Stikkord: 00-tallet
-
Hvis man trykker, på: ‘Get Directions Now’, for Poundstretcher Weavertree, (hvor hu svenske kassadama Amanda, begynte å chatte meg opp, da det het Netto), så havner man visst, på den lokale politistasjonen. Hm
https://www.poundstretcher.co.uk/wavertree-685
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Dette, (da hu svenske kassdama Amanda chatta meg opp, og sa, at hu kunne høre, at jeg var norsk).
Det var, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).
Og dette var, en god stund etter, at jeg hadde slutta, på Arvato.
(Noe jeg gjorde, høsten 2006).
Så jeg hadde ikke snakka norsk, på mange måneder, (må det vel ha vært).
På den tida, som hu Amanda, chatta meg opp, og lurte på, om jeg var, fra Norge.
For det kunne hu høre, på engelsken min, sa hu.
Men jeg snakka jo omtrent bare engelsk, på den tida.
Så at hu kunne høre det, da.
Det syntes jeg, at var, litt ‘merksnodig’, (for å si det sånn).
Og at kassadamer, skal spørre, sånne personlige spørsmål, da.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Liverpool
I dag, så fikk jeg, en e-post, fra Argos, (som eies av Sainsbury’s), om at de ikke kunne levere, en vaskemaskin, som avtalt.
Og den vaskemaskinen hadde jeg da bestilt, fra deres nettsted.
Og ikke nok med det.
Etter å ha så fått en e-post fra dem.
Så ringte jeg deres kundeservice, og avtalte levering, på tirsdag neste uke.
(Dette var for cirka en uke siden, kanskje).
Og så sender de nå, i dag, en e-post, om at vaskemaskinen ikke kan leveres på avtalt dag, likevel.
Jeg ringer de, og de sier, at jeg kan først få den vaskemaskinen, på tredje oktober.
Og det sier de etter at jeg har vært i mynt-vaskeriet i dag, med mindre klær enn vanlig, siden at jeg skulle få vaskemaskin på tirsdag.
For noe tull.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og han som sa, at jeg kunne få vaskemaskinen, tidligst 3. oktober.
Han sa også, at jeg kunne jo bytte, til en annen vaskemaskin.
Og jeg fant en annen vaskemaskin.
Og så ringte jeg på nytt.
Og ei Tracey skulle ringe meg tilbake.
Men den maskinen gikk ikke an å bestille.
Og jeg spurte da, om hu kunne foreslå en maskin.
Og det gjorde hun.
Men den maskinen gikk heller ikke an, å bestille.
Så det er jo fullstendig latterlig.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg bestilte en vaskemaskin, fra Argos, da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Og da skulle man velge dag og tid, fra en meny, på nettstedet deres.
Men den funksjonen har de nå fjernet.
Og de bruker også opp til 22 dager på å levere.
(Mot bare noen få dager tidligere).
Og Argos har nå også, noe som heter ‘fast track’, som er varer, som man kan få, innen noen timer.
Men ingen vaskemaskiner er ‘fast track’.
(For å si det sånn).
Og nå så ringer Argos først en gang, for å avtalte leveringsdag.
Og ikke nok med det.
Men de ringer også, på leveringsdagen, for å avtale tidspunkt.
Så det er jo mye mer tungvint, enn det var, for cirka ti år siden.
Så er dette fremskritt?
Nei, Sainsbury’s ødelegger Argos, (tørr jeg nesten å si), med sine kaos-systemer.
(I Argos-butikkene, så har de også mye tull.
På den ved St. Johns-senteret.
Så skal man finne ordren sin, i et datasystem.
Og så taste inn, et ‘kodeord’, som man skal oppgi, i kassen.
(Og det ‘kodeord-greiene’, virka så klamt, (sånn som jeg husker det)).
Og man kan også bruke et annet datasystem, (med touch-skjermer), for å finne varene og betale.
Så hvorfor to forskjellige data-systemer?
Og i tillegg er det også, det gamle systemet, med små papirlapper, (til å skrive ordre-nummer på), og kataloger).
Hvis man ser, på de billigste vaskemaskinene, så går det ikke an, å bestille de.
(For de er ikke på lager, osv.).
Og det gjelder, for brorparten av vaskemaskinene deres, (som de har kanskje 20-30 av), vil jeg nesten si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Hu første jeg prata med, hos Argos.
(For en uke siden, eller noe i den duren.
Dette var vel, ei Pauline).
