johncons

Stikkord: 10-tallet

  • Dansker er visst veldig snusfornuftige. Det er en del av EØS-avtalen at nordmenn kan studere i Danmark, på samme måte som dansker/EU-borgere. Så Norge betaler mange milliarder, hvert år, til EU, for at nordmenn skal få disse rettighetene. Dessuten regnes Norge og Danmark for å være to søstre, (etter andre verdenskrig), og det er vel en bra ting, (skulle man vel tro), at disse søstrene da ikke blir som to ‘Tore på sporet-søstre’, (for å si det sånn). Men sånn tenker man visst ikke i Danmark

    PS.

    Det er også sånn, at vi i Norden, har en passunion.

    (Fra årene etter andre verdenskrig, vel).

    Og den passunionen sier også, at statsborgerne i de nordiske land, kan bo hvor de vil, i Norden.

    Så dette at nordmenn kan studere i Danmark, (og betale det samme som dansker), er vel del av denne pass-unionen også.

    Men denne avtalen, (som er i regi av Nordisk Råd vel), har nok gått i glemmeboka, i Danmark.

    For da jeg prøvde å etablere meg i København, våren 2015.

    Så fikk jeg ikke dansk personnummer, (av den danske arbeidsformidlingen).

    Og da skyldte de på, at jeg ikke hadde pass.

    (Jeg hadde kun førerkort).

    Men i en passunion, så blir det bare latterlig, å si.

    (Vil jeg si).

    Så spørsmålet er, om danskene nå, tror at de er tyskere liksom, (etter at EF ble til EU osv.).

    Og at derfor glemmer sin ‘nordiske fortid’.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten så er det vel mange danske statsborgere, som studerer gratis, i Norge.

    (På samme måte).

    Og dette tenker visst ikke han Rasmus Dahl, (på TV2), på.

    Så dette blir mest, som noe surt oppgulp, fra en lokal narr, (i Danmark), kan det virke som.

    Så hva grunnen er, til at media slår opp om dette, det kan man kanskje lure på.

    Og det er vel antagelig sånn, at de norske studentene, knytter livsvarige vennskapsbånd, til mange danske ‘søstre’, i de årene, som de studerer, i Danmark.

    Og dette vil knytte våre to ‘søster-folk’ nærmere hverandre.

    (Må man vel si).

    Og det samme skjer vel, med de danske studentene i Norge.

    Så å angripe denne ordningen, det blir som noe hatsk, mot Norge, (kan det virke som).

    (Hvis det ikke bare er snusfornuft/dumskap, da).

    Dahl gjør et poeng av, at Norge er et velstående land.

    Men dette blir det kompensert for, i forbindelse med EØS-avtalen.

    Norge sender mange milliarder, til EU, hvert år, for å hjelpe de fattige EU-landene/borgerne.

    (Blant annet Liverpool/Merseyside fikk mange penger, fra EU, i støtte.

    Husker jeg fra da jeg bodde, i England, (noe jeg gjorde fra 2004 til 2014 og høsten 2017)).

    Og Danmark er vel ikke et fattig land i Afrika, liksom.

    Danmark er også et velstående land, (og ikke et utviklingsland), for å si det sånn.

    Så dette virker som å være ny rekord i snusfornuft, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Man kan kanskje si, at dette er et nazistisk utspill, fra denne Dahl.

    Ellers blir det så dumt, (synes jeg).

    Men hvis det er sånn, at dette er danske nazister, (som gir utrykk for sine meninger).

    Så henger det mer på greip.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og hvis det virkelig er et stort problem, at norske studenter studerer gratis i Danmark.

    Så må EU ta opp dette, når man skal re-forhandle EØS-avtalen.

    Og så må de si at: ‘Dere nordmenn sender så mange studenter til Danmark, så dere må betale en milliard mer i støtte’.

    Og så sier nordmennene, for eksempel, at: ‘Men dere fisker for mye fisk, ved Smutthullet, så vi trekker derfra fra to milliarder’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå glemte jeg Nordisk Råd igjen.

