Rema-butikken, hadde også, ei vaskekone, som ‘fløy rundt’ der, (med en mopp).
Andre ganger så har de noen, som kjører/går rundt, med automatiske gulvvask-maskiner der.
Så hu vaskedama var kanskje en forbedring, (sett fra kundenes synspunkt).
Men likevel, det beste, (sett fra kundenes synspunkt), er nok, hvis de vasker gulvet, før de åpner eller etter stengetid.
(For å si det sånn).
For disse vaskefolka, kommer ofte, rett fra jungelen, liksom.
(Hvis det er lov å si).
Og de har nok ofte, lite kunnskap, om kundeservice, osv.
(For å si det sånn).
Så disse vaskefolka, blir ofte, som en slags plage, for kundene.
(Må man vel si).
Og det kan vel også være skummelt.
På den måten, at folk kanskje kan skli, der som vaskefolka, nettopp har vaska.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Jeg skulle ha ‘Rene Hender’.
Og den varene, fant jeg først ikke.
(Den varen har liksom ikke, noe fast plass, i butikkene.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Så jeg gikk bort til kassa, for å se der.
Og da sa kassadame, (ei luben/tjukk kroat-dame, (eller noe sånt)): ‘Hei’.
(De som er franchise-tagere der, er visst fra Kroatia.
Og noen med samme etternavn, var involvert, i en kidnapping, av hu Svanhild Teigen, som kjøpte leiligheten vår, i Mellomhagen, på midten/slutten av 70-tallet.
Og hu, (Svanhild Teigen), ble så tatt med som gissel, (i en sak som er kjent som ‘Torp-saken’).
Var det vel.
Samtidig er visst dette, (adressen til Rema Ensjø), Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor, (står det på nettet).
(Selv om det vel er kjent, at Rema/Reitan-gruppen sitt egentlige hovedkontor, er Lade gård, (for å si det sånn), i Trondheim).
Så hvordan dette henger sammen.
Det kan man kanskje lure på.
Hm.
Og jeg har også lest et sted, at denne butikken, (Rema Ensjø), er Rema sin ‘test-butikk’, (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Siden at disse fargede.
Ofte har en annen kultur, enn nordmenn.
Og siden at de spiser annen mat, osv.
Så tenkte jeg, at det er ikke noe sjakk-trekk, å spørre de, om ‘norske’ varer.
(Og det er ikke som i England, hvor ‘alle’ innvandrerne, snakker perfekt engelsk, (siden at engelsk er et verdensspråk).
Men i Norge, så er det ofte så som så, når det gjelder innvandrerne sine norsk-kunnskaper.
Må man vel si).
Så jeg sa ikke noe.
Og jeg kikka heller rundt der.
Og så fant jeg ikke ‘Rene Hender’.
Men jeg fant den varen, den andre gangen, som jeg gikk, til ‘hoved-kassa’, (den kassa som var bemannet, (selv om det vel er en overdrivelse å si, siden at kassadama fløy inn og ut av kassa)).
(Og den varen, var eksponert, sånn at man bare så korkene, liksom.
Så her har Rema tulla.
Må man vel si).
Og etterhvert, så sa kassadama ‘hei’ igjen.
Men da dukka det opp, en ‘elg’ der.
(En middelaldrende/eldre nordmann).
Som kun skulle ha to pakker, med kyllingvinger.
(Var det vel).
Og jeg hadde en full handlevogn.
Så jeg lot ‘elgen’ gå forbi.
Sånn at han ikke skulle stå sånn ‘kuk i ræv’ liksom, (som de sa i militæret), og ‘sprenge meg’, (som de vel sier, i langrenns-sendingene, på TV).
Så derfor gikk jeg bort fra kassa, enda en gang.
(Mens kassadama slo inn varene til ‘elgen’.
Og la disse, i den ytterste båsen).
Og jeg håpet, at kassadama, da ville gi meg den innerste båsen.
Siden at resten av kundene der, også var ‘kiosk-kunder’, (som ikke engang brukte handlekurv).
Og det er slitsomt, når disse skal rundt en, (der en står, med en stor handlevogn).
For disse ‘kiosk-kundene’ er ofte helt jævlige, (de er klamme osv.).
Så det er nok egentlig ofte snakk om, noe slags gateteater.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var en kunde der, med tennis-skjorta langt utapå buksa, (som om han hadde kjøpt en for stor tennisskjorte).
Som kun kjøpte en pose smågodt.
(Og han oppførte seg litt ‘ladet’ vel.
Eller hva man skal si).
Og mens jeg pakka varene.
Så var det en pakistansk ‘kiosk-kunde’ der.
Og han lot som, at kassadama ikke hadde kjørt ned, den siste varene, (virka det som).
(Pakkisen fikk den innerste båsen, (siden at jeg hadde fått den ytterste båsen).
Så det gikk som jeg hadde frykta.
Det kom en klam elg og kødda.
For da måtte jeg flytta handlevogna, (for pakkisen), osv.
Og jeg så at han liksom først stoppa, og tok opp en pakke kondomer, (hvis man ikke spilte pantomime), fra øverst på bakbåndet.
(Fra øverst, i den ytterste båsen.
Som var ‘min’ bås).
Og så gikk han, til den innerste båsen, og tok et par varer til med seg.
Så kassadama kjørte ikke ned kondomene, til pakkisen.
(Noe som vel må sies, å være litt rart.
For det var ei voksen kassadama.
Som vel må ha sitti, i kassa, i mange år.
Og som vel er ekspert, på hvordan man kjører ned varene.
For å si det sånn).
Men hvis jeg hadde vært min tidligere klassekamerat Magne Winnem.
(Som er 1.99 høy vel).
Så hadde jeg nok sett, om dette, (med kondomene), var teater, (eller ikke).
