Stikkord: 00-tallet

Min Bok 10 – Kapittel 27

Like før 17. mai 2006.

Så sa Arvato-Team Leader Vivian Steinsland, (på jobb), at hu og vår kollega Lise Mikkelsen, (fra Tønsberg), skulle dra og besøke meg, (i Mandeville Street, i Walton), på 17. mai.

(Noe sånt).

Men jeg prøvde jo, å isolere meg, på den her tida.

(Siden at det virka som, at hu Janine England, dreiv og spionerte på meg, osv.).

Så jeg bare unngikk dette temaet da, (i dagene frem mot 17. mai), for å si det sånn.

Og ingen besøkte meg, på 17. mai, (en dag som jeg tilfeldigvis hadde fri vel), i Walton.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen hadde vel forresten, ikke jobbet, så utrolig lenge, på Arvato, i mai 2006, (sånn som jeg husker det).

Og jeg mener å huske, at det var jeg, som var ansvarlig, for opplæringen hennes, (på Arvato).

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så jeg fikk litt ansvar, på Arvato også da, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Arvato Team Leader Vivian Steinsland.

Hu satt meg også til, å drive, en ukentlig konkurranse, (for de andre Arvato MSPA-ansatte), som het: ‘Service level-competition’, (husker jeg).

Dette var noe, som Vivian Steinsland, tok initiativet til.

Og dette må man vel si, at egentlig var, en slags leder-oppgave.

Så hvorfor det ble sånn, at jeg, (som ‘bare’ var, en vanlig ansatt, hos Randstad/Arvato), skulle drive, med denne konkurransen, (innimellom at jeg svarte, på Microsoft-telefonene), det veit jeg ikke.

(Selv om jeg vel spurte, Vivian Steinsland, om dette.

Uten å få, noe klart svar, vel.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen var forresten adoptert, fra Korea, (eller noe sånt), sånn som jeg forstod det.

(På samme måte, som min tremenning Øystein Andersen.

Og min Rimi Bjørndal-kollega Vanja Bergersen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen bodde, i London Road, (hvor jeg hadde pleid å handle, (på Lidl), under Min Bok 9-tida), sammen med sin britiske kjæreste, (sånn som jeg forstod det).

Og Lise Mikkelsen, hadde visst vært, en slags venninne, av Jan Teigen og Anita Skorgan sin datter, (som er kjent, fra en sang).

(Noe sånt).

For Lise Mikkelsen fortalte meg, (en dag, på jobb), om en historie, fra hennes oppvekst.

Det var sånn, (fortalte Lise Mikkelsen), at Jan Teigen sin datter, hadde løpt, bortover stranda, (i Tønsberg antagelig), og ropt:

‘Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

Jan Teigen!’.

(Noe sånt).

Og så hadde Lise Mikkelsen løpt bortover stranda, og ropt, (fortalte hu):

‘Vet dere hvem pappaen min er.

Vet dere hvem pappaen min er.

[Et eller annet] Mikkelsen!’.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Lise Mikkelsen, Emelie Wallin og jeg, satt ved samme bord, (eller noe i den duren), mens vi svarte, på Microsoft-telefonene.

Så sa Lise Mikkelsen, til Emelie Wallin, (som var ei ung og vakker/pen blondinne, (fra Sverige), må man vel si), at hennes etternavn, (Wallin), var så svensk, liksom.

(Noe sånt).

Og Lise Mikkelsen sa deretter også, (til Emelie Wallin), at hu ikke burde bytte ut etternavnet sitt/gifte seg, (var det vel).

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at jeg slutta, på Arvato, så mener jeg å ha funnet ut, (ved å søke, på nettet), at etternavnet Wallin, egentlig er, fra Nord-Polen, (eller noe sånt).

Så man må vel si, at hu Lise Mikkelsen, muligens snakket, noe slags ‘røver-språk’, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Lise Mikkelsen sa også, en gang, (på Arvato).

(Utenom sammenhengen liksom.

Må man vel si).

At hennes britiske kjæreste, hadde sagt til henne, at han ikke likte, å kle seg, i singletter, osv.

For det var bare gangstere, (mente han visst), som viste, så mye hud, (eller noe i den duren), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Dezia Elisabeth Hansen var ei dansk blodinne, som begynte, på Arvato MSPA, på omtrent den samme tida, som Emelie Wallin.