    (I PS 4).

    Siden at dette er del av en ‘Nordisk Råd-avtale’, (at nordmenn kan studere gratis i Danmark).

    Så må vel danskene ta opp dette, i Nordisk Råd, da.

    (Skulle man vel tro).

    Men dette viser at det blir komplisert.

    Nå som vi har både Nordisk Råd og EØS-avtalen.

    Og når man blir tullet med.

    (Som jeg ble, i Danmark, i 2015).

    Så er det helt umulig å bli hørt, (som vanlig borger), vil jeg si.

    For dansker er ofte veldig sta og umedgjørlige.

    (Jeg har vokst opp, med en mormor, som er danskfødt).

    Og de er også sneversynte.

    Og nekter å se ting, på annet enn sin ‘forstokkede’ måte, da.

    (For å si det sånn).

    Og derfor ble jeg nektet dansk personnummer, (som jeg trengte for å etablere meg i Danmark, i 2015).

    Selv om jeg hadde rett til å få dette, (som norsk statsborger).

    Og ting blir så kompliserte nå, at ikke engang Nordisk Råd-folk forstår noe lenger.

    Så det hjalp ikke å klage til Nordisk Råd heller, (i 2015).

    Så dette ‘EØS-greiene’, blir som noe tull ofte, (vil jeg si).

    Og det er vel mest for å hjelpe næringslivet, (til å bli konkurransedyktige i EU).

    Men nordmenns borger-rettigheter forsvinner litt i dette, (vil jeg si).

    Og de er ikke mye verdt.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og dette næringslivet som skulle bli konkurransedyktige i EU.

    De blir vel mer og mer kjøpt opp, (fra EU).

    Og det er vel snart bare Ekornes igjen, som vil selge stoler, til tyskere, osv.

    Og de sunnmøringene er jo sta, de og.

    Og de vil vel ikke miste sitt marked, i Europa.

    Så de ofrer nok sikkert, noen østlendinger sine rettigheter.

    For å beholde sine markedsandeler, på kontinentet.

    (For sunnmøringer, de drar nok uansett ikke så ofte, til Danmark/England, (for å etablere seg).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    http://picbear.online/media/1768531007310606490_3645231496

    PS 8.

    Da jeg rømte fra sinnsykehuset Blakstad, til Danmark, i 2015.

    Så ville ingen av mine slektninger hjelpe meg, å etablere meg, i Danmark.

    Så jeg endte opp, hos den norske kirke, i København.

    Og de hadde ‘grøt-lørdag’, (som vanlig vel).

    Og til slutt, så var det bare meg, og en prest som het Magne igjen der.

    Og han presten viste meg, en miniatyr-statue, (var det vel), av kunstverket ‘To søstre’, da.

    Og fortalte at Norge og Danmark liksom var to søstre, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg visste ikke, at ‘To søstre’ også stod utafor sinnsykehuset Blakstad.

    (Hvor jeg nettopp hadde rømt fra).

    Jeg var der om vinteren/våren.

    Og jeg hadde aldri hørt om dette sinnsykehuset, før jeg ble tvangsinnlagt der, (i februar 2015).

    Men det var litt ‘merksnodig’, (for å si det sånn).

    For jeg fortalte ikke til de norske ‘kirke-folka’, i København, at jeg hadde rømt fra Blakstad.

    (For det syntes jeg, at ble for flaut.

    Og jeg rømte fra noen slags ‘lobotomerings-planer/trusler’, da.

    For å si det sånn).

    Så det var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (At dette kunstverket også står utafor Blakstad sinnsykehus).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    https://www.sjomannskirken.no/kirke/koebenhavn/vaare-aktiviteter/loerdagsgroet/

  • Dette er bare et kvartal unna der jeg bor nå

    https://www.dagbladet.no/nyheter/har-gjort-funn-i-oslo-leilighet-etter-jakt-pa-eksplosiver/69726577

    PS.