Hu var forresten ekkel, å prate med, (vil jeg si).
For hu var så hes osv., i stemmen sin, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Liverpool
I dag, (søndag), så har jeg vært, på Asda, (før de stengte, klokka 16.30), og kjøpte en ny TV-antenne og en ny steikepanne, (blant annet).
Og den nye TV-antenna, (av merket: ‘One for all’), fikk jeg til å virke.
(I motsetning til Polaroid-antenna, som jeg kjøpte, på lørdag.
Men det er mulig, at jeg gjorde, noe feil, på lørdag kveld, (med den første antenna).
For britene har bytta antenne-kontakt-standard, siden jeg flytta inn, i Leather Lane, (i 2006), kan det virke som.
(Noe sånt).
Og den nye TV-en er også, en HD-TV, (noe ingen av de to TV-ene, som jeg hadde, i Leather Lane var).
Og den nye antenna fikk til slutt inn noen signaler, (som antagelig er fra en sender, i Storeton, (en tidligere norsk/norrøn vikinggård vel), på the Wirral, (cirka en mil unna).
Og jeg fikk også til, å lage både biff, (med en ny panne, som ikke ‘bulket seg’), og frossenpizza, (som fikk sprø bunn), i gass-ovnen, som står, i leiligheten.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Storeton_transmitting_station
PS 2.
Enda mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Storeton
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Det var forresten sånn, at kassadama, (ei med mørkt hår), ikke spurte, om jeg ville ha bæreposer, (da jeg handla, på Asda, i dag, (søndag)).
(Så jeg måtte selv ta opp dette temaet).
Så det var, litt merkelig, (må man vel si).
(Det burde man kunne forvente, at en erfaren kasserer, husker å spørre om, vil jeg si).
Hvordan står det til, med kasserer-drillen, lurer jeg da.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn, i dag, (søndag), at selv om Asda stengte, så tidlig, som klokka 16.30.
Så maste de, ‘åkke som’, over høytalerne, om at kundene, måtte forte seg.
(Denne masinga begynte, cirka 15-20 minutter, før stengetid.
Men i dag, (søndag), så var det ikke, som en kassett liksom, (vil jeg nesten si, at det hørtes litt ut som), som på lørdag.
Men det var mer, som noe slags ‘mumling’, (må man vel kalle det), over høyttaler-anlegget.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Den biffen jeg åt, i kveld.
Den kjøpte jeg, (på Asda), på lørdag, (sammen med den biffen, som jeg spiste, i går).
Og den i går, var veldig god.
Men den i dag, var litt mer seig, (vil jeg si).
Og det kan kanskje komme av, at jeg lot biffen ligge litt lenge, i panna, (som var veldig varm), etter at jeg hadde slått av komfyren.
Eller at dette liksom var, et dårligere stykke kjøtt.
(For å si det sånn).
Begge biffene var ‘rump steak’, (som britene kaller det).
Og ‘rump steak’ det kan være, alt fra indrefilet til mørbrad, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så du kan ikke gå, i butikken, i England, og kjøpe deg, en saftig ytrefilet eller indrefilet.
Neida.
Man ‘må’ kjøpe en ‘rump steak’.
Og så får man se, hvor mør biffen blir, liksom.
Det blir liksom litt, som ‘tombola’, (å lage biff i England), vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hvis man ser, på den øverste kua, (og så på den nederste kua), så kan man se, at ‘rump steak’, kan være alt, fra rundstek, (som i Norge, vel blir regnet, for kun å være grytekjøtt), til indrefilet, (som jo er den beste/møreste delen, av dyret):
https://en.wikipedia.org/wiki/Cut_of_beef
PS 8.
Når det gjelder disse alarm-brikkene/klistremerkene.
Som mange butikker har.
Så fikk vi dette, på Rimi Bjørndal, mens jeg jobbet, som assisterende butikksjef der, (noe jeg jobbet som, fra 1996 til 1998).
Vi kalte dette for Checkpoint, (etter firmaet som monterte og solgte dette systemet vel).
Og da var det sånn, at det var, en høytaler, (blant annet), ved inngangsporten, til butikken.
(Altså ikke inngangdøra, til butikken.
Men en inngangsport, som markerte starten, på selve salgs-areal-delen, av butikken, vel.
Noe sånt).
Så hvis en kunde, hadde handla noe, i en annen butikk.
Og denne varen, var merket, med en alarm-brikke/klistremerke, som ikke var ‘av-magnetisert’.