(For å si det sånn).
For jeg så ikke dette ordentlig, på grunn av bås-skilleren, (og på grunn at at jeg stod litt unna, ved enden av kassa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Denne butikken, har hatt noen handlevogner utafor, som jeg har kalt ‘Vinland-handlevogner’ vel, (på bloggen).
Siden at de vognene så ut som, at de var fra en norsk spøkelsesby, (Rema Vinland liksom), i Amerika.
(Siden at de var så møkkete.
For å si det sånn).
Men de ‘Vinland-vognene’ var nå fjernet.
Men de har glemt å fjerne gjerdet, foran de.
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.
Og at de skal ha varer utafor butikken.
(Det stod noe grillkull osv. der nå).
Det kan man kanskje si, at er som, å oppfordre folk til å stjele.
Og det er visst sånn, at varene skal stå, innenfor kassene, (foran bakbåndet), ifølge min Matland/OBS Triaden-kollega Lene ‘Dverg’ Larsen.
(Noe sånt).
Og de kunne kanskje også, ha rydda bort, plast-handlevogner der.
(Siden at de nye handlevognene, egentlig har plass inne vel.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Det var også sånn, på Kiwi Ensjø.
At to Al Quaida-folk, liksom.
De dukka opp der, (etter meg), og kjøpte, noe fra Mars, liksom.
(Mens jeg pakka varene).
Det var kanskje 20 små plastflasker, (med et eller annet i).
(Biola, (eller om det var en lignende vare i England), blir vel solgt, i lignende små plastflasker.
Mener jeg å huske).
Så det var litt ‘merksnodig’, (og muligens som noe gateteater).
Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).
Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.
(Sånn som jeg husker det.
For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.
Når jeg var op på #quiz-show, osv.
(På fridager.
Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).
Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).
Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).
Noe sånt.
Og Morgan var fra Telemark/Grenland.
Noe jeg syntes at var litt morsomt.
Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.
Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).
Og den første travbane-turen som jeg var med på.
Den var til Klosterskogen travbane.
I Telemark/Grenland.
For å si det sånn).
Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).
Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).
(Husker jeg).
Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.
(Noe sånt).
Og han var jo fra Telemark/Grenland.
(Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).
Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.
Noe sånt).
Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).
Hm.
Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.
Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).
At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).
(Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.
Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).
For å si det sånn).
Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).
At det var Morgan, som hadde blitt rana.
(Av en med kniv, vel).
Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).
Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).
(Noe sånt).
Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).
For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.
Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.
Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.
Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.
Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.
Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.
Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.
Selv om det kanskje er litt overdrevet.
For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.
Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).
Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).
For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.
Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.
Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).
Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.
(For å si det sånn).
Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.
Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.
(Noe sånt).
For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.
At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.
(For å si det sånn).
Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.
Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.
Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.
Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.
Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.
(Noe sånt).
Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.
Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).
Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.
(Noe sånt).
Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.
Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om da Morgan ble ranet:
PS 4.
Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).
Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.
Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).
Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).
Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.
(For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.
Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.
Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.
Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.
Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).
Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.
(For jeg kom meg ikke til NHI.
Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).
Hu var hjemløs.
Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).
For å si det sånn.
For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.
Det er ikke så vanlig.
Så dette var en skjør setting, da.
Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.
Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.
Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.
De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.
Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).
Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.
For å si det sånn.
Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).
Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).
For å si det sånn).
Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.
(Kan det vel ha vært).
Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).
(Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.
Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.
Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.
Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).
Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.
Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).
Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.
Det veit jeg ikke.
Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.
For å få opp varene fortest mulig.
Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.
Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.
Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.
Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.
Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).
Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.
Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).
Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.
Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).
Men begge ville opp og fram.
Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.
Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.
Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.
Det fortalte Hilde meg.
Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.
Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).
Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.
Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.
Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.
Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).
Men jeg sa ikke noe.
For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).
Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).
Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).
(Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.
Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.
(Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.
Noe sånt).
Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.
(Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.
Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.
For å si det sånn).
Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.
Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.
Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.
(Og hu brukte briller).
Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.
Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.
Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.
Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.
Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.
Og jeg hadde vært russ, og student.
Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.
Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).
Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.
Når det gjaldt kvinnfolk.
Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.
Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).
(Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.
Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).
For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.
Noe sånt).
Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).
Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).
Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.
Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).
Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).
Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.
Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.
Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.
(Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.
Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.
For å gjøre en lang historie kort).
Og jeg tente ikke på Solveig.
Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.
Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.
Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.
For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.
Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.
Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.
Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.
(For å si det sånn).
Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.
(Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).
Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.
(Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.
For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.
Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.
Så hu var kanskje litt fanget.
Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.
Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.
(Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.
For å si det sånn).
Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.
Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.
(Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).
Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.
Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).
Og det var som noe litt flaut.
Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.
Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).
Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.
Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.
Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.
Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.
(Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.
Noe sånt).
Men det ble ikke holdt noen møter om dette.
Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.
(Det med de kommentarene).
Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.
Så bare ignorerte jeg det.
Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.
(Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.
For å si det sånn).
Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.
(For å si det sånn).
Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.
(For å si det sånn).
Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.
(Må man vel si).
Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.
(Noe sånt).
Og jeg liker best druer, da.
(Hvis det er lov å si ).
Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.
For jeg satt min fremtid høyt.
Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.
Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.
(For å si det sånn).
Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.
Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.
(Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Mer om det samme ranet i Aftenposten:
PS 9.
Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):
Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):
Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.
(Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.
For å få utdelt utstyr, osv.
Noe sånt).
Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.
Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.
(Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.
Noe sånt).
Og så tok jeg toget til Oslo.
Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.
For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.
(For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.
Da han hørte at vi kunne dra.
Noe sånt).
Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.
Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
PS 14.
Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):
PS 15.
Det er mulig, at han i amerikaneren.
Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.
Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.
(For alt hva jeg vet).
Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.
Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.
(Noe sånt).
Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).
For jeg kjente ingen av de fra før.
Og vi kom vel ikke så langt.
(Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.
Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.
Men da må han vel ha spilt Heimevernet.
For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.
For å si det sånn).
Og han på toget.
Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).
En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).