    Etter at jeg hadde bestilt leilighet her.

    (Siden at de økte prisen hele tida, i Sven Bruns gate).

    Så så jeg forresten, at dette stedet, er like ved Rosenhoffgata.

    Hvor min fars kusine Marit Olsen bodde.

    (Før hu døde, i fjor sommer).

    Så det var litt spesielt.

    (For å si det sånn).

    Og denne leiligheten, er også bare 5-10 minutter å gå.

    Fra Tromsøgata.

    Hvor min søster Pia bodde.

    Fra midten av 90-tallet, og i 10-15 år fremover.

    (Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om kusina til ‘ungane til Runar’

    IMG_20180413_173257

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om kusine paint

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    IMG_20180413_173344

    konfirmasjon paint

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    IMG_20180413_173516

    IMG_20180413_173526

    IMG_20180413_173530

    IMG_20180413_173602

    IMG_20180413_173611

    PS 4.

    Min kusine Heidi hadde ei Christine Muggerud som Facebook-venn, og det stemte med fødelsdatoen:

    IMG_20180413_172627

    IMG_20180413_172630

    IMG_20180413_172705

    IMG_20180413_172712

  • Det var Rimi som begynte med lavprisbutikker, (med forenklet sortiment), i Norge. Rimi hermet vel etter tyske Aldi. Så Rema, Kiwi og Bunnpris har bare hermet, etter Rimi, (må man vel si). Noe sånt

    rimi representerte noe nytt

    https://web.archive.org/web/20040819145853/http://www.ica.no:80/FrontServlet?s=icano&state=icano_dynamic&viewid=rimi&expand=0

    PS.

    På 70/80-tallet så hadde Rimi kun 500-800 varelinjer, (de het først Rimi 500 og så Rimi 800).

    Men på 90-tallet så fikk Rimi cirka 3000 varelinjer.

    (Dette var mye en gradvis prosess, (må man vel si).

    Som nok skyldes at kundene savnet den og den varen, liksom.

    Og å holde på et strengt lavpris-konsept, (med et forenklet sortiment), ble nok vanskeligere etterhvert som at Rimi kjøpte opp ‘alle’ de tidligere landhandleriene og kolonialforretningene.

    For å si det sånn).

    Og de møtte liksom de tidligere Samvirkelagene.

    Disse hadde i mellomtiden byttet navn til Prix.

    Og Prix og Rimi var nesten like, på 90/00/10-tallet.

    Så man må vel si at Prix også hermet etter Rimi.

    (Noe sånt).

    I tillegg til at Kiwi, Bunnpris og Rema har hermet etter Rimi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    rimi er mellomstore butikker med 3000 varer

    https://web.archive.org/web/20040925004246/http://www.rimi.no:80/

    PS 3.

    Så kundene skjønte kanskje ikke Rimi sitt fast lavpris-konsept, (med redusert sortiment).

    Men de savnet sine kjente og kjære merkevarer, da.

    (Må man vel si).

    Og dette var kunder, som kanskje handlet, i den samme butikken, (som skiftet eier til Rimi), hele livet.

    Så Rimi skulle kanskje hermet _mer_ etter Aldi og Lidl, (må man vel si).

    Og heller bygget ‘rare/like’ Rimi-butikker på tomter som ble ledige, her og der.

    (Noe sånt).

    Sånn at Rimi-butikkene kom _i tillegg_ til de ‘vanlige’ butikkene, (og ikke istedet for de).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan vel også si, at disse Rimi 500/800-butikkene ‘snyltet’, på supermarkedene.

    For jeg jobbet i en lavpris-butikk, som het CC Storkjøp, på CC Drammen-senteret, skoleåret 1988/89.

    Og CC Storkjøp kunne ikke ha eksistert uten CC Matsenter.

    (For vi hadde ikke ferskvaredisk.

    Og ikke aviser/kioskvarer, for eksempel.

