johncons

Søkeresultater for: «label»

  • Mer fra Europa

    På tirsdag 21. januar, så dro jeg til Kiel, med Color Fantasy.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På vei til ferjeterminalen.

    Så dro jeg innom Burger King Klingenberg.

    Og der hadde de fått selvbetjente bestillingsautomater.

    (Siden sist).

    Og da ble det dårlig plass der, (vil jeg si).

    Det var ikke sånn at de hadde bygget ut.

    Nei, de hadde bare stuet inn noen bestillingsautomater, inn i det fra før trange lokalet.

    (For å si det sånn).

    Så det ble liksom ikke noe plass, hvor man kunne stå og vente.

    (Må man vel nesten si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg gikk inn der.

    Så var det sånn.

    At jeg måtte nesten gå, til den bestillingsautomaten, lengst til venstre, (på bildet overfor), på grunn av at det stod folk her og der.

    Og den automaten hadde noen begynt å bruke, (for så å gå bort), virka det som.

    For det stod ikke: ‘Vil du spise her eller ta med’.

    Og jeg prøvde å finne en knapp, som fikk bestillingsautomaten, til å få det nevnte ‘start-skjermbildet’.

    Men det klarte jeg ikke.

    Det er mulig, at det var en knapp, veldig langt nede på skjermen, som jeg ikke så.

    (Noe sånt).

    For sånn var det seinere, (da jeg brukte en annen bestillingsautomat, og skulle ‘ta med handlekurven til kassa’), husker jeg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    En ting som er dumt, når man skal fylle brusen selv.

    Det er, at lokkene, (til brus-begrene), er i forskjellige størrelser.

    Og Burger King har ikke noen skilt, hvor det står, at dette er lokk for store beger, (for eksempel).

    Så man ender ofte opp med, å prøve, et lokk, som er til et mindre beger.

    Og det må man jo da, nesten kaste, (når man finner ut at det var feil størrelse).

    (For ellers så blir det uhygienisk, for de neste kundene.

    Må man vel si).

    Så her har Burger King litt å gå på.

    (Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Jeg så heller ikke, noe valg, for ‘pose-ketchup’, på bestillingsautomaten.

    (For det hadde kanskje vært mer hygienisk, enn med berger-ketchup.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det var også sånn, at da jeg fikk burgeren, så sa jeg til meg selv, at det er jo ikke noe ost på burgeren.

    Så de kunne kanskje ha hatt menyen sånn, at man fikk spørsmål om man ville ha med eller uten ost.

    Jeg var også på Burger King Klingenberg, på fredag.

    Og da prøvde jeg å finne Trippel Whopper Cheese, på Burger King sin bestillingsautomat.

    (Jeg bladde fram og tilbake.

    Som bare det).

    Men de hadde bare Trippel Whopper.

    Og så måtte man endre på selve burgeren.

    (Som om man var min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Som ikke ville ha ‘onion’ på sin Whopper Cheese, i Brighton, sommeren 1988.

    Husker jeg.

    Øystein likte Burger King og Pizza Hut bedre enn McDonalds, (hvor jeg ble dratt med, sommeren 1985, av en svensk språkskoleelev, (Fredrik Axelsson), som jeg delte rom med, hos en engelsk/indisk vertsfamilie, i indre Brighton, (på en språkreise med STS)).

    Selv om ihvertfall Pizza Hut ikke fantes i Norge, (men Øystein var film-frik, og hadde kanskje hørt om Pizza Hut, fra noen amerikanske skrekkfilmer, (med Jason eller Freddy), eller noe lignende)).

    Og man kunne ikke velge bare en osteskive.

    Man måtte velge to.

    (Av en eller annen grunn).

    Og hver tynne osteskive kosta seks kroner, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Kiwi, (det vil si Kiwi Solli Plass), hadde igjen problemer, med emballasjen, til First Price sjampo/balsam:

    PS 10.

    Color Line hadde annonsert ‘overalt’, at de hadde halv pris, på Kiel-cruise, i januar.

    (Selv om Color Magic lå i dokk, vel).

    Men egentlig så var det ikke halv pris, (vil jeg si).

    For lugaren måtte man betale full pris for.

    Og den er vel obligatorisk, (i våre dager), såvidt jeg har forstått det.

    (Selv om min far, onkel Runar og jeg, ikke hadde lugar, (men brukte bilen som soveplass), da jeg ble dratt med til Kiel, som niåring, (i 1979 eller 1980), husker jeg.

    Av en eller annen grunn).

    Og standard lugar, var de utsolgt for.

    (Jeg bestilte dagen før.

    Da jeg fikk bostøtten fra Husbanken).

    Selv om jeg har sett det fullere, i avgangshallen, (vil jeg si).

    (Så det var kanskje litt ‘merksnodig’).

    Så jeg måtte ta til takke, med en lugar, med køyesenger, (for å si det sånn).

    (Selv om jeg har en veldig smal seng hjemme, (Nav lot meg ikke få dobbelseng).

    På tross av at jeg er veldig bredskuldret, (etter å ha jobbet med butikkarbeid og skogsarbeid, osv.).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Enda mer om dette:

    PS 13.

    Da jeg skulle bort til lugaren.

    (Som lå langt inne, i en lang og trang gang).

    Så var det først to karer, som smatt forbi meg.

    (For å så å gå i sakte tempo.

    Må man vel si).

    Og jeg gadd ikke å gå rett bak de.

    (For da så det ut som at jeg var i lag med de.

    Må man vel si).

    Så jeg gikk tilbake, og tok noen bilder, av Bygdøy, osv.

    (Ut av et vindu).

    Og så prøvde jeg, å gå bort, til lugaren, igjen.

    Men da kom tre Taliban-folk, rett mot meg.

    Det var som at en elefant-unge gikk mot meg, (må jeg si).

    Og disse prata om å banke opp folk, osv.

    (Mener jeg å huske).

    Så jeg måtte igjen snu, og ta fler bilder, av Bygdøy, osv.

    (Mens ei Color Line-dame, (som stod på gangen der), muligens lurte på, hva jeg dreiv med.

    Men hu skjønte det vel etterhvert.

    Når den Taliban-gjengen dukka opp, (rett bak meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette, (man må vel kanskje også si, at Color Line, burde ha vaska vinduene sine bedre):

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    PS 16.

    Det var også sånn.

    At like før ferja gikk fra kai.

    Så begynte hele lugaren, å riste fælt.

    Og det var på grunn av, at ferja, begynte å ‘burne’ liksom, (med motoren), eller hva man skal si.

    Og det kan jeg ikke huske, at de har pleid å gjøre tidligere.

    (Selv om det kan ha vært sånn, at jeg på tidligere Kiel-cruise, har hatt lugar, lenger unna motorene.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    I tax free-butikken.

    Så tok jeg et bilde, av kjøledisken.

    Og det var vel fordi, at noen folk stod, og lagde propp, foran de varene, (jeg så etter pølser først, men kjøpte noe tapas-skinke, siden at de hadde slutta å selge grillpølser osv.).

    Det var også sånn, at et ‘tog’, av norske ungdommer, (med ei pen blondine som en av de bakerste), dukka opp der, (da jeg gikk inn i butikken).

    (De kom, (rett bak meg), som skutt ut av en kanon, (vil jeg si).

    Så hvor de kom fra.

    Det kan man kanskje lure på.

    For å si det sånn).

    Og enten de eller ‘propp-gamlingene’ feis, (hvis ikke det var en stinkbombe), utafor kjøleskapene, (med skinke osv.).

    (Fant jeg ut, for jeg gikk etterhvert tilbake til kjøleskapene, (like etter inngangen).

    For jeg fikk ikke handla noe der, i førsten.

    På grunn av ‘propp-gubber’ og ‘kanon-ungdommer).

    Og sånn var det, på DFDS, for noen måneder/år siden og.

    At noen feis, der hvor pølsene stod, (og hadde de slutta å selge pølser, neste gang jeg dro med ferja).

    Så det var muligens noe Taliban-greier.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Da jeg skulle til kassa, (mens den ‘tog-gjengen’ forsvant fra røyk/snus-rommet til innerst i tax free-avdelingen).

    Så var det en skalla gubbe, (i hvit skjorte), som ropte, at det var ledig kasse.

    (Begge de to andre kassene gikk det treigt i, (og det var ganske lange køer).

    Så derfor gikk jeg bort til den nye kassa.

    For å si det sånn).

    Det at de ropte ‘ledig kasse’, minnet meg forresten om, da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992.

    For der pleide vi å rope det, (til kundene).

    (Hvis vi åpna ny kasse.

    Ellers hvis de andre kassamedarbeiderne var treige/klønete, (som at min kø ‘forsvant’ før deres).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det stod en kar, foran meg i kassa.

    (Så hvor han kom fra, det veit jeg ikke.

    Men han skjønte tydeligvis, at det ble ledig kasse.

    Før han gubben ropte.

    For å si det sånn).

    Og da jeg la opp et cola-brett, på båndet.

    Så begynte gubben i kassa, å skrike.

    Det brettet skulle ligge i handlekurven, sa gubben.

    (Det minna meg litt om min kollega Frank, fra Matland/OBS Triaden.

    Han satt en gang, inne på spiserommet der, og søyt over, at folk la store varer, (som høytrykkspylere, var det kanskje), oppå kassabåndet.

    Men ikke engang Frank, (som bare jobba deltid der ved siden av studier vel), kjefta nok sånn på kundene, (ved å be de om å legge noe ned noe, (som gikk gjennom kassa), fra kassabåndet igjen).

    For da hadde han nok fått sparken, hvis jeg skulle tippe.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Dessuten, så lå det masse andre varer, oppi handlekurven min.

    Så det var ikke bare å legge cola-brettet ned igjen.

    For da ville jo det brettet blitt liggende, oppå de andre varene, (som lå nederst i handlekurven).

    Og de andre varene skulle jo opp på båndet, (fra den lave ‘rulle-handlekurven’).

    Så å be en kunde om noe sånt.

    Det må være, at de prøvde å slite meg ut, (eller noe lignende), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også sånn, på Matland/OBS Triaden.

    At vi hadde noen slags ‘sladre-speil’, på veggen til kassa foran.

    Og der kunne vi se, (dette var et slags sjekkpunkt vel), om kunden hadde noen varer, oppi handlevogna.

    (Min kollega Knut Hauge prata mye om hvordan man kunne se om kunden hadde noe oppi/under handlevogna.

    Mener jeg å huske).

    Men på Kiel-ferja, så har de vel ikke noen lignende speil.

    Og de har vel antagelig ikke noen rutine, for å kikke oppi de lave ‘rulle-handlekurvene’.

    (Da måtte de vel ha reist seg opp, (for hver kunde).

    I såfall).

    Så kunden må da finne, et tidspunkt, for å si fra om, at han har, et brett, (med brus), oppi handlekurven.

    Og det er vel ikke norske kunder vant til, (å ikke legge alt opp på båndet).

    (Tørr jeg å si.

    Etter å ha jobba en mannsalder, i norske matbutikker).

    Og hvis man ikke tar opp alle varene.

    Så blir man vel beskyldt, for å prøve å stjele de, (hvis jeg skulle tippe).

    Om ikke at kassafolka.

    Så muligens av de andre kundene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Og tullet stoppa ikke med det.

    Da jeg skulle betale med kort.

    Så stod plutselig ‘tvillingbroren’ liksom, til han før meg i køen, (en øst-europeer/russer vel), foran kortautomaten.

    (Han ‘tvillingbroren’ dukka opp, som en slags Aladin, (som en slags ånd fra en flaske).

    Virka det nesten som).

    Så jeg fikk ikke gått bort til kortautomaten.

    (For der stod han ‘tvillingbroren’).

    Og da sa jeg istedet til kassa-gubben: ‘Betale med kort’.

    (Som folk pleide å si, i gamle dager.

    Nå tar kanskje butikkfolk det for gitt at man skal betale med kort.

    Hva vet jeg).

    Og dette var visst ikke ‘kassa-gubben’ vant til å høre.

    For da begynte han å fjolle, (og skulle være morsom), og sa: ‘Kort er bra’, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Da jeg skulle pakke varene.

    Så fikk jeg ikke gjort det.

    For de to tvillingbrødrene stod, og hadde familieråd, (de stod sammen og så gjennom kassalappen), eller hva man skal si.

    (Dette virka veldig teatralsk/unorsk, må jeg si.

    De tvillingbrødrene måtte vel skjønne, at de stod i veien, når de stod sånn).

    Og da begynte han uhøvla kassagubben, å skrike igjen.

    Han sa: ‘Du får gå rundt’.

    Og jeg trodde kassagubben mente, at jeg liksom skulle åle meg fordi, de to russerne, som stod og kvema.

    Men der var det ikke plass.

    Og jeg vitsa, og sa, at jeg fikk gå ut av butikken.

    Og så rundt en svær vegg, (på et par meter kanskje), som stod der.

    For denne kassa, stod på et ‘genialt’ sted, sånn at det stod en fast vegg, (som muligens var en slags bærende konstruksjon), rett bak kassa.

    Og det var muligens det, som han uhøvla kassa-gubben mente.

    At jeg skulle gå rundt den bærende veggen, (det vil si ut av butikken, og så inn i en gang, og så inn i butikken igjen, på den andre sida, av den nevnte veggen).

    Men da ville vel russerne, ha rappa varene mine, (må man vel nesten si).

    Så det var virka veldig ‘mongo’, å ha en sånn løsning, (med en sånn ‘genial’ vegg), må jeg si.

    Og kassamannen skreik til meg/hersja, to ganger, (det var først det med det cola-brettet, som han nekta å kjøre gjennom kassa).

    Så jeg må si, at jeg aldri har opplevd noe lignende.

    (Hvorfor fulgte kassamannen så nøye med på meg, (og om jeg kom fram til varene mine).

    Istedet for å begynne å slå inn varene til den neste kunden.

    For å si det sånn).

    Så jeg har seinere lurt litt på, om han i kassa, muligens var faren, til hu Ragnhild fra Stovner, (som jeg rundpulte, i 1990).

    For faren hennes, var visst en tysk cruiseskip-kaptein.

    Og en gang, (jeg dro innom en Narvesen-kiosk ved Stovner Senter), så kjøpte jeg marsipan i gave til henne, (noe jeg fikk i gave, (en stor pakke Anton Berg marsipanbrød), på et cruise, med Kiel-ferja, ifjor)).

    Så jeg har lurt på, om denne uhøvla taxfree-gubben, (som det så ut som, at nesten var i pensjonsalderen), kan ha vært faren til Ragnhild fra Stovner, (som har lært seg noen norske gloser).

    For han virka helt uhøvla, (må jeg si).