(Det vil si, rundt begynnelsen, av 2006, vel.

Noe sånt).

Og jeg prøvde, å sitte for meg selv der, på Arvato MSPA.

(På et bord, nærmest spiserommet).

Men ‘plutselig’, så ‘krydde’ det, av Arvato MSPA-damer, rundt det bordet, som jeg satt ved, (og aktiverte), da.

(Av en eller annen grunn).

Og en dag, så sa Dezia Hansen til Emelie Wallin, (når seinvakta begynte, var det vel muligens), at: ‘Hei Sverige’.

Og da svarte Emelie Wallin: ‘Hei Danmark’, (husker jeg).

Og da jeg gikk, rundt bordet, fordi at jeg skulle ha spisepause, (og måtte skrive på et skjema), eller noe i den duren.

(Var det vel muligens).

Så satt både Emelie Wallin og Dezia Hansen og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (som Marianne Høksaas også hadde gjort, den første dagen min, på Arvato), husker jeg.

Jeg husker at Emelie Wallin, (som hadde en del smalere rumpe, enn Dezia Hansen), og Dezia Hansen, (som var, en del høyere, enn Emelie Wallin), begge hadde på seg jeans, denne dagen.

Så dette var nok antagelig, en fredag, da.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Men Marianne Høksaas hadde muligens ikke på seg jeans, (men liksom, en slags ‘drakt-bukse’), da hu liksom, viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, (den første dagen min, på Arvato).

(Så min første dag der, var muligens ikke, en fredag likevel, da.

Hm).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg gikk ut, av the Cunard Building, så stod Dezia Hansen der, sammen med ei negerdame, (eller om det var en neger), mener jeg å huske.

(Noe sånt).

Men det gjorde også, ei somalisk-dansk-engelsk dame, ved navn Nina Jamma, (som begynte, på Arvato MSPA, omtrent samtidig, som Emelie Wallin og Dezia Hansen, vel).

(Så det er mulig, at jeg blander.

Hm).

Jeg husker at Dezia Hansen, slutta på Arvato, etter noen få uker/måneder.

Og da ba hu Charlotte Liljegren, (fra Sverige), om råd, angående hvordan hu skulle gå frem, i forbindelse med, at hu søkte nye jobber, (eller noe i den duren), virka det som, for meg.

Og fra deres samtale da, så virka det som, (for meg), at begge disse, hadde hatt, en lang rekke jobber, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det her er et bilde, som jeg fant på nettet, (en gang, på 00-tallet), av hu Emelie Wallin, (fra Arvato), fra tida før, hu flytta, til England, vel:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/03/jeg-gikk-gjennom-bildene-pa-pc-en-dette.html

PS 2.

Her er et bilde, av Emelie Wallin, (fra Arvato), av nyere dato:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/08/min-arvato-kollega-emelie-wallin-med.html

PS 3.

Her er mer om Katarina Murie, (fra Arvato), som nå bor i London, (kan det virke som):

PS 4.

Her er mer om Dezia Hansen, (fra Arvato):

25. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 23

Det var også sånn, på Arvato.

At en dag, som jeg spurte, hu Sophie Linvall Johnsson, om det gikk bra med henne, (eller noe i den duren).

Så svarte hu, at det ikke gikk så bra, (husker jeg).

For på forsiden, på de britiske dagsavisene, (som hu hadde sett, mens hu gikk, til jobben), så hadde det stått: ‘Sack the Swede’.

(Noe sånt).

Og det var om Englands daværende landslagssjef Sven Göran Eriksson.

Som vel da, hadde tapt, en viktig kvalifiseringskamp, før fotball-VM, i 2006.

(Noe sånt).

Og de forsidene, likte ikke hu Sophie Linvall Johnsson, så bra, da.

(Sånn som jeg forstod det).

For da følte hu seg ikke, så velkommen, (som svensk statsborger), i England, da.

(Hvis jeg forstod det riktig).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som Arvato-Team Leader Marianne Høksaas og jeg, gikk gjennom Liverpool sentrum, (av en eller annen grunn), på vei til jobben, (var det vel).

Jeg hadde kanskje møtt Marianne Høksaas, i ‘hovedgata’ Church Street/Lord Street, før jeg skulle på jobb, klokka 12, (det vil si at jeg skulle jobbe seinvakt), en dag.

