husker lekebutikken på albert bøe på torget ,der var det mye fint ..det jobbet 2 hyggelige damer der husker jeg ,lekeloftet på fortuna ,ringo på hjørnet i nanset gata . husker også en annen leke butikk i nanset gata nesten oppe ved mercedes 🙂 så var det en leke butikk i domus bakken domus bygget ,å jeg savner de gode gamle leke butikkene i Larvik ..hadde vært morro med en retro lekebutikk med bugnene hyller med gode gamle dagse lekebiler matchbox,majorette,siku,britains,corgi,plast bilene fra Finland…tomte ++++
Trine Fjeldbo ClausenHusker også hvordan lekebutikkene var før. Om dere kjører innom Drammen sentrum er det en lekebutikk i sentrum som har mange av de gamle lekene. Der finner dere lykketroll, matchbox mm. Der er det også lov for barna og leke og prøve. Det er jo tross alt butikk for barna.
Erik RibsskogPå lekebutikken på Albert Bøe, så hadde de sånne stempel-sett, (som jeg enten kjøpte eller rappa, en gang jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik, litt utpå 80-tallet).
Og da kunne jeg lage falsk legitimasjon, (fra Svelvik Ungdomsskole), for at j …Vis mer
Du veit du er fra Drammen når du har sittet på brønnkanten til St. Halvard på 1960 tallet og speidet inn i bilene som kjørte rundt torvet i håp om at han du var forelsket i skulle stoppe bilen akkurat der ja. Det var tider det.
Erik RibsskogOle Skistad, i klassen min, russeåret, på Gjerdes videregående, (hvor jeg kom inn på samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg bodde på Berger og hadde gode karakterer, skoleåret 1988/89), likte å sitte der.
Unni Karlsenjeg gjorde ikke det ,, men vi hadde skøytebane på sletta i skoger ,, der bodde vi omtrent… leika hauk og due og krangla med gutta som bare skulle spella bandy…
Dagfinn Werner Ellefsen..når du har sitti på utedassen i Bugges gate 17 på Torstrand i 15 kuldegrader, og følt både velbehag og at verden tross alt gikk framover fordi en oppfinnsom nabo hadde lagt isopor rundt høllet
Erik RibsskogHusker at det var en liten kiosk, like ved Torget, på slutten av 70-tallet.
(Muligens i Oskars gate, vil jeg vel tippe på, etter å ha kikka på Google Maps nå).
Min stefar Arne Thomassen hadde en kamerat, (eller kompanjong), som bodde i Byskogen.
Og et par ganger så var mora mi Karen, søstera mi Pia og jeg innlosjert der, (for eksempel rundt den tida vi flytta fra Mellomhagen til Jegersborggate, våren 1978).
Og sønnen til han kompanjongen til stefaren min.
Han het Morten, og han fikk meg til å samle tomflasker.
(På Jarlsberg travbane.
For mora mi pleide å be stefaren min om å dra med meg, når han skulle, på travbanen.
Av en eller annen grunn).
Og han likte vel ikke det, at jeg panta de tomflaskene, så nærme Torget, (eller noe).
En gang da jeg bodde hos Morten og dem, i Byskogen, (på slutten av 70-tallet), så fikk vi jobb, av noen kiosk-folk, å bære noen esker med sjokolade, for en krone, (husker jeg).
Det var kanskje disse kiosk-folka jeg ikke likte.
Så jeg begynte å handle i den kiosken nede ved Torget.
Og der handla jeg også noen ganger etter at jeg flytta, til Jegersborggate.
Og jeg lurer på om det var der, at eieren skrøt, av at de godteposene, som vi hadde fått, på en juletrefest, ved Louisenlund stadion et sted vel, (som mora mi hadde dratt meg med på, jula 1978, eller noe).
De var det han som hadde pakket, da.
Sa en kiosk-eier, i 60-åra vel, da jeg kjøpte noe smågodt, for en krone, eller to, vel.
(Hvis ikke det var kiosken i Øvre Jegersborggate, da.
Kan være at jeg blander.
For der var det også en ‘kiosk-gubbe’, i 60-åra, på den her tida, husker jeg).
Du veit du er fra Drammen når du har sittet på brønnkanten til St. Halvard på 1960 tallet og speidet inn i bilene som kjørte rundt torvet i håp om at han du var forelsket i skulle stoppe bilen akkurat der ja. Det var tider det.
Erik RibsskogOle Skistad, i klassen min, russeåret, på Gjerdes videregående, (hvor jeg kom inn på samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg bodde på Berger og hadde gode karakterer, skoleåret 1988/89), likte å sitte der.