Så ville høytaler-systemet, ved inngangen begynne, å pipe.
Og rundt scannerene, i kassene.
Så festet Checkpoint noen svarte metall-rammer.
Og disse inneholdt magneter, (eller noe i den duren), var det vel.
Så når varen ble scannet, så ble samtidig alarm-brikken/klistremerket avmagnetisert.
Men hvis varen, (som hadde alarm-brikke/klistremerke på seg), ble liggende, i for eksempel handlevogna.
Så ville noen høyttalere, som stod, i bakkant, (var det vel), på kassene.
De ville da, begynne å pipe.
Og kassereren skulle da rope, på en leder.
(Noe sånt).
Men da jeg handla, på Asda Walton, på lørdag.
Så peip det ikke, i kassa.
Men det peip, i det høytaler/detektor-systemet, som vel skal varsle, hvis kundene har med varer, (med u-avmagnetiserte alarmbrikker), fra andre butikker.
Så her var det nok, at Asda Walton, har kobla, en slags ‘tulle-knapp’, til dette alarm-systemet.
(For det var også sånn, at da jeg gikk ut, av butikken, på nytt.
Etter at vakten, hadde kikka, på kvitteringa mi.
Så peip ikke alarmen.
Selv om ingen alarm-brikker/klistremerker, hadde blitt av-magnetisert, i mellomtida.
For å si det sånn).
Sånn at de liksom, hadde en unnskyldning, til å plage meg, (som kunde), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra England
I dag, (torsdag), så har jeg hatt ‘bytte hotell-dag’.
Det er rimelig dyrt, å bo, på hotell, i Liverpool sentrum, i helgene.
Så derfor har jeg dratt, med buss-selskapet National Express, til Sunderland.
(Hvor jeg studerte, (på University of Sunderland), studieåret 2004/05).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Liverpool
Jeg har i dag, (fredag), bytta hotell igjen.
Det hotellet jeg har bodd på, de siste dagene, (etter Arena House), var Cocoon, (i South Hunter Street).
Og det hotellet, er en del av herberget/hostellet International Inn.
Hvor jeg bodde, (på sovesal), en del uker, sommeren/høsten 2005, (og også, en eller to netter, i januar 2012, var det vel).
Men siden 2012, (tror jeg det må være), så har dette herberget/hostellet, også fått hotell-rom, da.
(Hvis de ikke har hatt det, hele tida, da.
Hva vet jeg).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg sjekket inn, på Cocoon.
Så sa ei blondinne der, at jeg hadde booket, (og betalt), for to netter.
Men det riktige skulle være, for tre netter.
Så disse surra litt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er noen bilder fra Cocoon, (hvor jeg bodde, fra tirsdag til fredag):
PS 3.
Etter å ha sjekket ut, fra Cocoon, (fredag formiddag), så spiste jeg ‘brunch’, ved et torg, i London Road, (i Liverpool):
PS 4.
I kveld, så åt jeg, en Dobbel Whopper Cheese-meny, på Burger King i Lord Street, men den burgeren, var ikke ‘helt i henhold’, (som de sa, i militæret):
-
Enda mer fra Liverpool
Etter å ha spist lunsj, så tenkte jeg, at jeg skulle prøve å finne meg, en ny skokrem-børste.
(Noe jeg kjøpte, i en innvandrer-butikk, på Grønland, mens jeg avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, (hvor jeg var, fra juli 1992 til juli 1993).
For en av mine medsoldater, liksom sendte meg, til Grønland, (en butikk som het Platekompaniet vel), for å finne, noe musikk, var det vel).
Og jeg gikk inn to ‘tysk-klingende’ skobutikker, (Deichman og Schuh).
(Noe sånt).
Og de hadde ikke det jeg så etter.
Og på John Lewis, (hvor jeg kjøpte, en bra lommebok, av merke Dent, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).
Der hadde de ikke skokrem-børster, (for lær-sko), i herresko-avdelingen.
(Annet enn for semskede sko.
Var det vel).
Og ei dame som hjalp meg, (som lurte på om jeg var fra Holland), ringte til damesko-avdelingen.
Og de hadde ikke skokrem-børster, (for lær), der heller.
Men hu samme dama, (som muligens var litt kraftig, til å jobbe, i en sånn ‘Streen og Strøm-aktig butikk’).
Hu fant et skokrembørste-sett, i gave-avdelingen deres, da.
