
https://www.nb.no/items/c669d59dad6f8a35a61485747b818e09?page=1&searchText=”frode%20kølner”
PS.
Her er mer om dette:


PS:
Da jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen, (for andre halvdel av 2001).
Så var det tre butikker, (av 500), som klarte Rimi Gullårer-kravene.
Og min butikk var en av de tre, da.
(For å si det sånn).
Og jeg fikk en sølvfarget Rimi-penn og et gratulasjons/skryte-brev, i posten, (sendt til butikken), fra Rimi-Hagen.
Og den pennen ligger sammen med mine andre ‘Oslo-ting’ osv., hos City Self-Storage.
(Jeg la brorparten av tingene mine der, (blant annet antikvitet-gaver fra min adelige danske mormor og et mer eller mindre genialt kryssordprogram, som jeg lagde, det andre året på NHI).
Da jeg flytta, til Sunderland, for å studere, høsten 2004.
Men City Self-Storage nekter å gi meg disse tingene tilbake.
Jeg var innom for å snakke med de, dagen etter at jeg flytta tilbake til Norge, (høsten 2014), etter ti år i England.
Men da begynte de bare å kveme.
For å si det sånn).
Og skryte-brevet fra Rimi-Hagen, (hvor han skriver at jeg er hardtarbeidende og en veldig dyktig leder), det ligger på onkel Martin sin gård i Kvelde.
(Jeg måtte flykte derfra, (til Liverpool), sommeren 2005.
Noe jeg har skrevet mer om i Min Bok 8, osv.).
(Når jeg/Rimi Langhus vant denne konkurransen).
Så det kom ikke i avisa.
Og jeg ringte, (fra England, hvor jeg bodde fra 2004 til 2014), til ICA Norge.
Men ei Therese Kvehaugen der, begynte å ape min stesøster Christell, (eller noe lignende), istedet for å sende meg en kopi av det viktige brevet.
(Da hadde jeg kanskje hatt en important jobb i England nå.
Hvis jeg hadde hatt fått mine viktige papirer, når jeg bestilte de fra Norge.
For å si det sånn).
Og jeg har også kontakta Rimi-Hagen/Canica, om dette brevet.
Samt at jeg har dratt mer eller mindre ens ærend til Stockholm, (sommeren 2019), for å prøve å få tak i denne dokumentasjonen, (fra ICA sitt hovedkontor i Solna).
Uten å lykkes.
Og mine slektninger, (tante Ellen som nå er død og min stekusine Isa), ville heller ikke sende meg dette brevet, (mens de bodde på Løvås gård, i Kvelde).
Så det er bare sorgen, å vinne sånt, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:

https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938
PS 3.
Jeg har også kontaktet dagligvarebransjen sine tidsskrifter, (fra England), om dette.
Men de begynner også å kveme, (må jeg si), når jeg spør de om de har noe dokumentasjon, om dette.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://www.nb.no/items/99414cce60ae7db732f83f944e9872e2?page=7&searchText=”sigmund%20landaas”
PS.
Sigmund Landaas var visst nestformann i russestyret, (selv om jeg mener å ha lest et sted, at de seinere gjorde noen omrokkeringer):

https://www.nb.no/items/96deaa6b81e3ca264bb5a0a99537a1e3?page=5&searchText=”sigmund%20landaas”
PS 2.
Jeg lurer på om hu Heidi Sørensen, (fra PS-et overfor), kan være hu fra parfymeriet i Sande, som jeg husker, (hu satt på pulten bak meg), fra økonomi-linje-året, (skoleåret 1987/88).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Landaas-slekten eier Hovland Sag aka. Byggern, (i Svelvik), som jeg ringte til, (for å høre hva de solgte av emballasje), like etter at jeg begynte som Company Researcher, for Packaging Europe, (i Liverpool/Norwich), våren 2007:

PS 4.
Her er mer om dette:
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Norwegian companies assigned |

PS.
Jeg visste forresten ikke at Toro, var i ‘Holmlia-klanen’.
Toro nevnte vel, at han var kompis, med G-ha, (en annen DJ).
(Noe sånt).
Og Toro nevnte vel også, (en gang vi satt på bussen til sentrum, etter jobben), at han kjente Kjetil Andre Aamodt og Sylvany Bricen, (min førstegangstjeneste-lagfører Marvin Bricen sin søster).
(Noe sånt).
Og Toro bodde, på Bjørndal, (hvor han vel var nabo, (i Granbergstubben), med Hilde Sørum f. Larsen, som arrangerte julebord-vorspiel, i 1996, (kan det vel ha vært)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:

Her kan man se, at Katriina ikke stod på skift-planen, i oktober 2006, (så det var nok sånn, at hu begynte der, den måneden):