Erik RibsskogSøstera mi Pia og meg kjøpte engelske drops for en krone her, like etter at søstera mi flytta etter meg, fra mora vår i Larvik, til faren vår, på Berger.
(Dette må vel ha vært sommeren 1983, tror jeg).
Og vi fikk et helt kremmerhus stappa fullt av engelske drops, for en krone.
(Noe sånt).
Så jeg tror vi fikk mer enn det vi betalte for.
Så det var litt snodig kanskje.
(For jeg mener å huske at jeg hadde kjøpt drops der før, og da hadde jeg ikke fått så mange drops, for en krone, liksom).
Så hu dama var ekstra raus, noen ganger, tror jeg.
Men det var kanskje trynefaktoren som spilte en rolle, da.
husker lekebutikken på albert bøe på torget ,der var det mye fint ..det jobbet 2 hyggelige damer der husker jeg ,lekeloftet på fortuna ,ringo på hjørnet i nanset gata . husker også en annen leke butikk i nanset gata nesten oppe ved mercedes 🙂 så var det en leke butikk i domus bakken domus bygget ,å jeg savner de gode gamle leke butikkene i Larvik ..hadde vært morro med en retro lekebutikk med bugnene hyller med gode gamle dagse lekebiler matchbox,majorette,siku,britains,corgi,plast bilene fra Finland…tomte ++++
Einar O. HaugenJeg husker Aamodt, var der med Mormor og vi kjøpte “dyrene i Afrika”…priser husker jeg ikke, men det var en del av pakka da jeg besøkte Mormor og Bestefar i Larvik….
Stian Aas JohannessenHusker det var en stor og fin en i Prinsekvartalet, de hadde alltid masker og morosaker, har alltid likt sånt, så var det den i det gule huset nedenfor metodistkirken, det var en fin og koselig butikk, husker de hadde fjernstyrte biler osv oppe på loftet.
Solfrid EgelidOg på Domus hadde de tjorvendukker…helt topp! Og på bokhandelen hadde de tusjer…! Tror de kosta en krone stykk, så jeg fikk først bare en rosa og en turkis. En helt ny verden..hehe..
Trine Fjeldbo ClausenHusker også hvordan lekebutikkene var før. Om dere kjører innom Drammen sentrum er det en lekebutikk i sentrum som har mange av de gamle lekene. Der finner dere lykketroll, matchbox mm. Der er det også lov for barna og leke og prøve. Det er jo tross alt butikk for barna.
Erik RibsskogPå lekebutikken på Albert Bøe, så hadde de sånne stempel-sett, (som jeg enten kjøpte eller rappa, en gang jeg var på helgebesøk, hos mora mi, i Larvik, litt utpå 80-tallet).
Og da kunne jeg lage falsk legitimasjon, (fra Svelvik Ungdomsskole), for at jeg var gammel nok til å komme inn på kino, med 15-16 års-grense, i Drammen.
Men jeg brukte aldri det falske leg-et.
For jeg hadde fått videospiller, av faren min, som ni-åring.
(For faren min lot meg siden bo alene.
For han fant seg ei dame, som het Haldis Humblen, som bodde ikke så langt unna, på Bergeråsen).
Så jeg så mye på video, og syntes egentlig ikke det var så artig, å dra på kino, (på den her tida), da.
(Ihvertfall ikke hvis man risikerte å bli tatt for å bruke falskt leg.).
Du lurer på hva denne ‘mystiske’ bygningen mellom Jegersborggate 14 og Jegersborggate 16 egentlig er for noe rart. (Jeg har bodd i Jegersborggate 16, og jeg veit ikke det).
Erik RibsskogDet bodde visst en skyllekone der i 1910, (kan det virke som):
Leilighet nr 2 av 2 Nyttig tips! Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
◄ Første ◄ Forrige
ID: lf01036490004296 Antall tilstedeværende personer: 1-0-1 Leilighetsnummer: 02 Antall hjemmehørende personer: 1-0-1 Beliggenhet: Forhus Antall bebodde bekvemmeligheter: Etasje: 1 Antall kjøkkener: 1/2 Husleie: 60,00 pr. Aar Antall badeværelser: Antall værelser i kjeller: Antall personer i kjeller: Antall værelser i etasjene: 1 Antall personer i etasjene: 0-1 Antall værelser på kvist/loft: Antall personer på kvist/loft: Antall tjenerværelser: Antall værelser til losjerende: Merknader:
Vis flere felt
Beboere
P.nr. H.nr. Navn Fødselsdato Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 01 Ellen Marie Strøm 28.05.1855 Tune hm e Skyllekone b Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr. Navn Bydel Gårdens nr. Hustype Antall personlister Tilstedeværende personer Hjemmehørende personer 0028 Jægerborgsgate 16 Vaaningshus 2 4 4 Tellingskrets
Erik RibsskogJeg er på en Kalbakken-gruppe og, (siden jeg har jobba som butikksjef, på Rimi (Ica) Kalbakken, tidligere Bolighuset matsenter og Edda kino, i Høyres hus der), og der sier de at skyller er matrester.