(Noe sånt).

Og da forklarte Marianne Høksaas det.

(Som ‘lyn fra klar himmel’, (eller utenom sammenhengen), må man vel si).

At når hu gikk til jobben, så pleide hu, å se på, en klokke.

(Muligens klokka, på the Liver Building.

Som var nabobygget til the Cunard Building, (hvor Arvato holdt til)).

For å se, om hu rakk jobben, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato).

At Stinne Ingersvang, (fra Danmark), en gang, kom på jobb, med ‘skinhead-sveis’.

(Noe hu prata litt, med noen andre Arvato-damer om, vel).

Og jeg spurte henne, (mens hu satt, på den andre siden, av et skrivebord, for meg), om hva som hadde skjedd.

(Siden at jeg er kvart dansk, så syntes jeg vel, at jeg måtte spørre).

Og Stinne Ingersvang forklarte, at ei britisk frisørdame, (var det vel), hadde klippet håret hennes, helt skakt.

(Noe sånt).

Og så hadde Stinne Ingersvang, bare sagt, at de skulle klippe bort alt håret hennes, da.

(For hu ble så misfornøyd, med den nye sveisen sin, da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Stinne Ingersvang kom også en gang, på jobb, med en liten, (og sexy), sykepleier-uniform, (husker jeg).

(Den uniformen, så ut som noe, som ei ung studinne, kunne ha brukt, på et karneval, (eller på en kul/kinky nattklubb), eller noe sånt).

Som hu visste frem, til kollegene sine, (på Arvato).

(Ikke så lenge før, at hu skulle slutte, (på Arvato), var det vel).

Og det var visst fordi, at hu gikk, på en sykepleier-høyskole, (eller noe i den duren).

(Selv om jeg fikk med meg helt, hvordan dette hang sammen, må jeg innrømme).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, så satt jeg, like ved Stinne Ingersvang, (på Arvato).

Og da aktiverte hu, for en danske, som prata så høyt, at jeg kunne høre, (eller ihvertfall forstå), hva som ble sagt.

Og Stinne Ingersvang forklarte, at produkt-aktiveringa holdt til, i Nord-England.

(Noe sånt).

Og så spurte dansken, om hvordan det var, i Nord-England.

(Noe sånt).

‘Her er det vådt og koldt’, svarte Stine Ingersvang.

(Noe sånt).

Og da, sa dansken, at hu heller dra tilbake, til Danmark igjen, (hvis det var så ille, i Nord-England).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke bare, hu Melissa M’Betsa, som pleide å vise fram, sine ‘private’ deler, (til meg), i England.

Sophie Linvall Johnsson, satt en gang, (som jeg satt ved siden av henne), og viste fram armhulen sin, til meg, (av en eller annen grunn), husker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (på Arvato), at Karianne Kynbråten, en gang, fortalte meg, at det gikk an, å spise lunsj, på en kafe/kantine, som holdt til, inne i the Liver Building, (et eller annet sted).

Men dit ble det aldri til, at jeg gikk, (for å spise), husker jeg.

Selv om det hendte, noen ganger, at jeg gikk, for å kjøpe, en sandwich, i ferje-terminalen, like ved.

(Hvor den berømte Mersey-ferjen, (som i sangen: ‘Ferry cross the Mersey’), vel gikk fra.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, (ihvertfall en stund), på Arvato.

At vi ble fortalt, at vi burde/kunne, spise lunsj, i kjelleren, i the Cunard Building.

Og da, så måtte vi gå forbi, masse lager-boder, (av tre), sånn som jeg husker det.

(For å komme fram, til kantina).

Og dette var muligens lager-boder, som var, fra Cunard-rederiet sin tid.

(Har jeg seinere tenkt, ihvertfall).

For Cunard-rederiet, (som blant annet kjøpte opp rederiet, som hadde eiet Titanic, (etter at det skipet sank)).

De leide muligens ut lagerboder, til folk, som skulle reise, til Amerika, (med deres dampskip), da.

(Har jeg lurt på, ihvertfall).

Og det var jo litt artig, (i såfall), å kunne få se, litt av historien, rundt de gamle Amerika-båtene osv., da.

Selv om det nesten, var litt skummelt, (noen ganger), å gå, i de ganske lange korridorene osv., i kjelleren, i the Cunard Building.

