http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/05/isa-som-bodde-pa-den-garden-i-kvelde.html
PS.
Eller, halvsøsteren må vel antagelig være hun her:
Stikkord: 2005
-
Min Bok 8 – Kapittel 3: Enda mer fra Løvås
Mens jeg bodde, på Løvås.
(Og var i skjul der, må jeg si).
Fra mars til juli, i 2005.
Så var det sånn, at min søster Pia, besøkte meg/oss, en rekke ganger.
(Kanskje en gang i måneden, eller noe sånt).
Men Axel, han var der bare en gang, vel.
(Jeg mener å huske, at Martin en gang sa det, at det var rart, at broren min, ikke var der oftere.
Til Grete, (eller noe sånt), vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte jobbe, på gården, allerede den andre dagen, (mener jeg å huske).
Jeg kjente egentlig ikke Martin og Grete så bra.
Så det ble til, at jeg hørte på dem.
(Selv om planen min egentlig, var å finne ut, hvor jeg skulle dra, siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Og den første jobbinga mi der.
Det var å bære masse planker opp, fra cirka under låvebrua.
Og opp en sti, (som fortsatt var glatt, siden at det ikke var isfritt enda).
Og dette måtte jeg gjøre, mens Pia og Martin satt, på en ‘ute-plass’, (oppe ved den lille hytta, hvor jeg bodde), husker jeg.
Så det var litt rart, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere den samme dagen, (var det vel).
Så var det noen andre planker, som skulle flyttes.
Og da, så skulle også Axel og Martin jobbe, (viste det seg).
Og da, så var det sånn, at jeg klarte, å bære tre planker, av gangen, (eller noe i den duren), var det vel.
Mens Axel, (som er kampsport-ekspert), bar 4-5 planker av gangen, (var det vel).
Og Martin bar enda fler planker, (av gangen), mener jeg å huske.
(Så Martin er veldig sterk da, må man vel si.
Men Martin sa seinere, at han bare kunne jobbe, en time, hver dag.
For han hadde vært, i så mange MC-ulykker, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Axel spurte meg, (på Løvås), om jeg hadde ladet AG3-en min, etter at jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
(Noe sånt).
Og da spurte Axel, (om dette), på en nedlatende måte, (eller hvordan jeg skal forklare det), synes jeg.
(Axel avbrøt meg liksom, mens jeg egentlig snakket om noe annet, vel.
Noe sånt).
Så da svarte jeg bare: ‘Ja’, (husker jeg).
(Selv om det ikke var sånn, at jeg åpnet ammunisjonspakkene, til Heimevernet, (i tida før, jeg flytta til Sunderland, i 2004)).
For jeg syntes nok, at Axel gikk litt nærme, når det gjaldt ‘HV-ting’, da.
(For å si det sånn).
Så derfor, så bare jattet jeg med, (da Axel spurte, om dette), da.
For å slippe å diskutere HV-ting, i detalj liksom, (med folk som ikke var i HV), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 38: Den siste dagen i Paris
Etterhvert, så fant jeg ut, at det ikke var noen fremtid liksom, å bli, i Paris.
(Det var ikke noe særlig sjangs for meg, å få noe jobb der etterhvert, tenkte jeg.
Og det var også slitsomt, å hele tida, måtte ‘påbestille’ hotelldøgn).
Så jeg kjøpte en togbillett, tilbake til Berlin, (husker jeg).
Og jeg var ganske anspent, (husker jeg), på grunn, av det her, med ‘mafian’ osv., da.
Så jeg snakket ganske lavt og diskret, til den unge brunetten, i billett-luka, (husker jeg).
Men hu nesten skrålte ut: ‘Ber-lin’, (med fransk aksent), da.
(Av en eller annen grunn).
Sånn at omtrent hele togstasjonen, (Gare du Nord), må ha hørt det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, at det var noen timer, før toget gikk.
Så jeg satt, i en slags kafeteria, (i andre etasje, på jernbanestasjonen), og drakk øl, (og jeg spiste vel kanskje også, noe mat der), husker jeg.
Og da jeg bestilte en halvliter til.
(Siden at det var, en stund, til toget gikk).
Så tok kelneren med glasset mitt, (husker jeg).
Og fylte opp det samme glasset, på nytt, da.
Noe jeg husker, at jeg syntes, at var rart.
Hadde kelneren ‘grisa’ liksom, med glasset, husker jeg, at jeg tenkte.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det stod også, en kar, som så ut som, en albansk mafia-fyr, (eller noe i den duren), på perrongen, mener jeg huske, (mens jeg var, på Gare du Nord).
(En stund før toget gikk, var vel dette.
Men mens toget stod der, vel.
Noe sånt).
Så jeg var rimelig anspent der da, (for å si det sånn).
Men da jeg litt seinere, gikk på toget.
Så så jeg ikke noe mer, til han mafia-fyren, (eller hva han var), da.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg dro, fra Berlin til Paris, (cirka tre uker tidligere).
Så hadde jeg bestilt, en type billett, hvor man satt, i en gammeldags kupe, (hele natten, var det vel).
Men det hadde ikke vært noe særlig, (husker jeg, at jeg syntes).
Jeg bare satt der, hele natta, uten å få sove noe særlig, vel.
(Sammen med noen andre folk, som jeg ikke veksla et ord med.
Og det var også noen slags tollere, utafor kupeen, som dreiv og spurte folk om pass osv., husker jeg).
Så jeg bestilte heller plass, i sovevogn, (husker jeg), på ’tilbake-reisen’.
Og da var det sånn, at jeg havna, i en slags kupe, med seks senger, (mener jeg å huske).
Og disse seks sengene, var fordelt, på to vegger, vel.
Og min seng, var øverst, langs den ene veggen, da.
(Noe sånt).
Og de som jeg delte lugar med, (eller hva man skal kalle det).
Det var tre amerikanske tenårings-jenter.
(Tror jeg at de var, ihvertfall).
Og en mann, som muligens kan ha vært faren, til en av jentene, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og på grensen, mellom Frankrike og Tyskland, (kan det vel ha vært).
Så stoppa toget.
Og en gjeng med unge menn, (var det vel).
De gikk bort, til vinduet, utafor ‘min’ kupe.
Og så banka en av dem, på ruta, og sa: ‘I see you’, (eller noe sånt).
(Og det er mulig, (hvis jeg husker riktig), at de sa noe sånt, som at jeg brukte svarte sokker, (på tysk).
Noe sånt).
Jeg mener ihvertfall, at jeg hørte det, at den ene, (i den gjengen), sa noe sånt, som: ‘Ostbanhof’.
(En jernbanestasjon, i Berlin).
Så da toget nærmet seg Berlin, så gikk jeg av, på stasjonen før Ostbanhof, (husker jeg), nemlig Spandauer.
(I tilfelle, at denne gjengen, var noen albanske mafia-folk, (eller noe sånt), som liksom skulle gjøre et eller annet, (mot meg), på Ostbanhof, da).
Og så kjøpte jeg en billett, til Frankfurt, (husker jeg).
Det var ei pen blondinne, (i begynnelsen av 20-årene), som jobba, i billett-luka, (mener jeg å huske).
Og hu skjønte tysken min.
(Jeg sa noe sånt, som: ‘Aine fahrkarten aus Frankfurt, bitte’.
Noe sånt).
Og jeg husker det, at jeg gikk rundt, i den lille butikken, (eller kiosken), som var, inne på jernbanestasjonen, i Spandauer.
Og så kikka jeg litt der, (for det var en stund, før det toget, til Frankfurt gikk, da).
(Noe sånt).
Og da husker jeg, at jeg syntes det, at det var litt greit.
Å igjen være, i et land, hvor ting liksom lå ganske ryddig og ordentlig og sånn, (i butikkene), da.
(For i Paris, så var det liksom ikke så system på ting, i butikkene.
Eller, det var kanskje det, at det ikke var så bra utvalg, i butikkene, i Paris.
Så jeg ble nesten litt overveldet, av å se, en tysk ‘Narvesen-aktig’ kiosk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mer som hendte, i tida etter, at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 36: Enda mer fra Paris
Mens jeg bodde, på det andre hotellet, (det med ‘lær-madrasser’), i Paris.
Så ringte jeg søstera mi Pia, fra like utafor hotellet, husker jeg.
(Det må vel ha vært fra den norske ‘reserve-mobilen’ min, antagelig.
Noe sånt).
Og dette, var mens jeg gikk, innimellom masse uteliggere, (som nettopp hadde fått mat, i/ved en kirke, som lå, ved siden av hotellet).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så ringte jeg Pia, fra noen telefonkiosker, (i Paris), husker jeg.
Og det kan antagelig ha vært, fordi at ‘reserve-mobilen’ min, var en kontantkort-mobil.
Så det kontantkortet, gikk kanskje tomt, for ringetid, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker, at jeg forklarte til Pia, (på telefonen), at jeg bodde, (på et hotell), like ved jernbanestasjonen Gare du Nord, i Paris.
(Noe sånt).
Og Pia, (som muligens ble litt overraska, siden at planen min egentlig var, at jeg skulle bo, (og studere), et helt år, i Sunderland), hu sa det, at hu hadde vært, ikke så langt unna, den delen av Paris.
(Noe sånt).
For hu hadde gått, på språklinja, på Drammen Gym da, (var det vel).
Og i forbindelse, med den skolegangen, så hadde klassen hennes, dratt på en slags reise, til Frankrike, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var ikke vant til, å ha, kontantkort-mobil.
Så derfor, så spurte jeg Pia, om hu kunne ringe politiet, (i Norge).
Siden at jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år tidligere, da.
(For jeg måtte nesten forklare Pia, om det her med ‘mafian’, da.
For å forklare grunnen til, at jeg plutselig ringte, fra Paris, da.
Noe sånt).
Og Pia fortalte vel seinere, (når jeg ringte henne, på nytt, fra en telefonkiosk, i Paris), at hu hadde kontakta politiet, på Manglerud politistasjon.
(Noe sånt).
Og at de hadde sagt, at dette ikke var noe, å bry seg om, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg ville vel gjerne, ha noe skriflig, (fra politiet), før jeg tok det de sa, for ‘god fisk’, liksom.
Så derfor, så slo jeg meg ikke helt til ro, med dette, som Pia sa, (husker jeg).
Men jeg ble istedet i Paris, i et par uker til, (eller egentlig, på fortsatt ubestemt tid), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris
Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
