En gang, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.
Så var jeg på byen da, men hadde kanskje vært på et utested, som stengte, etter at den siste nattbussen hadde gått.
Så jeg traska litt rundt på Galleri Oslo der da, (husker jeg).
(For jeg leita vel etter et stille sted, hvor jeg kunne sitte og slappe av da, fram til den første T-banen gikk, i 7-8 tida vel, (et par-tre timer etter det her, da)).
Og da kom jeg i krangel med en Follo-gjeng, inne på Galleri Oslo, (ikke så langt fra Cafe Fiasco der), husker jeg.
Det var en høy gutt, nesten på min alder vel.
Og ei ganske hot jente, i 18-års alderen vel.
Og en kar til, vel.
Og de begynte å kødde med meg, da.
(For jeg starta aldri noe bråk, (vil jeg si).
Jeg bare gikk rundt, ofte full, og prøvde kanskje å sjekke opp noen damer, (nå og da), og sånn, da).
Og han høye Follo-karen, (for de fortalte vel at de var fra Follo, tror jeg), han begynte å spytte etter meg da, husker jeg.
Men det ble ikke slåsskamp.
Og hu sexy jenta, hu sa at hu syntes at jeg så fin ut, siden jeg hadde ‘sprett-rumpe’ da, (eller noe sånt).
Og jeg er ikke helt sikker på hva sprett-rumpe er, (må jeg innrømme), så jeg ble litt satt ut da, (husker jeg).
Og da begynte han høye karen å spytte etter meg da, (var det vel).
Men så stakk vel den gjengen av, tror jeg.
Og jeg lurer på om grunnen til at Glenn Hesler og Øystein Andersen dro meg med ut til Follo, en gang, for å tømme noen spilleautomater, på en videobutikk der, (for spilleautomatfirmaet deres), kan ha vært, for at de her Follo-folka, skulle sjekke, om det var meg de hadde møtt, på Galleri Oslo der, (eller noe sånt).
Men det tørr jeg ikke å si sikkert, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et møte for assisterende butikksjefer, (må det vel ha vært), på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Så sa regionsjef Jon Bekkevoll, en gang, (sommeren 1995, må det vel ha vært, hvis jeg skulle gjette), at i nedgangstider, (som det vel fortsatt var da), så kjøpte folk mindre av alt, bortsett fra av snacks.
Potetgull osv., det kjøpte de like mye av.
Så potetgull, det behøvde ikke Rimi å sette ned prisene så mye på da, selv om det var nedgangstider.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo, og samtidig jobba som assistent, på Rimi Nylænde.
Så dukka det plutselig opp en kar fra Ringnes, på Rimi Nylænde der, og fortalte til butikksjef Elisabeth Falkenberg, og meg vel, som var like ved der, (av en eller annen grunn).
At Villa Farris skulle bytte navn til Villa.
Og da måtte jo jeg nesten spørre om grunnen til det, syntes jeg.
Siden jeg hadde bodd i Larvik, under oppveksten, (på 70-tallet).
(Farris er jo en innsjø, som ligger like ved Bøkeskogen, (blant annet), i Larvik.
Og jeg har til og med vært og fisket, i Farris.
Selv om det vel var min stefar Arne Thomassen, som fiska, (Pia og jeg var vel bare med, tror jeg), og vi vel ikke fikk noe fisk).
Men det var visst ikke noe spesiell grunn til det her navneskiftet, da.
Men Nora hadde vel kjøpt opp det Larvik-bryggeriet som produserte Farris, (og Villa Farris), på 70- eller 80-tallet vel.
Og på 90-tallet så var navnet på dette bryggeriet Ringnes, og det var et Oslo-bryggeri, og de var vel kanskje lei av navnet Farris, da.
Og synes kanskje at det holdt, at det navnet stod på mineralvann-flaskene, da.
(Hvem vet).
Så sånn var vel antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en stund etter det her vel.
Så ble Tab bytta ut, med Tab X-tra.
Og da var det ei kunde-dame, (ei i 30-40-åra med lyst hår vel), som drakk Tab hver dag.
Og da fikk butikksjef Elisabeth Falkenberg ordna det sånn, at hu kunde-dama, fikk de siste kassene med Tab, som de hadde, fra Ringnes, da.
(Så det var kanskje de siste kassene med Tab, som fantes i hele Norge, eller noe, da.
Det er mulig).
Men de siste Tab-kassene, de tok jo slutt etterhvert de og.
Og da, så begynte etterhvert hu dama å drikke Tab X-tra da, mener jeg å huske, at hu fortalte meg, en gang jeg oppdaterte henne, om ‘Tab-situasjonen’, i butikken, (må det vel ha vært).
For de her kassene, med den siste Tab-en, i Norge.
De stod vel inne på lageret, (der hvor safen var), eller nede på ‘hoved-lageret’, i kjelleren.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, på den tida, som jeg jobba, som assistent, på Rimi Nylænde.
(På den tida som vi bare var to ledere der vel, som vel var mellom januar 1995 og sommeren 1995).
Så var det sånn, at en mannlig kunde, i 40-årene vel.
Han spurte meg om vi ikke kunne ta inn minestrone-suppe, (jeg lurer på om det var i Rett i Koppen-versjon), mens jeg dreiv og rydda den hylla hvor suppene stod der, da.