(En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.
Og jeg måtte hente den.
Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).
Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.
(Mener jeg å huske).
Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:
PS 18.
Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):
Mandag i forrige uke, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kiwi Ensjø kunne kanskje ha rydda rundt flaskeautomaten litt oftere.
Og de lukene, til å legge brukte bæreposer i, osv.
De kunne kanskje ha vært bytta ut, med sånne søppelsekk-stativ, som Rimi hadde, (på 90-tallet).
For å ta på de ‘luke-dørene’, (for å hive inn en brukt bærepose).
Det blir som noe litt uhygienisk/grisete, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 2.
Denne butikken var utsolgt for billige plastglass:
PS 3.
Denne butikken hadde fått tre-bestikk, (istedet for plast-bestikk).
Og det kjøpte jeg, (for de var utsolgt for plast-gafler osv.).
Og de tre-gaflene etterlot, en vond smak, i teen osv., (når jeg brukte de til å løse opp noen sukkerbiter).
Så de er jeg ikke helt fan av, (må jeg innrømme).
De tre-gaflene og tre-knivene, (av merket Unik, (som vel er en av Norgesgruppen sine merkevarer)), var visst laget i Kina, stod det på pakken.
Og man kan nesten lure på, om kineserne har brukt noen slags kjemikalier, når de lagde dette bestikket.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
De som jobba i denne butikken, hadde ikke ordentlige ‘butikk-briller’ liksom, siden at de lot det stå plastbrett her og der:
PS 5.
Denne butikken, var også utsolgt, for billige papirlommetørkle:
PS 6.
Noen nuddel-flerpakninger var åpnet, og da er det vel egentlig snakk om brekkasje, som skal tas ut på lageret, (pluss at det står varer/esker rett på gulvet, noe som visst ikke Næringsmiddelstilsynet er så glad i):
PS 7.
Når det gjelder de nøtte-eskene, (i PS-et ovenfor), som står rett på gulvet.
Så husker jeg, fra da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2000).
At jeg pleide å sette brus-tomkasser, med noe de kalte kasseskjørt, (noe man bestilte fra Rimi/ICA sitt grossistlager), under varene.
(Siden at varene ikke skulle stå rett på gulvet.
Og varene selger også mer, når de kommer litt opp i høyden.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at man noen ganger, måtte bytte kasseskjørt, (husker jeg).
Og det var hvis man hadde revet av pris-plakater, (som var festa med teip).
For da rev noen ganger teipen med seg noe av den røde ‘bakgrunnsfargen’, på kasse-skjørtet.
Sånn at det ble hvite flekker på det.
Og nederst på kasseskjørtene, så ble det også noen ganger ‘falmet’/stygt.
(Sånn at kasseskjørtet måtte byttes).
Og det var fordi, at vaskefolka, hadde dyttet moppen sin, (som var fuktig), mot tomkassen/kasseskjørtet.
Så vaskefolka, (til Kiwi Ensjø), vil da muligens dytte moppen, mot nøtte-eskene.
Og så vil kartongen, bli litt vassen/falmet, (etter noen uker).
Og da vil kanskje nøttene bli ‘forurenset’ av fukt/møkk, (fra moppene).
Siden at kartong, ikke er en såkalt ‘barriere-emballasje’, (som for eksempel plast kan være).
(Lærte jeg om, da jeg jobba, på vegne av Packaging Europe, (i England).
Noe jeg gjorde fra 2007 til 2008).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her har ingen med ‘butikk-briller’ vært, på ‘år og dag’, (kan det virke som):
PS 9.
En mor med en unge, (disse var fargede), stod lenge og snakka med kassamannen.
Og klokka var halv elleve om kvelden.
Så dette var kanskje noe tull/gateteater, (tenkte jeg).
(For da jeg var liten, så måtte jeg ofte legge meg, før Dagsrevyen, (som på 70-tallet begynte klokka halv åtte), husker jeg.
For min mor var rimelig streng/gammeldags, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
PS 11.
Etter at mora og ungen, hadde forlatt butikken.
Så gikk jeg bort til kassa.
Og kassamannen, var en ung albaner eller kroat, (eller noe i den duren).
Og jeg sa, at jeg ville ha to bæreposer.
Og kassamannen oppførte seg, som om han ikke hadde hørt noe.
Han hverken la opp poser eller svarte: ‘Det skal bli’, (eller noe lignende).
Så jeg måtte spørre, om han hadde hørt, hva jeg sa.
Så det var en litt ekkel episode, (må jeg si).
Så at de har så innadvente kassafolk, (på Kiwi Ensjø).
Det er kanskje ikke det helt store.
(For å si det sånn).
For da jeg purret på posene, så svarte kassamannen: ‘De kommer’.
(Noe sånt).
Men før jeg purret, så var han taus, da.
(For å si det sånn).
Men han tenkte kanskje på noe.
Ofte når jeg kommer hjem, så lekker dusjsåpa, (på de andre varer).
Men denne gangen, så kjøpte jeg to bæreposer, for å ha dusjsåpe og sjampo osv., (som kan lekke), i en egen pose.
(Og de andre varene, i en annen pose).
Så da måtte kanskje kassamannen tenke ut noe annen ‘faenskap’, (enn å åpne dusjsåpa på kødd da).
(For å si det sånn).
Hvis ikke det er sånn, at First Price-varer, (som er Norgesgruppen/Kiwi sin egne merkevarer), har veldig dårlig emballasje, da.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var også sånn, (på Kiwi Ensjø), at jeg tenkte, (når jeg skulle sjekke handlelappen osv.).
At det var nesten som å handle, i apeburet, på zoo.
(Hvis det er lov å si).
For det var ei negerdame, som sendte sønnen sin rundt, i butikken, for å finne ditt og datt.
(Eller om de var et par).
Og han unge negeren, fløy rundt, som en robotstøvsuger nesten, (så man fikk liksom ikke stå i fred da).
(For å si det sånn).
Så det var som noe slags unaturlig gate-teater der, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
I PS 7, så skriver jeg, om de kasseskjørtene, som Rimi hadde, på den tida jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
Og de kasseskjørtene var jo, til å tre rundt, sånne halvannen-liter bruskasser.
Så det var kanskje litt sært.
(Og Ringnes og Coca-Cola undret seg kanskje litt over dette.
Hva vet jeg.
Eller om Bryggeriforeningen, (eller hva de heter), undret seg.
Hm.
Rimi burde kanskje heller, produsert sine egne røde kasser, til å ha under varene.
Noe sånt).
Jeg kan ikke huske å ha sett, noen lignende kasseskjørt, hos andre butikk-kjeder.
(Det kan være, at disse kasse-skjørtene oppstod, hos industrien, (som ønsker å ha aktiviteter/vare-eksponeringer i de forskjellige butikkene), i sin tid.
Og at Rimi så kopierte dette, (muligens etter Minde).
Hm).
Men poenget er ikke, at kampanjer/vare-eksponeringer, (eller om man bare sier _varer_), må stå, på brus-kasser som står opp ned, (med kasseskjørt på seg).
Men det vanligste er nok at varene står på paller, halv-paller, kvart-paller, displayer/sjokkselgere, osv.
Så poenget er bare, at varene ikke skal stå, rett på gulvet.
For det er ikke ‘kosher’, (som de sier), i mat-butikker, da.
(For å si det sånn).
Og det gjelder alle varer, uansett emballasje, (for å si det sånn).
Disse reglene gjelder også for Kavli tubeoster, (for eksempel).
Selv om de varene har metall-emballasje, (det er vel kanskje aluminium).
For reglene er muligens litt firkanta.
Og de som jobber, på kjedene sine hovedkontor, kjenner kanskje til skrekk-eksempler, på hva som kan hende, hvis varene blir eksponert, rett på gulv.
(Det virka ihvertfall litt sånn, på distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.
På slutten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Minde sine kasseskjørt, var vel mer ‘kasse-bokser’, muligens.
(Det begynner å bli en del år siden, at jeg jobba i butikk nå.
Så det er mulig at jeg husker litt feil).
Så det var kanskje litt tøysete av Rimi, å sette varene rett oppå tomkasser.
Men varene ble jo satt rett oppå halvpaller osv. og.
Men disse tomkassene ble også brukt, til å stå på, (mens man rydda varer opp eller ned fra topphylla).
(Fra før jeg begynte i Rimi).
Så det å seinere bruke, de samme kassene, til å ha varer på.
Det er vel kanskje litt på kanten.
Det kan vel være, at bakterier kan feste seg, under disse tomkassene.
(Når folk står på de.
Med sko som de kanskje bruker til og fra jobb).
Som så varene blir satt på.
Så om det med Rimi kasseskjørt var greit.
Det kan man kanskje lure på.
Det hadde kanskje vært bedre, hvis Rimi hadde fått seg, sine egne ‘forvokste Lego-klosser’ liksom, til å ha aktiviteter på.
jeg fant ut, da jeg søkte litt på nettet, at du hadde fått ny jobb og ny e-post-adresse.
Jeg har visst klart å sende, til en av dine tidligere arbeidsgivere.
Prøver derfor å videresende disse mailene.
Du har også jobbet i Dagligvarebransjen, står det, på ditt firma sitt nettsted.
Jeg husker du var innom CC Storkjøp, da jeg jobbet der, (noe jeg gjorde fra høsten 1988 til høsten 1989), og fortalte at Magne Winnem hadde strøket i engelsk.
Hva skulle det bety.
Man må vel si at det var som noe indiskre.
Jeg vant også Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår av 2001.
Men det er umulig å finne dokumentasjon om nå, (og min onkel i Kvelde vil ikke sende meg mine attester og vitnemål, som havnet på hans gård, (som da var eiet av hans samboer Grete Ingebrigtsen), i 2005, i forbindelse med at jeg avbrøt noen studier i England).
Har du noen ide om hvem som kan ha dokumentasjon om det?
Ei Therese Kvehaugen hos Rimi/ICA, fant ikke dokumentasjon, (hu jobba med HR, på Rimi/ICA sitt hovedkontor), og broren, (som var butikksjef samtidig med meg), mente at de papirene lå i Sverige.
Og du har vel samarbeidet med ICA i Sverige.
Er det noen der, som har litt oversikt, over driften til Rimi, i Norge, osv.
(Eller er det kanskje Ahold i Nederland).
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Eli Muldbakken sa en gang, skoleåret 1988/89, at du hadde krise, fordi kona di hadde forlatt deg.
du var min klasseforstander, på datalinja, på Gjerde, skoleåret 1988/89.
Jeg var utvekslingselev, fra Sande.
(Vestfold hadde ti plasser i Buskerud.
Og jeg hadde gode karakterer og fikk en av disse ti plassene.
Husker du dette).
Du var personlig.
Du klagde over at jeg hadde fyrstikkøyne, når jeg tenkte at jeg skulle være flink, og følge med i timen.
Det var lov å drikke brus, i timen, men ikke sånn som jeg drakk brus, sa du.
(Noe sånt).
Så du var lunefull, må man vel si.
Du satt nesten hele tida i klasserommet, mens vi elevene satt på datasalen.
Jeg lagde et spill, (siden jeg var så rask med oppgavene).
Og da konfiskerte du den disketten, på et av dine ganske sjeldne besøk, i datasalen.
For det var ikke lov å spille spill, da du.
Men å teste spill er vel ikke det samme som å spille spill?