    Og en kassamedarbeider, som er så gammel.

    Han ville nok ha blitt ‘høvla’ litt, av kundene, hvis han var så uforskamma/hatsk, (vil jeg si).

    Så dette virka litt rart.

    (Hvis ikke det var en slags tax free-sjef, (jeg så ikke noe navnskilt, og det står heller ikke noe navn på kassalappen), som satt seg i kassa, en gang hvert skuddår, kanskje.

    Men likevel, så må man vel si, at også en tax free-sjef, må oppføre seg, som folk, når han setter seg i kassa.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    PS 26.

    Enda mer om dette:

    PS 27.

    De som eier Kiel-ferjene.

    Det er det samme konsernet, som eier Gresvig og Intersport-butikkene.

    (Hvis man går på G-sport og handler, for en tusenlapp eller to.

    Så får man ofte med et gavekort til Kiel-ferja.

    For å si det sånn).

    Og man snakker ofte om synergier, i næringslivet.

    Og her er det rom for synergier.

    For eksempel hvis noen kjøpte sportsbutikkene til Gresvig.

    Så ville de fått synergier.

    (Hvis de hadde hatt sportsbutikker fra før).

    Eller hvis noen kjøpte cruise-skipene til Gresvig.

    Så ville de også fått synergier, (eller om man skal si ‘kjede-fordeler’).

    (Hvis de hadde hatt cruiseskip fra før).

    Og det er også noe som heter spesialisering.

    Og det er visst et fremmedord for Gresvig.

    Siden at de liksom spesialiserer seg, både på sportsbutikker og cruiseskip.

    (For å si det sånn).

    Så da er det kanskje ikke noe rart i, at sportsbutikkene til Gresvig, går konkurs.

    Og at man møte sure gubber, i tax free-butikkene deres.

    For da er det snakk om et konsern, som har hendene for fulle, (og har tatt på seg mer enn de mestrer), kan det virke som.

    Så de får det ikke til, hverken når det gjelder sportsbutikker eller cruiseskip.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    O. N. Sunde heter visst firmaet, som eier både Gresvig og Color Group/Color Line:

    https://no.wikipedia.org/wiki/O.N._Sunde

    PS 29.

    Etter å ha vært i tax free-en.

    Så sovna jeg, (for jeg var litt døgnvill).

    Og så stod jeg opp, tok en dusj og vorsa litt, (på lugaren).

    Og så skulle jeg opp i diskoteket, (som vel åpner rundt midnatt), i et-tida.

    Og da møtte jeg en gubbe, (som var i lag med kona si), i den trange ‘Taliban-gangen’.

    Og gubben begynte å kødde, og sa, at alt var stengt.

    Jeg bare gikk videre, (jeg gadd ikke å svare).

    (For jeg visste at dette var tull.

    For jeg har vært en del ganger med Kiel-ferja nå.

    Siden at jeg flytta tilbake igjen fra England, høsten 2014.

    For å si det sånn).

    Så dette virka som noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    I diskoteket, så hadde de stengt, i andre etasje, som vanlig, (og trapptrinnene ser litt knuste/ødelagte ut, må man vel si):

    PS 32.

    Det var også sånn.

    At det stod mange folk, og hang, ved bardisken.

    Så det var nesten umulig, å få kjøpt, en halvliter der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så hvis de hadde hatt åpent, i andre etasje og.

    Så ville det blitt mer trivelig, (og mindre klamt/jævlig), der.

    (Må man vel si).

    For eksempel så lager ofte folk propp, bort mot DJ-en der, osv.

    Og det er også ofte propp, ved baren.

    Og da må man snike seg over dansegulvet, for å komme fram.

    Og da kan man egentlig ikke ha noe å drikke.

    For det står på en plakat, at det ikke lov med glass, på dansegulvet.

    (Noe jeg ikke kan huske, at de hadde, på Radio 1 Club for eksempel, (på 80/90-tallet).

    Så den ‘plakissen’, (som de sier), er kanskje litt russisk.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    På bildet overfor.

    Så kan man vel se en asiatisk breakdancer.

    Og en gang, (enten natt til onsdag eller natt til torsdag), som det var propp, både bak DJ-en og i baren.

    Så jeg måtte gå over dansegulvet, (som da var tomt).

    Og da skulle absolutt han asiaten begynne å breake.

    Så på et helt tomt dansegulv.

    Så klarte han faktisk, å komme borti meg, (på en elgete/homsete måte).

    (Så det var muligens noe slags gateteater.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Og hvorfor har de vakter der, hvis de ikke rydder bort de som lager propp.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    På Stena Saga så har de kino.

    Men på Kielferjene så dysser de ned kinoprogrammet, (virker det som).

    Kinoene blir noen ganger brukt som konferansesaler, (er det vel).

    Og derfor later de som at de ikke har kino.

    Men de viser likevel ofte kinofilmer.

    Men det blir litt sånn dysset ned, (av en eller annen grunn), virker det som.

    (Dette leste jeg tilfeldigvis om på Facebook.

    Noen dager før jeg dro på denne Kiel-turen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Enda mer om dette:

    https://www.facebook.com/colorline/posts/499012340123795/

    PS 38.

    I diskoteket, så var det, noe gateteater, (må man vel si).

    To ‘pakkiser’, (som var i 30/40-åra kanskje), skulle absolutt skåle.

    Og jeg går ikke på diskotek, for å bli kjent med pakkiser, (for å si det sånn).

    (Ihvertfall ikke de som er av den mannlige typen.

    For å si det sånn).

    Så det endte med, at jeg heller gikk ned, i kafeteriaen.

    Og så kjøpte jeg et roastbiff-smørbrød og et glass øl der.

    (Noe som ble litt dyrere, enn å bare kjøpe gå for halvlitere, (i nattklubben).

    Men jeg er også glad i mat.

    Selv om det hadde blitt billigere med grillpølser fra tax free-en.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Da jeg gikk inn i kafeteriaen.

    Så var det ei negerdame der, (da jeg dro til Kiel, mens jeg bodde på Anker Apartment, (hvor jeg bodde i januar 2018), så var det ei hvit dame, (som jeg lurte på om muligens kunne ha vært hu nevnte Ragnhild fra Stovner), som jobba der).

    Og hu afrikanske stod ikke bare bak disken sin.

    (Som hu norske i 2018).

    Men hu surra rundt der, og spurte, om jeg trengte noe hjelp.

    (Som om det var et apotek eller en klesforretning.

    Eller noe lignende).

    Og de hadde ikke baguetter, (med ost og skinke), som jeg har pleid å kjøpe der tidligere.

    De hadde bare to rekesmørbrød og to roastbiff-smørbrød.

    (Var det vel).

    Så det virka litt rart, (må jeg si).

    For tidligere har de pleid å hatt mer utvalg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    I kafeteriaen, så spiste jeg opp smørbrødet.

    Og så lurte jeg på om jeg skulle ta med glasset, opp i diskoteket.

    (For jeg spiste raskere enn jeg drakk.

    For å si det sånn).

    Men siden at det var ei negerdame der, (som var på vakt/jobb), så gjorde jeg ikke det.

    (For de har jo ikke en norsk kultur.

    For å si det sånn.

    Så hu hadde kanskje klikka, på grunn av det.

    Hva vet jeg.

    Selv om de en gang sa i show-hallen, (som ‘alltid’ er overfull), at de stengte, og at man kunne ta glasset med seg, til et annet sted på ferja, (ifjor vår, var det vel muligens)).

    Og det satt ei skrøpelig dame, i kafeteriaen, (selv om klokka var cirka to om natta).

    Hu prata om alle sine skavanker, (hu hadde vært på sykehus og det ene med det andre), med en gammel gubbe, som hu ble kjent med der.

    Så derfor tok jeg ‘bånnski’, (som de sier), istedet for å sitte lenge i kafeteriaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Pakkisa hadde også en slags ‘saudisk’ promille-kontroll der.

    (Utafor diskoteket.

    Som jeg dro til igjen, etter å ha spist smørbrødet).

    Det var at ei vaskedame, hadde lagt ledningen, til en støvsuger, som en slags ‘snuble-felle’, utafor dassen.

    (Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    Denne kjedelige steinen, (i Kiel), var kanskje mer enn straff enn en gave, siden at tyskerne var så slemme under andre verdenskrig, (har jeg tenkt).

    Den trenger ihvertfall å ‘pusses opp’/vaskes litt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Jeg dro til McDonalds, i Cap-senteret.

    Og to norske damer, (var det vel), stod foran meg i køen.

    (Disse dro antagelig med Kielferja, (som meg).

    Tenkte jeg).

    Og en pakkis kom bak meg, og begynte så å svirre rundt, inne i senteret, (rett utafor McDonalds).

    Og McDonalds i Tyskland, har i mange måneder hatt tilbud, på to Royal Cheese, (det vil si Quarterpound-burgere i Norge), til fem euro.

    Og jeg bestilte et sånt tilbud, (og en stor cola).

    Men dama bak disken, (ei hvit dame i 50/60-åra kanskje).

    Hu ga meg bare en burger.

    Og det klagde jeg på, (jeg trodde at hu bare hadde slått inn en burger, for jeg huska ikke den vanlige Royal-prisen i huet).

    Men hu hadde slått inn to burgere.

    Men de hadde bare en burger, som var ferdig.

    Så hu skulle gi meg den andre burgeren, borte ved bordet.

    (Noe jeg ikke kan huske å ha opplevd noe lignende av.

    Annet enn en gang, som jeg åt, på fire steder i Frederikshavn, (det som var på tilbud), når jeg var med Stena Saga, på et 36 timers-cruise.

    Da kjøpte jeg et pølse-tilbud på et gatekjøkken, ved en ‘fasan-park’, i utkanten av Frederikshavn.

    Og da fikk jeg først en pølse, og så de andre, (da jeg hadde spist opp den første pølsa).

    (Var det vel).

    Noe som kanskje var litt rart.

    Hadde de ikke hørt om tallerkener, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Her er mer om dette:

    PS 48.

    Når man drikker cola med sugerør.

    Så blir det litt som sånn ‘Brain Cooler-slush’, har jeg tenkt.

    Da blir det liksom ekstra forfriskende/nedkjølende.

    (Og det er jo standard på McDonalds.

    Ihvertfall i Norge og i England).

    Men McDonalds-dama satt ikke noe lokk, på cola-begeret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det lå noen lokk, på disken.

    (Som på Burger King Klingenberg.

    Dagen før).

    Og jeg begynte å ‘kåle’ med de lokkene.

    (Var det vel).

    Og da pekte McDonalds-dama, på et bord, hvor de også hadde noen lokk, blant annet, (mens hu sa noe).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hadde de da lokk på disken.

    Det var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Det var også sånn.

    Da jeg skulle finne meg et bord.

    At da var det ei negerdame, som reiste seg opp, borte ved vinduene.

    Men hu ‘frøys’, liksom.

    Hu bare stod der, (som om det var en Matrix-film, eller noe lignende).

    Og derfor ‘frøys’ jeg og.

    For jeg venta på at hu negerdama skulle flytte seg.

    (Sånn at det ble ledig bord, borte ved vinduet).

    Men hu negerdama var så treig.

    Så jeg måtte istedet sette meg ned, like ved inngangen.

    Like ved to kjedelige ‘Hitler-jugend-gutter’, (som bare satt der), som hadde skulka skolen.

    (Noe sånt).

    Så jeg bare slukte burgerne.

    (For det ble litt ekkelt/kvalmt, å sitte like ved de små/ekle guttene.

    For å si det sånn).

    Og den nevnte McDonalds-dama kom med den andre burgeren, akkurat da jeg var ferdig med å sluke den første.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Jeg tenkte før jeg dro.

    At nå skulle jeg jammen meg utnytte de komparative fordeler, (som vi lærte om, på Gjerdes videregående, skoleåret 1988/89, i faget sos. øk.).

    Det betyr at man kjøper det som er billigere i Kiel, (for å si det litt enkelt forklart).

    (Slavehandelen utnyttet forresten de komparative fordeler.

    For slaver var billige i Afrika og dyre i Amerika.

    Og andre varer var billige i Amerika og dyre i Europa.

    Osv, osv.).

    Så jeg tenkte at jeg skulle klippe meg, i Kiel.

    For jeg husker fra da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014), at det kosta fem pund cirka, å klippe seg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det blir jo cirka en femtilapp.

    Så jeg regna med at det ville koste kanskje en hundrelapp, å klippe seg, i Kiel.

    (Jeg har forresten klipt meg, en gang, i Berlin, våren 2005.

    Uten at jeg husker nøyaktig hvor mye det kosta da, (frisørdama brukte lang tid, men hu var kanskje under opplæring).

    Men det var neppe mer enn hundre norske.

    For å si det sånn).

    Men jeg tenkte, at da må jeg betale med kontanter.

    (For det måtte man hos frisøren i England).

    Og jeg så en bank, ved jernbanestasjonen.

    Men den tidligere utgangsdøra, hadde blitt til en nød-utgang, (skjønte jeg etterhvert).

    Og det var også byggearbeider der.

    Så det var veldig uoversiktlig.

    Så jeg gikk derfra, for å finne en annen bank/minibank.

    Noe jeg fant, inne på jernbanestasjonen.

    Men da stod det ei gammel dame, (på teatralsk vis), foran minibanken, (som noe fra en Matrix-film igjen), og lagde propp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Her er mer om dette:

    PS 52.

    Enda mer om dette:

    PS 53.

    Det er litt lenge siden, at jeg gikk på handel og kontor.

    Men komparative fordeler er egentlig noe som gjelder for nasjoner, (så jeg nå, når jeg søkte på Google).

    Så det er litt tøys å si, at man skal dra til Kiel, for å utnytte de komparative fordelene, (for å si det sånn).

    Det som er typisk norsk.

    Det er vel å si, at man sparer inn alle pengene, for ferje-turen.

    Ved å handle det og det billig i tax free-butikken/i land.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 54.

    På/ved Sophienhof-senteret, så var det en frisør, med det var jo dyrere enn i Oslo, (hvis man sammenligner med prisene til Cutters), så tenkte at jeg finner heller en frisør på veien til Rewe Center:

    PS 55.

    Jeg gikk til venstre, i en tidligere ‘side-gate’, fra Ringstrasse.

    (Enn det jeg har pleid å gjort tidligere).

    For jeg tenkte at det egentlig ikke, var det helt store, å traske gjennom ‘Kirkegårdalleen’/Kirchhofallee, hele tida.

    Men da havna jeg ikke borte ved Rewe Center.

    (Jeg prøvde å bruke det høye radiotårnet, som landemerke.

    Men det radiotårnet ligger egentlig en kilometer, (eller noe sånt), fra Rewe Center.

    Så det funka bare sånn delvis).

    Og jeg fant en butikk, som hadde et sånn rødt og hvitt ‘frisør-skilt’, som i England.

    Men det var visst en butikk, som solgte frisør-utstyr, (som grossist muligens), osv.

    (Noe sånt.

    Det stod ihvertfall ikke noen priser, (for å klippe seg), i vinduet, (for eksempel).

    Noe jeg så etter.

    For å si det sånn).

    Og tilslutt så havna jeg, ved en Edeka-butikk.

    Og jeg prøvde, (før dette), å orientere meg, via buss-stoppene.

    For bussen gikk til Citti, (et senter som ligger like ved Rewe Center), så jeg tenkte at jeg gikk riktig vei.

    Men på buss-stoppet etter Edeka.

    Så var det ikke noe elektroniske skilt, (som på noen av de forrige bussholdeplassene).

    Og et skilt var revet ned.

    Så jeg kunne ikke se noe om Citti lenger, (på denne bussholdeplassen).

    Så jeg tenkte at jeg handler heller på Edeka, og tar bussen tilbake.

    (For da rakk jeg kanskje å klippe meg i sentrum.

    Tenkte jeg).

    Og det var visst snakk om Edeka Andersen, (fant jeg ut).

    Så det viser igjen, (som med en kafe/iskafe som het noe med Petersen), at det fremdeles bor mange dansker, i denne delen, av Nord-Tyskland.

    (Som en gang i tida, vel har tilhørt Danmark.

    Den gata jeg gikk i, (istedet for Kirchhofallee), het ‘Kongeveien’/Königsweg.

    Og det er vel noe med en dansk konge.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Her er mer om dette:

    PS 57.

    Enda mer om dette:

    PS 58.

    Og enda mer om dette:

    PS 59.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 60.

    På veien så så jeg forresten, at tyskerne har begynt med, noen ‘russiske’/politisk korrekte fotgjenger-skilt:

    PS 61.

    Tyskerne burde vært flinkere, til å vaske/bytte veiskiltene sine, (må man vel si):

    PS 62.

    Premie til den som finner Fiete først, (for å fleipe litt):

    PS 63.

    Edeka Andersen hadde et slags ‘russisk’ system, for å selge barberblader, (det var noe med en maskin, rett i forkant av kassene, men hvis man skulle bruke den, så stod man i veien for køen), så jeg kjøpte bare en startpakke, av et ukjent merke:

    PS 64.

    De Sallos-dropsene som jeg kjøpte, (de er ganske billige i Tyskland).

    (De kosta 99 cent.

    Det vil si cirka en tier).

    Det var ikke drops, men det viste seg å være lakris-karameller, (som tennene mine tålte, selv om noen av de er litt filt ned, etter X antall besøk, på Galleri Oslo Klinikken, ifjor).

    Så det gjelder å følge med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Tørristede peanøtter.

    De har jeg pleid å kjøpe billig, på Rewe.

    Men de har pleid å noen ganger være utsolgt der.

    Og Edeka har visst også EMV-tørristede peanøtter, (de kosta 69 cent, det vil si cirka sju kroner, per pose).

    Så det er mulig, at Rewe, har herma etter Edeka, når det gjelder å selge, en lignende vare.

    (For å konkurrere).

    Men at de tenker sånn, (på Rewe), at dette er egentlig en Edeka-vare.

    Og at de derfor er litt stemoderlige, mot denne varen, og ‘glemmer’ å bestille nok, osv.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Når det gjelder sprit, så hadde ikke denne butikken ‘russisk’ system, (som på Rewe Kirchhofallee, hvor de hadde sprit-flaskene låst inn, sånn at man måtte henvende seg til en varestabler, for å kjøpe en halvflaske Jägermeister, for eksempel).

    Men det er mulig, at den nevnte Rewe-butikken, må ha det sånn, på grunn av den ‘Plata-gjengen’, (som jeg har blogga om tidligere), som henger like ved butikken.

    (Selv om Lidl-butikken, (i nabo-bygget), ikke hadde ‘russisk’ løsning, for sprit-salg.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 67.

    Her er mer om dette:

    PS 68.

    Av en eller annen grunn, så selger man ikke hårfarge for menn lenger, i Norge.

    Men dette kan man kjøpe, for cirka 40 kroner, (som er under kvart pris, av å kjøpe hårfarge, (for damer), på Extra, for eksempel, (hvis jeg ikke tar helt feil)).

    Men min hårfarge, (mørkeblond), var de utsolgt for.

    De hadde bare mørkere farger.

    (Og den mørkeblonde blir nesten svart, i mitt hår, (må jeg si).

    Så da var det ikke noe aktuelt, å kjøpe noen enda mørkere farge.

    For å si det sånn).

    Så det var litt merkelig, (at Edeka var utsolgt), må man vel si.

    (Jeg har begynt å få litt grått hår, (la jeg merke til), etter at min mormor Ingeborg døde, i 2009.

    For tante Ellen, (og andre), har bare tulla med meg, i en arvesak, etter min mormor, (og i andre saker).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Her er mer om dette:

    PS 70.

    Disse varene hadde kanskje solgt bra i Norge, (har forresten Orkla/Stabburet herma etter syltetøy-emballasjen, (på bildet), for sitt ‘hjemmelagde’ syltetøy):

    PS 71.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Så jobba jeg en del med å sette opp aktiviteter.

    Og jeg var ikke så imponert over Edeka her.

    For hvis de bare har varene, en i høyden.

    Så vil nok kundene synes, (muligens ubevisst), at det blir litt glissent, hvis de tar en vare.

    Så varene burde ihvertfall stå to i høyden, (for å skape varetrykk/salg), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 72.

    Her er mer om dette:

    PS 73.

    Jeg så et sted, at Rema hadde såkalte ‘støvmagneter’, (det vil si engangs-mikrofiberkluter), til 70-80 kroner.

    Og det syntes jeg, at var litt dyrt.

    Så jeg så etter Swiffer, (som jeg pleide å handle, på Rimi, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (noe jeg gjorde fra 1996 til 2004)).

    Men da jeg skulle finne den varen.

    (Som jeg tippa at de hadde).

    Så var det sånn, at en gubbe, plasserte seg, foran inngangen, til den aktuelle midtgangen.

    (Som på trass.

    Eller hva man skal si).

    Så jeg måtte gå en lang omvei, (en slags ‘strafferunde’, eller hva man skal si), for å finne denne varen.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og det var også sånn, (husker jeg).

    At det var vanskelig å se, hva Swiffer-kluter kostet.

    Sånn som jeg husker det, så lå Swiffer-klutene, på den nederste hylla.

    Og de lå esker i bredden.

    Men de hadde satt forskjellig pris, på hver ‘faceing’.

    Så det var vanskelig å skjønne, hva Swiffer-klutene kostet.

    Og jeg måtte faktisk ta ut labelen, (av label-listen), for å se hvilken EAN-kode, som stod på labelen.

    (For å skjønne om prisen var cirka 3 euro, eller cirka 5-6 euro.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 74.

    Her er mer om dette:

    PS 75.

    Da jeg var i kassa.

    Så kom det noen rett bak meg.

    (Og de brukte muligens bare en pakkebås).

    Så jeg bare heiv varene oppi handlevogna.

    Og da sa kassadama, (Frau Liethmann, ifølge kvitteringa), et eller annet.

    (Som jeg ikke skjønte.

    Selv om jeg har jobba en mannsalder i butikk, (hvorav en del år i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden, Rimi Munkelia og Rimi Nylænde, med flere).

    For å si det sånn).

    Men da jeg bodde i Walton, (den andre gangen, fra 2012 til 2014).

    Så handla jeg en del, på Aldi.

    Og der har de en pakkehylle, i bakkant, av kassa-rekken.

    Så jeg er litt vant til, å ta med varene, vekk fra kassa.

    (Og så pakke de, på en hylle).

    Og denne Edeka-butikken, (Edeka Andersen), var ‘tvilling’ liksom, med en Aldi-butikk.

    (Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat som ble Rimi-butikksjef), prata om dette med nummer 1 og nummer 2-butikker.

    På Rimi Munkelia.

    En gang i 1993.

    Var det vel.

    Og poenget er vel egentlig, at man skal gå inn i den billige Aldi-butikken.

    Og så kjøpe det man finner der, (som man har på handlelista).

    Og så kjøpe resten, på Edeka.

    Men man må vel kanskje si, at Aldi da snylter litt, på Edeka.

    Hm.

    Og disse butikkene er vel delvis konkurrenter.

    Så hvorfor Edeka blir med på å dele skilt med Aldi, (som i Kirchhofallee, hvor Rewe og Lidl vel deler skilt), det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men Edeka har kanskje fordel av dette da, (for som ‘tvilling’, (eller nummer 1 og nummer 2 butikk, med delt parkeringsplass), så blir disse butikkene veldig attraktive for kundene, må man vel si).

    Noe sånt).

    Og der, (på Aldi Hamburger Chaussee), så hadde de også en sånn pakke-hylle, (som i England).

    (Jeg gikk inn på Aldi for å ta hull på en 20 Euro-seddel.

    For bussjåførene i England, pleide noen ganger å nekte meg å bli med.

    Hvis jeg hadde for store sedler.

    (Britene synes visst at 10 pund sedler/’hundrelapper’ og 20 pund sedler/’tohundrelapper’, er store sedler.

    For å si det sånn).

    Så jeg kjøpte noen få varer på Aldi, (for å få vekslepenger til bussen), da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 76.

    Her kan man se den nevnte ‘Aldi-pakkehylla’, (som pleier å stå ved vinduene, etter kassene, og Lidl Kirchhofallee, har også en sånn hylle, mener jeg å huske, (selv om noen kjørte inn i meg med en handlevogn, (i denne ‘alltid åpningsdag-rush-butikken’), når jeg skulle pakke ned en flaske ‘tulle-Jäger’ der, for noen måneder tilbake)):

    PS 77.

    Mer om at Edeka Andersen og Aldi Hamburger Chaussee er ‘tvillinger’:

    PS 78.

    På Aldi, så var det forresten sånn.

    At jeg kun fant russiske ‘evighetsposer’, (som jeg har blogget om tidligere), i kassene.

    (Eller om det var termo-poser).

    Og det stod ei ung dame, (uten butikk-uniform), ved kassene, og kniste/lo, (mens hu hang ved siden av en ung butikk-kassamann).

    (Virka det som).

    Så hva det skulle bety.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 79.

    Her er mer om dette:

    PS 80.

    I Tyskland/Vest-Tyskland sin historie.

    Så er det jo sånn.

    At de for en del år siden, ble gjenforent, med Øst-Tyskland.

    Og Øst-Tyskland hadde da vært kommunistisk, i mange år.

    Så folk som meg, som såvidt var noen ganger, i Vest-Tyskland, på 70/80-tallet.

    Så er det en veldig forandring, til det verre, i våre dager, (vil jeg si).

    For eksempel da jeg skulle på bussen.

    Da stod tre kontrollører, og lagde en veldig trang/klam passasje.

    Midt i bussen.

    Så det var som noe fra Sovjet/Øst-Tyskland, (må man vel si).

    For dette ble veldig ekkelt/’homsete’/’russisk’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 81.

    Her er mer om dette:

    PS 82.

    Etter å ha vært på Aldi, tatt bussen og vært på McDonalds, (for å kjøpe et Royal-tilbud til, for å ha med på ferja).

    Så hadde jeg cirka 7-8 euro igjen.

    (Noe sånt).

    Men jeg fant ikke noe frisør.

    (Som var like billig, som i England).

    Det var en slags innvandrer-frisør, (så det ut som), like ved ferjeterminalen.

    Men jeg så mest etter en vestlig frisørsalong.

    (For å si det sånn).

    Så jeg tenkte at jeg drar heller på Cutters, i morgen, (i Oslo).

    (Noe sånt).

    Og på diskoteket, på tilbakeveien.

    Så ligna bartenderen, på min yngre fetter Øystein.

    (Må jeg si).

    Og jeg bestilte en halvliter.

    Men jeg ble bare stående der, (foran bardisken).

    For jeg ble ikke gitt noen kortautomat.

    (Selv om jeg fikk halvliteren).

    For de ‘breakdancer-kineserne’, (han fra PS 33/34 og tre til).

    De stod da rett foran meg, og ‘kåla’, med kortautomaten.

    (En lang stund).

    Så jeg måtte stå der kjempelenge, og vente.

    (De prøvde muligens å få meg til å drite meg ut, ved å prøve å betalte med euro, (de godtar visst kun euro-sedler, (og ikke mynter), leste jeg, på Facebook-siden deres, var det vel).

    Hva vet jeg).

    Og mens jeg satt og drakk øl.

    Så var det en ung mann, (som liksom fremhevet at han hadde beltespenne, (og som var i lag med to kamerater)).

    Som sa til meg: ‘Er det ikke sjølveste johncons’.

    (Noe sånt).

    Og så sa han at han hadde fått mange råd av meg i årenes løp.

    (Noe sånt).

    Men ‘cuet’ med johncons-blogg er jo, at det er en nød/rettighets-blogg.

    Det er ikke en livsstils-blogg, (for å si det sånn).

    Så det ble litt dumt.

    Så jeg bare flytta meg, og drakk opp halvliteren, et annet sted.

    Og så gikk jeg en tur på dekk, (istedet for å henge i diskoteket).

    (Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 83.

    Her er mer om dette:

    PS 84.

    Da jeg skulle i land, i Oslo, dagen etter, så la jeg merke til, at skiltet på lugardøra mi, var knust.

    (Noe jeg ikke hadde lagt merke til tidligere.

    Men det var heller ikke sånn, at jeg våkna midt på natta, fordi at det var noe bråk utafor lugaren.

    For å si det sånn).

    Så det var dårlig av Color Line, at de ikke fikser sånne ting.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 85.

    Her er mer om dette:

    PS 86.

    Disse tingene fikk ikke min yngre stekusine Isa, siden at hu ikke gidder å sende meg mine viktige papirer, (blant annet et skrytebrev fra Rimi-Hagen), som jeg måtte legge igjen etter meg, på gården deres, (på grunn av mordforsøk mot meg), i 2005):

    PS 87.

    Jeg gikk til Nasjonalteateret stasjon, (inngangen ovenfor det bygget, som tidligere var den amerikanske ambassaden).

    Og så skulle jeg kjøpe 24 timers-kort, for reisepenger, (det vil si penger som jeg hadde lagt på Reisekortet, to dager tidligere).

    Men det var ikke noe valg, for 24 timers-kort, for sone 1.

    Jeg måtte kjøpe 24 timers-kort, til Lysaker, (som ligger i sone 1).

    For å få riktig billett.