Jeg sa fra til butikksjef Elisabeth Falkenberg, om det her ønsket, da.
(Selv om jeg aldri hadde hørt om minestrone-suppe før).
Og hu sa det, at vi kunne godt ta inn den suppa, selv om den ikke var i sortimentet vårt egentlig, da.
Så da bare noterte vi Hakon-varenummeret, (og litt annen vareinformasjon vel), på en ‘blank’ label, og lagde plass i hylla, da.
(For dette var en vare som var i Hakon-sortimentet.
Det vil si at ICA sikkert solgte den, da.
Og at den fantes på Hakon sitt grossist-lager, på Skårer, da.
Men den fantes ikke i Rimi sitt grunnsortiment da, som Rimi Nylænde egentlig førte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida som jeg jobba på gølvet og som leder, på Rimi Nylænde.
Så var det jo veldig fokus, på butikkstadard der, (husker jeg).
Og det må vel ha vært Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud som fikk meg til å tenke mye på at brus og øl-avdelinga, skulle se bra ut, (vil jeg tippe på, ihvertfall).
Og jeg rydda jo butikken, hver kveld, (hvis jeg ikke en sjelden gang jobba tidligvakt, eller hadde fri, da).
Så jeg var innom hver eneste hylle, i butikken, og shina den, hver dag, da.
(Også på dager som vi fikk varer, faktisk).
Og øl og mineralvann-avdelingen, den var jeg kanskje innom en ekstra gang, noen dager også, da.
Det er mulig.
(Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå, hvordan jeg pleide å gjøre det her).
Men en ting jeg pleide å gjøre der, ihvertfall.
Det var at jeg skar bort de delene av papp-brettene, på halvpallene med øl, som det ikke stod noen six-packer med øl på lenger, da.
Sånn at avdelingen skulle se mer selgende ut, da.
(Syntes jeg ihvertfall.
For da ble det nesten ikke noe papp synlig der, vanligvis på rundt den tida som ettermiddags-rushet kom, da.
For brus og øl-avdelingen, den var i inngangspartiet, av butikken, da.
Og jeg ryddet fra inngangpartiet og gjennom hele butikken, og fram til platået der, hver ettermiddag og kveld da, (og også kjølediskene shinet jeg, i samme slengen, hver dag, ihvertfall den siste perioden, som jeg jobba de aller fleste kveldsvaktene), på Rimi Nylænde, da jeg jobba, som assistent der).
Men da fikk jeg, (etter å ha shina øl-avdelingen på den måten, i et års tid, eller noe, kanskje), høre det, av konsulent Kjell, fra Ringnes.
At han ikke likte det, at jeg skjærte i papp-brettene, på den måten, da.
Og dette sa han mens butikksjef Elisabeth Falkenberg også var i nærheten, vel.
Så da svarte jeg ikke noe.
Men da slutta jeg bare å skjære i de papp-brettene, da.
Og jeg tok heller og fjernet de brettene, hvis det var lite øl igjen på de, da.
(Dette var pappbrett som var mellomlag, mellom etasjene med øl, på halvpallene, fra Ringnes, (og andre bryggerier), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kjell, (fra Ringnes), han sa også det, en gang, (på den her tida), om Hilde fra Rimi Hellerud/Trosterud.
(Utenom sammenhengen, må man vel si).
At hu hadde jobba bra, som assistent, i Rema.
Men da hu ble butikksjef, (i Rema), så jobba hu ikke så bra lenger, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det åtte stikkord-linjer, med notater, igjen på det A4-arket mitt, som jeg bruker som huskeliste her.
(For jeg har kommet på et par nye ting, siden jeg skrev det forrige kapittelet, da).
Men det blir færre og færre stikkord-linjer her, ihvertfall.
Så jeg regner med at det bare blir et par kapitler til, av den her boken, nå.
Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de.
Vi får se.
PS.
Grunnen til at han Kjell fra Ringnes, ikke likte det, at jeg skar i de papp-bretta, i øl-avdelingen, forresten.
Det var fordi at vi bestilte øl der, for at det skulle se fullt ut, da.
Og da bestilte vi noen ganger halvpaller, for å rullere, de øl-typene, som det ikke solgte så utrolig mye av, da.
Men oftest, så bestilte vi kasser, (når det gjaldt Lysholmer-øl, for eksempel), for den solgte ikke en hel halvpall, hver uke, da.
Men de to Lysholmer-typene, de solgte kanskje 4-5-6 kasser hver da, mellom hver levering.
(I motsetning til vanlig Ringnes-pils, i den samme flaskestørrelsen, (nemlig 0.33 eller 0.35 liter).
Den bestilte vi bare i halvpaller, (og aldri i kasser), da.
For den solgte så mye, da.
Og det samme med Ringnes 0.7-liter).
Så da gjenbrukte han Kjell noen gamle pappbrett, som jeg, (og muligens også noen andre butikkmedarbeidere), hadde lagt, bak Ringnes-halvpallene der, da.
Når jeg rydda i ølavdelingen, på de dagene, som han Kjell ikke var der, da.
(Etter at han hadde klagd på meg da, siden jeg skar i de bretta.
For da fortalte han vel, i samme slengen, hvor han ville, at jeg skulle legge, de gamle bretta da.
(Istedet for å hive dem i papp-pressa)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
