Stikkord: 1800-tallet
-
Enda mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Her kan man se, at Alice og William Eastwood, begge ble født i 1856. Så de var i 20-åra, da de flytta over til Norge/Berger, (fra Oldham-området), for å montere tekstil-maskiner osv., (for Jebsen)
http://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1900/07Vestfold/f00711_hefte.pdf
PS.
William Eastwood ble visst stampemester, (etter at han var ferdig med å montere tekstilmaskinene).
Og det var antagelig disse stampene, som min farfar Øivind Olsen jobba med, å produsere, på snekkerverkstedet, på sløydsalen, (som lå noen tiltalls meter unna bestyrerboligen, (i Fjellsbyen), på Berger, sånn som jeg har forstått det).
Men om min farfar hadde William Eastwood som sjef.
Det veit jeg ikke.
For min farfar var født på 10-tallet, (husker jeg).
(Så min farfar var cirka 60 år yngre, enn William Eastwood.
Noe sånt).
Og på 30-tallet, så jobbet visst min farfar, for en som het Andresen, (far til en kjent Berger-kusk ved navn ‘Allik’, som var gift med min farfars tante Ragnhild), fra Hole.
(Etter en brann, i min farfars barndomshjem.
Over fjorden, i Arnestø, i Støa/Holmsbu/Hurum).
Så min farfar begynte vel ikke å jobbe, for Jebsen, før like før krigen.
(Noe sånt).
Så om William Eastwood levde på den tida.
(Eller om om han for eksempel bodde på Strømm gamlehjem, (som Jebsen fikk bygget, et par kilometer unna Fjellsbyen/Berger), det veit jeg ikke).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå har jo jeg jobbet, i mer enn ti år, som butikkleder/butikksjef.
(Jeg var blant annet butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.
På 90/00-tallet).
Så jeg er litt vant til, å tenke på, hva folk _ønsker_ å jobbe med.
Og en fra Oldham, som har dratt over Nordsjøen, for å montere tekstilmaskiner, (fra sitt hjemland).
Han vil nok antagelig ønske, å jobbe, som maskinmester, (etter dette), hvis jeg skulle tippe.
Så hvorfor Jebsen da brukte han, som stampemester istedet.
Da kan man nesten ane, en liten konflikt, (eller ihvertfall et lite mysterium), her.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det med Berger-samfunnet på 1800/1900-tallet, er det jo skrevet mye om, i media, osv.
(Og også NRK har hatt TV-program om dette).
Så dette ‘Berger-stoffet’ kunne kanskje blitt brukt, i et slags dataspill, (tenkte jeg nå).
At man skal få seg en karriere, på Berger.
Og at man går på dans, og finner seg en kone, (på Berger).
Osv., osv.
Og hvis man vinner/runder hele spillet.
Så blir man liksom min farfar Øivind Olsen, som fikk seg, sin _egen_ fabrikk, (og villa osv.), borte på Sand, da.
(For å si det sånn).
Så min farfar Øivind Olsen var en slags vinner-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
For han gikk fra å være hjemløs til å bli en slags industriherre, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå har jeg lest, (på Wikipedia vel), at Jebsen etterhvert fikk nye veve-maskiner, osv.
Og de kom visst først fra England.
Og Bullen-familien kom etterhvert over, (på samme måte som Eastwood).
Og West Bullen drev også med å montere veve-maskiner.
(Antagelig en ny modell).
Cirka ti år etter William Eastwood, vel.
Så det er mulig, at Bullen da liksom ble maskinmester.
Og så måtte Eastwood bli stampemester.
(Noe sånt).
Og da måtte nok William Eastwood muligens ha oversikten, både på fabrikken(e) og på snekkerverkstedet.
Og William Eastwood bodde jo, like ved snekkerverkstedet.
Så det er mulig at William Eastwood heller åt lunsj der, (istedet for å ‘menge’ seg, med nordmenna/arbeiderne, nede på fabrikkene).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig, at William Eastwood, den første tida, på Berger, liksom ville hjelpe, sine bekjente/slektninger, som jobba, med vevemaskin-produksjon, i Oldham-området.
Og så bestilte han, for mye reservedeler osv., da.
For at slektningene i England, skulle få bra provisjon, osv.
Og så fikk William Eastwood sparken, som maskinmester, (siden at han bestilte for mye reservedeler osv.), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Mer om deres ‘besøks-person’, (fra Manchester/Chester):
PS 7.
Det er mulig, at Alice og William Eastwood, var fra Stalybridge, (som sin besøkende gjest fru Hegginbottom):
https://nn.wikipedia.org/wiki/Stalybridge
PS 8.
Det er fler som prøver å finne disse:
https://www.ancestry.co.uk/boards/surnames.eastwood/189/mb.ashx?pnt=1
PS 9.
Bullen husker visst mer enn Eastwood:
https://www.geni.com/people/West-Bullen/5258955172830057480
PS 10.
I PS-et ovenfor, så kan man se, at det var West Bullen, (og hans sønn), som monterte maskinene, på Fossekleiva fabrikker.
Og Eastwood kom visst over Nordsjøen, cirka ti år før Bullen.
Så da var det antagelig sånn, at det var William Eastwood, som monterte maskinene, på Berger fabrikker, (som ligger cirka hundre meter unna Fossekleiva farbrikker).
Og i våre dager, så er det stadig masse ‘leven’, på Fossekleiva fabrikker.
Men når det gjelder Berger fabrikker, så er det visst helt dødt der.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det kan virke som, (fra teksten i PS. 9), at funksjonærene ved Fossekleiva fabrikker, bodde på Torbjørnshaugen, og ikke i Fjellsbyen, (hvor funksjonærene ved Berger fabrikker bodde).
Torbjørnshaugen var forresten åstedet, for ‘Berger-mordet’, (på ei tenåringsjente), rundt årtusenskiftet, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min tidligere klassekamerat Frode Vidar Holm, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), vokste opp på Torbjørnshaugen, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det har visst vært ‘gravrøvere’ i Berger fabrikk, (som vel er enda større enn Fossekleiva fabrikk), men til daglig er det nok ikke så mye som skjer der:
http://bergermuseum.no/pa-skattejakt-i-berger-fabrikk/
PS 13.
Ifølge Wikipedia, så var det Jens J. Jebsen, som grunnla Berger fabrikker, (rundt 1881).
Og så var det Jens sin lillebror Jørg, som grunnla Fossekleven fabrikker, snaue ti år seinere.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Vår tids Jebsen, (han som snøvler på NRK Vestfold sitt TV-program), heter visst Jørg.
Så det er muligens sånn, at lillebror Jørg, (med Fossekleiva fabrikker), sine etterkommere, har tatt over mer og mer, på Berger.
Og så vil ingen høre om Jens og Berger fabrikker, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Bestemora til Frode Kølner, ble visst født, på 1800-tallet, (kan det virke som). Noe sånt
PS.
Eva Kølner, er nok, den mongolide tanten, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
De mongolide, fikk visst lov til, å være med, på klassebilder, i ‘gamle dager’:
PS 3.
Disse rommene, (i andre etasje, i Trygves gate 19), viste Frode Kølner meg, en gang, (på 80-tallet, var det vel muligens), uten at jeg forstod, så mye av, hvem som hadde bodd der, (men det var visst, en slektning, av de dem kjøpte huset av, kan det virke som):
PS 4.
Det i PS-et ovenfor, var visst forresten, noe om en _tomt_.
Så det er mulig, at det, er noe annet igjen, (enn de avlåste/ubrukte rommene, som Frode Kølner viste meg, i andre etasje, i huset deres, på 80-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Den mongolide tanten, døde visst, i 1984, (kan det virke som):
PS 7.
Siden at den mongolide tanten, var med, på klassebildet, (i PS 2), i sin tid.
Så må man vel, gå ut fra, at denne tanta, _ikke_ var mongolid/hjerneskada, på den tida.
Så da må det antagelig, ha skjedd, en ulykke, (eller noe i den duren), når det gjelder, tanta til Frode Kølner, da.
(Noe sånt).
Så dette er, som et mysterium, (må jeg nesten si), hva som var grunnen til, at tanta, til Frode Kølner, ble mongolid/hjerneskada.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
