I dag, (torsdag), så har jeg hatt ‘bytte hotell-dag’.
Det er rimelig dyrt, å bo, på hotell, i Liverpool sentrum, i helgene.
Så derfor har jeg dratt, med buss-selskapet National Express, til Sunderland.
(Hvor jeg studerte, (på University of Sunderland), studieåret 2004/05).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Jeg har i dag, (fredag), bytta hotell igjen.
Det hotellet jeg har bodd på, de siste dagene, (etter Arena House), var Cocoon, (i South Hunter Street).
Og det hotellet, er en del av herberget/hostellet International Inn.
Hvor jeg bodde, (på sovesal), en del uker, sommeren/høsten 2005, (og også, en eller to netter, i januar 2012, var det vel).
Men siden 2012, (tror jeg det må være), så har dette herberget/hostellet, også fått hotell-rom, da.
(Hvis de ikke har hatt det, hele tida, da.
Hva vet jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg sjekket inn, på Cocoon.
Så sa ei blondinne der, at jeg hadde booket, (og betalt), for to netter.
Men det riktige skulle være, for tre netter.
Så disse surra litt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er noen bilder fra Cocoon, (hvor jeg bodde, fra tirsdag til fredag):
PS 3.
Etter å ha sjekket ut, fra Cocoon, (fredag formiddag), så spiste jeg ‘brunch’, ved et torg, i London Road, (i Liverpool):
PS 4.
I kveld, så åt jeg, en Dobbel Whopper Cheese-meny, på Burger King i Lord Street, men den burgeren, var ikke ‘helt i henhold’, (som de sa, i militæret):
Etter å ha spist lunsj, så tenkte jeg, at jeg skulle prøve å finne meg, en ny skokrem-børste.
(Noe jeg kjøpte, i en innvandrer-butikk, på Grønland, mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, (hvor jeg var, fra juli 1992 til juli 1993).
For en av mine medsoldater, liksom sendte meg, til Grønland, (en butikk som het Platekompaniet vel), for å finne, noe musikk, var det vel).
Og jeg gikk inn to ‘tysk-klingende’ skobutikker, (Deichman og Schuh).
(Noe sånt).
Og de hadde ikke det jeg så etter.
Og på John Lewis, (hvor jeg kjøpte, en bra lommebok, av merke Dent, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).
Der hadde de ikke skokrem-børster, (for lær-sko), i herresko-avdelingen.
(Annet enn for semskede sko.
Var det vel).
Og ei dame som hjalp meg, (som lurte på om jeg var fra Holland), ringte til damesko-avdelingen.
Og de hadde ikke skokrem-børster, (for lær), der heller.
Men hu samme dama, (som muligens var litt kraftig, til å jobbe, i en sånn ‘Streen og Strøm-aktig butikk’).
Hu fant et skokrembørste-sett, i gave-avdelingen deres, da.
Så skokrembørster er visst ikke så lett å finne, i våre dager.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Og å pusse sko, det lærte jeg litt om, i militæret.
Den skokrem-børsten, som jeg kjøpte, på Grønland.
Den hadde en rundt bust, på den ene siden.
Og så var det børste liksom, på den andre siden.
Og den runde børsten, var til, å smøre på skokrem med.
Og så skulle man pusse, dagen etter, med den avlange børsten, (som var på motsatt side, av den runde børsten).
Og da ble skopussen bra da, (for å si det sånn).
Men i dette settet, som jeg kjøpte, i dag.
Så er det to børster, (en hard og en myk).
Og da kan jeg bruke, den harde børsten, til å ta på skokrem med, (tenker jeg).
Og så kan jeg bruke den myke børsten, dagen etter, for å få skopussen, til å skinne, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Vi fikk også, en skokrem-børste, av Forsvaret.
Og da skulle man bruke, den ene siden, (av børsten), til å smøre på skokremen med.
Og så skulle man bruke, den andre siden, til å ‘shine’ skoene med, (om morgenen, dagen etter, var det vel).
Men da kunne det være lett, å glemme, (hvis man var stressa), hvilken side, av børsten, som man pleide å bruke, til hva.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg hadde handlet skokrembørste-sett.
Så dro jeg, til McDonalds, (hvor jeg ble sperret inne liksom, av noen ‘McDonalds-vaskekoner’, mens jeg åt), og så på Tesco.
Og på Tesco, så var det en episode.
For noen Tesco-vakter, prøvde å fange, en butikktyv, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det har forresten blitt, mange fler uteliggere, i Liverpool.
Siden jeg bodde her.