Men du brølte, som en brøleape, og kom bakfra, så man skvatt.
Så å forklare om at det var et egenlaget spill til en affektert ‘brille-ape’ da.
Det var ikke så lett, jeg kom ikke til orde, må jeg si.
Jeg vet ikke hvorfor du var så negativ mot meg.
Lier-damene, (Elin het vel ei litt brei ei, med gele-sveis), sa at du hadde problem med kona di, dette skoleåret.
Så dette gikk kanskje ut over elevene.
Du fortalte meg, en gang jeg jobba i Hallen, på CC, (for CC Storkjøp og Freia vel), at Magne Winnem strøyk på engelsk-eksamen.
Hva het programmerings-lærerinna, var det Iris?
Jeg fikk dårlig karakter på en org-tentamen, (jule-tentamen), husker jeg.
Jeg prata med deg om den oppgaven, på Gjerde sitt juleball.
Jeg var litt overlegen og sa at jeg hadde gjort det så bra.
Men jeg hadde nettopp pult for første gang, med Nina Monsen, i ‘min’ leilighet, på Bergeråsen.
Hu sugde på snabelen min hele kvelden, og lot meg pule henne både forfra og bakfra, må jeg si.
(Og i både stua og det første soverommet mitt).
Dette var en planlegningsdag like før juleballet, vel.
Espen Melheim hadde kjøpt en kasse juleøl for meg, og jeg ba Nina Monsen inn på en øl.
(Etter at min stesøster Christell Humblen hadde bedt meg opp til Nina Monsen, som var på besøk hos sin onkel, i Ulvikveien.
Hu skulle gå tur meg bikkja, midt på natta.
Og da min søster Pia, (som også var hos Nina), gikk ned til Haldis.
Så spurte jeg, (som hadde drukket litt), om hu Nina ville ha en juleøl, da.
Og det ville hu.
Og det ene førte til det andre.
Har også møtt ei ung Drammens-brunette, som jobba på Lizzis Pizza, i Oslo.
Mens jeg jobba som butikksjef i Rimi.
Hu het Malena Gjetrang, veit du hvem det er?
Hu dro i snabelen min, husker jeg, selv om hu ikke var så ‘vill i trusa’ som Nina Monsen.
Men men.
Dette var i min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen rundt årtusenskiftet, vel).
Jeg blir tullet med av myndighetene.
Overhørte på jobb, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg er forfulgt ‘mafian’.
Får ikke mine rettigheter av Kripos.
Britiske myndigheter ‘framer’ meg, og sier at jeg har sendt sex e-poster til ansatte hos arbeidsformidlingen.
Det er bare tull og fanteri, selvfølgelig.
Jeg har da hatt mine damer i Norge, som jeg har utforsket både på den ene og den andre måten.
Så jeg trenger da ikke være så desperat etter sex, i England, at jeg skriver sånne sex-eposter i hytt og pine.
Jeg prøver også å ikke blande jobb og fritid.
Jeg har gått to år på NHI etter Gjerde.
Og to år på HiO IU.
Og et år ved University of Sunderland, (her tulla lånekassa, så det ble ikke noe ut av studiene).
Du sa i klasserommet en gang, at bare skriv ‘maks’, på lånesøknadene hos Lånekassa.
Jeg gjorde det, det første året på NHI.
Og jeg fikk ikke maks.
De skulle liksom kødde litt, da.
Så jeg måtte ringe dem, for å få maks studielån, enda jeg søkte om maks.
Får ikke arv, (min mormor døde i 2009, og hun var min mor sin lengstlevende foreldre, og min mor døde i 1999).
Drammen Tingrett, (ei Høisæter), skulle liksom oppløse sameie i Holmsbu for meg.
(Siden jeg er arbeidsledig i England, og trenger penger).
Hu har ikke gjort noe siden 2011.
Enda hu sa hu skulle fikse det.
City Self-storage i Oslo nekter å sende meg anktikviteter, (etter min mormor, som jeg har fått i bursdaggaver osv), og HV-utstyret mitt osv., til England.
Jeg jobbet litt for en onkel i Kvelde, (Martin Ribsskog), i 2005.
Og måtte rømme til England igjen, etter mordforsøk der, (som myndighetene ikke vil etterforske).
Og tingene mine, (brev fra Rimi-Hagen om at jeg vant Rimi Gullårer osv.), ligger der.
(Også andre attester/vitnemål).
Jeg husker at du kjefta på meg, under en data-eksamen.
Jeg kom ‘alltid’ på gruppe med Tim og Fred.
(Man kunne lure på om trekningene var fikset).
Du kjefta på meg, på eksamen, fordi jeg drev med programmering, i tre dager.
Men det var jo den vanskeligste biten.
Å skriver brukerveiledning, var jo for damer, liksom.
Så å kjefte på meg, fordi at jeg var den eneste på gruppa, som var skikkelig god i programmering.
Det er sånn som Drillo gjorde det, i fotball.
Han brukte Jostein Flo som angrepsspiller, siden han var høy, (og kunne vinne luft-baller).
Du angrep gruppa vår for å bruke min spiss-kompetanse, som var programmering.
Men jeg kunne da like gjerne ha gjort de andre arbeidsoppgavene.
Men hvem skulle da gjort den kompliserte programmeringen?
Nei, det ville nok hverken Tim eller Fred klart, hvis jeg skulle tippe.
Også kjefter du på meg, fordi at jeg driver med min spiss-kompetanse, (eller fordi at Tim og Fred var inkompetente).
Det gir jo ingen mening, og det kunne virke som at du var ute av balanse, må man vel si.
Dette var regelen, at du var sånn mot meg, vil jeg si.
Kanskje du ikke likte Berger-folk?
Du latterliggjorde karakterene mine.
