Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Tore på sporet/Fwd: Hei igjen, Erik
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2025 kl. 05:43
Til: impster dude <impstero@gmail.com>
Kopi: NRK <info@nrk.no>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, postmottak@dfd.dep.no, mail@retshjaelpen.dk, h.bleken@haavind.no, goa@gjeld.org, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>, post@rettferdnorge.no
Hei,
hvorfor skriver du på engelsk?
Gjør du narr av meg, siden at jeg har bodd i England?
Jeg har søkt på Google (angående de ordene du bruker).
Mener du at jeg skal fortrenge deg?
At jeg skal fortrenge det at du har kontaktet meg?
Ok.
Jeg har tenkt mer.
Og det virka som, at din mor Inger ønsket (i Tommy sitt bryllup i 2002) at du skulle jobbe for meg.
(For Inger ble helt forskrekka (virka det som) når hu hørte at jeg skulle slutte som butikksjef.
For hu lurte da på hvordan det skulle gå med deg.
Men jeg tenkte ikke på det sånn.
For du hadde jo dine faste vakter.
Og du kunne jo bare ha bitt tenna sammen, og fortsatt å jobbe, på Rimi Langhus.
Men du ble kanskje fryst ut der?
Du fikk jo et bein innafor i Rimi.
Så du kanskje begynt å jobbe, på Rimi, i Son (eller Moss).
Var det sånn at du bare slutta, å dra på jobb, når jeg begynte å studere igjen (høsten 2002) samtidig med at jeg ble låseansvarlig på Rimi Bjørndal.
For jeg avtalte med distriktsjefen (Anne Kathrine Skodvin) at jeg kunne beholde min Rimi-leilighet (på St. Hanshaugen) hvis jeg jobba to vakter i uka (for å dekke husleia) i den Rimi-butikken, som hu ville at jeg skulle jobbe.
Du lå over i den leiligheten, etter julebordet i 2001.
Så du husker kanskje den hybel-leiligheten.
Din eldre bror Ove, var forresten på besøk der, kanskje 5-10 ganger (de 8-9 årene jeg bodde der).
Noe sånt).
Nå er det sånn, at min lillesøster Pia, er sekretær.
Men det var sånn, at Ove kalte henne, en hønsehjerne (hos min/din farmor Ågot på Sand) på begynnelsen av 80-tallet.
Og Pia er også veldig svikefull.
Hu gadd ikke å hjelpe meg, i 2015, da jeg rømte fra en uregelmessig tvangsinnleggelse.
Og da måtte jeg jobbe, i cirka tre måneder, som flaskesamler i København (siden at Pia svek meg).
Så Pia orker jeg ikke mer av.
Men hvis du skal jobbe for meg (som i 2001 og 2002).
Så kan du kanskje være sekretær (istedet for hu ubrukelige Pia) har jeg tenkt.
Men jeg vente til at jeg får noen rettighetssak-erstatninger, før jeg kan betale noe lønn.
Men du kan jo se, på mitt nettsted (https://johncons.net/rettighetssaker.html).
Om du skjønner deg, på noen av disse sakene.
Og så prøve å få byråkratene (eller fleskekjærringene, som jeg har kalt de) til å sende meg penger.
(Det er også sånn, at NRK prata dritt om meg, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
Kanskje du klarer å få de til å sende meg erstatning.
De bare tuller med meg.
Av en eller annen grunn).
Da blir kanskje Inger litt mer happy.
For hu ville visst at du skulle jobbe for meg (sånn som jeg forstod det).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at Ove jo har kalt meg 'person non gratia' (rundt 2009).
Så han har kutta meg ut.
Og dine søstre (Heidi, Susanne og Benedicte) svarer meg ikke.
Og min bonus-søster Christell bare legger på, når jeg ringer.
Og min/din fetter Tommy (onkel Håkon sin sønn) han jobber jo i forsikring (før han ble sykmeldt).
Men han gidder ikke å hjelpe meg, i en sak jeg har mot Tryg (som er nevnt i nettsiden, om omsorgsvikt-saken mot min far).
Men Tommy har visst fått en hjerneskade.
Så det er kanskje derfor.
Og vår felles kusine Lene (onkel Håkon sin datter) hu er jo døv.
Så hu er det vel ikke noe vits å mase på, om hjelp, med sekretær-arbeid, osv.
Så bra hvis du kan slutte å være så innadvendt og dramatisk.
Du kontakte meg (for noen uker/måneder siden) og hyllet fetterskapet, osv.
Men så får du plutselig kjempemye angst.
Og du vet at jeg har holdt på et nød/rettighetsprosjekt (johncons-blogg/johncons-web) siden 2007.
Men du later visst som, at jeg har drevet med dette.
Og du skal bare 'jazze', om noen klamme fetter-greier.
(Kan det virke som).
Det er kanskje din far Runar, eller din mor Inger, som har bedt deg om, å kontakte meg, tenker jeg da.
Din far har jo ranet meg for arv (kan det virke som).
