Stikkord: 2004

Jeg husker at det var sånn, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

At assistent Sølvi Berget, var sykmeldt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

Likevel så satt hu nede på spiserommet.

Like etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde spurt meg, om jeg kunne ta vare på butikken, (var det vel), denne sommeren, da.

(Siden Rimi Langhus ikke hadde noen butikksjef, sommeren 2004).

Og jeg hadde jo bare jobbet leder-seinvaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

(Siden sommeren før, (altså sommeren 2003).

Da jeg også jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’ der.

Mens daværende butikksjef Thomas Bruun, hadde sommerferie).

Og Sølvi Berget hu spurte meg, om ikke Dennis kunne få jobbe, denne sommeren.

Og jeg visste ærlig talt ikke hvem denne Dennis var.

Men jeg hadde respekt for Sølvi Berget, (må jeg vel si).

For jeg huska jo det, fra min tid som ‘ordentlig’ butikksjef, på Rimi Langhus.

(Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

At Sølvi Berget liksom var en slags klikk-leder da, i butikken.

(I tillegg til at hun var assistent der).

For Sølvi Berget hadde jo fått en hel ‘bøling’ med Rimi Langhus-folk, til å sitte inne på røykerommet.

Under det siste personalmøtet mitt, som butikksjef, der.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Så jeg var vel kanskje litt redd for, at assistent Sølvi Berget, kunne lage et helvete for meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

Hvis jeg liksom ‘kræsja’ med henne, da.

(Ved å liksom tulle med meg gjennom nettverket sitt, da.

Eller ved å liksom prate ‘dritt’ om meg).

Så jeg sa vel bare det, at han Dennis kunne få jobbe, da.

For jeg hadde jo jobbet i ti år, som leder, i Rimi, denne sommeren.

Så jeg hadde litt erfaring, da.

Og jeg tenkte vel det, at det var viktig, at folka som jobba, i denne butikken, var rolige.

Spesielt siden det ikke var noen ‘ordentlig’ butikksjef der, denne sommeren.

Så da forestilte jeg meg det, at de ansatte, lett kunne bli urolige, da.

(Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta.

Og det ikke hadde begynt noen ny butikksjef).

Så jeg hadde ikke noe ønske om å ha noen konflikter der akkurat, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

Siden det ikke var noen butikksjef der.

Og jeg visste det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

Hu pleide å skru av mobilen sin, når hu dro på sommerferie.

Og jeg hadde jo hatt så store problemer, med de høye sjefene, i Rimi, siden 2001.

(Da jeg klagde til driftsdirektør Rune Hestenes, på problemene, på Rimi Kalbakken.

Noe som liksom ble feiet under teppet, da).

Så jeg hadde ikke noe lyst til å ringe regionsjefen, (hvem nå det var igjen, på den her tiden), eller noen andre høye ledere, i Rimi, på grunn av at jeg hadde for få ansatte, (på grunn av sykemeldinger, for eksempel), denne sommeren.

Så jeg bare satset på å prøve å få folka i butikken, til å være rolige, da.

Så jeg satset på å unngå konflikter og uro, liksom.

Og jeg var jo ikke en ‘ordentlig’ butikksjef.

(På den her tida).

Så jeg satset bare på å få butikken gjennom denne sommeren, uten for mye konflikter og sykemeldinger osv., da.

(Sånn at kundene, ikke ble for misfornøyde, med butikken, da.

Selv om butikken ikke hadde noen butikksjef.

For hvis det hadde vært mye sykemeldinger.

Så hadde det vært mye vanskeligere for meg, å klare å få butikken til å ha en akseptabel standard, sett fra kundenes synspunkt.

Og det var dette Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle gjøre.

Når hun ba meg om å ta meg av butikken, (denne sommeren), sånn som jeg skjønte det).

Og så fikk den nye butikksjefen ta tak i det han fant av problemer der, (med medarbeiderne), når han overtok, når skoleferien var ferdig, (var det vel), tenkte jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han Dennis, han viste seg å være en kraftig bygget Vålerenga-supporter, (husker jeg).

Jeg husker at han prata om at han hadde sett det, at Morgan Andersen, (som på den her tiden jobbet som direktør, i fotballklubben Lyn vel), hadde fått seg en på trynet, på en pub, i Oslo, (denne sommeren).

Men at dette ikke hadde blitt skrevet om, i avisene.

Selv om pressen var på denne puben, da denne slåssinga foregikk, da.

(Noe sånt).

Men hva han Dennis hadde drevet med, før denne sommeren.

Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Thomas Brun, han hadde jo ansatt assistent Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), et drøyt år, før det her, (var det vel).

Men Espen Sigmund Nornes, han klarte liksom ingenting, (husker jeg).

Ikke klarte han å ta bestillinger.

(Så jeg måtte ta alle bestillingene selv).

Og ikke klarte han å ta imot varer og sånn.

