PS.
Mer fra Rosario:
Stikkord: 2005
-
Dette var om en jobb, som jeg søkte på, mens jeg bodde, på International Inn
Erik Ribsskog
Att. of Mr. Richard Smith
Erik Ribsskog Mon, Aug 15, 2005 at 1:50 PM To: richardsmith@freedomrecruit.com
CV.rtf
19KPS.
Her er vedlegget:
-
Min Bok 8 – Kapittel 59: Fler erindringer fra Løvås IV
Den arbeidsoppgaven, som onkel Martin satt meg til, den siste dagen, på Løvås.
(På 35 års-dagen min, 25. juli 2005).
Det var å flytte noen store steiner, (var det vel), under låvebrua.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, han kjørte rundt, med en brosjyre, om noe slags sinnsykdom, i bilen, (husker jeg).
(Den brosjyra, lå ‘stukket inn’, mellom to seter, foran i bilen, vel.
Noe sånt).
Og dette, fikk meg til å lure på, (husker jeg), om onkel Martin, hadde prata, med psykolog Silke, (om meg), bak min rygg.
Og at psykolog Silke, da hadde gitt onkel Martin, den brosjyren, i et slags ‘hemmelig’ møte, (eller noe i den duren).
Hm.
(Men jeg fikk meg ikke, til å spørre, om dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En av de siste ukene, som jeg bodde, på Løvås.
Så jobba jeg med, å grave grøfter, (var det vel), borte på enga.
Og mens jeg jobbet, med dette.
Så dukket onkel Martin opp, sammen med sin datter Liv-Kristin Sundheim, (som egentlig bodde, hos sin mor Kari Sundheim, i Ås, og som var på feriebesøk, på gården), på enga.
Og da, så snakket de om noe, (som jeg overhørte litt av), mens de gikk over enga, på vei bort, til den delen av enga, hvor jeg jobbet.
Disse snakket om noe, som jeg ikke hørte alt av.
Men jeg hørte det, at Liv-Kristin sa, (om meg vel), at: ‘Har han ikke driv da?’.
(Noe sånt).
Og da sa onkel Martin, at: ‘Jo, du ser jo det nå’.
(Noe sånt).
Så dette var en rar episode, må jeg si.
Det var som, at Liv-Kristin var bekymret og/eller alvorlig, (må man vel si).
Og hun spurte vel onkel Martin, om hvorfor noe skulle skje, før han sa noe, om at jeg manglet driv, (eller noe i den duren), da.
(Kunne det virke som for meg, ihvertfall).
Noe sånt, var det vel antagelig, som ble sagt, før de setningene, som jeg hørte, mer tydelig, (og som jeg har sitert ordrett, (sånn som jeg mener, at jeg hørte det, ihvertfall), ovenfor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg bodde, på Løvås.
Så var det sånn, at en kveld, som jeg satt, i hytta/’skuret’ mitt, (våren/sommeren 2005).
Så var det plutselig, ei sjokkert NRK-dame, på TV-en, (husker jeg).
For kong Harald, var innlagt, på sykehus.
(Noe sånt).
Det var noe, med en operasjon, som hadde gått galt, (var det vel).
(En operasjon, som det hadde stått om, i avisa, vel).
Men NRK forklarte ikke, hva som hadde gått galt, (under denne operasjonen).
Men nyhetsdama, så rimelig rar ut, i trynet da, (sånn som jeg husker det).
Så dette var en litt merkelig episode da, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Dagbladet, (som jeg pleide å be, onkel Martin, om å kjøpe med, for meg).
(For det var rimelig kjedelig, på gården, (må man vel si), siden at jeg ikke hadde egen internett-linje der, for eksempel).
De hadde en slags føljetong, som het: ‘Kongepudler’, (en slags bok vel), som fulgte med avisa, hver dag, denne våren/sommeren, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 57: Fler erindringer fra Løvås II
Det nazist-paret, (noe de var, ifølge onkel Martin, sånn som jeg husker det), på den hytta, over tjernet.