Enda jeg fikk mange 5-ere, og allerede hadde kommet inn på NHI, på påskekarakterene.
Og vel må ha hatt best karakterer i klassen omtrent.
(Det hadde jeg vel ihvertfall på Sande videregående.
Og på ungdomsskolen, unntatt i niende, når jeg liksom bare cruiset).
Nei, det var mye rart, i Drammen, vil jeg si.
Jeg får sende kopi om dette, til diverse folk.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Andre Willassen skulle sende vitnemålet mitt, i posten, til Sand, (min far solge leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, i mai 1989).
Siden min søster og hennes venninne Cecilie Hyde, (som begge flytta inn hos meg, i Leirfaret, like etter at jeg hadde pult hu Nina Monsen), fikk meg til å bestille tur til Brighton, (EF-vertsfamilien hadde sagt jeg kunne besøke de, noe jeg nevnte for Hyde, som var halvt engelsk vel).
Jeg skulle sitte på med faren min til Oslo, den siste skoledagen.
Sammen med Pia og Hyde.
De skulle med buss til Spania.
Men Hyde nevnte at de byttet buss, så de var ikke på Breamar, som jeg dro med.
De dro til Amsterdam, (mener jeg å huske, at de prata om, i Leirfaret, i mai der omkring).
Så de jobba kanskje som horer der, har jeg seinere tenkt.
Fikk Willassen mitt vitnemål?
For det fikk jeg seinere av faren min, i hans samboer Haldis sin vannsengbutikk, i Tordenskjoldsgate, i Drammen.
Hvordan havna vitnemålet mitt der, lurer jeg.
Du og en som ligna på sos-øk-læreren min, fra året før, på Sande videregående.
Dere spurte meg om noe som var utenfor pensum vel, på muntlig data-eksamen.
Stemmer ikke dette?
Hvorfor spurte dere meg om noe vanskelige spørsmål utenfor pensum?
Buskerud fylkeskommune, sendte meg to vitnemål, da jeg ba om å få kopi sendt til England.
Et hvor det stod karakter ‘4’ i Cobol-programmering.
(Enda jeg fikk ‘5’ i Pascal-programmering).
Hva driver Buskerud fylke med, lurer jeg?
Har den bjørnen de har i logoen gått berserk hos dem sånn at de har mistet forstanden?
Bare lurer.
PS 2.
Jeg så på nettet at du jobba på BI, ved siden av Gjerde.
Det var jeg ikke klar over.
(Eller om jeg har glemt det).
Rådgiveren, (han lave med mørke krøller), ville ikke gi meg noen råd om BI Sandvika, da jeg ba om en rådgivings-time.
Han var også hatsk, vil jeg si.
Jeg jobba for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation, i 2005 og 2006.
En leder der, (Marianne Høksås), har jobba/jobber på biblioteket på BI Sandvika vel, forresten.
PS 3.
Du la deg opp i at jeg spiste ‘Basic’-sjokolade, i friminuttet, og mente at ‘alle’ gjorde det.
Du sa at du likte folk som Jarle Hallingstad, som hadde Apple/Mac, istedet for PC.
(Mente du at du er homo?.
Siden du likte folk som var ‘avvikere’ liksom.
Eller hvordan man skal si det.
Tulla hu Elin fra Lier da, når hu snakka om kona di?
Karlsen nevner ikke at han var datalærer, men han satt da mest i klasserommet, (og dreiv muligens med BI-jobbing), mens vi var i datasalen, (og ei som het Iris lærte oss programmering, et par timer i uka, i et annet klasserom):
Man kan også se, (i PS-et ovenfor), at Karlsen har samarbeida med ICA, (om å lære opp norske butikkfolk).
Det var jeg ikke klar over.
(Selv om jeg har jobba tolv år, i Rimi/ICA.
Fra 1992 til 2004).
Men jeg husker, at Karlsen noen ganger, var innom CC Storkjøp, da jeg jobba der, (fra høsten 1988 til høsten 1989).
Og en gang fortalte han meg, (han var indiskret), at min klassekamerat Magne Winnem, hadde strøket, på engelsk-eksamen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var mye rart, som skjedde, når jeg hadde Arne Karlsen som klasseforstander, (husker jeg).
Man kan kanskje si, at han var på meg.
En gang så beskyldte han meg, for å ha: ‘Fyrstikkøyne’, (foran hele klasserommet).
Så Karlsen var nok en umoden lærer, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En annen ting jeg husker godt, fra dette skoleåret, (1988/89).
Det var, at Eli Muldbakken, (fra Lier vel), kjefta på meg, fordi at jeg kalte Karlsen for Karlsen.
Alle de andre elvene, hadde iløpet av året, begynt å kalle han, for Arne.
Men de hadde kanskje hatt, (mer eller mindre), intime samtaler med han, (alene i klasserommet), mens jeg satt i datasalen.
(Noe sånt).
Jeg hadde jo hatt programmering som hobby, siden jeg var 11-12 år gammel, (var det vel).
Så det var ikke sånn, at jeg trengte, så mye hjelp, (i tillegg til Pascal-timene til Iris).
(For å si det sånn).
Og jeg hadde både en far og tidligere stefar, som begge het/heter Arne.
Så å bruke det navnet, var ikke naturlig for meg, om en lærer.
(Må jeg innrømme).
Men hu litt lubne fra Lier, (Eli Muldbakken), mente at jeg var slem mot læreren, når jeg kalte han Karlsen.
For han hadde nettopp blitt skilt/separert.
Og han var nedfor på grunn av skilsmissen/separasjonen.
Og derfor måtte jeg kalle han Arne, (mente hu).
Men det syntes jeg, at ble, som noe klamt sprøyt/tull.
Så det hørte jeg ikke på.
(Må jeg innrømme).
Jeg var litt vant til, å være, i opposisjon, mot foreldre og lærere.