Våre grandonkler Idar Sandersen, Gunnar Bergstø og Otto Bergstø.
De bodde jo, midt i kunstnerkolonien i Holmsbu.
Og kjente kunstnere som Henrik Sørensen og Oluf Wold-Thorne var Gunnar sine læremestre.
Så det fantes vel mye verdifull kunst, i boet, kan jeg tenke meg.
Og Runar minsket min eier-prosent (etter at min far frasa seg arv, noe som ble sagt til meg, gjennom Pia, så jeg vet ikke hvorfor min far gjorde dette).
Så jeg fikk kanskje 50.000 for lite, da Runar solgte Bergstø.
Men jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar (som også var din farfar) Øivind.
Så jeg er den grommeste i slekta (ihvertfall når min far har meldt seg ut, han har vel blitt Arne Humblen, må man vel si (når han flytta ned til Haldis Humblen, i Havnehagen 32, i 1980) og han har også frasagt seg arv).
Så jeg burde blitt utnevnt til bobestyrer, av Drammen tingrett.
Men dette skjedde ikke.
Og jeg prøvde også (fordi at jeg dreiv med johncons-blogg osv.) å få Drammen tingrett til å oppløse det sameiet, i mange år, mens jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).
Men dette nektet Drammen tingrett å gjøre.
Så jeg er litt forbanna.
(Det er også jeg som født først i Drammen, av de i slekta.
Så Drammen tingrett har vært som Judas.
Må jeg si).
Og hva med arv etter den siste (og rikeste) grandonkelen (Idar Sandersen).
Da har din far Runar ranet meg.
For min far hadde jo frasagt seg arv.
Og jeg har ikke fått et øre etter Idar Sandersen.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit Olsen (som døde barnløs, noen år etter Idar, som også døde barnløs).
Det må nok være en million, som jeg har blitt ranet for, etter de nevnte grandonklene og Marit Olsen (hvis jeg skulle tippe).
Og jeg hadde også, en slags bruksrett, for eiendommen Roksvold (der jeg lærte deg å spille fotball, i sin tid) på Sand, sør for Svelvik.
Det er jeg som har/hadde odelen der, liksom.
Og min farmor Ågot sa, at en eiendomslapp som het 'Jordet til Lersbryggen' også var vår.
Og en eiendomslapp som het 'Saga'.
Osv., osv.
Og på disse eiendomslappene, så har Jensen Møbler bygget.
Og de er nå eiet av svenske Hilding Anders.
Så det er egentlig på mitt 'gromgutt-territorium' (som jeg har kalt det, på bloggen, osv.).
Så her blir jeg (som har odelen, og egentlig kunne gjort som etterkommerne av Øivind sin fetter, nemlig at han bare tok over et av nabo-husene, i Holmsbu) blir kjempemye ranet.
Så dette må jeg klage på.
Om dette er noe sleipt, som Runar driver med, for å sleipe dere unna, det som dere har ranet fra meg.
Jeg husker da Gunnar Bergstø (vår grandonkel) skulle begraves (i Holmsbu) i april 2002 (ifølge min MyHeritage-konto)
Da sa Pia, at jeg måtte være med, for å hjelpe å bære båra.
Men da vi kom fram,så viste det seg etterhvert, at jeg _ikke_ skulle bære båra.
Du skulle bære båra.
(Var det vel).
Så her var det mye tull.
Og det samme da min farmor Ågot døde, i februar 2001.
Da hadde ingen sagt til meg, at jeg skulle bære båra.
Men plutselig så fikk jeg høre (uten forvarsel) at jeg skulle bære båra.
Så her er det bare tull og dårlig kommunikasjon.
Pia er for tøsete, til at man kan kommunisere via henne.
Jeg husker på din tida du ble født.
Da satt Pia, min far, Ove og meg, på med din far Runar.
Vi hadde tatt Horten-Moss-ferja.
(Husker jeg).
Og i Moss, så flasha Pia puppene sine (som knapt kunne nevnes) husker jeg, bak i bilen.
(Hu ville kanskje at Runar skulle se de, i speilet).
Så Pia jobber kanskje for din far Runar (må man vel si).
Meg sviker hu ihvertfall, som om hu var djevelen eller Judas.
(Må jeg si).
Så hva dette skal bety, at du kontakter meg, og sier noen klamme 'fetter-gloser'.
Det lurer jeg på.
Det er vel noe lureri.
Som alt det andre som har skjedd.
Og at du skriver på noe slags jålete engelsk.
Det synes jeg at virker rart.
Din fars foreldre (Ågot og Øvivind) var begge norske (bortsett fra at Øivind vel var kvart svensk, etter sin mor).
(Og Ågot babla noe om Canada (høsten 1979, var det kanskje).
Men det ga ikke så mye mening.
Det kunne kanskje tolkes som, at hennes mor stammet fra vikingene på Grønland, men at de ble kidnappa av indianere, og ført til Canada (og så ble Ågot sin mor Bergit, funnet av noen Rollag-folk, i USA, for drøye 100 år siden).
Hm).
Og din mor Inger sin far var vel halvt dansk/preusisk (etter sin Aabenraa-mor) og ellers norsk.
Og din mormor var vel norsk.
Så denne engelsk din virker litt rar.
Hvis du ikke hinter om det 'Canada-greiene' til Ågot da.
Din far sa (da du var kanskje to-tre år gammel) at han var leder for en guttegjeng (på Berger/Sand) som ble kalt: 'Pruppen-indianerne' på 60-tallet (må det vel ha vært).
Så det var kanskje et hint, om det Ågot sa, om Canada.
Men jeg skjønner at det vanskelig for deg/dere, å si noe annet enn vage ting, om dette (og annet).
Så det må jeg klage på.
At jeg tar opp mange ting.
Og du kommer bare, med noen mer eller mindre troverdige angst-historier, osv.
(For å si det sånn).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
tor. 9. okt. 2025 kl. 03:02 skrev impster dude <impstero@gmail.com>:
I know you mean well, and I am easily overloaded.
I have the chaos of my mind to deal with.
If you could compartmentalize, I would surely appreciate it.
Thank you, in advance.
Your cousin,
Øystein
Virus-free.www.avast.com
On Tue, Oct 7, 2025 at 8:49 PM Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> wrote:
Hei,
jeg har en elleve år yngre fetter (Øystein Olsen) som jeg ikke har sett, siden 2002.
Og så har jeg nå nylig, fått en haug av mailer, fra en som sier han er Øystein.
Og det er sånn, at jeg husker nicket, til Øystein sin eldre bror Ove.
(Det er vel Ove Dean.
Sånn som jeg husker det).
Men jeg har ikke hatt så mye med Øystein å gjøre.
Så jeg husker ikke hans nick.
Men det var sånn, at min lillesøster Pia (som jeg ikke har noe kontakt med lenger).
Hu fortalte meg, i 2001 eller 2002, at Øystein trengte en jobb.
Og jeg var da butikksjef på Rimi Langhus, og hadde for få folk, en sommer (var det vel).
Og derfor ringte jeg Øystein.
Men han bor i Son.
(For sine foreldre.
Min fars yngre bror Runar, er tannlege, i Ås.
Og mora heter Inger).
Så det var lang vei å kjøre (eller ta toget) husker jeg (for jeg kjørte Øystein hjem fra jobb, noen ganger).
Det var vel en bortimot en time å kjøre (ihvertfall mer enn en halvtime) fra Langhus til Son.
(Sånn som jeg husker det).
Og så var det sånn, at jeg slutta som Rimi-butikksjef (på grunn av noen problemer med Rimi sine 'hovedkontor-sjefer' mens jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken, fra 2000 til 2001).
Og sommeren 2002, så var jeg i min yngre fetter Tommy sitt bryllup i Fredrikstad (der var også Ove (blant annet) for Tommy er også Ove sin fetter).
Og da sa Ove og Øystein sin mor Inger (som hadde en mormor fra Preussen/Abenraa og som er i Jehovas Vitner) at hva nå med Øystein, nå som jeg skulle slutte, som butikksjef.
Og da svarte jeg ikke noe.
For jeg tenkte, at Øystein hadde jo fått seg et bein innafor Rimi.
Så han kunne kanskje bli butikksjef (som meg).
Uansett, så hadde Øystein noen faste vakter (i kassa, på Rimi Langhus) hver uke.
Og de vaktene var jo hans.
Han mista jo ikke de, selv om jeg slutta.
(For å si det sånn).
Det trodde jeg at var selvsagt.
Men uansett så har jeg også, en omsorgssvikt-sak, mot min raggar/Berger-far (som tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år, etter at jeg flytta fra min mor (RIP) i Larvik, som visst fikk kjempemye LSD, av en lege i slekta (hennes kusine sin ektemann sin fetter) ved navn Robak).
Så det blir litt klamt, å kontakte mine slektninger på farssiden (og Ove har også kutta meg ut, han kalte meg 'person non gratia', rundt 2008 deromkring).
Så om Tore på Sporet kunna ha funnet ut, om det virkelig er Øystein (som jeg ikke har sett på 20-30 år) som sender disse mailene.
Eller om det er noe tull.
Og dere (NRK) må også sende meg en fet erstatning, etter å ha tulla med meg (og kom med æreskrenkelser osv.) i TV-programmet Tweet 4 Tweet (med Jenny Skavlan og Thomas Seltzer) i 2012.
(Dette er kanskje den tiende gangen, at jeg purrer om dette.
Noe sånt).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: fre. 15. aug. 2025 kl. 22:45
Subject: Re: Hei igjen, Erik
To: impster dude <impstero@gmail.com>
Cc: post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <postmottak@sivilombudet.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, <report@phishing.gov.uk>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, 200018144 <epost@nito.no>, <post@unio.no>, <post@hk.no>, Post <post@forbrukerradet.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <lisa.eian@elden.no>, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, <postmottak@dfd.dep.no>, <mail@retshjaelpen.dk>, <h.bleken@haavind.no>, <goa@gjeld.org>, Postkasse <postkasse@datatilsynet.no>
Hei,
artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet (tror jeg at det må være).
Jeg mener at det må være snakk om min fars andre amerikaner ('flak').
Så dette er muligens vinteren 1980 eller vinteren 1981.
Noe sånt.
Jeg mener det må være snakk om den bilen, som Håkon vraka, på Mosseveien, da de skulle jobbe på huset deres (i Son).
Det var vel muligens i 1982, eller noe.
Noe sånt.
Når det gjelder den musikken du sendte, så må jeg si at jeg har hørt værre.
Da jeg jobba på Rimi Bjørndal (hvor jeg jobba fra 1996 til 1998 og fra 2002 til 2003) så var jeg med å ansette en DJ der (Thor Arild 'DJ Toro' Ødegaard).
(Det var jeg og Irene Ottesen som ansatte han (i 1996 eller 1997).
Butikksjefen stakk på ferje, så Irene og jeg måtte ha jobb-intervjuet sammen).
Og Toro ba meg (i 2002 eller 2003) om å hilse på hans lillebror.
Og jeg syntes at det virka litt rart.
Men han ønsket kanskje å ha jobb der (har jeg tenkt seinere).
Men jeg studerte jo da heltid, på HiO IU (og jobbet også som låseansvarlig på Rimi Langhus).
Så jeg dreiv ikke med ansettelser (på Rimi Bjørndal) selv om jeg var med å ansette hans storebror Toro (men det var bare et unntakstilfelle).
Han lillebroren til Toro, er musiker.
Han heter Tom-Atle Ødegaard.
Jeg har prøvd å kontakte han på Facebook (om det i 2002/2003) men han har ikke svart.
Men jeg kjenner også en musiker som heter Dag Anders 'Dagga' Rougseth (som jeg studerte sammen med, på HiO IU, fra 2002 til 2004).
Jeg kan hørte med han, om han er interessert i musiker-samarbeid, hvis jeg prater mer med han (noe jeg ikke gjør så ofte lenger forresten).
Bare noe jeg tenkte på.
Han Christian Frisell (fra militæret) som jeg nevnte, er visst fra Vestby (og ikke fra Son).
Det kan kanskje ha vært han, som var han 'sværingen', som Ove kjente, på Underwater Pub.
Hm.
Jeg husker forresten, at Ove skrøyt av (rundt årtusenskiftet) at han hadde fått Gudefaren-filmene-gavesett, i gave, fra hu Lene fra Kristiansand.
(Noe sånt).
Jeg husker også at Ove en gang sa, at han hadde møtt ei ballerina-dame, i Sverige.
Og det var vel etter at jeg ble kjent med ei finsk ballerina-dame (Sari Arokivi) i Brighton, sommeren 1989.
(Noe sånt).
Men det var antagelig snakk om to forskjellige ballerinaer.
Hm.
Det var ikke helt riktig (som det kanskje kunne virke som, fra den forrige mailen) at jeg aldri ser film.
Jeg så filmen 'Team Havnaa' nylig.
Og da jeg jobba for Arvato Liverpool (hvor jeg jobba fra 2005 til 2006).
Så var det ei sørlending-dame der, som het Marianne Høksaas.
Og en dag så nevnte hu Nikoline Havnaa (datteren til Sleggemannen, fra Nokas-ranet).
Nikoline var venninna til Marianne Høksaas (som er fra Risør).
Og da Sleggemannen ble tatt, så sa han at han gjorde der, for å ha noe å fortelle barnebarna.
Og da hadde Nikoline blitt sur (sa Marianne).
(Muligens fordi at Nikoline er lesbisk.
Noe sånt).
Bare noe jeg tenkte på.
Hun Marianne Høksaas var forresten sammen med (de er vel nå gift) en musiker ved navn Kjeld Ove Knutsen.
Han jobba etterhvert på Arvato, han og.
(Han gikk på LIPA (Paul McCartney sin skole) i Liverpool).
Og han har seinere vært med på the Voice.
Marianne og Kjell svarer meg ikke på Facebook de heller.
Ellers kunne jeg hørt om de ville være med på noe musiker-greier/samarbeid.
Det jobba også fler LIPA-folk på Arvato (hvor jeg jobba med å aktivere Windows, for folk som ringte fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og også Israel (da måtte vi snakke engelsk)).
Det var en som heter Erik Okstad.
Og han dro en dag med ei britisk synge-dame på jobb.
Hu satt og sang, mens jeg svarte telefoner.
Og det lurer jeg på om kan ha vært hu Sandy Thom, som hadde en hit-singel ('I wish I was a punk-rocker') noen måneder/år seinere.
Men hu har heller ikke svart på Facebook.
Men hvis jeg får noen svar fra noen av musiker-folka, så kan jeg nevne at jeg har en fetter som er musiker/lager musikk.
Når det gjaldt Rimi Gullårer.
Så var det ikke bare jeg som vant den konkurransen.
Men det var hele butikken (Rimi Langhus).
Så du var også med på å vinne Rimi Gullårer.
(For å si det sånn).
Og vi skulle egentlig få 30.000 cirka, i premie, til å bruke på sosiale formål (som det het).
Men de pengene fikk vi vel ikke.
Jeg var med på en varetelling på Rimi Langhus (som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin sin assistent) høsten 2002 (var det vel).
Og da ville Sølvi, at jeg skulle purre på Anne-Kathrine, på de pengene.
Men Anne-Kathrine misforstod.
Hu trodde at jeg tagg om de pengene, for meg selv (og ikke for butikken Rimi Langhus).
For hu huska vel hvordan min tidligere klassekamerat Magne Winnem var, da han jobba som Rimi-butikksjef.
(Ove skulle egentlig bli med å møte Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993) en gang.
Men Magne dukka ikke opp.
Og vi hadde avtalt at jeg skulle låne penger av han (til byturen) til at jeg fikk studielånet, eller hva det var.
Så byturen måtte avlyses (og Ove tok toget hjem).
Og det som hadde skjedd, var visst at Magne hadde mista jomfrudommen sin (eller noe).
Han hadde liggi og pult (hele kvelden) sammen med ei Elin (fra Skarnes) som nå er hans kone.
Og han mente (sa han seinere) at det var viktigere, enn å møte Ove og meg.
Men det fikk jo meg til å se dum ut (ovenfor Ove).
For på den tida så var det ingen som hadde mobiler (dette var vel sommeren/høsten 1991, eller noe).
Så vi fant jo ikke ut hva som foregikk (hvor Magne Winnem ikke møtte oss utafor Oslo S., hvor vi satt og venta) før lenge etter.
Husker du forresten han butikksjefen på Rimi sitt julebord (Keneth Kristiansen) som stakk av med ei ung blondine (jobba hu i butikken hans).
(Dette var på slutten av julebordet.
Mens vi gikk ut derfra).
Artig med bilder fra begynnelsen av 80-tallet.
De skal jeg publisere på bloggen min.
Jeg har noen gamle bilder av meg, i et fotoalbum, hos City Self-Storage.
Men disse bildene (til Inger) har jeg ikke sett før.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må fortsatt klage på, at jeg synes at dere tusker, med de arve-oppgjørene.
Min far frasa seg arv (etter sine grandonkler) rundt 2005.
Og jeg har ikke fått noe arv etter min fars grandonkel Idar.
Og heller ikke etter min fars kusine Marit.
(Og heller ikke etter min onde stemor Haldis, som døde for et par år siden).
Skjerpings!
fre. 15. aug. 2025 kl. 21:11 skrev impster dude <impstero@gmail.com>:
Beklager at denne mailen blir kort. Jeg har hatt kraftig angst
i det siste, over diverse ting. Muttern kom forøvrig med noen bilder
av deg, som jeg ville sende deg. Jeg tenkte å få scannet dem inn
etterhvert og sende de utgavene av bildene, til deg. Jeg tenkte uansett
jeg kunne sende deg bildene jeg tok av bildene, først og fremst.
Jeg sender bedre utgaver senere.
Din fetter,
Øystein
Stikkord: 2002
-
Mer fra Gmail
-
Min Bok 5 – Kapittel 151: Mer fra tiden etter at jeg sluttet som butikksjef
Høsten 2002, (må det vel ha vært).
Så dro David Hjort meg med, på ‘harrytur’ til Sverige, (husker jeg).
(Eller rettere sagt, så var det hans samboer Melina, som kjørte).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde egentlig ikke så lyst til å dra på harrytur.
Jeg bodde jo midt i Oslo sentrum.
Og jeg hadde jo jobbet lenge i matbutikk.
Så jeg visste hvor man kunne få tak i de forskjellige tingene relativt billig, i Oslo, da.
Og jeg hadde jo, (mer eller mindre ihvertfall), kjørt rett forbi både Svinesund og Strømstad, da jeg var på ferietur, til Gøteborg, noen måneder tidligere.
(Etter bryllupet til fetteren min Tommy, i Fredrikstad, sommeren 2002.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Men David Hjort, han ‘maste som et lokomotiv’ da, (som de pleide å si, i Åpen Post).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei venninne av Melina, (som jeg ikke husker navnet på), var også med på den her harryturen.
Og jeg har jo skrevet om det tidligere, at David Hjort en gang sa det, at dama hans Melina, hadde vært ‘Bandidos-hore’.
Og det skulle ikke forrundre meg mye, om hu venninna til hu Melina også hadde vært noe lignende.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.
Men det var noe ved henne, som fikk meg til å tenke litt i de banene, da.
Uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det nå.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler og Alex, (altså ikke Alex fra Rimi Sinsen, men en annen Alex, som bodde på Torshov, og som kalte seg ‘Dark Dog’, på nettet).
De hadde jo dratt meg med på harrytur, til Sverige, i romjula, 1998.
Og da passa det bra, å dra på harrytur, (husker jeg at jeg syntes), for på den her tida, så hadde jeg jo nettopp kjøpt den Sierra-en min, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å finne en billig bilstereo, til den, (i Sverige), da.
(Og jeg fant meg jo en ganske billig JVC bilstereo, med CD-spiller og avtagbart frontdeksel, osv, på den turen.
Som jeg har skrevet om tidligere, i denne her boken).
Men høsten 2002, så var det ikke egentlig noe spesielt, som jeg trengte, (i Sverige), da.
Men David Hjort, han ‘babla’ om en pornobutikk, på Svinesund, som het ‘Hönan Agda’, vel.
(En butikk som vel også Glenn Hesler og/eller Alex, hadde babla om, fire år tidligere.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da David Hjort, Melina og jeg, stod utafor en sånn pornobutikk, i Svinesund, da.
(Jeg husker ikke om dette var Hönan Agda, eller om det var en annen pornobutikk).
Så husker jeg det, at hu Melina, sa det, om de unge damene, som var med, i de pornofilmene, (som de hadde der), at: ‘De er ikke atten, vet du’.
(Noe sånt).
Så hu Melina, hu mente vel det, at de damene, som var med, i de pornofilmene, som de hadde, i den pornobutikken, (på Svinesund), var yngre enn atten år, da.
(Noe sånt).
Men hvordan hu kunne vite det.
Og hvorfor hu gjorde et poeng av det her, (ovenfor meg).
Det veit jeg ikke.
(Men det veit hu vel kanskje selv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det eneste jeg egentlig trengte, på den her tida, (husker jeg).
Det var nye boksershorts, da.
(Jeg vet ikke hvor mine gamle boksershorts hadde blitt av.
Men det var jo fellesvaskeri, i Rimi-bygget, og det hendte at noen av klærna mine forsvant derfra da, husker jeg).
Men David Hjort, han skulle også ha boksershorts da, (husker jeg).
Og han kjøpte vel to pakker med svarte boksershorts, (mener jeg å huske).
Og han ble sur, av en eller annen grunn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), siden jeg også skulle kjøp boksershorts, da.
(Nemlig en pakke med svarte og en pakke med blå boksershorts, vel.
For jeg ville ikke kjøpe akkurat det samme, som David Hjort, da).
Og hu Melina, hu babla om at hu syntes at oransje boksershorts var så kult, da.
Men det ble litt for kult, for meg, (husker jeg).
Så det var ikke sånn at jeg kjøpte meg oransje boksershorts selv om hu dama til David Hjort syntes at det var så kult, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi var også innom Nordby Supermarked, (mener jeg å huske).
(Der som jeg hadde sett, på en plakat, (da jeg kjørte forbi), at de hadde tilbud på indrefilet, den helga, som bryllupet til fetteren min Tommy hadde vært, i Fredrikstad.
Og brudens far hadde sagt det, da han holdt en slags tale, (i det bryllupet), at det var indrefilet, som ble servert, på bryllupsfesten, selv om det stod ‘ytrefilet’, i menyen, da).
Og jeg mener å huske det, at hu Melina, ble imponert, over et brett med entrecote eller ytrefilet, som jeg klarte å finne meg, (til en ganske rimelig pris vel), i den butikken, da.
(For jeg trente jo en del, på Sats, på den her tida.
Og da trenger man å få i seg mye proteiner, (som det er mye av i biff), da.
(Ettersom jeg har skjønt, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også det, at Melina, venninna hennes, David Hjort og meg.
Vi satt og spiste en eller annen middag, ved et bord, på en ganske alminnelig kafeteria, (må man vel kalle det), på Svinesund, (eller om det var i Strømstad), da.
(Dette var vel kanskje en kafeteria, som lå like ved Nordby Supermarked der.
Noe sånt).
Så jeg tror ikke egentlig at vi sparte så utrolig mye penger, på å dra på en sånn harrytur, til Sverige, da.
(Hvis man trekker fra de pengene, som vi brukte, på middag og bensin og sånn da, mener jeg).
Og jeg, som jo er så vant meg, å dra på språkreise til England, osv.
Jeg synes jo ikke det, at det var så ‘gildt’, å dra på harrytur til Sverige akkurat, da.
Selv om jeg vel syntes at det var mer morsomt, å dra på sånne harryturer til Sverige, da jeg var guttunge.
(For da syntes jeg nemlig at kinaputter var litt morsomme, da.
For det var vel en i klassen min, som het Karl Fredrik Fallan, som hadde ganske bra peiling på kinaputter, vel.
Jeg mener ihvertfall å huske det. at en eller annen, på Bergeråsen, sa det, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
At de største kinaputtene, som man fikk kjøpt, i Sverige.
De var på 1,2 gram svartkrutt, da.
Og den gangen, (som jeg har skrevet om, i Min Bok), som jeg kjøpte hundre kinaputter, for hundre kroner, på Nordstand-senteret, i Gøteborg.
(Den gangen som jeg dro med bestemor Ågot, opp i en sportsbutikk, for å få kjøpt disse kinaputtene, da.
Siden jeg ikke var gammel nok til å få kjøpt de selv).
Så husker jeg det, at de kinaputtene som jeg da kjøpte, (som var de største, som de hadde, i den butikken), de var på 0,8 gram svartkrutt, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så jeg syntes vel egentlig det, at det var ganske kjedelig, å dra på harrytur, til Sverige, (for å være helt ærlig).
Jeg var jo med faren min, på den bilturen, til Jylland, en romjul, på begynnelsen av 80-tallet.
(Da Pia også var med).
Da jeg fikk en kassettspiller, til VIC 20-en min, osv.
Og kjøpte meg noe artig fyrverkeri, som heksehyl og snurrer, osv.
(I Aalborg, var det vel).
Og vi var jo på kroer og hoteller og vi besøkte også en familie, som hadde en møbelfabrikk, i Midt-Jylland, da.
Siden faren min hadde med en sofagruppe-stol, til det her firmaet, som de vel skulle kopiere, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært på ferie, i England, sommeren 1985, sommeren 1986, sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990.
Og jeg også på ferie i Sveits, (hos tante Ellen), sommeren 1987.
Og på ferie til Jugoslavia, (da vi kjørte gjennom ‘hele’ Europa), sommeren 1980.
Og jeg hadde jo også vært på adskillige dansketurer.
Og også på et par sydenturer.
Så en harrytur, til Sverige, (for meg), høsten 2002.
Det ble mest som noe kjedelig, må jeg nok innrømme.
Selv om jeg vel ikke sa det her rett ut, til Melina og David Hjort, da.
Som kjøpte nesten alt de så, (må man vel nesten si), på Svinesund, da.
Mens jeg vel var mer sånn, at jeg pleide å handle det jeg trengte, hver dag, (i Oslo).
Men sånn var ikke Melina og David Hjort, da.
De handla kanskje bare en gang i uka, (eller noe sånt), sånn at de kunne finne på andre ting, i helgene, osv.
(Hva vet jeg).
Men jeg bodde jo alene.
Så jeg syntes vel nesten det, at det var litt artig, å komme meg ut døra, for å handle mat, (og snacks og is og sånn, som jeg kunne trøstespise nesten da), hver dag.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 121: Mer fra år 2002
Jeg var vel sykmeldt, fra Rimi, i cirka tre måneder, vinteren og våren 2002.
Og jeg brukte disse månedene til å få meg nytt førerkort, (for det gamle var jo stjålet).
Og jeg ordna med søknad til studier, (via samordnet opptak).
Og jeg syntes etterhvert at IT ble litt kjedelig.
Så jeg satt et media-studie, ved journalisthøyskolen, øverst.
Men da jeg skulle levere søknadsskjemaet mitt, til samordnet opptak.
(Som holdt til på Bislett der, i HiO sine lokaler der, vel).
Så var det en kar i 50-åra der.
Som bare sa at jeg ikke hadde bra nok karakterer, (eller noe sånt), til å studerer media, da.
Og så strøyk han det valget, fra skjemaet mitt, da.
Men dette skulle jo egentlig ha blitt behandlet av samordnet opptak, har jeg tenkt seinere.
Så om han ‘gubben’ var fra CIA, eller noe?
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, på den tida, som jeg var sykmeldt, fra Rimi.
At tante Ellen, kom på besøk, (fra Sveits), til min søster Pia, (i Trømsøgata), da.
Og da ble jeg også invitert, på besøk, til Pia da, (mens tante Ellen var der).
Men det var et deprimerende besøk, husker jeg.
For tante Ellen hadde skrevet et dikt, på toget, til Norge, (var det vel).
Om nordmenn som dro til Svinesund, (for å handle), og sånn, da.
Og det var jo bare surr det som tante Ellen hadde diktet, (syntes jeg).
Så hu ga jo inntrykk av å være fullstendig sinnsyk, (husker jeg).
Og jeg prøvde liksom å le litt, av tante Ellen, til Pia, da.
Mens Pia var inne på kjøkkenet der, (må det vel ha vært).
(Og tante Ellen satt i stua, da).
Men Pia, hu bare skar en alvorlig grimase, (var det vel).
(Og ville liksom ikke komme seg på bølgelengde, da).
Så etter det her besøket mitt, hos Pia.
Så ble jeg så deprimert, siden tante Ellen hadde skrevet noen slags sinnsyke dikt da, (må jeg vel kalle det).
Som hu leste opp for meg.
Så jeg orka ikke å kjøre Sierra-en min hjem, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).
Så jeg bare gikk hjem, da.
Og så gikk jeg tilbake til Sofienberg der, en ukes tid seinere, (eller noe sånt), vel.
Og henta bilen min, da.
(For jeg var jo sykmeldt, på den her tida, så jeg brukte jo ikke den bilen så ofte, akkurat.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg var litt deprimert, på den her tida.
Og siden at mora mi hadde gått for å være sinnsyk.
Og siden jeg ikke var helt klar, for å dra tilbake til Rimi igjen, etter å ha vært sykmeldt, i en måned eller to.
Så fikk jeg en måned lenger sykmelding, for å ta noen skriftlige tester, for å sjekke om jeg hadde noe sinnsykdom, (eller noe sånt), da.
Men de testene, de virka bare dumme for meg, (husker jeg).
Men jeg fikk meg ihvertfall noen uker lenger fri, før jeg skulle begynne å jobbe igjen, som butikksjef da, våren 2002.
Og så slutta jeg som butikksjef, sommeren 2002.
Og da, så var avtalen min det, med distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, i Rimi, ved siden av studiene, da.
For jeg bodde jo i Rimi-bygget.
Og der ble jo husleia trukket fra lønns-slippen min.
Så jeg måtte jo nesten jobbe i Rimi, hvis jeg skulle fortsette å bo der, da.
Og jeg var litt sliten og utafor, (på den her tida).
Så å flytte, det ble liksom som et ‘prosjekt’, da.
Og det var også vanskelig å finne billige leiligheter.
Jeg var og så på et rom, ved Frognerparken.
Og jeg hadde egentlig avtalt å flytte dit, med et eiendomsmegler-firma.
Men det rommet var så lite, da.
At det var som et hamster-bur cirka, (for å si det sånn).
Så jeg ringte seinere og hørte om det var greit, at jeg droppa det, da.
Og det var greit da, sa eiendomsmegler-firmaet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg skulle få kontrakt, som låseansvarlig.
Så sa distriktsjef Anne-Katrine Skodvin det.
At jeg kunne få en kontrakt, hvor jeg fikk ubekvems-tillegg, men lavere lønn.
Og en annen kontrakt, hvor jeg ikke fikk ubekvems-tillegg, men litt høyere lønn.
Og da valgte jeg det siste, da.
For jeg likte jo å jobbe om kveldene.
Og hvis jeg skulle hatt ubekvems-tillegg, så hadde jeg kanskje ikke fått jobbet så mye, som jeg ville da, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og jeg fikk også innvilget et års permisjon, (var det vel), fra jobben min som butikksjef, da.
I tilfelle at det ikke skulle funke, at jeg studerte, da.
For jeg var litt stressa, på den her tida.
For det er mye å tenke på, hvis man jobber som butikksjef, da.
Så jeg var ikke sikker på hvordan overgangen til studier ville bli.
Så jeg prøvde liksom å få til sånne back-up-planer, da.
Så jeg hadde reserveplaner både i Rimi, og når det gjaldt studiene, da.
Siden jeg fikk permisjon fra Rimi.
Og siden jeg gikk bachelor IT, ved HiO IU.
For der kunne man jo få en høgskolekandidat-grad, etter to år.
Og jeg hadde jo nesten en kandidat-grad, fra NHI, (i informasjonsbehandling, som har mange av de samme fagene, som et IT-studie).
Så det skulle mye til, om jeg ikke skulle klare å få meg en sånn høgskolekandidat-grad, (selv om jeg var overarbeidet, på den her tiden da), tenkte jeg.
Og jeg ville gjerne ha det litt roligere, en stund.
Før jeg begynte å hive meg på ‘rotte-racet’ igjen, liksom.
Derfor ville jeg studere et par-tre år, da.
For jeg var litt lei, etter fire slitsomme år, som butikksjef, i Rimi.
Hvor jeg ble tulla med, da jeg jobba på Rimi Kalbakken, blant annet.
Samtidig, så syntes jeg at det ble litt dumt, å søke på jobber.
Hvis jeg ikke hadde en grad.
Så det at jeg studerte ved HiO IU, det var liksom som at jeg fullførte noe jeg begynte på, da jeg begynte å studere ved NHI, høsten 1989, (tenkte jeg), da.
Og 1989, det var jo tretten år siden, i år 2002.
Så mine dataferdigheter var litt utdaterte, da.
Så det hadde virka litt dumt kanksje, hvis jeg søkte jobber, i 2002, når jeg hadde studert data, på NHI, før NHI begynte å lære bort web-design, for eksempel.
For internett, det kan jeg ikke huske at ble nevnt engang, på den tida, som jeg studerte, ved NHI.
Så mine dataferdigheter, de var rimelig utdaterte, i 2002 da, (for å si det sånn).
Og det var også sånn, at arbeidsmarkedet, så lyst ut, for datafolk, utover på 2000-tallet.
Så da jeg begynte å studere IT, (høsten 2002), så så det ut som at jeg kunne gå mot en jobb, med cirka en halv million i årslønn kanskje, to-tre år seinere, da.
Så dette med IT-studier, ved HiO IU, det virka smart på flere måter, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