(Noe jeg gjorde, fra 2005 til 2014).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
Onsdag kveld, i forrige uke, (var det vel), så chatta jeg litt, med min halvbror Axel, om hans slektninger.
(På hans fars side.
For vi har forskjellige fedre, da.
For å si det sånn).
Og min mormor Ingeborg sa, (noen år før hu døde, i 2009), at Axel kanskje burde prøve, å bli, den norske Jamie Oliver, liksom.
(Noe sånt).
Og det er kanskje mer hans felt.
For slektsforskinga, fikk jeg ikke til å stemme, (med det han sa), da.
Han sa at han trodde, at hans farfar, het Axel Nicolaisen.
Men Nicolaisen, var visst pikenavnet, til farmora, (Margit Gurine Thomassen f. Nicolaisen).
Og Axel sa også, at hans farfar, var krigsseiler, (som ble senket ved London), under krigen.
Men det var visst sånn, at dette var, en grandtante, som døde, da et hurtigrute-skip sank, under krigen.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Det kan virke som, at Blakstad sinnsykehus, blandet meg, med min mors fetter Ola Ribsskog, (i 2015).
For Blakstad sinnsykehus insisterte på, at jeg ikke var ‘funksjonsfrisk’, (som de sa).
Men de klarte ikke, å definere dette ordet, (funksjonsfrisk), som jeg ikke, var vant med, å bruke.
Men det kan ha vært, at de egentlig prata, om Ola Ribsskog, som hadde hatt lammelser, i armer og bein, (ifølge artikkelen ovenfor), og derfor ikke, kunne jobbe lenger.
(Noe sånt).
Og så drev de, (overlege Johnsen der osv.), med noe slags skuespill, på sinnsykehuset, da.
(For å si det sånn).
Og oppførte seg, mot meg, som om jeg, var Ola Ribsskog.
Som kanskje ikke, er/var så populær, i Bærum, siden at han har vært rektor her, i mange år.
Og han var også sønn, av en lensmann, (min morfars eldre bror Øyvin vel), ute i Aurskog, (i Romerike).
(Noe som vel ikke nevnes, i artikkelen ovenfor).
Så da ble det kanskje lettere, (for Ola Ribsskog sine tidligere Bærums-elever), å tulle med meg, (siden at mine foreldre, ikke har bakgrunn, fra politiet), da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ola Ribsskog døde, i 2012:
https://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/mer-om-min-mors-fetter-ola-ribsskog_6.html
PS 3.
Jeg visste forresten ikke, at Ola Ribsskog, hadde drevet, med sommerskole, i England.
(Som det står om, i artikkelen ovenfor, (fra Budstikka)).
Selv om jeg selv, var mye, på språkreise, i England, som tenåring.
(Jeg reiste en gang med STS, (til Brighton).
Og to ganger med EF, (til Weymouth og Brighton)).
Men at min mors fetter, drev med språkreiser, det visste jeg ikke, (på den tida).
Så min mor, hadde ikke mye kontakt, med sin fetter Ola Ribsskog.
(Vil jeg si).
Og så flytta jo jeg, etterhvert til min far, (etter at mine foreldre skilte seg, og min mor først hadde ‘dratt meg med’, ned til Larvik).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Min mor het jo Karen Margrethe Ribsskog.
Og Ola Ribsskog sin yngste datter, (min tremenning), heter visst Samasati Margrete Ribsskog.
(Fant jeg ut, mens jeg bodde, i England.
Hvor jeg bodde, fra 2004 til 2014).
Men Budstikka kaller bare, denne datteren, for Margrete.
Så det er visst bare, til ‘festbruk’, at hu kalles Samasati.
(Noe sånt).
Og Samasati Margrete Ribsskog er nokså likt, min mors navn Karen Margrethe Ribsskog.
Så spørsmålet er, om Ola Ribsskog, kalte sin datter Samasati Margrete, for å tulle, med min mor Karen Margrethe.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Samasati har visst nå begynt, med nålestudio:
PS.
Dette er muligens agendaen/stilen, til Thomas Seltzer.
At han driter ut nordmenn, foran øya på oss, på TV-skjermen.
(På en smart/underfundig måte).
Og så var det kanskje sånn, at siden at jeg ikke, bodde i utlandet, i 2001, (da denne serien ble laget).
Så presenterte heller Seltzer meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Men min far gikk i klasse, med Sasha Gabor, (som var med, i den første serien, i 2001).
Så her finnes det, en fellesnevner.
(Mellom Sasha Gabor og meg).
Nemlig min far, (og andre Berger-folk).
Så det å bare latterliggjøre nordmenn i utlandet.