De var på hytta si, en del, sommeren 2005, (husker jeg).
Da kunne man høre, at de prata sammen, (på verandaen antagelig), i den stille ‘Løvås-grenda’, (eller hva man skal kalle, dette stedet).
(Selv om det ikke alltid, var lett å høre, hva dette paret prata om.
Men noe slags ‘babling’ derfra, kunne man høre, nå og da ihvertfall, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens disse nazistene var, på hytta si.
Så dro onkel Martin med, Risto og meg, ned til tjernet, (husker jeg).
Dette var muligens, mens jeg drakk.
(For det var ganske kjedelig, på denne gården.
Og onkel Martin, pleide å kjøpe øl, mer eller mindre automatisk, for meg, (på mitt Visa-kort), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Martin og Risto, begynte å gå, (ned mot tjernet), før jeg fikk tatt på meg skoa ordentlig, (sånn som jeg husker det).
Og etterpå, så forta Martin og Risto seg, vekk fra tjernet, før jeg hadde kommet opp, da.
(Noe sånt).
Antagelig for å få meg, til å se dum/treg ut, (for de nazistene, på den hytta), kunne det vel kanskje være.
(Noe sånt).
Og jeg mener å huske, at hu nazi-dama da sa, til nazi-mannen sin, (om meg vel), at: ‘Han er ikke homo han’.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at Thor Borgersen, hadde en gummibåt, (husker jeg).
Og en gang, som Martin og Thor satt, i den gummibåten.
Så dreiv jeg, og svømte i tjernet, (i fylla vel), husker jeg.
(Jeg hadde jo trent en del svømming, i Sunderland, (siden at de ikke hadde tredemøller, på the Sports Centre).
Så jeg hadde ok svømmeferdigheter, (må man vel si)).
Og da, så var det sånn, at jeg prøvde å dykke, for å se, om jeg klarte, å komme meg helt ned, til bunnen, av tjernet, husker jeg.
Men jeg måtte gi opp, etter å ha svømt, noen meter nedover, (husker jeg).
(For det var en stund siden, (det var vel på 80-tallet), at jeg hadde øvd på, å holde pusten, husker jeg).
Og grunnen til, at jeg dukka.
Det var fordi, at jeg var litt redd for, at Martin og Thor, ville slå meg, i hue, med årene, til gummibåten, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 8 – Kapittel 55: Kristiansand
Den siste dagen min, på Løvås.
Det var 25. juli 2005, (husker jeg).
Martin hadde sagt til meg, at ungene til Grete, skulle være, hos Grete sin mor, i Svelvik.
(Men Svelvik er fra Nesbygda i nord, til Berger i sør.
Så dette var som noe, som en, som ikke var, fra Svelvik, kunne ha sagt.
Men jeg begynte ikke, å mase om, hvor i Svelvik, som Grete sine slektninger bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, skulle på MC-ferie, til Danmark.
Og det var også min 35 års-dag.
Så det var litt mye, på en gang, må man vel si.
Siden at disse ville, at jeg skulle passe på gården, (noe jeg ikke hadde fått opplæring i), mens de var, på ferie.
Og jeg fikk ihvertfall to bursdag-gaver, siden at det var min 35 års-dag, (husker jeg).
Det var en halvflaske whiskey, fra Martin.
Og en bok, om Nilen, (eller om det var Egypts elver), fra bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, ba meg se, etter hestene.
Men jeg kunne ikke se, noen hester der.
Jeg gikk bort på enga, og opp noen gamle ‘sten-veier’, (som var laget, for hundre år siden, (eller noe i den duren), og som var laget, for å vare, i mange hundre år til, kunne det kanskje virke som), som gikk, (i ‘sikk-sakk’), oppover selve ‘løv-åsen’ da, (må man vel kalle det).
(Noe sånt).
Og så gikk jeg forbi, huset til naboen, (som bodde over enga).
Og videre bortover ‘ås-toppen’, fram til ‘hoved-huset’, (via parkeringsplassen), da.