Det er jo en stor hage, (husker jeg), (som det er vanskelig å spille fotball i, for den hagen ligger jo liksom i Karlsrogata, som heller mye ned mot fjorden), i Jegersborggate 16.
De har kanskje hatt griser der.
Og vi hadde noen uthus, mellom hagen og huset.
Så det kan ha vært ei slags ‘uthus-kone’ også dette.
Rolf Petter BørresenMøbelverkstedet jeg nevte var nok mye tidligere enn 70 tallet.det ble etablert i 1936 av Birger Nilsen. Bygget ble forøvrig bygt i 1915 av Hjalmar Jensen som drev rørleggerverksted der. Han bodde privat i nr.12
Nummer 12 det er vel der Hjørdis Landhjem’s nye kolonialbutikk, (i den lange blokka), dukket opp.
Virker som alle har glemt dette bygget.
Det har jo ikke gatenummer engang.
Men men.
Hu skyllekona kan kanskje ha vært en av de ‘konene ved vandposten’, som Knut Hamsun skrev om.
Den boka var visst fra Larvik, og Hamsun bodde jo bare noen få meter unna, (like bak nummer 12), noen få år etter denne folketellingen, (som jeg linka til ovenfor).
søstera mi Pia holdt på å brenne ned hele Jegersborggate 16 en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Så brannvesenet dukka opp der, og det ble skrevet i ihvertfall en Larvik-avis, (husker jeg, at mora mi viste meg, på et av mine helgebesøk der, da).
De kunne kanskje ha flytta inn i verkstedet der.
For det hadde vel ikke brent ned.
(For det er jo bygget av stein.
Og det er hundre år nyere enn det huset som søstera mi tente på, (ved å henge en søppelpose ved en panelovn, på hennes nye rom, ut mot hagen, i andre etasje)).
De som bodde ved siden av skyllekona het forresten Nilsen.
Så mulig han som drev mølbelverkstedet var i slekt med de som hadde bodd i nummer 16, siden 1885 ihvertfall.
Det var ei Gunhild Nilsen, (mener jeg å huske), som bodde der, allerede i 1885, med fire unger, og mannen hadde visst forlatt henne, (stod det på den folketellinga).
Erik RibsskogLurer også på om dette huset, (Jegersborggate 16), var et vertshus, tidlig på 1800-tallet.
I folketellingen fra 1885, så står det ‘Gårdens nummer: 129’.
Og i folketellingen for 1825, så fant jeg matrikkelnummer 129, for Torv roden, (eller noe sånt).
(‘Roden’ er vel noe svenske greier, tror jeg?
Kanskje på grunn av at Norge vel var i union med Sverige, på den her tiden?).
Og Torv Roden matrikkel nummer 129, var et vertshus, (stod det).
Men det kan være at dette huset, (som er fra rundt 1815, mener jeg å huske), har et annet matrikkelnummer og er under en annen rode, (for alt hva jeg vet).
Marianne RosvoldMuligens at de ble betegnet som det når det gjaldt apotekerflasker. Men i Bryggeriet var det et stort maskineri som tok seg av den jobben. Så det eneste damene gjorde i den fobindelse var å sitte å se om flaskene var rene når de kom ut av maskinen.
Roy OlsenMen dette var så tidlig som 1910, Marianne. Kanskje en yrkestittel fra riktig gammel tid? Når begynte Larvik bryggerier å vaske flasker maskinelt?
Marianne RosvoldNei skal jeg være ærlig Roy Olsen, så kan jeg vel ikke si det med sikkerhet. Men bygninbgen der den sto var jo nærmest bygd “rundt ” den. For maskinen var så stor at den gikk vel over 3 normale etasjer. Så den var ikke ny i min barndom. Og like før det ble bestemt at Bryggeriet skulle nedlegges så hadde min far egentlig bestilt en ny maskin.