Uten å egentlig bry seg om, hva grunnen var, til folk dro, til utlandet.
Det blir, som noe hjernedødt, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Denne artikkelen, stod i Aftenposten, 8. januar 2001:
PS.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/OpenAthens
PS 2.
OpenAthens er visst ‘bare’, et system, for å logge seg på, osv.
Så det må nok ha vært, noen andre systemer, (som lå etter Athens/OpenAthens liksom), som jeg brukte, (for å søke på forsknings-emner osv.), da jeg studerte, i Sunderland.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men ‘i våre dager’, så prises varene, til halv pris, (istedet for at de blir kastet), i butikker, som Kiwi og Rema.
Og da får man ikke, like god oversikt, over svinnet.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Og da kan man lett havne, i en slags ‘ond sirkel’, ved at man kaster, (og priser ned), mer og mer varer, hver måned.
Så dette å prise ned varer, med dårlig dato, til halv pris.
Det er ulønnsomt, for butikkene, (vil jeg nesten si).
Det er bedre da, å heller kaste maten, som går ut, på dato, (vil jeg si).
For da kan man, ‘i samme slengen’, registrere svinnet.
Og så bruke dataene, fra denne svinn-registreringen, for å planlegge, hvordan man skal få mindre svinn, neste måned.
(For å si det sånn).
Mens hvis man ikke registrerer svinnet, og bare priser ned dato-varer, til halv pris.
Da vil man ofte, få mer og mer svinn, hver måned.
(Må man vel si).
Og dårligere økonomiske resultater ofte, (for butikken), vil jeg si.
Og hvis det er sånn, at Kiwi, (for å ta en eksempel-kjede), både registrerer svinnet og priser ned dato-varene til halv pris.
Da lurer jeg på, om maten, har godt, av dette.
For denne registreringen, gjorde vi i Rimi ihvertfall, i rom-temperatur, (inne på lageret).
Og å ha dato-kjølevarer, i rom-temperatur, (i X antall timer), mens man registrerer, disse varene.
Og mens man priser ned, disse varene.
(Og innimellom avløser pause i kassa, og tar retur og tipping.
Osv., osv.).
Da blir disse dato-kjølevarene, litt skumle, å spise etterhvert, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Og det er også sånn, at Kiwi, legger dato-kjølevarene, (som de selger til halv pris), i en slags ‘grise-binge’.
Hvor de blander kjøtt og frukt og alt mulig rart.
Men da jeg jobbet, i butikk, så fikk vi ikke lov til, å blande frukt og kjøtt.
For det er noe som heter: ‘Kryssforurensing’.
Og derfor, så måtte vi bruke, en annen kniv og en annen fjøl, når vi delte vannmelon.
Enn hvis vi skulle ha skåret opp kjøtt, (for eksempel).
(Noe som sjelden, var en arbeidsoppgave, (å skjære opp kjøtt), i Rimi.
Men likevel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kryssforurensing
PS 3.
Nå var det forresten ikke sånn, at vi i Rimi, kasta maten.
Nei, vi jobbet mye med svinn-varene.
Så i tillegg, til å registrere svinnet.
Så drev vi også, med kilde-sortering, (må man vel kalle det).
Vi tok av emballasjen, på alle dato-varene.
Og så la vi plast for seg, (i sin egen søppelsekk), osv.
Og selve maten, (med ben og alt), ble kastet, i en svær balje.
(For dette skulle bli grisefor.
Etter et oppkok, som ble foretatt, etter at avfallet, var hentet, fra vår butikk).
Dette var, på den tida, som jeg jobba, som leder, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobba som, (som butikksjef), fra våren 2001 til sommeren 2002.
Og så som låseansvarlig, (ved siden av studier), fra våren 2003 til høsten 2004).
Og denne dunken, (som var på mange hundre liter).
Den ble tømt/henta, en gang i uka, (eller noe i den duren).
Så alt det organiske liksom, fra dato-varene, lå i en balje/dunk, (i rom-temperatur, på lageret), og ble til, en slags illeluktende ‘bakterie-suppe’, (vil jeg kalle det).
Og dette var et miljø, som vi Rimi-folka/lederne, måtte jobbe i, hver dag, (mens vi registrerte svinn, osv.).
Nå er ikke jeg ekspert, på mikro-organismer, osv.
Men vi Rimi Langhus-lederne, pusta uansett inn lukta, av denne ‘bakterie-grøten’, (hver dag), mens vi jobba, med svinn-registrering, osv.
Så om det var sunt, eller ikke.
Det var det vel antagelig ikke.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