    Så det var litt som noe ‘kødd’, fra Vy, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 88.

    Her er mer om dette:

  • Smuglesning.no skrev om johncons-blogg i 2008, og nå er redaktøren tiltalt for serie-sovevoldtekter

    https://johncons-blogg.net/2008/07/ikke-artig-lese-at-man-er-spik-spenna.html

    PS.

    Det som Smuglesning skrev om.

    Det var det om at det var menneskekjøtt muligens, i Pizza Grandiosa.

    (Husker jeg).

    Dette begynte jo med, at jeg skrev på VGD, i en tråd som het: ‘Norge er ikke som du tror’.

    Og så ble den tråden slettet av VGD.

    Og jeg fortsatte heller på bloggen, med å skrive om hva som var galt i Norge.

    (Siden at jeg hadde en backup, av den sletta VGD-tråden, på min PC/blogg.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde lest i ‘Siste-Urban’, (på McDonalds Østbanehallen), rundt årtusenskiftet.

    At det var noe rart med kjøttet i Grandiosa-pizzaene.

    Og jeg fant ut at svenskene hadde sluttet å selge Grandiosa Original, og at Orkla sin svenske avdeling, (Procordia), da kom med en rar pressemelding, for å roe ned noen rykter, om innholdet i deres varer.

    (Noe sånt).

    Pluss at Orkla har ‘surra’/vært uklare, om hva de har brukt som bindemiddel, i pizza-kjøttblandingen, i Grandiosa.

    (Dagbladet sendte en journalist, til Grandiosa-fabrikken på Sunnmøre.

    Og det som stod i den artikkelen, (om bindemiddelet i Grandiosa), stemmer ikke så bra, med hva som har stått på Grandiosa-eskene.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://resett.no/2018/10/12/tidligere-sjefredaktor-i-nattdag-etterforskes-for-en-rekke-voldtekter/

    PS 3.

    Resett, (et nettsted jeg ikke kjenner så mye til, men som jeg fant da jeg søkte på Google, om hvem den aktuelle kulturtoppen var).

    De skriver forresten at Natt & Dag er venstreradikale.

    Men en reklamefinansiert gratisavis.

    (Som ‘alltid’ har stått utafor kule klesforretninger på Oslo City, osv.).

    Det er vel mer noe ‘FRP-greier’, (må man vel si).

    Det virker litt som, at Resett, kaller folk venstreradikale, i hytt og pine, (må man vel si).

    Så dette er muligens noe slags ‘nazi-greier’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg fant litt mer om dette, på min Google Docs-konto:

    PS 5.

    Smuglesning, (som jeg ikke skjønte at var noe ‘Natt & Dag-greier’, men som jeg trodde at var noe slags ‘gutterom-greier’), linka til Grandiosa-labelen, på min blogg:

  • Det her, (Nils N. Ribsskog Schøyen), må være fetteren, (eller noe i den duren), til Håkon Bleken. (Fra Oslo Adressebok 1991/92)

    PS.

    Sigurd Syr er forresten en av bestemor Ingeborg, sine forfedre.

    (For hu var etter Harald Hårfagre, (gjennom Sigurd Syr og Hagerup).

    Har jeg funnet ut, ved å drive slektsforskning).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det kan se ut som, at Nils N. Ribsskog Schøyen, ikke er nevnt, i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning.

    Men den kjente Ole Konrad Ribsskog, (min oldefars bror, som var stortingsrepresentant og ordfører i Trondheim), hadde en datter, (ikke hu Brynhild som skrev memoar-boken ‘Min barndoms by’, men hennes storesøster Astrid), som gifta seg, med en Nils Schøyen, (som var ingeniør/lærer i Trondheim), ifølge Bjørn Ribsskog sin slektsforskning.

    Og Nils N. Ribsskog Schøyen, må vel da være, sønnen til Nils Schøyen og Astrid Ribsskog.

    (Det vil si barnebarn av Ole Konrad Ribsskog.

    Og fetter av maleren Håkon Bleken, vel.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Nå fant jeg han Nils likevel, (i Bjørn Ribsskog sin sleksforskning).

    Han bruker ikke farens etternavn.

    Kun morens etternavn.

    Og mormorens etternavn, (Ribsskog), som mellomnavn.

    (Virker det som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Bjørn%20Ribsskog%20sin%20slektsforskning

    PS 5.

    Så han Nils N. Ribsskog Schøyen er vel da oldebarn, av Ole Konrad Ribsskog.

    Og han er barnebarn av Astrid Ribsskog og Nils Schøyen.

    Og han er sønn av Brit ‘Bibbi’ Ribsskog Schøyen og Harry Aarseth.

    Og han er vel da min firemenning.

    (Noe sånt).

    Og mora er født, i 1928.

    Og hvis hu var 25 år, da hu fikk Nils, (som er nest eldst).

    Så er Nils født på begynnelsen av 50-tallet.

    Så han er cirka 20 år eldre enn meg, (må man vel da gå ut fra).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Fredag 20. desember, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan virke som at alle Bærum-folk er englebarn, (som min stesøster Christell kalte noen av Bergeråsen-ungene på 80-tallet).

    For ved buss-stasjonen, så hadde de selvbetjening, på salg av juletre og lignende.

    Og nede ved Rema Signaturgården, så lå dyre reinsdyrskinn osv., ute i jula.

    (Kunne det virke som).

    Så det kan jo nesten virke som, at vi har et totalitært samfunn, når ting kan ligge utendørs sånn.

    Men de hadde kanskje kameraovervåkning, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Ruter hadde ikke bytta rull på sin billett-automat.

    Og da kunne man velge å likevel få billett.

    (Men billetten kunne bli utydelig).

    Da ble det lugubert, (må man vel si).

    Å tilby noe halvveis til kundene.

    Det er ikke det helt store, (for å si det sånn).

    Da bringer det tankene til Sovjet, (eller noe lignende), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Rema Torshovdalen hadde rasjonering, (som under krigen), på dadler, (noe som også bringer tankene til Sovjet, må man vel si):

    PS 6.

    Denne butikken hadde bare et par pakker, med Prima kjøttdeig.

    Og jeg skulle ha et par pakker til, (siden at jeg handla for hele jula og romjula).

    (For jeg skulle med Stena Saga, på 22. desember.

    Så jeg skulle spise litt i Danmark og.

    For å si det sånn).

    Og jeg så på de frosne kjøttdeig-snabbene.

    Men de var på en kilo.

    Noe som er upraktisk, (må man vel si).

    (Selv om jeg aldri har kjøpt en-kilos kjøttdeig-snabber, på grunn av den høye prisen på disse.

    For å si det sånn).

    Tidligere kom de frosne kjøttdeig-snabbene i 400 grams-pakker, (var det vel).

    Og de kosta da, (på 90-tallet), bare drøye 20 kroner.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kilo-snabbene kosta 112 kroner.

    (Ser det ut som, på bildet).

    Så prisen på kjøttdeig har gått opp mye, de siste årene.

    (For hvis 400 gram kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 22.40, (en pris jeg mener å huske, sånn halvveis), på Rimi, (på 90-tallet).

    Så blir det 56 kroner kiloen.

    Og det er akkurat halvparten av Rema sin kilopris, for frosne kjøttdeig-snabber, (i våre dager).

    Og pris-stigning, (på mat/forbruksvarer), har vel så og si vært et fremmedord, i Vesten, de siste tiårene.

    Så denne prisøkningen på kjøttdeig, virker rimelig ‘merksnodig’, (vil jeg nesten si).

    Ihvertfall når man tenker på, at karbonadedeig bare er noen få kroner dyrere, per pakke, nå.

    For karbonadedeig pleide vel å være nesten dobbelt så dyr, som kjøttdeig, rundt årtusenskiftet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og jeg fant til slutt ut, at Prima karbonadedeig, bare var seks kroner dyrere, (enn Prima kjøttdeig), per pakke.

    Så det ble billigere enn å kjøpe kjøttdeig av merket Nordfjord eller Gilde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det er også sånn, at prisen på Taco Dinner Kit, er kunstig lav, for tida.

    (Den varen kosten 7.90 på Rema.

    Og 6.90 på Kiwi.

    Og den inneholder blant annet taco-skjell.

    Og hvis man kjøper disse skjellene for seg, så koster de cirka dobbelt så mye, som Taco Dinner Kit.

    Selv om Taco Dinner Kit også inneholder salsa-dressing og taco-krydder.

    For å si det sånn).

    Så det kan virke som, at matbutikkene, (for tida), har en kunstig høy pris på kjøttdeig, for å subsidiere en kunstig lav pris på Taco Dinner Kit.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg skulle også ha noen kjøttboller og medisterkaker, osv.

    Men foran der de varene stod, (ved siden av pølsene), så stod det jaggu meg opptil tre Rema-ansatte.

    Så det var som at de jobba for Taliban, med å redusere forbruket av svinekjøtt.

    (Noe sånt).

    For de var nesten umulig å få til å rikke på seg.

    (Må jeg si).

    Så det var en ekkel opplevelse, (å handle der), må jeg nesten si.

    De flytta seg ikke bort, når jeg skulle ha varer.

    (Jeg måtte nesten dytte de bort, med handlevogna).

    Så denne butikken sliter litt, når det gjelder kundeservice, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Bildet ovenfor, minner meg om noe, fra min læretid liksom, som Rimi-leder.

    (Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    En gang i 1994, (var det vel), så sa Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg til meg, (som da var aspirant/assisterende butikksjef).

    At: ‘Når jeg jobber der, så jobber du i den andre enden av butikken, liksom’.

    (Noe sånt).

    Og det var vel for å passe på varene, (for vi jobba jo i Oslo sentrum, (som vår kollega Elin syntes at Lambertseter nesten var), og det var mer eller mindre dagligdags, med butikktyveri).

    Men da jeg ble butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så var det helt umulig, å få ‘pakkisa’, til å ikke jobbe, i to-spann.

    Og på Rema er det visst enda verre nå.

    Og jeg prøvde å si til de ansatte på Rimi Kalbakken, (det var vel Gurvinder blant annet), at kundene ikke likte, at de ansatte, stod og skravla, (og lagde propp osv.), mens de satt opp tørrvarer.

    (Og jeg sa vel, at jeg trodde, at kundene da ville kvie seg, når det gjaldt å be om hjelp, (med å finne en vare, for eksempel).

    For kundene ønsket liksom ikke, å fremstå, som uhøflige.

    Noe de kanskje ville ha fremstått som, hvis de avbrøt, en langvarig ‘kollega-samtale’, (ute i butikken).

    For å si det sånn).

    Men det ville ikke de ansatte høre på.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Rema hadde tilbud, på Melkesjokolade med Smil.

    (Blant annet).

    Men Smil har jo flytende karamell.

    Noe denne sjokoladen ikke hadde.

    Så det var kanskje litt ‘humbug’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Disse tingene fikk stå i fred, i hele førjuls-tida, (på Bekkestua), kunne det virke som:

    PS 14.

    Jeg skulle handle på Kiwi osv. og.

    Og på t-banen så var det sånn, at et eldre par, satt seg sånn, (på hver sin side av midtgangen), at jeg måtte sitte med beina mine, litt lenger fra hverandre.

    (For at ikke det ene beinet, skulle være, like ved gubben, i det nevnte paret).

    Og da spjæra buksa, (den jeg kjøpte på Dressmann Nordstan-senteret, i Gøteborg, på nyåret, i 2018), i skrittet, (som de sier).

    (Hørte/merka jeg.

    Selv om jeg vel hørte på musikk).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det ‘russiske’ gamling-paret gikk av.

    Og jeg duppa litt av.

    (Jeg hadde spist kjøttboller osv., (til middag).

    Før jeg dro på den andre handleturen).

    Og da var det sånn, at en kjempesvær sjøulk, (eller noe lignende), satt seg delvis oppå meg.

    (Noe som virka som noe slags ‘gangland/gateteater-greier’, (det og).

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Jeg skulle egentlig på Elkjøp Glasmagasinet, for å kjøpe nytt tastatur.

    (For det Polaroid-tastaturet, som jeg kjøpte på Asda Walton, (for drøye fem pund vel), høsten 2017.

    Det har sett sine beste dager.

    For å si det sånn).

    Men på grunn av han klamme/innpåslitne/ekle sjøulken.

    Så gikk jeg av t-banen, en stasjon før.

    Nemlig på Nasjonalteateret.

    Og da tenkte jeg, at jeg kan gå på Power, (i tidligere Roald Amundsens gate).

    Og sjekke om de hadde, noen greie tastatur der.

    Men den butikken var lagt ned, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Da jeg bodde på forskjellige hoteller i Oslo-området, (støttet av Nav Bærum), fra april til august, i forfjor.

    Så var det sånn, at jeg pleide å bo, på et hotell, i opptil en uke, av gangen.

    (Noe jeg blogget om, i sanntid, liksom.

    For å si det sånn).

    Og på Rønningen vandrerhjem, så bodde jeg tilsammen 3-4 uker, (fordelt på 3-4 opphold).

    (Noe sånt).

    Og under et av de siste oppholdene der, så fikk jeg et rom, som var helt fullt nesten, av senger.

    Og der hadde det muligens bodd noen fra den tredje verden, (eller noe lignende).

    (Kunne det virke som).

    Og hotellet hadde visst ikke vasket ordentlig, etter de.

    For jeg fikk noen ganger under venstre kne.

    Som antagelig var fra skabb, (eller noe lignende).

    Og nå har jeg funnet ut, av hydrokortison-salve, hjelper mot kløen.

    Og det var et apotek i tidligere Roald Amundsens gate, (som visst nå heter Olav Vs gate).

    Og der var det gateteater.

    Ei godt voksen dame skulle ha en hudkrem, til sin bror, på 25 år, (som hadde litt kviser).

    (Noe sånt).

    Og så ville hu ha hjelp, av en ekspeditør-dame, (som muligens var farget).

    Og de stod og skravla, som besatt, en god stund.

    Rett foran den varen, som jeg skulle ha.

    Og jeg gikk derfor, for å se på noen produkter, mot træler.

    (Som jeg fikk, i tida etter at jeg levde som flaskesamler i København.

    Noe jeg måtte gjøre våren/sommeren 2015.

    For å si det sånn).

    Og da skreik ei mørkhudet, (muligens koreansk), apotek-dame til meg, (fra bak en resept-disk).

    Jeg sa at jeg bare kikka litt.

    Og hu sa at hvis jeg lurte på noe, så var det bare å spørre.

    Men det visste jeg vel.

    Så det var jo dumt å si.

    (Må man vel si).

    De burde heller vente, til man spør de om hjelp.

    Istedet for å skrike til kundene.

    (For å si det sånn).

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Så lærte noen sikkerhets-avdeling-folk oss, (på et møte/kurs), at vi skulle si hei til kundene, (når de gikk i nærheten av oss, i butikken).

    Og det mente ei, at var unorsk.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det er altså noe sikkerhetsavdelingene vil.

    For hvis vi sa hei til kundene, så ville potensielle ranere blir skremt, (siden at de da skjønte at de hadde blitt lagt merke til).

    (Noe sånt).

    Men det var veldig irriterende, å bli behandlet sånn, som kunde, (synes jeg).

    Så jeg gikk ut av dette gateteater-apoteket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Jeg gikk så i retning av Glasmagasinet/Stortorvet.

    Og så så jeg, at de også hadde, et apotek, inne på Paleet, (heter det vel), i Karl Johan.

    Og der hadde de gjemt hydrokortison-salven.

    Den stod under skiltet til en helt annen varegruppe.

    (For å si det sånn).

    Og der jobba liksom kusina til hu koreanske fra det forrige apoteket.

    (Og hu skreik også, på en lignende måte.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Ved Stortorvet så kom jeg på det med buksa igjen.

    Jeg hadde egentlig tenkt til å kjøpe nye klær, nærmere våren.

    (For det er liksom tida for nye klær.

    Må man vel si).

    Men siden at den ‘Gøteborg-buksa’, var ødelagt.

    Så gikk jeg innom Cubus, (for de hadde 25 prosent rabatt, på alle olabukser).

    Og jeg fant bare en bukse, i min størrelse, (og som ikke var slim-fit eller stretch).

    Men den buksa hadde ‘rock & roll-bleking’, som liksom fremhevet beina/låra mye.

    Så den var liksom for tenåringsgutter, (og Petter Stordalen muligens), må man vel si.

    Så jeg gikk videre til H&M.

    Og de hadde visst solgt lokalene sine, (i Karl Johan), til Kapp Ahl.

    Og så hadde de fått ny butikk i nabo-bygget.

    (Kunne det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Inne på H&M så hadde russerne en i rullestol.

    Som de hele tida satt, foran de varene jeg skulle se ha.

    (Jeg hadde også underbukser, på handlelappen min.

    Siden at de gamle, (fra Kapp Ahl Oslo City fra rundt årsskiftet 2017/2018), begynte å bli litt slappe i strikken.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Det var også sånn, at når jeg endelig kom meg bort, til underbukse-hylla.

    Så ble jeg regelrett gått ned, av en ‘hjemme-tysk’ kunde der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Når det gjaldt olabukser.

    Så hadde jeg tilfeldigvis sett noe om Levis-bukser, på Prisguiden, (eller en lignende nett-tjeneste), når jeg egentlig søkte om tastatur.

    Og det var at Levis 501-bukser, ikke var ‘regular’, men at de var ‘tapered’.

    (Noe som var nytt for meg).

    Og jeg fant bare budsjett-olabuksene, som var ‘regular’.

    (De hadde også strech og slim-fit, vel.

    Men det var ikke noe for meg.

    For å si det sånn).

    For foran ‘tapered’-budsjett-buksene, (som var litt gjemt bort).

    Så stod det, ei H&M-dame.

    (Og dreiv med et eller annet).

    Men når han i rullestolen stod foran kassene.

    Så gikk jeg istedet litt rundt, og kikka.

    (Selv om jeg allerede hadde funnet ‘regular-bukse’.

    Selv om de ikke hadde min størrelse, (lengde 32 vidde 38), så jeg måtte gå for lengde 32 vidde 36).

    Og da hadde hu H&M-dama fjerna seg.

    Og jeg fant ‘tapered’-budsjett-buksene, (eller om man skal si Levis 501-kopi-buksene).

    Og de hadde heller ikke lengde 32 vidde 38, av de.

    (Den størrelsen var utsolgt i både regular-budsjett-bukser og Levis 501-kopi-bukser.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte kjøpe lengde 32 vidde 36.

    Så den buksa er litt for trang.

    (For å si det sånn).

    Men den går vel såvidt an å bruke.

    For den buksa, som jeg kjøpte på Dressmann XL Oslo S, sommeren/høsten 2015.

    (En McGordon regular, (uten stretch).

    Et merke som Dressmann har slutta med, (for å bare ha stretch og slim fit og ‘rock & roll-blekede’ bukser.

    Må man vel si).

    Den er for slitt, (med hull her og der), til å bruke offentlig.

    Og en jeg kjøpte i forfjor vel, på H&M like ved Oslo City.

    Den har striper, nedover beina, (av en eller annen grunn).

    (Noe også Gøteborg-buksa hadde, våren/sommeren 2018.

    Husker jeg.

    Så den nye H&M-buksa vasker jeg bare på vranga.

    For å hindre at noe lignende skjer igjen.

    For å si det sånn.

    Og den nye H&M-buksa har visst også, litt stretch i seg, (jeg er vant med at stretch-olabukser er noe jenter/damer går med, etter et sikkerhetskurs på Rimi/ICA Prinsdal, i 1997 eller 1998, da ei for meg ukjent Rimi-leder-dame, (kan det ha vært Renate Heder tenker jeg nå), hadde på seg trange strech-olabukser, som hu satt med, (på gulvet muligens), foran alle de andre, (sammen med en mannlig kollega)).

    (For å si det sånn).

    Jeg kunne kanskje ha gått til den H&M-butikken nede ved Oslo City, og sett der.

    Men det var vel ikke så mye strech i den nye buksa, at det ser rart ut.

    (Må man vel si).

    Og jeg hadde jo allerede vært innom Rema, to apotek og Cubus.

    Og jeg skulle også på Kiwi.

    Så jeg bare kjøpte den nevnte ‘501-kopi-buksa’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Da jeg kjøpte de nevnte underbuksene på Kapp Ahl Oslo City, (det var tilbud, sånn at man fikk tre tre-pakninger for prisen av to), i 2017/2018.

    Så hadde jeg vel først kikka, etter budsjett-underbukser, på H&M.

    Men uten å finne noen.

    Men i Trondheim, (på Solsiden-senteret vel), så hadde de budsjett-underbukser, (tre for 99 kroner), vinteren 2018.

    Så jeg vet at H&M egentlig skal ha budsjett-underbukser/boksere.

    (For å si det sånn).

    Selv om noen butikker muligens tøyser litt, og ikke tar inn disse, i Oslo-området.

    (Kan det virke som).

    Og denne H&M-butikken hadde disse budsjett-underbuksene, kun ved kassa.

    Og å stå der, (og leite etter riktig størrelse), var ikke lett.

    For folk elga, (mer eller mindre frivillig), for man måtte gå gjennom en gang/labyrint, før kassa.

    Så å stå inne i denne ‘labyrinten’, og se på underbukser, var ikke det helt store.

    Så jeg prøvde å stille meg på utsida av labyrinten.

    Men da begynte blant annet han ‘hjemme-tyskeren’ å gå meg ned igjen.

    Og jeg måtte grave kjempemye, i ‘underbukse-bingen’, for å finne min størrelse.

    (I annet enn baby-blått osv.

    For å si det sånn).

    Så når jeg endelig kom fram til kassa, (etter at ‘rullestol-rushet’ var ferdig).

    Så klagde jeg, til butikkdama.

    På at budsjett-underbuksene kun lå ved kassa.

    Og på at de store størrelsene, lå ‘gravd ned’, under alle pakkene, med små størrelser.

    (For å si det sånn).

    Og butikkdama svarte da noe helt åndsvakt.

    Det var et system de hadde, at de største underbuksene skulle ligge nederst.

    (Sa hu).

    Og det trodde hu ikke at lederne der ville endre på.

    For de syntes visst, at var så gildt, å ha det sånn, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så svenske firma og kundeservice.

    Det er visst to helt motstridende ting.

    (Må man vel si).

    Det virka ihvertfall, på hu nevnte kassadama, (som minna litt om Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal vel), som at de dreiv med noen helt sinnsyke ‘rompenisse-ting’ der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Da jeg skulle ut av butikken.

    (Etter at hu ‘Hanna Østberg-dama’, (som visst heter ‘selger 116442’, ifølge kvitteringa), ikke ville svare, når jeg sa god jul, (to ganger)).

    Så var det ei negerdame, som dreiv med noe slags ‘moonwalk’, (eller noe lignende), i rulletrappa, (kunne det virke som).

    (En av de forrige gangene, som jeg var på H&M i Karl Johan, (da de holdt til der det er Kapp Ahl nå).

    Så var det en negerunge, som gikk, på den samme måten, i rulletrappa.

    Noe jeg filma og la ut på YouTube.

    For å si det sånn.

    Siden at både foreldre og butikkfolk bare lot ‘neger-lausungen’ herje vilt.

    Må man vel si).

    Og jeg trodde derfor, at rulletrappa ned, var innerst i butikken.

    Men det viste seg, at jeg muligens ble finta ut, av hu negerdama.

    (For å si det sånn).

    Og derfor så måtte jeg liksom gå, en slags ‘strafferunde’, inne i butikken.

    (For å komme meg ned rulletrappa, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Renate Heder begynte visst på HiO IU, (i Cort Adelers gate), året etter meg, kan det virke som, (hm):

    https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html

    PS 34.

    På Kiwi Ensjø, så var det sånn, at en neger stod og hang, rett på innsida av inngangsdøra.

    Og jeg tok da en handlevogn, (fra lengst fra der negeren stod).

    Og håndtaket var helt ødelagt.

    (Det hang bare fast på en side, (viste det seg).

    Sånn at håndtaket hang og slang, da.

    For å si det sånn).

    Og ei albansk Kiwi-dame, (eller noe i den duren), som ligna på ‘Dverge-Lene’ fra Matland/OBS Triaden.

    (Bare at ‘Dverge-Lene’ er hvit).

    Hu var rett ved der jeg stod, og kom med en tom handlevogn, som hu ga meg.

    Og jeg sa da, (sånn at de andre kundene skulle forstå litt), at den første handlevogna var ødelagt, og at hu kunne sette den ut på lageret.

    Noe hu vel ikke gjorde.

    (Det med trege/ødelagte handlevogner, var et tema, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Det hjalp ikke å sette de ut på lageret, mente min kassamedarbeider-kollega Knut Hauge, (seinere mer kjent som tegneserie-tegner).

    For noen, (en av de kanskje 50 ansatte), ville da bare sette handlevogna tilbake igjen, (sammen med de andre handlavognene).

    Men Knut Hauge mente, (hans samboer ‘Dverge-Lene’ var vel også med å diskutere, for vi var på dagtid ofte ganske overbemannet, og drev med å fylle opp røyk og sånn, før det travlere kveldsskiftet overtok).

    Knut Hauge mente, at løsningen måtte være, å skru av hjulene, på de handlevognene, som var trege/ukurante.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).

    Så hadde jeg Knut Hauge sine ord, (om dette), i bakhue, og når det var ukurante handlevogner, (som ‘fløyt’ her og der i butikken, siden at de ikke passa sammen med de andre handlevognene, siden at de var fra nabo-butikkene osv.), så kjørte jeg de på dynga, (som var like ved), med min Toyota HiAce, (som jeg kjøpte brukt, (av Glenn Hesler og Øystein Andersen), på nyåret i 1996).

    Men det var vel ikke noe selvfølge, at man kjørte ukurante handlevogner på dynga.

    (Må man vel si).

    Det var som sagt også en løsning, å skru av hjulene, (ifølge Knut Hauge).

    Men hvordan verktøy bruker man til det, liksom.

    Og ikke alle butikker har så god plass på lageret, at de vil ha en haug med hjul-løse handlevogner stående der.

    (For å si det sånn).

    Men det kunne jeg kanskje spurt distriktssjefene om, (i Rimi), som butikksjef.

    (Hva de pleide å gjøre, med ukurante handlevogner).

    Men det ble vel aldri et tema, på den tida, som jeg jobba som butikksjef, (fra 1998 til 2002).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Her er mer om dette:

    PS 36.

    Jeg har tidligere skrevet om, (på blogg/i memoarer), at da jeg begynte, (som vanlig kassamedarbeider/butikkmedarbeider), på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Så så butikken ut som, (spesielt varegruppen supper/sauser), som om vi solgte papp, liksom.

    (Sagt litt humoristisk).

    Og det kom jeg på, når jeg ser dette bildet.

    For her ser det ut som at de selger papp, liksom.

    Når det gjeder varen: ‘Chilli knust’.

    Og sånn så liksom hele Rimi Nylænde ut, (med Kristian Kvehaugen som butikksjef, (høsten 1993)).

    For å overdrive litt.

    Men likevel.

    (For på Rimi Nylænde så ville man da, (høsten 1993), ha tatt bort litt av pappen, (på vareeskene, i saus/suppe-hylla), sånn at man såvidt så, den øverste delen av varen, liksom.

    For å si det sånn.

    Så det var kanskje noen som tulla litt der, (hvor eksempel hu assistenten som like etter ble butikksjef i Follo/Østfold).

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    PS 38.

    For 20-30 år siden.

    Så fikk vi Rimi-ledere, et verktøy, som het ‘planogrammer’, til hjelp, for å drive butikken.

    Og det er et kart, over en hylle-seksjon.

    Og der står det hvilken høyde, som en hylle skal ha, osv.

    Og da passet alle varene/eskene, som hånd i hanske liksom, inni hyllene.

    (Etter at vi hadde gjort om, etter planogram).

    Og en smarting på Rimi/ICA/Hakon Gruppen sitt hovedkontor, hadde sørget for, å sette de varene, som butikken tjente mest penger på, i skulderhøyde, (hvor varene solgte mest, (noe vi også lærte om som Rimi-ledere)).

    (For å si det sånn).

    Og det var stadig tema, i de ti årene, som jeg jobbet, som Rimi-leder.

    At hvis vi gjør om etter planogram, så øker brutto-fortjenesten.

    (Noe sånt).

    Og dette ville distriktsjefene til stadighet ‘messe’ om, ovenfor oss butikksjefene, da.

    Og da forsvant alle sånne ‘blonde’ løsninger, fra hyllene, (etter at man hadde gjort om etter planogram).

    (På Rimi Nylænde, så var det blant annet sånn, at noen hadde satt et pålegg-slag, (Hapå eller Banos, eller noe lignende), sånn at esken liksom stod samtidig, i to forskjellige hyller, (det vil si to nabo-hyller), husker jeg.

    Med et ‘hyllebein’, foran esken.

    Og sånne ‘spanske’ løsninger, (for man måtte være kreativ, når man skulle finne plass til nye varer).

    De forsvant, når man gjorde om, etter planogram, da.

    (For å si det sånn).

    Noe man godt kunne sette tenåringer, (som fikk lavere timelønn), til å gjøre, for eksempel).

    Men på Kiwi Ensjø, så har de i mange måneder/år nå, hatt en spansk løsning, når det gjelder First Price-dusjgele, osv.

    For den varen, har fått en litt for lav plass.

    Sånn at varen liksom henger igjen litt, når man prøver å ta den ut, av hylla.

    (Noe sånt).

    Så her tuller Kiwi Ensjø litt, (må man vel si).

    Når de har sånne ‘blonde’ løsninger, 20-30 år etter at Rimi kvittet seg med de, (når de innførte bruken av planogram).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Her kan man se, at 450 gram frossen kjøttdeig, (fra Norsk Mat), kosta 25.90, på Rimi, i 1997:

    PS 41.

    25.90 for 450 gram kjøttdeig.

    Det blir 57,56, i kilopris.

    Så det er cirka halv pris, av Rema sin frossede en kilos-snabb med kjøttdeig, (fra Nordfjord), som koster 112 kroner.

    Legg også merke til at Taco Dinner Kit, (fra Santa Maria), koster 25.90.

    Og det er cirka fire ganger så mye, som de billigste Taco Dinner Kit-ene koster, i våre dager.

    (For å si det sånn).

    Pizza Grandama, den kom, mens jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 1994 til våren 1996).

    Og da smøg butikksjef Elisabeth Falkenberg, (som var lesbisk samboer med LO-pampe Liv Undheim), seg bort til meg, (mens jeg la opp frysevarer), og sa at den pizzaen ble laget, like ved der hu var fra.

    (Det var vel snakk om Sæther bakeri i/ved Tønsberg/Sandefjord.

    Noe sånt).

    Og så sa hu, (dette må vel ha vært en stund før innflyttingsfesten min på St. Hanshaugen i januar 1996, da jeg serverte denne pizzaen), at det ikke var noe gæernt med den pizzaen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Ifølge konsumprisindeksen, så skulle kiloprisen på kjøttdeig nå vært cirka 91 kroner, (og ikke 112):

    PS 43.

    Jeg husker også, at det var sånn, da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At vi en gang, måtte bytte, så himla mange labeler.

    Og det var vel fordi, at momsen på mat, ble kuttet.

    Så kjøttdeigen skulle egentlig kosta 80 kroner kiloen, (må man vel si).

    (Hvis de ikke har satt opp momsen igjen).

    Og det ble også sagt, (på begynnelsen av 90-tallet), at fordelen med å være med i EU/EØS, var at maten skulle bli så billig.

    Så den har nok ikke økt like mye i pris, som andre varer.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så kiloprisen på frossen kjøttdeig, burde vært cirka 70 kroner, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Butikksjef Elisabeth Falkenberg var antagelig fra Sem da, (hvis hu ikke skrøna, (for jeg mener å ha sett på ‘Bokhylla’, at hu solgte sine brukte Golf-bybiler i en Innlandet/Lillehammer-avis)):

    https://www.linkedin.com/in/thomas-angel-8369127a/?originalSubdomain=no

    PS 45.

    Det med moms på mat.

    Det kan man jo se om, på kvitteringene, fra matbutikkene.

    Og det er 15 prosent moms på mat.

    Og så er det 25 prosent moms på varer som toalettpapir, osv.

    (På 70/80-tallet, så var det 20 prosent moms på alle varer, (unntatt muligens bøker osv.).

    Sånn som jeg husker det.

    For min far ‘babla’ om dette, på Strømm Trevare sitt ‘skrivemaskin-kontor’, på Roksvollshøgda.

    Mener jeg å huske).

    Så at prisstigningen på kjøttdeig har vært så høy, (når mat har fått mindre moms, Norge har blitt sterkere knyttet sammen med lavkostlandene i EU gjennom det indre markedet og inflasjonen har vært historisk lav).

    Da må man vel nesten si, at det har vært atomkrig, (eller noe lignende).

    (For å fleipe litt.

    Men likevel).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 46.

    EØS-avtalen trådde visst i kraft 1. januar 1994, så det er mulig at den prisen, (25.90), på Norsk Mat-kjøttdeig, fra 1997, (i PS 40), var en ‘lav EU-pris’, så da blir kanskje det med atomkrig litt overdrevet, men det har blitt lavere moms på mat, (i 2001/2002), og vi har vel også hatt historisk lav inflasjon de siste tiårene, så litt rart er det vel, at kjøttdeig nå er nesten like dyrt som karbonadedeig, men det kan være, at nye varer som kylling-kjøttdeig, har gjort salget av vanlig kjøttdeig mindre, og da får kanskje butikkene mindre rabatter:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Det_indre_marked

    PS 47.

    Det kan nesten virke som, (på språket), at Renate Heder, (og hennes medstudinne), har betalt en utenlandsk leksehjelp, for å gjøre oppgaven deres, (på HiO IU):

    https://docplayer.me/4116347-Prosjektoppgave-adrenalin-av-renate-heder-og-camilla-h-bendiksen.html

  • Mer fra Norge

    På tirsdag 15. oktober, så dro jeg ned til sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg lurer på om det var min mors grandonkel Bernhof Ribsskog sin kone Margit f. Høie, som mente, at fugler var ondskapsfulle, og man kan kanskje lure på, om det har noe for seg, for denne dua tulla, med døra, til 7-Eleven Vaterlandspassasjen, (må man vel si):

    PS 2.

    Jeg skulle til tannlegen, og siden at jeg var litt tidlig ute, så gikk jeg, og kikket litt, inne på Galleri Oslo, og der hadde de fått en ny cafe, som visst ikke hadde noe navn, (noe som vel må sies, å være, litt lugubert):

    PS 3.

    Når de har sånne ‘fjortiss-aktige’ sacco-sekker, på Bussterminalen, (istedet for vanlige benker), så kan nesten ikke voksne folk reise med buss, (må man vel si):

    PS 4.

    Når det gjelder tannlegen.

    Så lurer kanskje noen på, hvorfor jeg ikke gikk og satt meg ned, i venteværelset.

    Og så venta der, i 15-20 minutter.

    (Istedet for å trave rundt, inne på Galleri Oslo-senteret).

    Men da klikker hu svenske respesjonsdama der, (på Galleri Oslo Klinikken), må man vel si.

    Ihvertfall så heiv hu ut en neger der, (siden at han var der for tidlig).

    En av de 6-7 gangene, som jeg var hos tannlegen, i høst.

    Og da kom negeren rett inn igjen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og da ble det forresten ekkelt der, for jeg hadde da satt meg, like ved der negeren satt, (før han ble hivd ut).

    Og da skulle negeren plutselig ‘elge’, og ha tilbake den tidligere plassen sin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg skulle på Kiwi i kjelleren på Gunerius-senteret, (der hvor min Rimi-kollega David Hjort sin lillesøster Venevil jobba, rundt årtusenskiftet, da det var Rimi-butikk der), men der hadde det nå blitt Easy, (hva nå det er), og jeg likte ikke åsynet på den fargede kassamannen, (som stod i kassa, og ‘overvåket’ rulletrappa), så jeg fikk meg ikke til å gå inn der:

    PS 6.

    Jeg gikk så til Kiwi Storgata, (rett over gata for Gunerius), som visst er det nye Plata, virka det som, (og jeg fikk også en politibil, (som stod på et hjørne), liksom i trynet, da jeg gikk ut, fra Gunerius, så hvorfor Kiwi la ned den fredeligste butikken, (i strøket der), det kan man kanskje lure på):

    PS 7.

    Jeg har blogga mye om Rimi sine kasseskjørt, (som jeg ofte brukte, når jeg satt opp aktiviteter, da jeg jobba som Rimi-butikksjef, fra 1998 til 2002), og Kiwi har visst noe lignende:

    PS 8.

    Tomme godterihyller, (som ikke engang har labeler), kan jeg ikke huske å ha sett før, (så det virka rimelig sært, fra denne butikken, må jeg si):

    PS 9.

    Søpla ved flaskeautomaten, hadde visst ikke blitt tømt, siden uka før, (kunne det virke som):

    PS 10.

    Da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996), så måtte jeg til stadighet rette ut teppene, (som et firma bytta regelmessig), for de var nokså ofte, som noen slags ‘snuble-feller’, (som her på Rema Ensjø), husker jeg:

    PS 11.

    Rema Ensjø var utsolgt for Prima Kjøttkaker:

  • Mer fra Norge

    Etter at jeg hadde vært på Mega Tøyen og Kiwi Ensjø, på onsdag 25. september.

    (Noe jeg har blogget om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge_16.html).

    Så gikk jeg, til Rema Ensjø, (rett over gaten for Kiwi Ensjø).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema Ensjø var utsolgt, for billige karbonader, og derfor dro jeg heller, til en annen Rema:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det er gakke vi som bestiller:

    PS 4.

    Noen har brukt Rema Parkveien sin sykkel-parkeringsplass som søppeldynge, (kan det virke som), og da skal vel fru Blom (eller Ola og Kari Nordmann), si fra liksom, til kassadama, som så sier fra til sjefen, (for å si det sånn):

    PS 5.

    Rema Parkveien var også utsolgt for billige karbonader, så det ble ikke noen handel der heller:

    PS 6.

    Da jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var tiggere noe som gikk rundt, (og tagg om småpenger eller sigaretter).

    (Vil jeg si).

    Men i våre dager, så sitter visst tiggerne, utafor butikkene, osv.

    (Som her utafor Rema Parkveien).

    Og det er det vel ingen butikker som ønsker, (å ha en tigger sittende utenfor), hvis jeg skulle tippe.

    (For det blir vel cirka, som med de ‘ludderne’, i Kiel, som står utafor butikkene, og røyker, (som jeg blogga om for noen dager siden).

    De skremmer bort kundene, (sånn at man får mindre omsetning).

    For å si det sånn).

    Så da er det kanskje litt rart, hvis tiggerne tørr å sitte sånn.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man se, at Rema har en rampe, i en trapp.

    Og man burde kanskje kunne forlange, av en bra butikk, at de har inngang, på bakkenivå.

    (Noe sånt).

    For da jeg gikk inn der, så møtte jeg, tre unge damer.

    Og ble gående, i den rampa der.

    Så det blir kanskje litt russisk, med rampe i trapp.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Til og med måkene mister appetitten av Rema-maten:

    PS 11.

    På Rema Sporveisgata.

    Så hadde de flere vogner, med nedprisede varer.

    Dette er vel snakk om hyllevarmere, som Rema har tatt ut av sortimentet, (for å istedet få inn andre varer).

    Og da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så måtte vi jobbe med sånt, hver dag/uke.

    Og det er en kunst, (må man vel si), å få hyllene/butikkene ryddige.

    Det er flere måter å gjøre dette på.

    Man kan få leverandøren, til å ta varene, i retur.

    (Dette avtales isåfall, av hovedkontoret, (med leverandørene).

    Og så gir hovedkontoret beskjed, til butikkene.

    Om hvordan dette skal gjøres).

    Eller man kan bruke ‘butikk-genene’ sine, og være litt kreativ.

    Sånn at man får plass til både den gamle og nye varen, i hylla.

    Og så når den siste varen, (av den som går ut), er solgt.

    Så setter man en annen vare, (av de som ikke har gått ut), på den plassen.

    Dette kan gjøres smidig.

    (For eksempel at den nye varen får tre faceinger/plasser.

    Og den gamle varen får en faceing/plass.

    For å ta et eksempel.

    Og når da den siste, av de utgående varene, er solgt.

    Så får den nye varen fire faceinger/plasser.

    Og man tar bort labelen, til den gamle varen, (som da har stått i label-listen en stund, med innbrettet bestillingsnummer)).

    (For eksempel i forbindelse med at man bestiller varer, (før dette ble overtatt av butikkdata-systemet).

    For da la man godt merke til, om det var noen innbrettede labeler, (som ikke hadde noen varer bak seg lenger), osv.

    For å si det sånn).

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så sa jeg til de ansatte, at hvis vi fikk inn varer, (fra grossisten), som ikke hadde noen plass i hylla.

    Så skulle de sette de vare-eskene, (i en stabel), utafor kontoret.

    (Inne på lageret).

    Og så tok jeg selv, en kikk, på hylla.

    Og fant en smidig løsning.

    (Siden at jeg hadde litt erfaring, i å jobbe med, å finne plass til nye varer, fra tidligere år.

    For å si det sånn).

    Sånn at vi både fikk inn den nye varen, (i hylla), og fikk solgt ut den gamle varen.

    For å si det sånn.

    Hvis jeg hadde satt de gamle varene, i handlevogner, og prisa de ned, til halv pris.

    Så ville jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    Det blir jo som det jeg skrev, i bloggposten som jeg linker til, øverst i denne bloggposten.

    At det blir som at det står gjenglemte vogner, med papp, i butikken.

    Og da lærte vi, (på Rimi Nylænde, da jeg jobba som vanlig butikkmedarbeider der, (noe jeg gjorde fra 1993 til 1994)), at vi skulle rydde bort disse vognene, selv om det var en kollega, som hadde glemt å rydde etter seg, (før han/hun gikk hjem, når det var vaktskifte).

    (For å si det sånn).

    Og det blir jo som da jeg satt igjen vogna mi, (i PS 2), på Rema Ensjø.

    Siden at de var utsolgt, for billige karbonader.

    Men det er butikken sin jobb, å bestille inn nok varer.

    Så det å sette igjen vogna sånn, er en moderne måte, å klage på, som Ola og Kari Nordmann benytter seg av, husker jeg fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Når de butikkansatte finner den forlatte vogna.

    Så tenker de, hva har vi gjort galt nå.

    (Hvorfor var denne kunden misfornøyd).

    Og så skjerper de seg kanskje.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Så det at butikken får inn, en ny vare.

    (Noe som hovedkontoret bestemmer.

    Og som grossisten sender til butikken automatisk).

    Det kan man se på, som en slags ‘case’.

    Og når resultatet blir sånne handlevogner, (med nedprisede varer), som står i veien for kundene.

    Så må man nok si, at her var det en butikkleder, som fikk stryk-karakter, (på et case), da.

    (For å si det sånn).

    Unntaket er muligens, hvis det er snakk om jule/påske-marsipan.

    For den kommer aldri så langt, som inn i hylla.

    Og den skal man så prise ned, etter jul/påske.

    Og da havner den ofte, i en handlevogn.

    (Selv om jeg noen ganger, (husker jeg), brukte en sjokk-selger, (som det før hadde stått julevarer i), til å ha nedprisede julegodterier i, (i januar-måned).

    På Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det jeg skrev om innbrettet bestillingsnummer ovenfor.

    (For varer som skulle ut av sortimentet).

    Det var litt feil, (kom jeg på nå).