PS 4.
Arvato Liverpool hadde også, (noen uker/måneder før jeg begynte der, i august 2005), en annen outsourcet Microsoft-avdeling, som het Software Assurance.
Som ihvertfall MSPA, (produkt-aktiveringen) seinere ble).
Men de som jobba på Software Assurance, (blant annet Margrethe Augestad og Marianne Høksås), måtte da, (når Software Assurance ble lagt ned), istedet begynne å jobbe for MSPA, (det vil si Microsoft Scandinavian Product Activation).
For å si det sånn.
Jeg mener ihvertfall å huske, at Marianne Høksås, (som seinere ble Team Leader på MSPA/produkt-aktiveringa), ble litt ‘nazi’, når hu snakka om dette.
Og hu mente vel, at Software Assurance, (jeg lurer på om de kalte det SA), var mye finere.
Noe sånt).
(Noe jeg vel har blogge om tidligere.
At Margrethe og Synnøve bare lot alle aktivere, (uten noe særlig om og men).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/margrethe-augestad-912b2915/?originalSubdomain=no

Så var det sånn, at jeg kontaktet min far, på tross av omsorgssvikt, under oppveksten.
Og det var fordi at politiet svek meg, (de ville ikke etterforske mordforsøk mot meg i Kvelde i 2005, osv.).
(For å si det sånn).
Men min far, begynte etterhvert, å bølle-ringe, til alle døgnets tider.
Og det var jeg ikke vant med, (noe lignende av).
(Fra da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
For eksempel).
Og jeg kjøpte derfor en billig mobil, i en mobil-butikk, (muligens O2), i Liverpool sentrum.
(Jeg kunne egentlig bare ha bytta sim-kort, (på min gamle mobil).
Det ville jeg nok gjort, i Norge.
Men det med å fjerne operatør-lås osv., kan være, litt lugubert.
En måte å gjøre dette på, er å gå til en liten bod/butikk, (med en ekspert, fra den tredje verden), hvor de fjerner operatørlåsen.
Men hvor ordentlig er det, liksom.
Det veit jeg ikke).
Og så sendte jeg kvitteringa, for mobilen, til politiet, i Drammen.
(Selv om de nekta å erstatte denne ekstra-utgiften.
For å si det sånn).
For jeg hadde anmeldt min far, for telefon-sjikane.
Men politiet gjorde ingen ting.
For telefon-sjikanen bare fortsatte og fortsatte.
(For å si det sånn).
Så derfor kjøpte jeg en ny mobil, (med et nytt mobil-nummer), for å slippe denne terroren, fra min far, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og så var det sånn, at Merseyside-politiet.
De begynte, (rundt 2012), å arrestere meg, (hjemme), hele tida.
Av tulle-grunner.
Og de politi-folka, kunne være, rimelig hardhendte.
Og jeg lurer på om den O2-mobilen, (en Samsung vel), ble ødelagt, under en sånn tulle-arrestasjon.
Og da kjøpte jeg vel, en enda billigere Samsung-mobil.
(Hos Carphone Warehouse, i Liverpool sentrum).
Og den nye Samsung-mobilen, hadde ikke ledning, for å overføre bilder.
(Noe sånt).
Man måtte bruke Bluetooth.
Nå hadde jeg fortsatt det nevnte JVC-kameraet, (som jeg blogga om her om dagen), fra 2011.
Så det var sjelden jeg brukte mobilen for å ta bilder.
(Det var vel isåfall hvis batteriet på kameraet, ble tomt).
Men det var greit å ha, en sånn Bluetooth-adapter.
Sånn at jeg kunne overføre de ‘Samsung-bildene’, en gang i blant, ihvertfall.
(Det var ikke snakk om så mange bilder.
Men noen var det vel).
Og £1.12, for den Bluetooth-adapteren, var jo veldig billig.
(Ihvertfall så gjaldt vel det noen av Amazon-kjøpene mine.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg har seinere lest et sted, at u-land, har en avtale, om at de ikke behøver å betale så mye porto, (som i-landene).
(Jeg vet ikke om det kan ha vært for eksempel FN, som har fått til denne avtalen.
Hm).
Og derfor er/var varer fra Kina, veldig billige, å kjøpe over nettet, (i en periode).
Noe de vel fortsatt er.
Selv om man i Norge har kåla fælt, med reglene, for netthandel, (fra utlandet), de siste årene.
(Må man vel si).
Man har nå et register, som heter VOEC.
For at nordmenn skal kunne kjøpe varer derfra, uten å betale fortollingsbegyr.
(Noe sånt).
Etter at reglene, for netthandel, (fra utlandet), har blitt endret, et par ganger, de siste årene.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
O2 eies nå av det spanske firmaet Telefonica:

https://no.wikipedia.org/wiki/O2_(selskap)
PS 4.
Den mobilen, som jeg hadde, da min far bølle-ringa.
Den var det vel forresten ikke operatør-lås på.
Så ringte min yngre søster Pia meg.
Og så var hu, som en sånn Dalek-robot, (fra TV-serien Doctor Who).
Og sa hu, at hennes halvt somaliske sønn Daniel, ville at jeg skulle kjøpe en Sony Ericsson-mobil til han, som kosta et par tusen.
Og det gjorde jeg.
(Jeg kjøpte også en Mio-smarttelefon.
Dette var rett etter at jeg arvet cirka 50.000 etter mine grandonkler Gunnar og Otto Bergstø.
Vinteren/våren 2006).
Men så tenkte jeg på det, at Pia liksom, var som en sånn Dalek.
Og da lurte jeg på, om det var riktig, at Pia, (og Daniel), bare skulle bestille ting av meg.
Sånn var også Pia, da hu og Daniel, (og Pia sin venninne Siv og hennes sønn Dennis), skulle besøke meg, i Sunderland, jula 2004.
Da sa Pia, på telefonen, at når de kom fram, så ville da ha vin, og appelsinmarmelade og te, osv., osv.
Som om jeg drev et hotell i Weymouth, (som i TV-serien Fawlty Towers/Hotell i særklasse).
Eller som at de var som et rocke-band, som skrev en sånn ‘raider’, (heter det vel muligens), før en konsert.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Turboneger hadde en lignende raider av Pia sin, (for å skøye litt):

Det var forresten sånn, at jeg også hadde, en slankere Sony Ericsson-mobil, (som var billigere), mens jeg bodde, i Leather Lane.
(Mio-smarttelfonen solgte jeg på Ebay, (til en kar i Newcastle).
Var det vel.
For jeg hadde dårlig råd, etter at jeg begynte med arbeidssak, mot Arvato.
For å si det sånn).
Det kan ha vært den nevnte slanke mobilen.
Men om den mobilen hadde operatørlås.
Det husker jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var visst den slanke Sony Ericsson-mobilen, som jeg kjøpte, da faren min dreiv og bølleringte, (i 2009):


Da jeg studerte ved University of Sunderland, i 2004/05, og bodde på campus/the Forge.
Så måtte vi ha wifi-kort, (husker jeg).
For student-rommene hadde ikke bredbånd/ADSL-kontakt i veggen.
(For å si det sånn).
Og i 2011, så hadde wifi-kortene blitt USB-baserte.
Og de kosta ikke så mye.
(Ihvertfall ikke på Amazon).
Og da jeg hadde BT bredbånd, i Liverpool, noen måneder tidligere.
Så skrøyt de av, (ovenfor sine kunder), at det fantes mange tusen ‘hotspots’, (hvor man kunne surfe gratis, via wifi), over hele England.
Så jeg kjøpte en sånn wifi-dongle, for å sjekke, om det var noen sånne hotspots, (som egentlig var folks hjemme-nettverk, som de lot andre bruke), der hvor jeg bodde.
Og Azalea Lodge hadde ikke passord, på sitt wifi-nettverk.
Så jeg testa det litt.
Selv om jeg også kjøpte en Wireless Broadband-dongle, fra T-Mobile.
(Som heller ikke var så utrolig dyr).
Så jeg brukte vekselsvis wifi-dongelen og T-Mobile-dongelen, mens jeg bodde, på Azalea Lodge.
(Dette var de siste ukene/månedene.
Etter at jeg fikk den nevnte BT-sjekken).
Selv om de vel sa der, (på Azalea Lodge), at dette wifi-nettverket deres, kun var for briter, (eller hvordan de uttrykte det).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
I Leather Lane, (som lå sentralt i Liverpool), så bodde jeg, fra sommeren 2006 til høsten 2011.
Og jeg startet en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft, høsten 2006.
Så jeg var mye hjemme, (jeg jobbet blant annet hjemmefra for et firma som het Packaging Europe, fra våren 2007 til høsten 2008), da jeg bodde, i Leather Lane.
(Og jeg startet også en nettbutikk, (Godtebutikken.net/Posegodt), høsten 2010.
For å si det sånn).
Og jeg fikk et strømfirma, (Scottish Power vel), til å bytte betalings-system, fra billetter, (som man kjøpte i kiosker/butikker), til faktura, (som i Norge).
Og da ble strømmen litt billigere.
Og da fikk jeg kanskje råd til, å ha en varmeovn til, da.
(Noe sånt).
For dette var et gammelt bygg.
Og det var ikke dobbeltvinduer, i stua og på kjøkkenet.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog