PS.
Selv om det også dukket opp en link til Thailand, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (fra Drammens Tidende 26. april 2008):
PS.
Det var forresten sånn, at min tidligere klassekamerat Ulf Havmo, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han prøvde å dra meg med, på oppstartinga, av Svelvik Fremskrittsparti, på midten/slutten av 80-tallet.
Men da gadd jeg ikke å være med.
Blant annet fordi at Ulf Havmo hadde prøvd å drepe meg, (må jeg si).
I gangen, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen).
(Noen måneder/år tidligere).
Etter at han hadde besøkt meg, for å låne 400 kroner, (som jeg aldri fikk tilbake), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det står også, at prisspioner fører til, at tilbud blir kopiert.
Men tilbud.
De blir jo annonsert i aviser, osv.
Så de er jo uansett aldri hemmelige.
(For å si det sånn).
Så her kan konkurrentene herme uansett.
Det kan være sånn, at kjedene har prøvd å bruke prisspioner, for å roe ned kundene.
Kundene savner kanskje at butikksjefen går rundt og bestiller varer.
Etter at butikkene har fått butikkdata-systemer, som bestiller varer automatisk.
(Noe ihvertfall Rimi fikk seg, i 2002, (var det vel)).
Og derfor har man istedet hevet inn, en haug med ‘dummies’, som kundene innbiller seg, at bestiller varer, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.dagbladet.no/sport/magne-hoseth-fikk-hakeslepp-da-buffon-kom-bort-og-tok-pa-ham/69330907
PS.
Så etter at jeg hadde jobba, på vegne av Arvato, i en del måneder.
Så begynte jeg, å kjede meg der, (var det vel).
(Siden at det var de samme samtalene hele tida, liksom).
Så da begynte jeg, å prøve, å lære meg, å ta svenske samtaler på svensk og danske samtaler på dansk, liksom.
(For å liksom yte bra kundeservice.
Siden at spesielt danskene, ikke forstod meg, hvis jeg prata norsk.
For å si det sånn).
Selv om det er mulig, at det ikke hørtes så veldig svensk eller dansk ut, for de som ringte dit, (for å aktivere Windows osv.).
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På 70/80-tallet så hadde Rimi kun 500-800 varelinjer, (de het først Rimi 500 og så Rimi 800).
Men på 90-tallet så fikk Rimi cirka 3000 varelinjer.
(Dette var mye en gradvis prosess, (må man vel si).
Som nok skyldes at kundene savnet den og den varen, liksom.
Og å holde på et strengt lavpris-konsept, (med et forenklet sortiment), ble nok vanskeligere etterhvert som at Rimi kjøpte opp ‘alle’ de tidligere landhandleriene og kolonialforretningene.
For å si det sånn).
Og de møtte liksom de tidligere Samvirkelagene.
Disse hadde i mellomtiden byttet navn til Prix.
Og Prix og Rimi var nesten like, på 90/00/10-tallet.
Så man må vel si at Prix også hermet etter Rimi.
(Noe sånt).
I tillegg til at Kiwi, Bunnpris og Rema har hermet etter Rimi.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://web.archive.org/web/20040925004246/http://www.rimi.no:80/
PS 3.
Så kundene skjønte kanskje ikke Rimi sitt fast lavpris-konsept, (med redusert sortiment).
Men de savnet sine kjente og kjære merkevarer, da.
(Må man vel si).
Og dette var kunder, som kanskje handlet, i den samme butikken, (som skiftet eier til Rimi), hele livet.
Så Rimi skulle kanskje hermet _mer_ etter Aldi og Lidl, (må man vel si).
Og heller bygget ‘rare/like’ Rimi-butikker på tomter som ble ledige, her og der.
(Noe sånt).
Sånn at Rimi-butikkene kom _i tillegg_ til de ‘vanlige’ butikkene, (og ikke istedet for de).
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Man kan vel også si, at disse Rimi 500/800-butikkene ‘snyltet’, på supermarkedene.
For jeg jobbet i en lavpris-butikk, som het CC Storkjøp, på CC Drammen-senteret, skoleåret 1988/89.
Og CC Storkjøp kunne ikke ha eksistert uten CC Matsenter.
(For vi hadde ikke ferskvaredisk.
Og ikke aviser/kioskvarer, for eksempel.
Og vi hadde vel kun Graham-brød og Sunnhetsbrød, og ikke kneip.
Osv.).
Og på den samme måte, så kunne ikke Rimi 500 ha eksistert uten supermarkedene.
De satt liksom på supermarkedene, (må man vel si).
Og det er mulig at direktoratet for sivil beredskap, ville ha klagd, hvis Rimi-Hagen hadde startet Rema 500-butikker over hele landet, (i stor stil).
Rimi-Hagen var kanskje tvunget til å lage mellomstore butikker, for å få lov til å ha så mange butikker, (hvorav mange var tidligere nærbutikker, her og der).
Spørsmålet er om ikke Rimi skulle gjort som Aldi, og heller stoppet når de fikk kanskje 20 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.
Og så heller satset på å ekspandere, i utlandet.
Og så er det også et tema, om det er greit, for lavpriskjeder, å liksom ‘snylte’ på super/hyper-markedene.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min tidligere klassekamerat Magne Winnem ansatte meg, som butikkmedarbeider deltid, (ved siden av militæret), på Rimi Munkelia, i desember 1992.
Og fra de første månedene jeg jobbet der.
Så husker jeg det sånn, at Magne Winnem, nokså ofte, fikk ‘over-seriøse’ spørsmål, fra noen middelaldrende mannfolk-kunder.
(Noe sånt).
Og disse lurte på ting om konseptet og om EMV, osv.
Og om Rimi sitt konsept, så sa Winnem, at Rimi var ment å være en slags ‘nummer to-butikk’.
Man handlet først på Rimi.
Og kjøpte det man fant på handlelista si der.
(Til lave priser).
Og så handla man resten på super’n, (til litt høyere priser).
(Av de varene som Rimi ikke hadde).
Og dette hadde muligens Winnem lært å si, på Rimi-kursing, på 80/90-tallet.
Og så endret Rimi liksom konsept, og ble istedet ‘folkebutikker’, med mer enn 3000 varelinjer.
Da mista jo alle disse lojale Rimi-butikksjefene, (fra 80-tallet osv.), ansiktet sitt, ovenfor de ‘nysgjerrige’ kundene, som de hadde ‘preket’ Rimi sitt ‘evangelium’ til, (igjennom årenes løp).
Så det var muligens en av grunnene, til at min tidligere klassekamerat Magne Winnem gikk lei.
Og han begynte heller, å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet, (rundt midten av 90-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det var faktisk jeg som sa til Sophie Linvall Johnsson, da hu, (som hadde en britisk samboer), ville ha et ‘jobb-forhold’ vel, høsten 2005, (må det vel ha vært).
At det kanskje ikke var noe ‘sjakktrekk’, å jobbe, for Arvato, (på vegne av Microsoft Scandinavian Product Activation), for cirka britisk minstelønn, resten av livet, liksom.
(For å si det sånn).
For å endre tema, (var det vel).
Så dette er kanskje litt min fortjeneste.
At hu har nådd så langt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Sophie Linvall Johnsson skriver ikke på LinkedIn, at hu har vært styremedlem, så hu hu gjemmer seg litt der, (av en eller annen grunn), må man vel si: