johncons

Stikkord: 1987

  • I 1987, så var det plutselig Amiga 500, som man ‘måtte’ ha, (for å være kul)

    ikke råd lyst hm

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge.html

    PS.

    Jeg var ikke så interessert, i å ha Amiga.

    Jeg hadde, (året før, eller noe sånt), kjøpt meg, en Commodore 128, (og hadde ting som printer, diskettstasjon, masse disketter fulle av spill og demo-er, ‘the final cartridge’, (som kunne fryse ethvert skjermbilde og printe det ut mm.), og en joystick med to skyteknapper og ‘auto-fire’, (fra Lauritzen bokhandel i Drammen), med mere, til den).

    Og dette var min tredje datasmaskin, (etter VIC 20 og en Sharp-datamaskin, fra Spaceworld, i Drammen).

    Og å bruke en ‘formue’, på en Amiga, for å spille, (når jeg hadde så mange spill, til Commodore 128), det var jeg ikke interessert i.

    Ikke hadde jeg råd, til å kjøpe Amiga heller.

    Og jeg likte å programmere, på C128-maskinen, (noe som jeg ikke vet, om var mulig, på Amiga).

    Og ikke tror jeg, at jeg ville fått penger, av min far, til å kjøpe Amiga heller, (hvis jeg skulle tippe), hvis jeg hadde mast.

    Så det var muligens, litt krøll, mellom meg og faren min kanskje, (på den her tida), siden at jeg ikke maste, om å få Amiga.

    Jeg syntes kanskje det, at jeg begynte å bli litt vel voksen, til å mase, om sånt.

    Noe sånt.

    Min kamerater, (på den her tida), Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, de kjøpte vel begge Amiga, på den her tida, og syntes vel at jeg var en døll fyr, (hvis jeg forstod det riktig), som ikke skaffet meg Amiga.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, forresten.

    At faren min og Haldis, hvert år, (i en årerekke), hadde stand, (med vannsenger), på Drammensmessa.

    Og en gang, (antagelig sommeren 1987), så var Kjetil Holshagen og jeg, med faren min, til Drammensmessa, dagen før den åpna, (eller noe sånt).

    (Antagelig fordi at Kjetil Holshagen og jeg, skulle hjelpe faren min med noe arbeid, eller noe, den dagen.

    Noe sånt).

    Og da la Kjetil Holshagen merke til det, at det stod en del Amiga-datamaskiner, på en stand, (på Drammensmessa), husker jeg.

    Og han fleipa litt om det, at vi skulle prøve å rappe, et par sånne, da.

    Men det turte/gadd vi ikke, (husker jeg).

    Men den C128, som jeg kjøpte.

    Den var faktisk tyvegods, (eller noe i den duren).

    Det var Kjetil Holshagen, som maste på meg.

    Og fikk meg til å kjøpe den C128-maskinen, av hans storebror, (Bjørn Arild vel), som jeg møtte ved rutebilstasjonen, i Drammen, og ga et par tusenlapper, (eller noe i den duren), og så fikk jeg den C128-en, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det var i dette uværet, at båten til Haldis, (en Askeladden-‘jolle’, på cirka femten fot vel), ble ødelagt. Og jeg fikk skylda, (siden at jeg hadde brukt båten sist, var det vel). Enda dette var det værste uværet, i ‘manns minne’, og det var også mange andre båter, som slet seg. Noe sånt

    sterk vind

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge.html

    PS.

    Men jeg må innrømme det, at jeg selv, ikke husker noe, fra denne stormen.

    Jeg var ikke vant, til å tenke på det, at båten, (til Haldis), kunne slite seg, (for eksempel).

    Og jeg hadde ikke så bra fysikk, på den her tida.

    (Jeg veide vel bare 40-50 kilo, rundt midten av 80-tallet).

    Så det var ikke mitt ansvar, å ta inn båten til Haldis, (om høsten), for eksempel.

    Det hadde jeg ikke fått noe opplæring i.

    Og hva man skulle gjøre, (med båten), hvis det ble storm.

    Det hadde jeg heller ikke fått noe opplæring i, (av min far), husker jeg.

    Så jeg satt vel og så på TV, (eller noe i den duren), den ettermiddagen/kvelden, som denne stormen var, (vil jeg tippe på).

    Og jeg husker ikke noe, fra selve stormen.

    Men jeg husker det, at bestemor Ågot, ba meg gå å se, på noen strøm-ledninger som hadde falt ned, (borte på Sand).

    (En gang, like etter en storm).

    Så det kan vel ha vært, like etter denne stormen, (i 1987).

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • På den her tida, (i 1987), så var det onkel Håkon, som hadde tatt over driften, av Strømm Trevare. Min far, (Arne Mogan Olsen), brukte all sin tid, på å hjelpe sin samboer Haldis, med vannsengbutikken, i Drammen. Noe sånt

    håkon

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge.html

    PS.

    Håkon syntes det, (husker jeg).

    At bestemot Ågot, surra for mye, når hu svarte telefonene, (til Strømm Trevare), etter arbeidsdagens slutt.

    (For ‘Ågot-huset’ og Strømm Trevare, delte samme telefonlinje, da).

    Så Håkon ville ikke det, at Ågot skulle ta imot beskjeder, (for han), husker jeg.

    Så det telefonnummeret, som står i annonsen, (som kundene skal ringe, etter stengetid), det er nok Håkon sitt telefonnummer, på Bergeråsen, (hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    telefon håkon bergeråsen

    http://www.gulesider.no/person/resultat/h%C3%A5kon+mogan+olsen

    PS 3.

    Jeg husker det, (fra midten/slutten, av 80-tallet), at faren min, kjøpte en god del vannseng-madrasser, fra Jensen Møbler.

    Disse var vel da for vannsengbutikken, (til Haldis), i Drammen.

    En gang, da jeg satt på med faren min, (inn til Drammen, eller noe sånt), en morgen.

    Så kjørte faren min innom Jensen Møbler, (på Sand), for å kjøpe en eller to vannseng-madrasser, (på kreditt vel), husker jeg.

    Så det er mulig, at faren min, (og Haldis), ikke trengte å ha, så mange vannseng-madrasser, på lager.

    Siden at de kjørte forbi, Jensen Møbler, å vei til jobben, (i vannsengbutikken, i Drammen), hver dag.

    Så de ventet kanskje, til at de solgte, en vannseng.

    Og så kjøpte de vannseng-madrassen, hos Jensen Møbler, (som holdt til, cirka 50 meter, bortenfor Strømm Trevare), dagen etter.

    Noe sånt.

    Og hvis jeg skulle tippe, så var det vel kanskje noe lignende, som onkel Håkon gjorde, (på Strømm Trevare).

    Og Jensen Møbler, de solgte også vannsenger.

    Så dette var altså tre konkurrenter, (Norsk Vannsenger/HAJ Vannsenger i Drammen, Strømm Trevare og Jensen Møbler).

    Så dette var vel litt spesielt, (at faren min og onkel Håkon, konkurrerte mot hverandre, og kjøpte vannseng-madrasser, fra en tredje konkurrent, (nemlig Jensen Møbler), må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Man kan også se det, at onkel Håkon.

    Han slutta _alltid_, å jobbe, (på verkstedet, på Sand), klokka 16.

    (Da min far, dreiv og styrte der, (på Strømm Trevare), på slutten av 70/begynnelsen av 80-tallet.

    Så jobba han så og si alltid, minst en time overtid, (vil jeg si).

    Noe sånt.

    Og på den tida, så dro også Håkon alltid hjem, klokka 16, husker jeg).

    Og så kjørte Håkon bort, til Bergeråsen, (i sin gamle, svart/grønne Peugeot, fra cirka 50/60-tallet vel, med håndgir), som han hadde, ihvertfall fram til den tida, som jeg begynte å ta kjøretimer, (nemlig skoleåret 1987/88), husker jeg).

    (En distanse på cirka en kilometer).

    Han kjørte kanskje innom butikken, (til Oddmund Larsen, (som seinere het Prima og så Micro Berger)), på Sand.

    Og så spiste han vel middag, (som hans kone Tone vel må ha lagd), cirka klokka 16.30, kanskje.

    (Men dette tørr jeg ikke å si sikkert.

    For det var ikke sånn, at jeg noen gang, ble invitert, til å bli med onkel Håkon/Haakon hjem, og spise middag, hos han, etter at han var ferdig, å jobbe, (for dagen), på Strømm Trevare).

    Men  på Sand, (i ‘Ågot-huset’, som lå nesten vegg i vegg, med Strømm Trevare), så spiste de middag, (ihvertfall før min farfar Øivind ble dårlig, etter at han fikk slag), klokka 13, (hver ukedag).

    Så Håkon spiste nok da to middager, (hvis jeg skulle tippe), hver arbeidsdag.

    Han spiste Ågot sin middag, klokka 13.

    Og så spilte han vel Tone sin middag, cirka klokka 16.30.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Erland Borgen og Ole-Christian Skjelsbek, (er det vel), de spilte på A-laget, til Berger IL, i 1987. (Etter at det ikke ble noe junior-lag, året før, var det vel)

    erland og ole

    PS.

    Jeg hadde fått en ny hobby, (våren/sommeren 1986), nemlig luftgevær-skyting.

    Og jeg syntes også det, at det var litt dårlig miljø, på fotballen.

    Så jeg hadde bestemt meg, for å kutte ut fotballen, høsten 1986, (husker jeg).

    Men så gikk Ulf Havmo, (som jeg pleide å skyte fugler, sammen med), hele veien, (fra Bergeråsen), bort til Sand, (hvor jeg var på besøk, hos bestemor Ågot), en dag, høsten 1986.

    Og klarte å overtale meg, til å bli med, på et møte, med Berger IL, (den samme ettermiddagen).

    (Så vi måtte da gå, hele veien, (tre fire kilometer, eller noe sånt), fra Sand til Berger-banen.

    Noe sånt).

    Og da vi kom fram, så var møtet akkurat ferdig.

    Og det hadde blitt bestemt, at det ikke ble noe fotball-lag, (altså junior-lag), den sesongen, (altså 1986/87).

    Jeg var ikke med på selve møtet.

    Men Ole-Christian Skelsbek, var først ut døra, (husker jeg).

    (For møtet var ferdig, akkurat da Ulf Havmo og jeg, dukka opp der).

    Og da ble det nevnt, (i en slags oppsummering vel), at de som ville, kunne fortsette å spille, med Svelvik IF.

    (Noe sånt).

    Og det skulle Ole-Christian Skjelsbek gjøre, (fikk jeg inntrykk av).

    Men om det ble noe av, (at Ole spilte for Svelvik IF), det veit jeg ikke.

    Men det ble ikke sagt noe om A-laget, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg var litt lei, av fotballen.

    (Det var såvidt, at Ulf Havmo, klarte å overtale meg, til å bli med, på dette møtet, (som vi ikke rakk)).

    Så jeg vurderte aldri, å spille, for Svelvik IF.

    (Det hadde jeg ikke noe lyst til, husker jeg).

    Og jeg vurderte heller ikke, å spille, for A-laget.

    (Det tenkte jeg vel ikke på, engang.

    For jeg hadde nok, litt for dårlig fysikk, til å spille, på A-laget, hvis jeg skulle tippe.

    For jeg veide vel bare 40-50 kilo, (på den tida).

    Noe sånt.

    Men Ole og Erland, de hadde bedre fysikk, (enn meg), hvis jeg husker riktig.

    (For bestemor Ågot, hu lagde vel noe slags ‘Numedals-mat’, til meg.

    Og det var mye suppe, osv.

    Så det var kanskje ikke mat, til å bli ‘svær’ av, liksom.

    Jeg husker at faren min, en gang sa det, at Ågot, ikke var så flink, til å lage biff, for eksempel.

    Men men.

    Så det at jeg var så ‘pinglete’, det kan ha vært noe, med maten, til bestemor Ågot.

    Og kanskje det, at vi ikke trente, nok styrke, med Berger IL, (eller i gym-timene, på skolen).

    Da hadde jeg kanskje fått mer appetitt.

    (Hvis vi hadde drevet mer, med styrke-trening).

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn.

    At på denne tida, som fotball-laget vårt opphørte, (nemlig høsten 1986).

    De var på den samme tida, som mange av oss, (Ulf Havmo, Erland Borgen, Ole-Christian Skjelsbek, Geir Arne Jørgensen, Odd Einar Pettersen og meg), begynte, på videregående.

    Og jeg var lei av, å gå, på ungdomsskolen, (hvor jeg ble mobba, en god del).

    Og jeg så framover, mot tida, etter videregående.

    Det som holdt meg oppe liksom, (gjennom disse tenårene, hvor jeg ble en del mobba, på ungdomsskolen, blant annet.

    Og jeg ble jo også fryst ut, av faren min, som lot meg bo alene).

    Det var det, at jeg hadde planlagt, å flytte, inn til Oslo, (for å studere), etter videregående.

    Så jeg var innstilt, på å gjøre det bra, på videregående.

    Sånn at jeg liksom kom meg bort, fra ‘mobbe og slekts-dritten’, (på Berger), da.

    Og heller inn, til morsomme Oslo.

    Hvor de fikk ting som Sky Channel, flere år, før vi på Berger, fikk Super Channel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min yngre fetter Tommy, fikk premie, siden at han var med på alle onsdagsløpene, til Berger IL, i 1987, (det året han fylte tolv år vel)

    WP_20141103_229 tommy

    PS.

    En gang, som jeg var i ‘Ågot-huset’, på Sand.

    (Dette må vel ha vært, en av de siste gangene, som jeg var der.

    På begynnelsen av 90-tallet, en gang, (etter at Tommy hadde begynt på videregående), må det vel ha vært).

    Så lagde Tommy sin mor Tone, en ‘scene’, i ‘Ågot-huset’, (husker jeg).

    Vi var mange samlet der, (av en eller annen grunn).

    (Det kan vel ha vært en slags grill-fest, om sommeren.

    Eller en slags julefeiring, (eller noe lignende), om vinteren.

    Noe sånt).

    Og da, så sa Tone det, at tannlegen, på Sande videregående, hadde gjort det sånn, at Tommy hadde fått underbitt.

    (Noe sånt).

    Så Tone var nesten hysterisk, da.

    Og klagde liksom, (og ropte nesten), til oss andre ‘Olsen-folka’, da.

    (Hun klagde ut i lufta liksom, (vil jeg si), i ‘Ågot-huset’.

    Mens vi var mange folk der.

    Så hu klagde ikke til noen spesielle, (av oss).

    Men hu klagde til oss alle, (som en gruppe), da.

    Noe sånt).

    Uten at jeg kjente, så mange, i Sande, (på den tida).

    (Jeg hadde vel ikke så mye kontakt, (på den tida), med Kjetil Holshagen, for eksempel, (sånn at jeg kunne klage videre, til han).

    For han må vel sies, å være, en litt sær, (og noen ganger ordknapp), kar.

    (Som noen ganger, heller ‘grynter’ nesten, istedet for å prate, liksom.

    Noe sånt).

    Så å prate om noe sånt, med han, det er kanskje ikke den enkleste tingen, i verden, (for å si det sånn).

    Det ville være som noe ‘gruff’ nesten, (å måtte prate med han, om noe sånt), og be han, om å ta dette videre, (på noen måte), vil jeg si.

    Det er jeg ikke sikker på, om hadde gått helt bra.

    For Kjetil Holshagen, er kanskje en litt innesluttet type, (som det kanskje lukter litt vel mye ‘gutterom’ av liksom), da.

    Så å stole, på dømmekraften hans, (når det gjelder noe sånt her), det vet jeg ikke, om jeg hadde turt.

    Men men).

    Så jeg fikk ikke gjort noe, med dette.

    (Før jeg fikk denne bloggen, (johncons-blogg), og sendte en klage-e-post, til Sande videregående, vel.

    For noen få år siden.

    På den tida, som jeg bodde, i England).

    Så Tommy fikk muligens sitt utseende litt ødelagt, da.

    (Ihvertfall ifølge mora hans Tone).

    Av skoletannlegen, som holdt til, på Sande videregående, da.

    (Ifølge hans mor Tone, som lagde noe ‘rabalder’, (må man vel kalle det), rundt dette, en gang, på begynnelsen av 90-tallet, (i ‘Ågot-huset’), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå er det jo sånn, at Tone sin svoger Runar, (min onkel), er tannlege, (i Ås).

    Så om dette skyldes, at onkel Runar, har tullet, (med Tommy), gjennom en slags ‘tannlege-mafia’.

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her ser vi Tommy, (i ‘våre dager’), med underbitt:

    tommy med underbitt