Så skokrembørster er visst ikke så lett å finne, i våre dager.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Og å pusse sko, det lærte jeg litt om, i militæret.
Den skokrem-børsten, som jeg kjøpte, på Grønland.
Den hadde en rundt bust, på den ene siden.
Og så var det børste liksom, på den andre siden.
Og den runde børsten, var til, å smøre på skokrem med.
Og så skulle man pusse, dagen etter, med den avlange børsten, (som var på motsatt side, av den runde børsten).
Og da ble skopussen bra da, (for å si det sånn).
Men i dette settet, som jeg kjøpte, i dag.
Så er det to børster, (en hard og en myk).
Og da kan jeg bruke, den harde børsten, til å ta på skokrem med, (tenker jeg).
Og så kan jeg bruke den myke børsten, dagen etter, for å få skopussen, til å skinne, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Vi fikk også, en skokrem-børste, av Forsvaret.
Og da skulle man bruke, den ene siden, (av børsten), til å smøre på skokremen med.
Og så skulle man bruke, den andre siden, til å ‘shine’ skoene med, (om morgenen, dagen etter, var det vel).
Men da kunne det være lett, å glemme, (hvis man var stressa), hvilken side, av børsten, som man pleide å bruke, til hva.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg hadde handlet skokrembørste-sett.
Så dro jeg, til McDonalds, (hvor jeg ble sperret inne liksom, av noen ‘McDonalds-vaskekoner’, mens jeg åt), og så på Tesco.
Og på Tesco, så var det en episode.
For noen Tesco-vakter, prøvde å fange, en butikktyv, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Det har forresten blitt, mange fler uteliggere, i Liverpool.
Siden jeg bodde her.
(Noe jeg gjorde, fra 2005 til 2014).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
-
Mer om slektsforskning
Onsdag kveld, i forrige uke, (var det vel), så chatta jeg litt, med min halvbror Axel, om hans slektninger.
(På hans fars side.
For vi har forskjellige fedre, da.
For å si det sånn).
Og min mormor Ingeborg sa, (noen år før hu døde, i 2009), at Axel kanskje burde prøve, å bli, den norske Jamie Oliver, liksom.
(Noe sånt).
Og det er kanskje mer hans felt.
For slektsforskinga, fikk jeg ikke til å stemme, (med det han sa), da.
Han sa at han trodde, at hans farfar, het Axel Nicolaisen.
Men Nicolaisen, var visst pikenavnet, til farmora, (Margit Gurine Thomassen f. Nicolaisen).
Og Axel sa også, at hans farfar, var krigsseiler, (som ble senket ved London), under krigen.
Men det var visst sånn, at dette var, en grandtante, som døde, da et hurtigrute-skip sank, under krigen.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg har jobbet, i Rimi, i Oslo og Follo, fra 1992 til 2004. Og iløpet av den tida, så solgte jeg ikke, en eneste fersk reke, (for å si det sånn)
http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035
PS.
Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).
Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).
Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).
Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).
Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).
For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.
Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).
Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.
(Noe sånt).
For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).
Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.
(I Støa, heter det vel muligens).
At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.
Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).
Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.
(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).
Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).
(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).
Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.
(Husker jeg).
Og det var veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.
Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.
Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.
(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).
Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.
Og det var også veldig god mat.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).
Det veit jeg ikke.
Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.
(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).
Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.
Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.
Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.
For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).
(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.
Noe sånt).
Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.
Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).
Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).
(For å si det sånn).
Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.
Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.
Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.
Og den plakaten, står det ikke noe logo på.
Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.
Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.
(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.
Uten at jeg kan den på rams, liksom).
Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.
Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).
For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.
(For å si det sånn).
Kundene husker nok da heller kiloprisen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.
Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.
Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.
(For å si det sånn).
Så den informasjonen.
(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).
Den hører hjemme, i kassa.
Og ikke på pris-plakaten, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.
Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.
(Hvem vet).
Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.
(Allerede ute i butikken).
Det er mulig.
Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.
(Vil jeg si).
Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).
De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.
Og ikke slå feilslag, osv.
Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.
Men når en kasserer kan slå feil.
Så kan jo en kunde slå feil og.
Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.
Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?
Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.
(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).
Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.
De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.
(Noe sånt).
Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.
(I forrige tiår).
For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.
For riktig måte, å slå inn bæreposer.
Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.
For å si det sånn.
Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.
(Noe sånt).
Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).
Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.
(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).
Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).
Og det var jo også, litt godt.
Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.
Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).
Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.
Når det gjelder fersk mat.
(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.
Det kan man kanskje lure på).
Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.
Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