Ihvertfall så var det sånn, at han assistent Espen Sigmund Nordnes.

Han sa til meg det.

At han trengte hjelp av han Dennis, på tidlig-ledervaktene sine.

For å klare å få gjort det han skulle gjøre, (på disse vaktene), da.

Men tidlig-ledervaktene, på Rimi Langhus.

Det er egentlig bare jobb, for en person.

(Altså en leder, da).

Så assistent Espen Sigmund Nordnes og Dennis.

De måtte liksom være to personer, for å gjøre en persons jobb, da.

(De hadde en tredje person der og.

For å ta med om det.

Nemlig kassadama Tove, vel.

Eller en ferievikar, (som muligens kan ha vært hun Christina Brynteson, vel).

Ihvertfall så hadde de en kasserer der i tillegg da, (på tidligvaktene), for å ta med om det.

Så det var ikke sånn, at han Dennis, (som heter Libråten til etternavn vel), skulle sitte i kassa, da.

(For å ta med om det).

Espen Sigmund Nordnes sa ta han trengte hjelp av Dennis for å gjøre pliktene sine, som leder, da.

Nemlig for å gjøre sånne ting, som å ta imot varer og sette opp brøda og legge opp frukta, osv.).

Men igjen, så ville jeg ikke ha noen konflikter, på Rimi Langhus, denne sommeren.

Så jeg bare sa det, at det var greit, at han Dennis, hjalp Espen Sigmund Nornes, på ledervaktene hans, da.

For jeg tenkte vel det, at det var alt for seint, å begynne med noen lederopplæring, for Espen Sigmund Nordnes, sommeren 2004.

(For å jobbe som Rimi-leder, i denne sommerferien, da).

Det var butikksjefene Thomas Brun og hans etterfølger, nemlig Stian Eriksen, som skulle ha lært opp assistent Espen Sigmund Nornes, i leder-arbeidsoppgavene.

Og hvorfor de ikke hadde gjort det, det veit jeg ikke.

For jeg hadde jo bare jobba sein-ledervaktene, på Rimi Langhus, på fredagene.

På den tida, som assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde jobba, på Rimi Langhus.

Så jeg veit ikke hva som hadde gått galt der.

Og Thomas Brun og Stian Eriksen.

De var vel ute av Rimi.

(Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

Og jeg hadde nok å gjøre, når det gjaldt å drive butikken, denne sommeren.

Når det gjaldt å holde butikken bra, sånn at kundene ikke fikk et dårlig inntrykk, av butikken, da.

Og at jeg som låseansvarlig, skulle drive lederopplæring, av assistent Espen Sigmund Nordnes.

Det er jeg ikke sikker på om hadde funka.

(Og jeg måtte da ha hatt en leder til der, som kunne ha jobbet min ledervakt.

Mens jeg liksom lærte opp Espen Sigmund Nordnes, (til å ta bestillinger osv.), da.

Men jeg kjente ikke assistent Espen Sigmund Nordnes så bra.

Og vi skulle jo liksom lede butikken sammen.

Så det var et følsomt jobb-forhold, mellom assistent Espen Sigmund Nordnes og meg.

(Må man vel kanskje si).

Så jeg prøvde å ikke gå for nærme, da.

Og jeg var litt redd for at assistent Espen Sigmund Nordnes, var litt sånn som ambulerende butikksjef Njål hadde vært.

Sommeren 2002, (på Rimi Bjørndal).

For han Njål, han sykmeldte seg jo bare, og dro opp til Trøndelag, den sommeren.

Og jeg syntes det var vanskelig å forstå meg på, han assistent Espen Sigmund Nordnes, da.

Og jeg visste ikke hva han hadde av utdannelse og arbeidserfaring, osv.

Og sommeren før, (må det vel ha vært).

Så måtte han Espen Sigmund Nordnes låne penger av meg, til mat, osv.

(Penger som han aldri betalte tilbake, vel).

Og Espen Sigmund Nordnes, han hadde vel problemer med dama si, (som fremdeles var i tenårene vel, og som stadig var innom butikken da), mener jeg å huske.

Så han var kanskje litt som Eminem, (han Espen Sigmund Nordnes), da.

Nemlig ved at han var litt sånn ‘white trash’, eller arbeiderklasse, da.

(Noe sånt).

Så jeg hadde problemer med å ta assistent Espen Sigmund Nordnes, helt på alvor, som leder, i Rimi-systemet da, (må jeg innrømme).

Og jeg hadde jo ikke skjønt, hvorfor daværende butikksjef Thomas Bruun, egentlig hadde ansatt Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), i sin tid.

For Thomas Brun, han ansatte også ei Kolbotn-dame, (som assistent), mener jeg å huske.

(Våren 2003, vel).

Og Thomas Brun hadde jo også Sølvi Berget, som assistent.

Og jeg selv, jeg hadde jo vært butikksjef, på det tidligere ICA-supermarkedet Rimi Kalbakken.