(Det å være i opposisjon mot lærere, er/var kanskje en ‘Berger-ting’.
Noe sånt.
Vi lærte litt, å være i opposisjon, av musikklærer Blix, (på Svelvik ungdomsskole).
For han spilte Pink Floyd sin sang ‘Another Brick in the Wall’ for oss, og prøvde å få oss til, å beundre, den opprørske teksten.
For å si det sånn).
Så det at Karlsen var inne i en følsom/sårbar fase.
Det hadde ikke jeg fått med meg, (for å si det sånn).
Og jeg var heller ikke overbevist om, at elvene skulle være, som støttekontaktene, for lærerne, (selv om de var inne i en krise).
Da får de jo en veldig rar dobbeltrolle, (må man vel si), som elev og støttekontakt.
Så det var antagelig noe tull, fra hu nevnte Eli, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Karlsen klage også, på måten jeg drakk cola på, (i timene).
Så det ble veldig vagt.
Han mente at jeg drakk cola feil, og brukte øynene mine feil liksom, (når jeg fulgte med i timene).
Så det var jo vanskelig å forsvare seg mot.
For det ble jo rimelig vagt, (må man vel si).
Men Karlsen gikk veldig nærme, da.
(For å si det sånn).
For noen ville kanskje ikke hengt seg opp i, hvordan elvene drakk brus og brukte øynene liksom, (når de fulgte med i timene).
Jeg hadde ikke hørt noe lignende før.
Annet enn at min yngre stesøster Christell sa til meg, på begynnelsen av 80-tallet.
At jeg drakk Grans-brus feil.
For jeg hadde leppene, for langt ut, på flasketuten, (mens jeg drakk), mente hu.
(Noe sånt).
Men sånt blir litt sært/vagt/rart, å ta opp.
(Må man vel si).
Det blir som at man går for nærme.
(Må man vel si).
Eller at det blir som noe pirking, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Siden at jeg lå så langt foran de andre, når det gjaldt programmering.
Så begynte jeg etterhvert, å lage, et spill, i datatimene, på Gjerde, (skoleåret 1988/89).
Og det var et hesteveddeløp-spill.
Som var inspirert, av hesteveddeløp-spilleautomater, som jeg hadde sett, i spillehaller, i Brighton og Weymouth, (hvor jeg hadde vært på språkreiser, tilsammen tre ganger, tidligere på 80-tallet).
Og det spillet kalte jeg: ‘Kentucky Derby’.
For jeg hadde svensk TV, på Bergeråsen, (i ‘min’ leilighet).
Og de hadde et program, fra det hesteveddeløpet, (noen måneder/år tidligere), da.
(Noe sånt).
Og etter at jeg var ferdig med å lage det spillet.
Så kjeda jeg meg litt, i timen.
Og jeg tenkte vel, at jeg kunne teste det spillet litt.
For det var kanskje for lett å vinne, hvis man valgte å styre en hest selv, ved å trykke raskt, på to knapper, på tastaturet.
(Noe sånt).
Og da dukka plutselig Karlsen opp, på en av sine nokså sjeldne ekspedisjoner, fra klasserommet.
Og så tok han disketten, (inngangen var bak i datasalen, så Karlsen kom bakfra, så jeg skvatt liksom).
Og så sa han, at det var forbudt å spille, i timene.
Men jeg vet ikke om Karlsen hadde fått med seg, at jeg hadde lagd det spillet selv.
(Og Fred Bing hadde laget noe data-musikk, som jeg fikk lov å bruke, som bakgrunnsmusikk, på spillet.
Og så ble det liksom ‘klasse-spillet’, da.
Noe sånt).
For Karlsen satt så mye i klasserommet.
Men jeg ble paff, og fikk ikke fram et ord.
(Før jeg fikk tilbake disketten, noen uker/måneder seinere.
Men da hadde jeg vel allerede kommet inn på NHI, (jeg kom inn på påskekarakterene).
Så det var andre ting jeg tenkte mer på da.
For å si det sånn).
Så Karlsen var litt som en ‘bitch’, mot meg, er kanskje det riktige ordet.
For han bare bitcha, når det gjaldt flere ting.
(Som hvordan jeg drakk cola, hvordan jeg brukte øynene når jeg fulgte med i org-timene, hva jeg drev med i datasalen og også når det gjaldt hvilke karakter-mål jeg satt meg, (for det skulle han ha på en lapp, i begynnelsen av hvert halvår).
Og Karlsen bitcha også om at jeg åt ‘Basic’-sjokolade, (som var noe nytt, det året), i en spisetime, (eller hva det het).
For det var kaos/knuffing/kø/trengsel, på konditoret, ved Gjerdes videregående.
(Spesielt når middelaldrende/teatralske koner skulle handle, i storefri).
Så jeg gikk heller på en kiosk, og kjøpte en sjokolade og en brus.
Og så gikk jeg på Cafe Lyche osv., og kjøpte meg en baguette, etter skolen, hvis jeg skulle jobbe, den dagen.
Jeg var vant med, å ikke spise frokost og lunsj, fra årene før.
For min far lagde ikke så fristende matpakker da, (når han kom opp udusja til Leirfaret, etter å ha sovet sammen med Haldis Humblen osv.)).
Så Karlsen var skikkelig på meg, da.
For å si det sånn).
Og på juleballet, så var også Karlsen.
Og da skulle han absolutt sitte, med beina sine, inne i mine, (var det vel).
(Noe sånt).
Så det var rimelig ‘merksnodig’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Karlsen bitcha også med meg, på dataeksamen.
(Våren 1989).
Han klagde på at jeg kun satt foran PC-en og dreiv med programmering.
Men det var jo fordi at jeg var den på gruppa, som var eksperten, (må man vel si), på programmering.