Og en gang, som jeg gikk, opp fra kantina, så var det noen briter, som jobba, i et firma, som leide, i en annen del, av the Cunard Building, (enn Arvato), som smelte igjen en dør, rett foran meg.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg husker også, at disse kommenterte om, at jeg kom gående, rett bak dem, (eller noe i den duren), da.

Men det var jo fordi, at vi hadde, felles kantine, med disse folka, vel.

Og fordi, at jeg nettopp, var ferdig, med lunsj-pausen min, da.

(Noe sånt).

Og at jeg derfor, gikk gjennom, de ganske lange gangene og opp noen trapper osv., (i the Cunard Building), da.

(For å si det sånn).

Så det var jo nesten, som en sånn skrekkfilm, (som jeg en gang så sammen, med min stesøster Christell osv., var det vel), om et stort bygg, som det ikke var mulig, å komme ut fra.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

21. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 20

Det var også sånn, på Arvato MSPA.

At min kollega Karianne Kynbråten.

(Som jeg seinere så, på TV, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

Da hu ble intervjuet, av BBC, på TV-programmet: ‘Match of the Day’.

I forbindelse med at Liverpool FC. muligens skulle få arabiske eiere.

Og britene da lurte på, om ikke noen norske ‘olje-rikinger’, også var interesserte i, å kjøpe fotball-klubben.

Noe sånt).

Hu ville en gang, (av en eller annen grunn), ha meg med ut, på byen, sammen med masse norske Liverpool-supportere, (husker jeg).

(Karianne Kybråten var lidenskapelig Liverpool-supporter.

Og hu hadde vært, på mange bortekamper, med Liverpool, over hele England/Europa/Verden, (mener jeg å huske, at hu en gang fortalte, på jobben).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten visste vel, at jeg holdt, med Everton.

Så hvorfor hu dro meg med ut, på denne ‘Liverpool-kvelden’.

Det veit jeg ikke.

Men jeg ble likevel med, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

Og jeg tok en taxi, (fra Mandeville Street/Walton), til en pub, i Liverpool sentrum, (muligens Penny Farthing), husker jeg.

Hvor jeg møtte Karianne Kynbråten og broren hennes, (blant annet), var det vel.

(Og det var også, ei ung brunette der, fra Hamar, og hennes britiske far, (mener jeg å huske).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at vi hadde tatt, en halvliter eller to, på den nevnte puben.

Så dro vi, til en kina-restaurant, som lå, i en sidegate, til Matthew Street, (var det vel).

(Noe sånt).

Og der drakk vi mer, og spiste middag, da.

Og jeg fikk som for-rett, (eller om det var etter-rett), en kjempe-porsjon, med kyllingvinger, (som jeg vel ikke hadde bestilt), husker jeg.

Og det var også en middelaldrende norsk Liverpool-supporter der, (husker jeg), som klagde på, at det var så slitsomt, å gå, på Liverpool-kamper.

For man måtte reise seg, hele tida, (for å ‘heie’ da), sa han.

(Noe sånt).

Og sånn huska jeg, at det også hadde vært, på den Champions League-kvalifiserings-kampen, mellom Everton og Villa Real, som jeg hadde sett, på Goodison, noen uker/måneder, før det her.

(Men det nevnte jeg vel ikke, tror jeg).

Og hu unge Hamar-brunetta, (hu var vel i atten års-alderen, eller noe sånt), sin far, ville at han og jeg, skulle ‘klinke’, med glassene våre, (husker jeg).

(Han sa: ‘You have to clinck’.

Noe sånt).

Men jeg syntes vel, at det holdt, å si: ‘Skål’, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så dro Karianne Kynbråten meg med, på en pub, (også i nærheten av Matthew Street vel), hvor hu møtte, en hel gjeng, med norske Liverpool-supportere.

(Dette var noen svære døler eller bygde-karer, (i 30-åra), eller noe i den duren

Noe sånt).

Og en av disse, (som muligens hadde hatt, et forhold, til Karianne Kynbråten, kunne det kanskje virke som), kalte meg, for: ‘Skjeggape’, (i fylla), mener jeg å huske.

(Siden at jeg hadde helskjegg, fra våren 2005, (da jeg bodde, på Løvås).

Og fram til på begynnelsen av 2006, (var det vel)).