Som var en mye større butikk, enn Rimi Langhus.

Og på Rimi Kalbakken, så hadde jeg bare to assistenter, (husker jeg).

Og det var bare ment å være en assistent, på Rimi Langhus.

(Det visste jeg jo, for jeg hadde jo vært butikksjef der og.

Nemlig fra våren 2001 til sommeren 2002).

Så noe var galt, da Thomas Brun plutselig ansatte to nye assistenter, våren 2003, (var det vel), vil jeg si.

Men Thomas Brun, han kjente jeg jo heller ikke så godt.

Jeg kjente ikke CV-en hans, liksom.

Og jeg var jo ikke selv butikksjef i Rimi, på den her tiden.

Så jeg fikk ikke spurt mine butikksjef-kolleger, (som Irene Ottesen eller Arne Risvåg, for eksempel), om hvem han Thomas Brun egentlig var, og hva han hadde drevet med, i Rimi; (og andre steder), da.

Så jeg famla meg nesten litt fram i blinde, (billedlig talt), på den her tiden, (som ‘sommer-butikksjef’), da.

Så jeg visste egentlig ikke hva annet jeg kunne gjøre.

Enn å la assistent Espen Sigmund Nordnes, få vilja si, da.

Og liksom dasse hele sommeren, da.

Og sitte nede på spiserommet, og chatte, med han Dennis, da.

Istedet for å liksom jobbe, som en mann, da.

(For å overdrive litt, men likvel).

Så jeg lot jeg han Espen Sigmund Nordnes jobbe, som en skravle-kjærring, eller unge, (eller hva man skal si), da.

For å liksom prate rett fra levra, da.

For hvis assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde sykmeldt seg.

Så hadde jo jeg omtrent måttet jobbe meg ihjel, denne sommeren.

Og det var ikke sånn, at det var jeg, som hadde bedt om, å få jobbe kjempemye, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

Det var Rimi, (altså distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da), som liksom hadde tigget meg, om jeg kunne være ansvarlig, for denne Rimi-butikken, denne sommeren, da.

(Siden Rimi tydeligvis ikke hadde noen ‘ordentlig’ butikksjef.

Som de kunne ha der.

Denne sommeren, da).

Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett), at det var lave levekostnader, i Sunderland.

Hvor jeg jo skulle flytte til, etter denne sommerferien.

Så for meg, så var det nesten hipp som happ, om jeg jobbet mye eller lite, denne sommeren.

(Må jeg si).

For jeg regnet med, at jeg ville nok klare meg, på studielånet mitt, (fra høsten av), uansett.

(Og jeg hadde egentlig ikke trodd, at jeg ville få så mye ansvar, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), denne sommeren.

Siden hu jo hadde et sånt rart klagemøte, (som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

Hvor hu, daværende butikksjef Stian Eriksen og meg.

Kun satt nede ved spisebordet, (på spiserommet), på Rimi Langhus.

I 5-10 minutter.

Uten at det nesten ble sagt noen ting, da.

Og uten jeg egentlig forstod ikke noe særlig, (av det møtet), for å si det sånn.

Så fra det rare møtet, til at jeg skulle få ansvaret, for hele butikken, hele sommeren.

Nei, det var en stor forandring, (vil jeg si).

(Når det gjaldt tilliten som ble vist meg, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

Syntes jeg, at det virka som, da)).

Og jeg måtte jo også dra innom IEC, og ordne med studiene mine, i Sunderland, (ved et par anledninger, denne sommeren), osv.

Og assistent Espen Sigmund Nordnes, han skulle vel også ha ferie.

Så det er mulig at assistent Sølvi Berget jobbet litt og, denne sommeren)..

Det husker jeg ikke helt.

Men jeg husker at låseansvarlig Simen, kunne jobbe noen vakter, denne sommeren.

(Selv om han hadde fått store problemer, med kviser, (i trynet), på den her tida, (husker jeg, at jeg la merke til).

Men han Simen stilte opp likevel da, (husker jeg).

Så det var ikke sånn at alle ledervaktene var i boks, heller.

Jeg måtte liksom få tak i folk, til å jobbe ledervakter osv. da, (denne sommeren), mener jeg å huske.

Så det ble til at jeg bare dulla med assistent Espen Sigmund Nordnes, for at han ikke skulle sykmelde seg, (for eksempel).

Eller bli urolig, (denne sommeren), da.

Siden det ikke var noen butikksjef der, (denne sommeren).

I denne skoleferien, var det vel cirka.

(Eller ut august-måned var det vel.

Jeg tror ikke at den nye butikksjefen begynte, før første september.

men det husker jeg ikke helt sikkert.

Og den tidligere butikksjefen, (Stian Eriksen), han slutta vel i mai eller juni måned, en gang, da.

Så jeg jobba som en slags butikksjef, i to-tre måneder, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.