Camilla Lunde-AndersenUthus som tilhører nr. 14, ikke noe mystisk med det! Ikke sikkert at familien som bor her (som jeg er i familie med) liker at du legger ut bilde av eiendommen deres her ! Lov å bruke hodet!
Camilla Lunde-Andersen Hei Erik! Kan du fjerne dette bildet snarest? Ble virkelig provosert av at du har lagt ut bilde av huset og tilhørende uthuset til tanta mi med familie. Syns det er respektløst av deg, se bare på kommentarene under med full info om både personer og alt. Mvh Camilla Lunde-Andersen.
Roy OlsenCamilla, bildet over er fra Google maps street view og ligger tilgjengelig for alle. Det er ingen ting, hverken betenkelig eller ulovlig med å presentete bilder av eiendommer tatt fra offentlig sted på nettet. Selv har jeg lagt ut bilder av ca 2550 larvikseiendommer på Lokalhistoriewiki.
Arnhild IsaksenLokalhistorie er interessant, morsomt å følge. Igjen- en skyllekone har ingenting med matrester e.l å gjøre. Det er en veldig gammel yrkestittel som innebærer skylling/rengjøring av flasker til ulike formål. Var nok ikke så hygenisk, men helt nødvendig før maskinene kom. Brukt mest i apotek, men også bryggerier.
Marianne RosvoldLarviks Bryggerier startet jo ved min tippoldefar Christian Christianseni 1857,så det er vel da høyst sannsynlig at de iallfall den gangen hadde skyllekoner.
Jegersborggade Nyttig tips! Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
◄ Første ◄ Forrige Neste ► Siste ►
ID: gf01053272002236 Antall tilstedeværende personer: Bostedsnummer: 0208 Antall hjemmehørende personer: Bydel: Antall personsedler/-lister: Gårdens nummer: 129 Antall etasjer: Gårdens eier: Antall leiligheter til beboelse: Hustype: Antall leil. med næringslokaler: Sidebygninger: Antall verksted-/forretningslokaler: Ubebodd?: Antall ledige bekvemmeligheter: Antall kvistleiligheter: Antall kjellerbekvemmeligheter: Merknader:
Vis flere felt
Beboere
P.nr. H.nr. Navn Fødselsdato Fødested Familiestilling Sivilstand Yrke Bostatus 001 00 Andreas Fredrik Christiansen 1820 Laurvik Handelsborger 002 00 Maren Magrethe Christiansen 1818 Laurvik 003 00 Christian August Christiansen 1855 Laurvik Handelsbetjent 004 00 Anna Otilia Abrahamsen 1871 Laurvik 005 00 Karoline Marie Carlsen 1867 Laurvik Tjenestepige 001 00 Anton Nilsen 1828 Laurvik Dagarbeider, hvor som helst 002 00 Marn Kristine Olsen 1821 Thylling Prgj. Kone 003 00 Gunhild Mare Nilsen 1843 Laurvik Manden Rømt, Egen forsørger for 4 Børn 004 00 Hilda Annette Nilsen 1866 Laurvik 005 00 Magna Lovise Nilsen 1872 Laurvik 006 00 Nils Albert Nilsen 1874 Laurvik 007 00 Carl Georg Nilsen 1877 Laurvik 008 00 Magnus Nilsen 1880 Laurvik 009 00 Marie Torgersen 1820 Hedrum Enke
Marianne RosvoldDe samlet jo skyller til grisefor før i tiden med hest og vogn,det stemmer nok det. Men skyllekone var nok noe helt annet tydeligvis. På puber i UK så skyller de vel også glassene for hånd iblant kanskje. Men de har vel oppvaskmaskiner der også sikkert.
Var det din slekt som begynte å tappe Farris og som også startet med Villa Farris?
(Husker jeg syntes det var litt trist, da jeg jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter, i Oslo, på midten av 90-tallet, og Ringnes sa at Villa Farris skulle bytte navn til Villa.
Da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet, så hadde jeg forresten en kamerat, som het Kjetil Holshagen, og mora hans, hu jobba, på Aass Bryggeri, i Drammen.
Og hu jobba på et laboratorium, vel.
Og oppfant Sun Shake-saft, (eller noe sånt), tror jeg.
(Noe sånt).
Og en gang, (mens vi gikk på ungdomsskolen vel), så dro Kjetil Holshagen og jeg, med Petter Wessel, til Danmark.
Og da fikk vi ligge over, hos Frode Kølner, i Trygves gate, (husker jeg).
(I ‘ekstra-rommet’ til Frode Kølner, i andre etasje der).