Men jeg roa det ned liksom, siden at dette var, en stor og sammensveiset gjeng, med norske Liverpool-supportere, da.

(Og de likte vel heller ikke det, at jeg holdt, med Everton, (tror jeg).

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Karianne Kynbråten dreiv ‘hele tida’, (denne ‘party-kvelden’), med å kjøpe billetter, (for sine norske med-Liverpool-supportere), på svartebørsen, (ved å ringe osv. da), husker jeg.

(Noe sånt).

Så Karianne Kynbråten hadde, et stort nettverk, i Hedmark, (hvor hu var fra), og også i England, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde gått forbi, den kina-restauranten, sammen med Karianne Kynbråten.

En gang, som vi gikk sammen, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb, (husker jeg).

Så det var vel derfor, at det ble til, at jeg var med, på denne ‘middags-kvelden’.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så dro hele gjengen, til en kjent irsk pub, som het: ‘Flanagan’s Apple’, i Matthew Street.

Og der, så drakk jeg enda mer da, (husker jeg).

Men jeg syntes nok, at det ble, litt kjedelig der.

(Selv om jeg ble, rimelig full, husker jeg).

Og da de stengte, så gikk jeg vel, en tur, gjennom det andre ‘party-distriktet’, i Liverpool.

(Et området som heter Concert Square.

Som ligger oppover mot ‘universitets-området’, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Den norske Liverpool-supporter-gjengen, som Karianne Kynbråten dro meg med, for å møte, (av en eller annen grunn).

(Som jeg skrev om ovenfor).

De var litt, som en eldre versjon, av Stompa & Co., (må man vel si).

Så de virka rimelig norske da, (må man vel si).

Så de var kanskje, fra Lillehammer, (eller noe sånt), tenker jeg nå.

(Hvor min morfar Johannes Ribsskog, jo jobba, som kontorsjef, (i tidligere Faaberg kommune), i sin tid.

Før han ble rådmann, i Hadsel kommune, (i Vesterålen, i Nord-Norge), rundt midten, av 50-tallet.

Noe sånt).

Og denne fotball-gjengen, (som Karianne Kynbråten muligens ‘dealet’ billetter med, eller noe i den duren).

De virka ganske tøffe da, (må man vel si).

Så det er mulig, at de var, noen slags hooligans.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Han britiske musiker-kjæresten, til Vivian Steinsland.

(Som jeg nevnte, i det forrige kapittelet).

Han ligna vel forresten litt, på lillebroren, til ‘Dverge-Lene’, fra Matland/OBS Triaden.

(Hun som var samboer med Knut A. G. Hauge, (som også jobba, på Matland/OBS Triaden).

Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

For han britiske musikeren og lillebroren til ‘Dverge-Lene’.

De hadde begge, blond ‘hårspray-frisyre’, da.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men det kan også være, at han blonde musiker-vennen, til Vivian Steinsland, (som jobbet, som Arvato MSPA Team Leader).

Bare var, en musiker-kollega, av henne.

(Fra LIPA, for eksempel).

Og at disse jobbet sammen, med musikk-prosjekter, på fritida.

Og at det var grunnen til, at han britiske musikeren, dukka opp, på Arvato, ‘hele tida’, da.

(Hva vet jeg).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

18. juni 2016
Min Bok 10 – Kapittel 9

Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

(For jeg var så anspent, (på den her tida).

Like før jul, i 2005, var det vel.

At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

(Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

(Noe sånt).

Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

Hu Karianne, var fra Hedmark.

Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

(Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

(Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

(Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

Noe sånt).

Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

(Noe sånt).

Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

1. juni 2016
Min stekusine Andrea, har visst begynt, å jobbe, på treningsstudio, (som min stebror Viggo Snowhill). Det visste jeg ikke

http://websta.me/n/_andrea__lea

PS.

Andrea har visst også begynt, med en helseblogg:

https://nomagicblog.wordpress.com/

PS 2.

Andrea hogger ikke ved, på den måten, som onkel Martin lærte meg, (nemlig at man skal snu øksa i lufta, når vedkubben, henger på øksa), på gården Løvås, (våren 2005):

http://websta.me/n/_andrea__lea

30. mai 2016
Her var det, at jeg hadde eksamener, det første året, som jeg gikk på NHI, (studieåret 1989/90), mener jeg å huske. Noe sånt

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_29.html

PS.