Det å teste og lage dokumentasjon.
(Som Fred og Tim gjorde).
Det var kvinnfolk-arbeid, liksom.
(Må man vel si).
Så å klage på han som gjør det vanskelige arbeidet, fordi at han ikke jobber nok, med enkle-ting/rutine-ting.
Det blir litt ‘mongo’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var også sånn.
At Gjerdes videregående, hadde mye strengere fraværs-regler, enn Sande videregående, (hvor jeg gikk de to første årene, på videregående).
Og da jeg lå akkurat på grensa, til å ikke få karakter.
Så bitcha Karlsen igjen, og heiv meg ut av timen.
(Og sa at jeg ikke fikk karakter i organisasjons-lære.
var det vel muligens).
Og da måtte jeg hente, en annen lærer, som het Herbjørnsen, som liksom var en original/type/jovial.
(Han var visst fra næringslivet.
Fortalte han vel, i en sos øk-time.
Noe sånt).
Og han fikk forklart for Karlsen, at han hadde tolka reglene feil.
For man kunne ha ti timer fravær, i det faget.
Men ikke elleve.
Og jeg hadde ti timer fravær, da.
Så jeg lå akkurat på grensa, sånn at jeg ikke kunne ha mer fravær.
(Og dette holdt jeg nøye oversikt over, i en skoledagbok.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Karlsen fylte visst 54 år i 2012, så han er født i 1958 deromkring, (så han er bare en halv generasjon eldre enn meg, og ikke en hel generasjon eldre, som jeg nok trodde, skoleåret 1988/89):
PS 10.
Hvis Karlsen er født, i 1958, (eller i 1959).
Så fylte han muligens 30 år, skoleåret 1988/89, (da jeg var russ i Drammen).
Så det Eli Muldbakken mente, var kanskje, at Karlsen hadde 30 års-krise.
(For det var ikke sånn, at kona til Karlsen, noen gang dukka opp, i en av timene, fordi at Karlsen hadde glemt matpakka si, for eksempel.
Så det at Karlsen hadde kone.
Det er vel bare noe jeg har hørt, fra Eli Muldbakken, (sånn som jeg husker det).
Noe sånt).
Og jeg var seint i puberteten.
Så jeg så vel rimelig ung ut.
Og samtidig var jeg ambisiøs, og ville ha mye ut av livet, og var optimistisk, med tanke på fremtiden.
Så Karlsen, (som nettopp var ferdig med 20-åra), kan kanskje ha blitt misunnelig på meg, (som hadde fått en skoleplass på en ettertraktet samarbeids-ordning, (mellom Nordre-Vestfold og Buskerud), og som til og med hadde russetida foran meg).
Karlsen fant seg visst ny kone, noen måneder/år etter sammenbruddet:
PS 13.
Karlsen gifta seg visst i 1988, og så forlot kona han under hvetebrødsdagene liksom, for så å returnere igjen, og ‘produsere’ diverse unger, (noen måneder/år seinere):
PS 14.
Kona er visst død:
PS 15.
Ikke at jeg er kjent, som noen Kirsten giftekniv.
(Selv om min yngre halvbror Axel og hans kamerat Lars Petter brukte meg som det, på utestedet Studenten, rundt årtusenskiftet.
For å si det sånn).
Men da måtte det vel vært en ide, om hu Eli Muldbakken, (som gikk i klassen min, det nevnte året i Drammen), ble sammen med Karlsen.
Siden at hu var så interessert i han, (på 80-tallet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Det her er visst dattera til Karlsen:
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg skrev ovenfor, at musikklærer Blix, spilte Pink Floyd-sangen ‘Another Brick in the Wall’, for klassen vår, i sjuende klasse, (på Svelvik ungdomsskole).
Og at han ba oss, om å liksom beundre/lytte til, den opprørske teksten.
Men klassen vår kom egentlig i opposisjon, (mot lærere/skolen), mens vi gikk, på Berger skole.
(Sånn som jeg husker det).
Dette var mens vi hadde Tore Allum som klasseforstander.
(Noe vi hadde fra og med fjerde klasse til og med sjette klasse.
Mener jeg å huske).
Så var det sånn, at skolen skulle på en slags gudstjeneste, (eller noe lignede), i Berger kirke.
Og da var visst alle på lærerværelset enig om, at vår klasse, var den snilleste/stilleste klassen.
Så vi ble valgt ut, til å sitte, i en slags andre etasje, (nesten som en slags balkong, kan man vel kanskje si), ikke så langt fra kirkeklokkene vel, (nærme inngangspartiet til kirken).
(Dette kan muligens ha vært der Jebsen-familien pleide å sitte, i gamle dager.
Noe sånt).
Og da skjedde det en slags kollektiv oppvåkning, (må man vel nesten kalle det), i klassen vår.
For vi ville ikke ha det på oss, at vi var, noen slags englebarn.
Og etter kirketuren, så fikk klassen vår skjenn, for å ha bråka mye, (oppi den nevnte ‘andre etasjen’ da), husker jeg.
Og etter det, så var vi liksom, i opposisjon.
For vi ville ikke høre igjen, at vi var noen slags englebarn, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Det var også sånn, at da jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.
Så gjorde jeg lekser, om kvelden, (i min fars leilighet).
(Husker jeg).
Og det var det ingen andre som hadde gjort, (viste det seg).
Det var visst bare jeg, som hadde gjort, alle leksene.
(Virka det som.
Da klasseforstander Sissel Borgen, tok opp dette temaet, i klasserommet).
Så etter det, så ble det til, at jeg også, slutta å gjøre lekser, (mer eller mindre).
Siden at det liksom ikke, var på moten, å gjøre lekser, i den nye klassen min, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ville ha rykte på meg, for å være englebarn, liksom.