    Og vi hadde vel kun Graham-brød og Sunnhetsbrød, og ikke kneip.

    Osv.).

    Og på den samme måte, så kunne ikke Rimi 500 ha eksistert uten supermarkedene.

    De satt liksom på supermarkedene, (må man vel si).

    Og det er mulig at direktoratet for sivil beredskap, ville ha klagd, hvis Rimi-Hagen hadde startet Rema 500-butikker over hele landet, (i stor stil).

    Rimi-Hagen var kanskje tvunget til å lage mellomstore butikker, for å få lov til å ha så mange butikker, (hvorav mange var tidligere nærbutikker, her og der).

    Spørsmålet er om ikke Rimi skulle gjort som Aldi, og heller stoppet når de fikk kanskje 20 prosent av dagligvaremarkedet i Norge.

    Og så heller satset på å ekspandere, i utlandet.

    Og så er det også et tema, om det er greit, for lavpriskjeder, å liksom ‘snylte’ på super/hyper-markedene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem ansatte meg, som butikkmedarbeider deltid, (ved siden av militæret), på Rimi Munkelia, i desember 1992.

    Og fra de første månedene jeg jobbet der.

    Så husker jeg det sånn, at Magne Winnem, nokså ofte, fikk ‘over-seriøse’ spørsmål, fra noen middelaldrende mannfolk-kunder.

    (Noe sånt).

    Og disse lurte på ting om konseptet og om EMV, osv.

    Og om Rimi sitt konsept, så sa Winnem, at Rimi var ment å være en slags ‘nummer to-butikk’.

    Man handlet først på Rimi.

    Og kjøpte det man fant på handlelista si der.

    (Til lave priser).

    Og så handla man resten på super’n, (til litt høyere priser).

    (Av de varene som Rimi ikke hadde).

    Og dette hadde muligens Winnem lært å si, på Rimi-kursing, på 80/90-tallet.

    Og så endret Rimi liksom konsept, og ble istedet ‘folkebutikker’, med mer enn 3000 varelinjer.

    Da mista jo alle disse lojale Rimi-butikksjefene, (fra 80-tallet osv.), ansiktet sitt, ovenfor de ‘nysgjerrige’ kundene, som de hadde ‘preket’ Rimi sitt ‘evangelium’ til, (igjennom årenes løp).

    Så det var muligens en av grunnene, til at min tidligere klassekamerat Magne Winnem gikk lei.

    Og han begynte heller, å jobbe, som foreleser, på IT Akademiet, (rundt midten av 90-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Den Uafhængige Politiklagemyndighet

    Erik Ribsskog

    341-77-17

    Erik Ribsskog  21. desember 2017 kl. 10:44

    Til: Politiklagemyndigheden

    Kopi: kbh-ledelsessekretar@politi.dk, kos-rigspolitichefens-forkontor@politi.dk, emb.copenhagen@mfa.no, amnesty@amnesty.dk

    Hei,

    det var en politidame som sa til meg, i 2015, (utenom sammenhengen), at politiklager/erstatning skulle man få fra administrasjonen, hos politigården, i København.
    Så jeg har begynt å ta dette med dem.
    Så om dere kan kontakte de, for å oppdatere dere.
    (For det blir litt kjedelig å måtte gjenta seg selv hele tiden).


    Erik Ribsskog

    2017-12-21 7:03 GMT+00:00 Politiklagemyndigheden <mail@politiklagemyndigheden.dk>:

    Vedlagt brev.
    Med venlig hilsen
    Jytte Kronborg
    kontorfuldmægtig
    Logo - ændret størrelse
    Banegårdspladsen 1A, 1. sal
    8000  Aarhus C
    Tlf.: 4178 3500

    PS.

    Her er e-brevet fra Den Uafhængige Politiklagemyndighet:

  • Mer fra Facebook

    mer fra facebook pia laub

    PS.

    Her er mer om dette:

    pia laub facebook