Det var også her, (i en av leilighetene, i ‘kjelleren’), at Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), bodde.

På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

Da traff jeg Siri Rognli Olsen tilfeldigvis, ved minibanken, utafor Oslo City.

(Noe sånt).

Og da, så fikk jeg vel mobilnummeret hennes, og så avtalte vi, å møtes, på utestedet Blue Munk, (var det vel).

Og en kveld, en tid etter det igjen, så dro vi, på pub-til-pub-runde, på Grunerløkka, (sommeren 2001, må det vel ha vært).

Og så, hadde vi, sånn ‘fu*king good friends’, hjemme hos henne, (etter pub-til-pub-runden da), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det lurer også litt på, om det var, i bygget ovenfor, at det var språkreise-info-møte, før jeg dro på språkreise, (med STS), til Brighton, sommeren 1985.

Men det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.

(For jeg var ikke så kjent, i Oslo, på den tida.

Og det var faren min, som kjørte dit, (og som satt i bilen, utafor ‘møte-bygget’, under dette møtet), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

29. mai 2016
Mer fra Høvik

Jeg er har litt sein døgnrytme.

Men jeg våknet, av en brannalarm her, (i tidligere Thon hotel Høvik), cirka klokka 17.

Og klokka 16-17, er vel et vanlig tidspunkt, for å lage middag.

Så det kan virke som, at dette må ha vært, noen som prøvde, å lage middag.

Og så startet ‘konsentrasjonsleir-røykvarsleren’, (som står, rett over kjøkkenbenken), da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg er så vant med, at brannalarmen går, ‘hele tida’, fra da jeg studerte, ved University of Sunderland, studieåret 2004/05, og bodde, på student-leilighet-komplekset the Forge, (som er noe lignende, av Kringsjå, for eksempel).

Der gikk brannalarmen, cirka en gang i døgnet, de første ukene/månedene, (vil jeg si).

Så til slutt, så var det sånn, at de folka, som jeg bodde sammen med, (utvekslingstudentene bodde sammen, så jeg bodde sammen med seks andre utvekslingsstudenter, fra forskjellige land, i Europa), ikke gadd, å gjøre noe, når alarmen gikk.

(De første 5-10 gangene, så evakuerte vi.

Og da skulle man stå utendørs, i en time, (eller noe sånt), til brannvesenet dukket opp der, med sine biler.

Selv om det alltid var falsk alarm.

Og de britiske studinnene, (som bodde, i etasjene over, ‘vår’ leilighet), begynte jo, å gå ut, i bare undertøyet, (husker jeg).

Kanskje fordi, at de ble slitt ut, av disse stadige alarmene, da.

Hva vet jeg).

Vi ble bare liggende, i sengene vår, med puta over huet, liksom.

(Det var vel en av mine medstudenter, som anbefalte oss andre, (når praten gikk, om dette temaet, i lounge-en), å bare ligge i senga, med puta over huet, når brann-alarmen gikk.

Og da, (som her på tidligere Thon hotel Høvik), så bodde jeg, i første etasje.

Så vi regnet vel med, at det bare var, å klatre ut av vinduet, hvis det faktisk ikke, var falsk alarm, en gang.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Men da jeg bodde, i Waldemar Thranes gate, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), i Oslo, fra 1996 til 2004.

Så gikk ikke brannalarmen en eneste gang, (sånn som jeg husker det).

Så at brannalarmen, skulle gå så ofte, (og at det var falsk alarm, hver gang), i Sunderland.

Det var en skandale, vil jeg si.

Og nå er det det samme her, (på tidligere Thon hotel Høvik), da.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

24. mai 2016
Jeg visste ikke, at Lillebjørn Nilsen, var stamgjest, på restaurant Oskar Braaten, (hvor min halvbror Axel jobba, i mange år, på 90/00-tallet)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/05/fler-mobilbilder_22.html

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Enda mer om dette:

22. mai 2016
Min Bok 9 – Kapittel 18: Fler erindringer fra tida etter at jeg flykta fra Løvås VII

Det var også sånn, på International Inn.

At hu australske Margo, (med utstående underleppe), en gang, ga meg, et visitkort, til vikarbyrået GAP, (husker jeg).

(For vi var begge, på jobb-jakt, (i Liverpool).