Hvor Grete og Martin stod, klare til å dra, til Danmark, (på motorsykkelen til Martin).
De sa, at jeg fikk se opp, for: ‘Banditter’.
(Noe sånt).
Og at Thor kom hjem, fra ferie, den dagen.
(Noe sånt).
Så jeg fikk litt sjokk, (og lurte på om de mente, at Thor var en skummel banditt, (eller noe i den duren)), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg prøvde å finne ut, hva som foregikk, liksom.
Og når jeg var alene, på gården.
Så prøvde jeg å finne ut, hvor våpenskapet, til Martin, var.
(Sånn at jeg kunne forsvare meg, i tilfelle dette var noe, med banditter).
Men jeg fant ikke noe våpenskap, inne på rommet, til Grete og Martin.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grete og Martin, hadde sagt til meg, at jeg måtte mate, katten og hunden.
Men katten fant jeg ikke.
Men når det gjaldt hunden Gunnar, så ga jeg den, et par skåler tørrfor, (fra den store tørrfor-sekken, som Grete og Martin, hadde kjøpt, til den).
Og så lot jeg den sekken stå, sånn at Gunnar, (som stod, i et nokså langt bånd vel), ville finne resten av maten, hvis han ble sulten, (inne på rommet sitt, (som døra til, stod åpen), i stallen der), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg syntes, at det virka som, at det var mye trafikk, bort til hytta, til Thor.
Og jeg tenkte, at det var noe galt, siden at alle de andre, bare liksom hadde ‘stikki av’, fra gården.
Og jeg hadde også overhørt, (noen dager før dette, var det vel muligens), at Martin sa til Grete, at det kom til å stå folk der og der, (i skogen).
(Noe sånt).
Og at det ikke var noen mulighet for meg, å komme unna.
(Noe sånt).
Men jeg lurte nå på, hva dette tullet, skulle bety, da.
Så jeg samlet noen ting, i en bærepose.
(Det var noe sjokolade, (som jeg fikk til bursdagen min vel), en lusekofte og en sløv kniv, (som lå, i et av ‘redskaps-rommene’, i første etasje, på låven), blant annet).
For det var midt på sommeren, så jeg tenkte, at jeg kunne jo eventuelt sove, under en gran, (som onkel Martin, en gang hadde sagt, at var mulig å gjøre, på denne årstiden).
(Noe sånt).
Og da jeg hørte, at noen gikk, i bakken, ned fra parkeringsplassen.
Så stakk jeg bort, til enga.
Og så gikk jeg, over bekken.
Og gjemte meg, i skogen, (på en liten slette, (hvor jeg tidligere hadde jobba, med å rydde skog, som Martin hadde hugd ned), i en slags skråning, som var der).
Og så sendte jeg en tekstmelding, til Grete, om at jeg ikke fant katten, (blant annet).
Og jeg hørte at det var noen karer, som snakka sammen, på gården.
Om at det lå brev fra Rimi-Hagen der, (et brev jeg hadde fått, da jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef, på Rimi Langhus), i 2001).
Og noe om at: ‘Nå fikk jeg nesten Gjedda’, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Fra der jeg stod, ved enga, så hørte jeg, noen stemmer.
(De snakka om å skyte meg, eller noe i den duren).
Men jeg så ikke noen.
(For det var rimelig tett skog der).
Og jeg sendte vel også, en tekstmelding, til Magne Winnem, (og vel også, til psykolog Silke), mens jeg stod der.
(Noe sånt).
Og da jeg plutselig, hørte hunder, fra borte ved ‘hoved-huset’, så bare satt jeg fra meg, den bæreposen, som jeg hadde.
Og løp så, i retning av Farris-vannet, (gjennom Mille-Marie Treschow sin skog), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde trent ganske mye, mens jeg studerte, i Sunderland.
Så jeg var fortsatt, i ok form, da.
Og mens jeg løp, (fra gården), så ringte jeg, til Magne Winnem, (og forklarte han, hva som foregikk da), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kom ut av skogen, akkurat ved badeplassen, (til Grete og Martin og dem), husker jeg.
Og det lå to båter der.
Jeg syntes, det det hadde hørtes ut som, at jeg hadde, de hundene, etter meg.
Så jeg tok en båt, (det var en slags pram vel), og rodde, ut på Farris.
Jeg rodde så rundt Øya, og over Farris, (i retning av Larvik vel).
Jeg så, (fra Farris), at det var en hytte, (i en liten bukt vel), hvor de flagget, (med norsk flagg).
Og satt kursen, mot den hytta, da.
Der var det et ungt par, som hjalp meg, å ringe, etter drosje.
(Jeg trengte hjelp med, å få forklart veien, for drosjen.
For jeg var ikke, så kjent der, da).
Og så tok jeg en drosje, inn til Larvik sentrum.
(Etter å også, ha fått et glass vann, av dette unge paret.
Som brukte litt tid, på å åpne døra, vel.
Så det er mulig, at de liksom dreiv, og koste seg litt, (på denne sommerdagen), da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Drosjesjåføren, (en mann, i 30-årene deromkring), hadde bodd, på St. Hanshaugen, (i Oslo), forklarte han.
(Av en eller annen grunn).
Og jeg måtte love han, at han skulle få driks, siden at han hadde henta meg, på et sted, som drosjene vanligvis ikke kjørte til, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Larvik togstasjon, så spurte jeg ei dame, (i Narvesen-kiosken muligens), om når det neste toget, til Kristiansand gikk.
(Eller om jeg spurte om prisene).
Og det viste seg, at det gikk en buss, til Kristiansand, en drøy time vel, før toget.
Så jeg kjøpte en billett, til den bussen, og satt meg på den bussen, (som for det meste, var full, av ungdommer), når den bussen, dukka opp, da.
(Og jeg måtte slå av mobilen min, husker jeg.
For Magne Winnem, var så masete, (husker jeg, at jeg syntes).
For han kom hjem, fra Danmarks-ferie, den samme dagen.
Og han tok ferja, fra Hirtshals til Larvik.
Så det var snakk om, at jeg kanskje skulle møte han, i Larvik da, (den dagen).
Men det droppa jeg etterhvert, (siden at jeg ikke visste helt, om det var så smart da), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da bussen kom fram, til Kristiansand.
Så spurte jeg, en dørvakt, (utenfor et utested), om et hotell, (som lå like ved der bussen stoppa), var bra.
Og dørvakten, kunne anbefale, det hotellet, da.
(Noe sånt).
Så jeg leide et rom der, (for natten), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var siste ‘vanlige’ kapittel, i Min Bok 8.
Men det var fortsatt en del mer, som hendte, mens jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle skrive om, i noen ekstrakapitler, (til denne boken).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Cirka sånn her, var det, at jeg rodde over Farris, (i 2005), som jeg har skrevet om, i kapittelet ovenfor:
-
Min Bok 8 – Kapittel 54: Mer fra Løvås
Fra da jeg bodde på Løvås, så husker jeg det, at spesielt onkel Martin, var ganske opptatt, av ‘Gråtass-tunet’, (het det vel), lenger nord, (var det vel), i Vestfold.
Dette, (med en traktor, som het Gråtass), var som noe rimelig kjedelig, for meg, (husker jeg).
Men jeg husker det, at onkel Martin, prata med Grete, om dette ‘Gråtass-stedet’ da, (når det stod om det, i Østlands-Posten).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at onkel Martin, spurte meg, ihvertfall en gang, sommeren 2005.
(Borte på enga, var det vel).
Om når, jeg hadde tenkt, til å reise, fra gården.
Jeg svarte da, at jeg bare venta, på arbeidsledighetstrygden, (var det vel), som onkel Martin og jeg, sammen hadde gått, til Nav i Larvik, (var det vel), og søkt om.
(Noe sånt).