    Varer som skulle ut av sortimentet, fikk ny label, (sendt fra hovedkontoret), uten bestillingsnummer, (med et blankt felt, der bestillingsnummeret vanligvis stod).

    (Jeg vet at man nå har ‘quarts-labeler’.

    Så jeg forklarer bare om hvordan dette ble gjort tidligere.

    Når butikkene hadde papir/kartong-labeler).

    Men når det gjaldt varer, som det var mye av, på topphylla.

    Så pleide jeg noen gang, (som butikkleder/butikksjef), å brette inn bestillingsnummeret, på labelen, til den varen.

    For hvis det da ble tomt i hylla.

    Så ville noen da ta ned den varen, fra topphylla.

    (Hvis en kunde klagde på at det var tomt i hylla.

    Eller helst litt før.

    For eksempel i forbindelse med at man bestilte varer.

    Så kunne man også ta ned litt fra topphylla, for eksempel.

    Litt avhengig av hvor kaos det var der.

    Noe som kunne avhenge av butikk-størrelse, osv.

    Og om man tok seg god nok tid, med bestillingene.

    Så jeg pleide faktisk, (på Rimi Nylænde), å bestille dagen før.

    Sånn at jeg hadde god tid, med bestillingen.

    Og ikke måtte stresse, fordi at jeg skulle rekke, en ‘dead-line’.

    For å si det sånn).

    Og den varen ville da ikke, gå ut på dato.

    Noe som fort kunne skje, (selv for tørrvarer), hvis man bare lot noen esker, ligge oppå topphylla, for lenge.

    (Man kunne også, (i større butikker), sette noen, til å rydde ned, fra topphyllene.

    Men man måtte liksom finne, en løsning, som passet, for ens butikk, da.

    Når det gjaldt rutiner, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    På Rema Sporveisgata, så var de også utsolgt, for billige karbonader:

    PS 16.

    Siden at dette, (Rema Sporveisgata), var den tredje Rema-butikken, som var utsolgt, for billige karbonader.

    Så var jeg litt lei.

    Og jeg så, en ‘filur’, som stablet fersk fisk.

    (Noe sånt).

    Han hadde en svart t-skjorte, (med trykk/mønster), på seg.

    Og for alt hva jeg visste, så kunne det godt ha vært, en av Rema sine uniformer.

    For Rema hadde grå hettegensere, som uniformer, (muligens ferie-uniformer), for noen måneder/år siden.

    Så det kunne godt hende, (for alt hva jeg visste), at de også hadde hatt sorte t-skjorter, som uniformer, en ferie.

    (Noen ansatte vil da kanskje gå med disse ‘ferie-uniformene’, (eller hva det er), også seinere.

    Må man vel si).

    Og jeg så ikke hele personen, (mens han stabla fisk).

    (For å si det sånn).

    Og vedkommende mente at han jobba der, (da jeg spurte).

    (Jeg studerte t-skjorta til personen, etter at han snudde seg.

    Men jeg kunne ikke se noe Rema-logo eller navnskilt, på vedkommende.

    For å si det sånn).

    Og jeg klagde på at det hadde vært utsolgt for Prima karbonader, i tre Rema-butikker.

    Og vedkommende sa da, at de til enhver tid var utsolgt for flere hundre varer.

    Men det må ha vært noe slags tull/kverulering, (må jeg si).

    For hvis en butikk er utsolgt er utsolgt, for mange hundre varer.

    Så får butikksjefen sparken, (vil jeg si).

    Ihvertfall ville jeg fått det, da jeg jobba som Rimi-butikksjef.

    (Vil jeg si).

    Dette må ha vært snakk om varer, som har fått nytt bestillingsnummer, (fordi at de har fått en litt større eller mindre emballasje for eksempel), isåfall, (og at disse så blir ramset opp som utsolgt, på butikkdata-systemet).

    (Noe sånt).

    Hvis det var en vare, som vi ikke hadde, (på Rimi).

    Så måtte vi Rimi-butikklederne finne ut grunnen, (husker jeg).

    (Det var som regel bare å kikke på fakturaen.

    Så stod det grunnen der, til at grossisten var utsolgt.

    Og det pleide også å stå, (på fakturaen), når denne varen ville dukke opp igjen.

    For å si det sånn).

    Så dette virka, som en helt ‘random’ person nesten, som stod og lot som, at han var, en butikksjef/franchise-tager.

    (Noe sånt).

    Det var kanskje en fra et fiskemat-firma, som kvema, (tenker jeg nå).

    (For en butikkleder ville vel hatt Rema-uniform på seg.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Rimi pleide noen ganger å ha egne sommerferie-uniformer.

    Det var snakk om tennis-skjorter, med røde, blå og hvite striper.

    (Mener jeg å huske).

    Dette var mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998).

    Og de sommer-uniformene, ligna ikke, på de vanlige lyseblå skjortene, som Rimi da hadde, som uniform.

    Og enkelte, (som Marit på OBS Triaden), brukte olabukse, (istedet for uniforms-bukse), på jobb.

    Så i butikk, så er det ikke som i militæret, hvor alle uniformene var grønne.

    (Ihvertfall så var det sånn, da jeg var, i infanteriet.

    Jeg var juli 1992-kontingent).

    Og å begynne å ‘strekke’ en ansatt, fordi at han ikke har navnskilt.

    (Som kunde).

    Da måtte man ha kjefta, nesten hver gang man handla.

    (Vil jeg si).

    Så det med navnskilt, har sklidd ut fælt, (vil jeg si).

    Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så pleide jeg å se an de ansatte, (og om de hadde på seg navnskilt), når de kom på jobb.

    (Sånt var det mye fokus på, i militæret.

    Så det er mulig at det var en vane jeg hadde derfra.

    Noe sånt).

    Og hvis de manglet navnskilt, så lagde jeg med en gang, et nytt til de.

    (Nettopp fordi at kundene liksom er kongen.

    Og liker at de ansatte har navnskilt.

    Må man vel si).

    Men i våre dager, så har nesten ingen navnskilt lenger, (i matbutikkene), er mitt inntrykk.

    Men det er kanskje ikke så lett, for butikklederne.

    De av den gamle skolen, ville da kanskje strekke de ansatte, for å ikke ha på seg navnskilt.

    Men i en Rimi-internavis, (fra våren 2000, var det vel), så stod det, at butikklederne, ikke skulle være som et ‘butikk-politi’, som liksom arresterte de ansatte.

    Så sånt må nok tas på personalmøter, i våre dager.

    Og da må butikklederen si, at: ‘I noen butikker, (for eksempel Rema Stjørdal, OBS Vinterbro eller Ullared), så går alle de ansatte alltid med navnskilt, hvorfor tror dere at de er så flinke med det?’.

    Og da liksom programmerer man de ansatte.

    For det finnes ikke noe fasit-svar.

    Men man vil at de ansatte skal finne på en grunn selv.

    (Og skriver ned alle grunnene, som blir sagt, på en tavle, (mens de er sånn ‘halleluja’).

    Før de går videre til neste ‘hjernevask-punkt’.

    For å si det sånn).

    Eller, man vil egentlig bare at de ansatte skal gå med navnskilt.

    Og ‘driter i’ grunnen.

    Og så får man de ansatte, til å programmere seg selv, til å gå med navnskilt, (ved å spørre på den nevnte måten), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Rimi hadde noen sånne ‘mystery shopper’-folk, som de sendte rundt, i butikkene.

    Og jeg lurer på om et av deres sjekkpunkter, var om de ansatte, hadde på seg navnskilt, (eller ikke).

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at Magne Winnem, (min tidligere russekamerat som også var butikksjef på Rimi Munkelia), var litt sånn ‘halleluja’, når det gjaldt navnskilt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Det var også sånn, at i forbindelse med kampanjer.

    Så skulle butikk-folka, ha på seg, spesielle t-skjorter.

    I en uke eller to.

    (Uten at jeg husker akkurat hvilke kampanjer dette var snakk om nå.

    Men dette var mens jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004.

    For å si det sånn).

    Og noen studenter, (for eksempel).

    (Som bare jobba nå og da).

    De kunne da finne på, å dukke opp, (på jobb), i disse ‘kampanje-uniformene’, lenge etter, at den aktuelle kampanjen, var ferdig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    En løsning på navnskilt-problemet, kunne kanskje vært vaskbare navnskilt, som var limt fast, til uniforms-skjorta.

    Men det hadde kanskje blitt dyrt

    (Og det hadde kanskje ødelagt, de andre klærna, i vaskemaskinen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Man kunne kanskje, ha sydd på, en navne-lapp, på uniforms-skjorta.

    Sånn som vel befal/offiserer har, i militæret.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På fotball-trøyer, så står jo navnet, til fotballspilleren, ofte på skjorta.

    Og sånn kunne kanskje også butikk-uniforms-skjorter, ha vært.

    (Siden at de butikk-ansatte, veldig ofte glemmer, å bruke navnskilt, (i våre dager).

    Må man vel si).

    Hvis ikke det hadde blitt litt dyrt, med en sånn løsning.

    For hvis man har vaskekjeller, (som jeg hadde, da jeg leide hybelleilighet, (på St. Hanshaugen), av Rimi).

    Så kan man ikke vaske, hver dag, (for å si det sånn).

    Så da må man muligens ha 5-6 skjorter, (hvis man jobber heltid).

    For man må da strengt tatt ha, en skjorte, per dag.

    Fant jeg etterhvert ut.

    (Ihvertfall i veldig hektiske butikker).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    På Rema Industrigata, (som er en liten og trang Rema-butikk, må man vel si), så hadde de også satt nedprisede varer, i en handlevogn, (istedet for å bruke hue, når de fant plass til nye varer):

    PS 24.

    På bildet ovenfor.

    Så kan det også se ut som, at har en eller annen form, for lekkasje, (fra brus/øl-skap).

    Så det burde de kanskje ringt et eller annet firma angående.

    (Hvis det ikke bare, er noe midlertidige greier.

    Hm).

    Eller når det gjelder brus/øl-skap, så var vel det, noe som butikkene, fikk gratis, fra Ringnes og Coca-Cola.

    Så hvis det er noe slags lekkasje, fra et sånt skap.

    Så kan antagelig butikken, bare ringe Ringnes, (eller eventuelt Coca-Cola), og få et nytt skap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her burde de muligens ikke rive i papp/papir-mellomlegget.

    (Når de rydder hyller).

    For det blir da seende stygt ut etterhvert.

    (Husker jeg at vår Ringnes-konsulent Kjell, (som ligna på Steinar hos Nav Sandvika), ‘babla’ om.

    En gang på midten av 90-tallet.

    På Rimi Nylænde).

    Og den plasten, (som man kan se til høyre på bildet).

    Den burde man nesten fjerne helt, før man begynner å plassere pallen.

    (Vil jeg si.

    Ihvertfall som en hovedregel.

    For når man skal flytte på pallen.

    Så burde enten all plasten være på pallen, (sånn som den var, da man fikk den, fra grossisten).

    Ellers så burde all plasten fjernes.

    Vil jeg nesten si).

    For den plasten, kan ellers, henge seg fast, i ‘alt mulig’.

    (For den er ganske klebrig.

    Sånn som jeg husker det).

    Og ting kan rase ned, (og bli ødelagt/lage rot).

    (For å si det sånn).

    Og hvis plasten henger seg fast, i noe som ikke faller ned, (som en metall-hylle/reol).

    Så må man ofte bruke, unødvendig mye krefter, for å sette på plass pallen.

    Siden at plasten noen ganger henger seg fast, som noe slags superlim, (eller noe i den duren).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

    (Noe man kan lese mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

    Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

    (Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

    Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

    (Det er nesten sånn i Oslo nå.

    At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

    Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

    Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

    Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

    Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    For å bruke hele fortauet.

    Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

    Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

    PS 4.

    Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

    Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

    Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

    Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

    Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

    Og ei dame bare satt der.

    Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

    Så gikk dama bort til kunden.

    Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

    (Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

    For å si det sånn).

    Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

    (Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

    På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

    For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

    Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

    For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

    Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

    (Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

    Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

    Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

    For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

    (Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Og hu maste litt, (vi jeg si).

    Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

    Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

    Og hvor mange er det som veit det?

    Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

    Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

    Så hu klipte det først mye lenger.

    Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

    Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

    (Kan det virke som).

    Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

    Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

    Så det er litt merkelig, (må man vel si).

    Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

    (Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

    Noe sånt).

    Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

    (Må man vel si).

    Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

    Det virker litt rart, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

    PS 11.

    På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

    Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

    For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

    Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

    PS 14.

    Da jeg skulle ta t-banen.

    Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

    Så jeg satt meg, på en benk.

    Og mens jeg satt der.

    (Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

    Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

    (Må jeg si).

    For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

    Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

    Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

    Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

    Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

    Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

    Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

    Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

    (Så han ‘elga’, må jeg si).

    Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

    Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Litt tidligere i september.

    Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

    (Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

    For å si det sånn).

    Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

    Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

    Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

    Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

    (Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

    At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

    Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

    (På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

    For å si det sånn).

    For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

    PS 24.

    Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 25.

    Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

    PS 26.

    Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

    PS 27.

    Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

    PS 28.

    Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

    PS 29.

    Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

    Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

    (DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

    Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

    Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

    Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

    Men det stod vel ikke hvorfor.

    Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

    Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

    For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

    Mens da brus/øl-flasker var av glass.

    (Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

    Så kunne man godt ta bort strekkoden.

    For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

    Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

    Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

    Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

    (Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

    Hvis ikke den er utenlandsk.

    Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

    Hvis strekkoden er intakt

    Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

    For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

    Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

    Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

    Var det vel).

    Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

    Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

    (Selv om strekkoden er revet bort).

    For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

    Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

    (Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

    For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

    Samtidig med at kunden panter).

    Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

    Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

    Men det gjør ikke panteautomatene.

    De ser på strekkoden.

    (Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    (Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

    Og studieåret 1991/92).

    Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

    Så at menneskene ser etter pantemerke.

    Og automatene ser etter strekkoden.

    Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

    (Må man vel si).

    For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

    (Nemlig pantemerket).

    Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

    (Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

    For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

    Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

    (Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

    Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

    Så ville hu nok ikke godtatt de.

    For å si det sånn).

    Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

    (Eller noe i den duren).

    Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

    Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

    Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

    Og så ville de tjent seg rike på det.

    Siden at man ikke har pant, i Polen.

    (For å si det sånn).

    Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

    Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

    Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

    Siden at disse var dyrere å lage muligens.

    Man har jo også vrakpant, for biler.

    Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

    Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

    Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

    Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Banken gir lån, med pant, i et hus.

    Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

    (Noe sånt).

    Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

    (For å si det sånn).

    Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

    Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

    Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

    Nei, det blir de ikke.

    Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

    For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

    Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

    Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

    Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

    (Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

    For å si det sånn).

    Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

    Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

    Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

    De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

    Men det er jo det samme, med penger.

    De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

    (Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

    For å si det sånn).

    Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

    Det med penger skjønte han.

    Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

    PS 37.

    Før årtusenskiftet cirka.

    Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

    For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

    (En slags miljøavgift, til staten.

    For å si det sånn).

    Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

    Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

    Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

    Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/’kompanjong’ av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på 7-Eleven Vaterlandspassasjen med mere, på fredag 20. september.

    (Noe jeg har blogget mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge_30.html).

    Så tok jeg t-banen til Nasjonalteateret.

    For jeg skulle til Nav i Sandvika, for å levere en faktura, (siden at jeg leier kommunal bolig).

    (Og på Nasjonalteateret stasjon.

    Så er det ikke så mange plattformer, som på Oslo S.

    Så det var kanskje derfor jeg tok toget derfra.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Grunnen til at jeg dro til Oslo City.

    Det var forresten, at jeg skulle klippe meg.

    Men utafor Cutters Oslo City, så hadde de folk, i rullestol, osv.

    Og det er jeg ikke vant til, at de har, ved frisørsalongene.

    Så det lurte jeg vel på om var noe slags gateteater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Det var også sånn, at de, (for å gjøre det enda trangere), hadde fått en massasje-salong, med et lignende konsept av Cutters, (‘fort og billig’), like ved Cutters Oslo City.

    Og det virka også litt spesielt, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    På Narvesen inne på Nasjonalteateret stasjon.

    Så kjøpte jeg meg, en halv baguette og en halvliter cola.

    (Noe jeg pleide å kjøpe der, på den tida, som jeg flytta til Bekkestua, (i fjor sommer/høst), for eksempel).

    Og jeg prøvde å betale i selvbetjeningskassa.

    (Noe jeg har gjort mange ganger før der).

    Men jeg fant ikke halve baguetter, på kassa dems.

    Så jeg måtte gå i den vanlige kassa.

    Og der virka de, litt likegyldige, til om selvbetjeningskassene, (som ikke blir så veldig mye brukt vel), virka eller ikke.

    (Kunne det virke som).

    Og jeg fikk ikke med meg kvitteringa.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og det fikk jeg vel heller ikke, på 7-Eleven, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    I Sandvika, så dro jeg innom Spar Helgerudhallen, (for å prøve å finne kulepenner), og de hadde en litt ‘kaos-aktig’ måte, å sette opp varene på, (må man vel si):

    PS 8.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    Så var mantraet, (eller et av mantraene), at butikken skulle være fin, til helgen.

    Og på fredager, (på Rimi Nylænde), så fikk vi bare en slags suppleringslevering, (fra Hakon distribusjon), sånn som jeg husker det.

    Og de varene spredde vi ikke, før vi satt de opp, (for å si det sånn).

    (Vi hadde fokus på, at det ikke skulle være mye rot, på gulvet, som stod i veien, for kundene.

    For å si det sånn).

    Og da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (fra 1998 til 2000).

    Så bestemte jeg vel, at varene ikke skulle spres, (som på bildet ovenfor).

    Men de skulle settes rett opp i hylla.

    Og så bestilte jeg X antall frukt-traller.

    For de var fine, å ha varene på, mens man håndterte de.

    For da fikk man eskene litt opp i høyden, (mens man tok av papp eller skar av plast osv.), før man satt eskene inn, i hylla.

    Hvis det hadde sett ut, som på bilde ovenfor, på Rimi Nylænde, (da jeg jobba der som butikksjef).

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Noe annet jeg reagerer på, på bildet i PS 7.

    Det er, hva er prisen på First Price bacon-snacks, osv?

    (De eskene som står stablet, helt til venstre, på bildet).

    Labelene står visst, helt nede ved gulvet.

    Så her må man visst liksom be til Mekka, (og ha rumpa i været), hvis man vil vite hva potetgullet/snacksen koster.

    Og det er vel ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    En annen ting, som jeg tenker på, når det gjelder de nymoderne quartz-labelene.

    (Som dukka opp, (i Norge), mens jeg bodde i England.

    Noe jeg gjorde fra 2004 til 2014).

    Det er, at disse quartz-labelene, ikke er like lettleste, (på avstand), som de gamle papp/papir-labelene.

    Så er dette, (med quartz-labeler), virkelig fremskritt, (lurer jeg).

    Hva er ‘cuet’ med disse labelene egentlig?

    De er ikke koblet til wifi, (eller noe lignende), heller.

    (Har jeg vel blogget om tidligere.

    At de nok ikke er).

    De er cirka like ‘dumme’, som de gammeldagse papir/papp-labelene.

    Så hva er poenget, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Disse her sperra, for svingdøra, i en del minutter, (virka det som).

    Og det lukta også veldig vondt, av disse, (må det vel ha vært), så jeg prøvde å finne, en annen utgang, fra Helgerudhallen, (hvor jeg ikke er så kjent).

    Men det fant jeg ikke.

    Og det var også litt flaut/rart, å handle der.

    For når man går inn, på det senteret, så er man liksom på utstilling, for de folka, (for det meste utlendinger vel), som jobber, på den lokale cafeen, (Cafe Caramelo er visst navnet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Når Nav har så mye lapper på fasaden, (istedet for ordentlige skilt), så må man vel si, at det virker som, at det er noen slags vikarer, som styrer der, (for tida):

    PS 14.

    På Jula Sandvika, (hvor jeg skulle ha Bic barberhøvel/barberblader-startpakke, (de selger ikke kun barberblader)), så var det litt, som å være med, på en hinderløp-konkurranse, (å handle), må man vel si:

  • Mer fra Norge

    Etter å vært på Meny Bogstadveien, (og nesten ‘kræsja’ med DJ Donald, på grunn av propp, på fortauet), på fredag 6. september.

    (Noe jeg har blogga om, i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge.html).

    Så skulle jeg videre, til Rema Sporveisgata.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Utafor Rema Sporveisgata så var det noen som hadde, en slags blokade, (som foran handlevognene på Rema Gjettum uka før), eller hva man skal kalle det:

    PS 2.

    Litt harry av Normal, å liksom bruke fortauet som lager, (må man vel si):

    PS 3.

    På Kiwi Hegdehaugsveien, så var de utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 4.

    Kiwi var også utsolgt, for billige pastaskruer, (av merket First Price):

    PS 5.

    Jeg pleide jo å spise nudler til brunsj, (etter at jeg flytta til Bekkestua, for et drøyt år siden, blant annet).

    Men så ble jeg matforgifta, av noen First Price-nudler, fra Kiwi St. Olavs Plass, for en del uker siden.

    Og da jeg prøvd å heller spise makaroni, til brunsj, (på hverdager, når jeg har gått tom for billig snacks osv).

    Og den makaronien, lager jeg da, som pot-nudler.

    Det vil si, at jeg bare heller makaronien oppi noen plast-glass, (for det er ikke opplegg for oppvaskmaskin her).

    Og så heller jeg kokende vann over.

    (Som når man lager pot-nudler.

    Som kommer ferdig, i plast-kopper.

    For å si det sånn).

    Men de makaroni-rørene, som jeg kjøpte, på 6. september, (siden at Kiwi var utsolgt, for billige pastaskruer).

    De egnet seg ikke, til å lage, på den måten.

    For de ble vasne, (siden at de er hule).

    Så de ble litt uapetittlige å spise, (vil jeg si).

    Så de billige makaroni-tubene, (fra First Price), de måtte jeg bare kaste etterhvert.

    (Etter den neste handleturen, vel).

    Så Kiwi skylder meg egentlig penger, siden at de ikke hadde billige pastaskruer.

    (Vil jeg si).

    Og det var sånn, for noen år tilbake.

    (Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    At jeg en gang klagde, til han ‘I nøden spiser fanden fluer’, (en teatralsk ansatt), på Rema Sandvika.

    For Rema var utsolgt for billig appelsinjuice.

    Og da spurte jeg, (for å klage, på en moderne måte kanskje), om det var tomt for appelsiner, på verdensmarkedet.

    Og pasta er jo laget, av mel.

    Så man kan da spørre seg/Kiwi, om det er tomt for mel, på verdensmarkedet.

    Har det vært atomkrig, liksom?

    Hva har skjedd her.

    Hm.

    (For både appelsinjuice og makaroni, er varer, med veldig lang holdbarhet.

    Så selv budsjett-butikker burde klare, å ikke bli utsolgt for de.

    For det er ikke snakk om, sånne varer, som har dårlig dato, og som butikkene må være forsiktige, med å bestille mye av, (på grunn av at de kanskje må kaste en del varer, hvis varen går ut på dato).

    Noe sånn risiko, er det egentlig ikke, med å bestille en eske makaroni for mye, (for eksempel), vil jeg si.

    Da setter man bare den esken, på lageret eller på topphylla.

    Så makaroni skal egentlig ikke være, en ‘skummel’ vare, å bestille.

    Så de som bestiller, (hvis ikke Kiwi har automatisk varebestilling), har ingen grunn til, å være forsiktige, med å bestille makaroni, (og appelsinjuice), liksom.

    (Må man vel si).

    For dette er ikke snakk om varer, som har kort holdbarhets-dato.

    Så når det er tomt for sånne ‘basic’ tørrvarer.

    Så er det noe rart.

    Vil jeg nesten si.

    Og hvis vi i Rimi, (hvor jeg jobba som leder, fra 1994 til 2004), ble utsolgt, for sånne ‘basic’ tørrvarer, (og også andre varer, med kortere holdbarhet).

    Så hadde vi, (ihvertfall da ICA Ahold var eiere), en stående ordre, (sånn som jeg husker det), om å da kontakte andre Rimi-butikker, (i samme bydel/distrikt), for å høre, om de kunne låne oss, en eske, (for eksempel), av den utsolgte varen, og så fikk vi en drosje, (eller noe lignende), til å hente).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Noen ganger, da jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Så fikk vi meldinger, via intranett.

    (Regionsjef Jon Bekkevoll var så stolt, av dette systemet, (rundt årtusenskiftet).

    Husker jeg).

    Om at den og den varen, måtte tas ut, av hylla.

    (For så å settes ut på lageret, (og returneres til grossisten).

    Eller kastes).

    Og da var det snakk om produksjonsfeil, (for eksempel).

    Kanskje hadde noen funnet, en glassbit, i en vare.

    Og så ble hele dette partiet, (av den bestemte varen), trukket tilbake, i butikkene, da.

    (For å si det sånn).

    Og noen har kanskje hatt noe ‘matforgiftning’ i First Price pastaskruer.

    Kan man vel kanskje lure på.

    Siden at det kan se ut som, at Kiwi Hegdehaugsveien, har fått en sånn melding, (på intranett), om å ta ut denne varen, av hylla.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Nasjonalteateret t-banestasjon.

    (På plattformen for de vestlige banene).

    Så er det sånn, at de har lange tre-benker, med litt mellomrom, (som består av hvite steinfliser), mellom.

    Men på en plass.

    (Hvor jeg tilfeldigvis havna).

    Så har man istedet en kort tre-benk.

    Med lange ‘steinflise-mellomrom’ rundt.

    (Noe sånt).

    Så det er jo bakvendtland, (må man vel si).

    Og pendlerne/trafikantene må sitte, på de kalde steinflisene, (eller hva det er).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Etter at jeg kom hjem, (med Rema, Kiwi og Meny-varene).

    Så dro jeg, til Extra Bekkestua.

    (For jeg er litt lei av Rema Signaturgården, (hvor jeg har blitt matforgifta X antall ganger).

    For å si det sånn).

    For jeg handla for en uke, (siden at jeg blogger om matbutikker, så har jeg bare hatt en handledag i uka cirka, en stund, for at jeg ikke skal behøve, å blogge om matbutikker hver dag/hele tida, liksom).

    Og jeg ville ikke dra med for mange bæreposer, på t-banen.

    Og på Extra Bekkestua, så var de utsolgt, for billig dopapir, (så jeg måtte kjøpe billig tørkerull, (som kosta nesten dobbelt så mye), istedet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Totenflak, (som var på tilbud), var også utsolgt, (eller om det kun var en pakke igjen).

    Og hvis det er snakk om tilbudsvarer, (som ble annonsert i kundeblader/aviser osv.), så måtte vi huske, å ta inn ekstra mye, av den bestemte varen.

    Når vi bestilte, (på slutten av uka før).

    Husker jeg at jeg lærte, da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det rareste var, at på den hylleplassen, hvor noe Maarud-tilbuds-potetgull skulle stå, (eller om det var snakk om varer som skulle ut av sortimentet, og derfor ble solgt til halv pris).

    (Ifølge label-en).

    Der stod det, Doritos Tortilla Chips.

    Som vel ikke selges, noe særlig, i Norge, (i de senere år), såvidt meg bekjent.

    (De solgte vel Doritos, i Norge, på 80-tallet, (i Prima-butikken på Sand osv.).

    Mener jeg vagt å huske.

    Og på første halvdel av 90-tallet, så var innholdet i Maarud Tortillachips-posene egentlig Doritos.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Før Maarud plutselig endret leverandør.

    (Eller om de begynte å lage tortilla-chips selv).

    Muligens fordi at Doritos inneholder smaksforsterker.

    Så den er nesten avhengighetsdannende.

    For å si det sånn).

    Annet enn på Deli De Luca.

    For jeg mener å huske, at jeg kjøpte, en pose Doritos, (som vel antagelig var spesial-importert), på Deli De Luca, (på/ved Bislett).

    (Deli De Luca er jo del av Norgesgruppen/JoJo.

    Og Norgesgruppen/JoJo/Asko importerte kanskje Doritos, fra utlandet, da.

    Hva vet jeg).

    Ikke så lenge før jeg flytta/flykta til England, høsten 2004.

    Var det vel).

    Og prisen på varen, stod derfor ikke, (på hylla).

    (For det var jo feil label der).

    Så det kunne se ut som, at noen ‘random’ folk, (det hang et staut/robost voksent/middelaldrende ektepar der, som liksom beleiret potetgull-hylla, en god stund), bare hadde hivi, noen Doritos-poser, inn i hylla, (fra en ‘random’ bil), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg synes også, at bæreposene lå litt lavt, (sånn at man liksom måtte bøye seg ned/’be til Mekka’, for å fiske de fram), i selvbetjenings-avdelingen, (på Extra Bekkestua):

    PS 16.

    Da jeg gikk inn, på Extra Bekkestua.

    Så var det forresten sånn, at det var som å være i Norgistan, liksom.

    For det var tre ‘pakkiser’ på jobb der.

    Og de herja alle med ei ‘pakkis-hore’, (som min yngre halvbror Axel kalte norske damer, som hora med pakkisene), som også jobba der.

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at en av pakkisene elga på meg, (han dytta på noen handlekurver), da jeg gikk ut av butikken, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.