Og Frode Kølner dro oss med på Hansemann, for å kjøpe pizza, husker jeg.
Og de hadde veldig god salsa-saus, (som jeg ikke hadde smakt før vel), husker jeg at Frode Kølner gjorde et poeng av.
Marianne RosvoldDet har alltid bare vært Farris Fabrikken som har tappet Farris mineralvann. Men på 60 tallet kjøpte Oslobryggeriene som besto av Frydenlund Schau og Ringnes.rettigheten til å brygge øl i Larvik fra Larviks Bryggerier A(S. Samtidig kjøpte de også Farris Fabrikken. Dette heter jo idag Ringnes.
og på midten av 90-tallet så skifta Villa Farris navn til Villa.
Men Farris-fabrikken hadde kanskje ikke noe lokalt Larvik-øl?
Det var det vel Larvik Bryggerier som hadde da.
Jeg husker bare at supermarkedet Thorfinns hadde Farris-flasker, i utstillingsvinduet sitt, (mot lekebutikken Noldi der osv., i Jegersborggate, (på linje med hagen vår cirka, vel).
Så jeg husker ikke noen egne Larvik øl eller brus-slag.
Marianne RosvoldFarris Fabrikken har hatt det samme navn hele tiden. Villa Farris var den villaen som lå ved siden av Farris Fabrikken. Den villaen brant på 70 tallet. Og den brusflasken du tenker på het Villa Farris først. Men ble vel hetene Villa etterpå. Det var Larviks Bryggerier som laget eget øl i Larvik på den tiden,og hadde også mange egne brusmerker. Farrisfabrikken har aldri hatt eget øl. Den var før Oslobryggeriene kjøpte den en ren brusfabrikk. Men alt dette skjedde jo som sagt før du ble født.
Bryggeriet ble etablert I 1914, ved en sammenslåing av Laurvigs Bryggeri og Vestfold Bryggeri & Mineralvandfabrik. Aksjekapitalen var på beskjedne 250.000 kroner, fordelt på 500 aksjer.
Selskapet hadde to dominerende eiere, Chr. Christensen som hadde drevet Laurvigs Bryggeri og Thor Heyerdahl som kom fra Vestfold Bryggeri & Mineralvandfabrik. Sistnevnte var far til den verdensberømte etnograf og zoolog, med samme navn. (Kon – Tiki ekspedisjonen) Larviks Bryggerier var et forholdsvis lite bryggeri med 20 – 30 ansatte.
Driftsresultatet var vekslende, men ofte ble det betalt et utbytte på 10 %. Bryggeriets driftsperiode strakte seg frem til 1963, da produksjonen ble solgt ut til Oslo bryggeriene. Selskapet beholdt bygningene og opererte deretter som et rent eiendomsselskap i nær 35 år. Endelig sluttstrek ble satt den 5. mars 1997, da generalforsamlingen vedtok å oppløse selskapet.
Marianne RosvoldJa,stemmer at Heyerdahl og min bestefar drev sammen en del år fram til 1930. Etter det satt Thor Heyerdahls far bare i styret i Bryggeriet.
bodde ikke Heyerdahl-familien lenger bort i Jegersborg-distriktet, i retning av Herrebårdsbakken, (mener jeg å såvidt ha lest, på Larvik i Nær Fortid).
(I den bratte bakken ned mot Prinsegata/AOF der?).
Hadde dere flere bryggerier?
(Siden to bryggerier ble slått sammen, mener jeg).
Jeg så at du nevnte en bryggeri-bygning, som var på tre etasjer.
Hvor i byen var det igen?
Beklager hvis jeg maser mye og spør for mange spørsmål!
Marianne RosvoldLarviks Bryggerier A/S lå midt i Larvik sentrum. Siden du bodde/var i Larvik rundt 80 tallet,så har du vel hørt nevnt Bryggerikvartalet som da besto at postkontoret i Jegersborggt og diverse butikker. Da Bryggeriet eksisterte så var det hele det kvartalet som vendte mot Jegersborggt. Nansetgt, Torvet og Haraldsgt. Vestfold Mineralvannfabrikk var det Heyerdahl som eide,det lå inn mot Steinbakken ( den bratte bakken du nevner) Det hvor også Heyerdahl hadde sitt hjem. Det var disse to som ble slått sammen en periode. Etter at far til Thor Heyerdahl døde,så var det Larviks Bryggerier som eide deres hjem. Men det ble solgt til familien Komnæs som senere solgte det til Larvik kommune.