Og det var fordi, at jeg ikke lenger, hadde like mye penger, som da jeg dro, fra Sunderland, (noen måneder tidligere), for eksempel.
Så jeg syntes nok, at jeg hadde litt lite penger, til å etablere meg, på nytt, i for eksempel Canada, (som jeg jo hadde nevnt, i det slektsrådet, (i påsken 2005, på Løvås), at vi burde flytte til), da.
(Siden jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg tenkte, ‘i det lange og det breie’, mens jeg bodde, på Løvås.
Om hvilket sted, (i utlandet), som jeg skulle flykte til.
(Og jeg skreiv vel en liste, med aktuelle steder.
Etter å ha drevet, med litt ‘brainstorming’ vel, (som vi lærte om, det andre året, på handel og kontor, i faget markedsføring)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg så en annonse, (som jeg rev ut), i Østlands-Posten, for en hybel-leilighet, (med bredbånd osv.), på Østre Halsen.
(Hvor jeg jo hadde bodd, i 1974 og 1975, (i Storgata), som jeg har skrevet om, i Min Bok.
Og jeg bodde der også, (i Mellomhagen), fra 1976 til 1978, (som jeg også har skrevet om, i Min Bok)).
Og det virka fristende, (husker jeg), å heller bo der.
(Og ha bredbånd, (noe som det ikke fantes muligheter for, i Farrisbygda ennå, på den her tida), og ha bedre standard, på boligen, for det ‘skuret’, som jeg bodde i, (på Løvås), våren/sommeren 2005, var ikke noe særlig egnet, som vinterbolig, (for eksempel), vil jeg si).
Men noe fikk meg til, å drøye det.
Det var vel antagelig det, at jeg syntes, at jeg måtte reise, til utlandet.
For å få litt avstand, mellom meg, og det stedet, (Rimi Bjørndal, i Oslo), hvor jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at datteren og stedøtrene til Martin.
(Det vil si Liv-Kristin, Isa og Andrea).
De bare lo av meg, (i bilen), en gang, som vi alle skulle kjøre, ut til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), var det vel.
Og så sa de noe om ‘mafian’, da.
(Noe sånt).
Uten at jeg vet, hva som liksom skulle være så morsomt, med det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og onkel Martin, sa vel en gang, (til Grete), at det var som, at jeg kom, med pest, til gården, (hvis jeg hørte riktig).
(Siden at jeg dro dit, etter å ha overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, da).
Men hvis jeg ikke hadde fortalt mine slektninger, om dette, (i det slektsrådet), så ville sikkert noen ha sagt, at det var feil og.
Så dette var ikke en lett situasjon, (for meg), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Da jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool, så hadde jeg fortsatt, den lommeboka, som jeg kjøpte meg, (på Steen & Strøm), mens jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, (hvor jeg gikk, fra 2002 til 2004), og i den lommeboka, så lå den annonsen, (fra Østlands-Posten), som jeg skriver om, i kapittelet ovenfor:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/09/her-kan-man-se-det-at-da-jeg-bodde-pa.html
PS 2.
Og da jeg bodde, på Løvås.
Så mener jeg, at jeg overhørte det, at onkel Martin, sa til Grete, at han ikke klarte, å komme seg fram, til lommeboka mi, (eller noe i den duren).
(Hva han nå mente, med det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at jeg noen ganger, pleide å søke, om albansk mafia osv., (siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003), fra laptop-en, til Grete, (som stod, i stua, i ‘hoved-huset’, på Løvås).
Og i den forbindelse, så pleide jeg noen ganger, å slette cache-minnet, til nettleseren.
(I tilfelle, at noen ‘mafian-folk’, ville dukke opp, på gården.
Eller noe i den duren).
Og en gang, som jeg skulle gjøre det.
Så så jeg det, at Grete, (må det vel antagelig ha vært), hadde søkt, om gårder/eiendommer, som var til salgs, i Østfold, (var det vel), på Finn.no, (eller om det var, et lignende nettsted).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