Og så chattet vi litt, om dette, i lounge-en, på International Inn, da.

Noe sånt).

Margo fortalte, at GAP, mye hadde fabrikk-jobber, osv.

Og jeg har aldri søkt, på noen fabrikk-jobb.

Så det ble ikke til, at jeg kontaktet GAP, (husker jeg).

(Selv om jeg vel tok vare på visit-kortet).

Men jeg fikk Randstad/Arvato-jobben, gjennom GAP sine konkurrenter Reed og Randstad, da.

(Ettersom at jeg hadde kontaktet Reed, en del dager, før hu Margo, liksom prakket på meg, (må man vel si), det GAP-visitkortet, da.

Noe sånt).

Og noen uker/måneder, etter at jeg hadde begynt, på Arvato.

Så møtte jeg ‘plutselig’ Margo, på Arvato-pauserommet, (på ‘the first floor’, (altså i andre etasje), i the Cunard Building), husker jeg.

(Margo hadde vel fått seg jobb, for Arvato sin ‘campaign’/avdeling, for mobil-firmaet Three, (en avdeling, som vel hadde flere hundre ansatte, (eller noe i den duren), på den tida, (hvis jeg skulle tippe)).

Noe sånt).

Margo var litt tilbakeholden, (på sin vanlige måte), mener jeg å huske, (mens jeg vel stirret, litt rart, (som ‘vanlig’), på den utstående underleppa hennes).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg en gang, (etter at jeg flyttet, til Mandeville Street, noe jeg gjorde, i slutten av august, i 2005), møtte hu Margo, på en buss-stasjon, som het Paradise Street, (husker jeg).

(Dette var en buss-stasjon, som ble nedlagt, i løpet av den tida, som jeg jobbet, for Randstad/Arvato, (noe jeg gjorde, fra august 2005 til november 2006).

Og så ble istedet, kjøpesenteret Liverpool One, bygget der).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, hos Arvato, at Marianne Høksaas, (som ble Team-Leader, på min ‘campaign’, mens jeg jobbet der, for Randstad).

Hu spurte meg en gang, om jeg var ‘Randstad eller GAP-staff’.

(Noe sånt).

Og da svarte jeg, (som sant var), at jeg jobbet der, gjennom Randstad, da.

Og da sa hu Marianne Høksaas, at det var: ‘Bra’, (husker jeg), av en eller annen grunn.

(Akkurat som at de som jobbet der, gjennom GAP, var noen slags mindreverdige mennesker, (eller noe i den duren), da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, på International Inn, at ei amerikansk dame, (var det vel), en gang spurte meg, (på engelsk), om hvordan man sa hei, på tysk.

(Noe sånt).

Og da sa jeg vel: ‘Guten Tag’, (tror jeg).

Men jeg snakker egentlig ikke, noe særlig tysk.

Så jeg tror, at hu amerikanske dama, nok må ha trodd, at vi snakker tysk, i Norge.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

5. mai 2016
Jeg kræsjer visst ‘alltid’, med Astrid Meland. Men da jeg jobbet, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Bjørndal, sommeren 2002, så stakk min lederkollega Njål Kristiansen av, til Trøndelag, (av en eller annen grunn). Og da måtte jeg jobbe, (som eneste leder), fra morgen til kveld, i flere uker. Og det hadde nok ikke gått bra, hvis vi hadde hatt, søndagsåpne butikker. For da hadde jeg nok ikke orka, å jobbe sånn, (det vil si, både tidlig og seinvakt, hver dag, i flere uker), hvis jeg ikke, hadde fått hvilt ut litt, på søndagene, (for å si det sånn)

http://www.vg.no/nyheter/meninger/mat/et-dusteforbud-staar-for-fall/a/23672646/

PS.

Jeg fyller 46 år, seinere i år.

Så jeg tror ikke, at jeg er noe yngre, enn Astrid Meland.

Og min mor, hadde svart/hvitt-TV-apparater, på 70-tallet, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Men jeg kan ikke huske, å ha hørt noe, om noe _motstand_, mot farge-fjernsyn.

Grunnen til at min mor, hadde svart/hvitt-fjernsyn, var vel fordi, at det var dyrt, med farge-fjernsyn.

Eller fordi, at NRK, ennå ikke hadde begynt, å sende, i farger.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

5. mai 2016